1. ULVEN

3. UTSEENDE
Ulver veier fra 20 til 80 kg. Hannene er tyngre
enn tispene. En hann veier omtrent 40 kg,
mens en tispe veier ca. 30 kg. Skulderhøyden
er på omtrent en meter, mens lengden kan bli
halvannen meter. Pelsen på ryggen er ofte
gulgrå. Buken er ofte lysere. Øynene er
skråstilte. Halen henger slapt ned. Ulven
spiser bare kjøtt . Ikke noe annet.

5. SANSENE
Ulven har en velutviklet
luktesans. De kommuniserer
med hverandre med
duftmarkeringer som de
snuser på. Ulven har også en
god hørsel. De kommuniserer
også med hverandre ved å ule.
De samarbeider ved å ule når
de skal jakte. Synet til ulven er
ikke spesielt godt.

9. UTBREDELSE
Ulv finner vi over hele verden. Mest i nordområdene.
Ulv finner vi i ørkenen, på taigaen, i Nordpolområdet, i
skogsområdene, på steppene osv. Ulven er best
tilpasset et liv ute på slettene. Men den trives også i
skogen. Ulven har blitt jaktet på mye, så vi finner små
bestander av ulv i skogsområder. Det er store bestander
med ulv i Russland, Canada og Alaska. I Norge har vi en
liten ulvestamme.

11. MAT
Det er elg og rådyr som står på spisekartet til ulven.
Den trenger omtrent fem kilo kjøtt i døgnet. Derfor
jakter ulven på store dyr. Det går med for mye energi
på å jakte mindre dyr som mus og lemen. Ulven jakter
også på moskus, hjort og rein. Den kan også ta bever,
husdyr og hunder hvis den er i beit for mat. Ulven
jakter i flokk for å legge ned store dyr som elg. Denne
jakten er ikke ufarlig. Ulver har blitt drept i jakten på
elg. Sparket i hjel.

15. SOSIALT LIV
Ulver lever i flokk. Innad i flokken hersker det en
rangorden der alle kjenner sin plass. Flokken ledes av en
hann og en tispe. Det er bare dette paret som har lov til
å pare seg. Paringen skjer på etterjulsvinteren.
Paringstiden varer flere uker før selve paringen som
bare varer noen dager. Tispa går drektig i ni uker før hun
føder 6-7 valper. Valpene fødes i et hi eller ei steinur.

17. VALPETID
Valpene kan ikke se eller høre når de fødes. Etter fjorten dager kan de
se og etter tre uker har de fått lyd på øret. Nå begynner de å bevege
seg i terrenget utenfor hiet. I starten lever de av moras melk, men
etter et par måneder begynner de å spise kjøtt. Etter fem måneder er
alle tennene på plass. Ulveflokken drar nå fra hiet. De andre ulvene
kommer nå med kjøtt til de snart voksne valpene. Etter noen måneder,
så begynner de voksne valpene også å delta i jakten. De fleste valpene
dør i sitt første leveår. Ulver kan pare seg fra de er tre år gamle til de er
ellve år gamle. De fleste ulver får ikke pare seg fordi de velger å leve i
flokken eller at de bryter ut og lever alene.

20. FLOKKEN
Den vanligste størrelsen på en ulveflokk er 4 -5 ulver. I Alaska har man sett
flokker på 36 ulver. Ulvene danner flokker for å kunne forsvare et område mot
inntrengere. Et slikt område har også mange dyr som flokken kan jakte på.
Ulveflokken markerer yttergrensen på området sitt til andre ulver med
duftmarkeringer, avføring og uling. Det er alfaparet som står for markeringen.
Markeringene blir satt på steiner , stubber og trær. Ulvene hyler også i kor for
å markere territoriet sitt overfor andre ulver. Lederparet går med hevet hale
for å markere sin posisjon i flokken. Om vinteren er det flokken som er i
sentrum, men om sommeren oppholder ulvene seg mye ved hiet.

24. UTBREDELSE
Til midten av 1800-tallet har det vært mye
ulv i Norge. I det 16 århundre var det
spesielt mye ulv i landet vårt. Fra 1850 ble
det jaktet hardt på ulv i Norge. Til slutt var
det bare ulv å finne igjen i grensetraktene
mot Sverige. Etter krigen ble det jaktet
mye ulv nordpå. Fra snøscooter ble det
skutt mange ulver slik at ulvestammen
holdt på å dø ut. I 1966 ble ulven i Sverige
fredet mens norske ulver ble fredet syv år
senere. Ulv ble for det meste observert i
nord. Men i 1976 observerte biologer en
ulveflokk i Trysil.

27. 2021