Empfohlen
Weitere ähnliche Inhalte
Mehr von tarzanol
Mehr von tarzanol (20)
JORDBRUKET
- 1. JORDBRUKET
- 3. Bønder 40% av jordas befolkning arbeider i jordbruket. 80% i fattige land og 5% i rike land.
- 5. I jordbrukssamfunnet arbeidet alle på markene. Dette var selvberging. Jordbruket produserte alt at det folk trengte av mat og klær.
- 6. Etter den industrielle revolusjon sank antallet bønder. Jordbruket produserte for salg og ikke til eget forbruk.
- 8. Sult Det produseres nok mat på jorda. Likevel sulter en milliard mennesker hver dag.
- 10. Landbruk på jorda Jordbruk er dyrking av matvekster og oppdrett av husdyr. En tiendepart av jorda er dyrket opp. Fjerdeparten av jordas overflate kan brukes til beite.
- 12. Jordbrukets betingelser Jordbruket er veldig væravhengig. Klima, landskap og jordkvalitet er viktig for jordbruket. I varme strøk kan man få fram tre avlinger i året. I kalde strøk får man knapt en avling i året.
- 14. Sysselsetting Før arbeidet alle i jordbruket. I dag arbeider 40% av jordas befolkning i jordbruket. Nye dyrkingsmetoder og maskiner har redusert antall sysselsatte i jordbruket. Noen bønder produserer korn, grønnsaker og frukt. Andre oppdretter sau, gris, kyr osv. I noen land drives jordbruket med muskelkraft fra mennesker og dyr. I andre land brukes mye maskiner.
- 16. Selvforsyning 50% av bøndene driver med selvforsyningsjordbruk. De produserer alt av det de trenger. Flesteparten av disse bøndene bor i utviklingsland.
- 18. Svibruk I svibruk brenner bøndene ned skogen. Diverse vekster dyrkes i asken. Man kan dyrke opp asken i tre år. Svibruk drives i Asia, Afrika og Sør Amerika.
- 20. Nomadedrift I Afrika, Midtøsten og Sentral Asia drives det mye med fedrift. Disse bøndene tar med seg svære flokker av sau, geiter og kyr over store landområder. Nesten alt på dyrene brukes.
- 22. Risdyrking Risdyrking drives i stor skala i Sørøst Asia. Risdyrking er svært arbeidskrevende. Risen står lange perioder under vann. I noen asiatiske land kan man få fram to til tre avlinger i året.
- 24. For salg Handelsjordbruk drives i industrilandene. Her produseres det landbruksprodukter for salg. Salg av mais og hvete skjer i stor skala. Det dyrkes mye av disse to kornsortene i Kina og USA.
- 26. Hvete Hvete dyrkes på store arealer. USA er en av verdens største hvetedyrkere. Det dyrkes mye hvete ute på prærien. Her er driften svært mekanisert. Men det er tørt her slik at det kreves mye vanning.
- 28. Krevende arbeid Hvetedyrking er monokultur. Det vil si at hvete dyrkes på de samme områdene i årevis. Jorda blir raskt utpint, så det kreves at det blir tilsatt store mengder kunstgjødsel. Det blir brukt mye plantevernmidler for å drepe insekter.
- 30. Plantasjer I Afrika, Asia og Sør Amerika finnes det svære plantasjer. Disse eies ofte av USA eller europeiske land. På plantasjene dyrkes det frukt, sukker, kakao, te, kaffe eller gummi.
- 32. Kan vi forsørge oss? Befolkningen på jorda har vokst sterk de siste 200 år. Nå bor det over 7 milliarder mennesker på kloden. I løpet av disse årene har matvareproduksjonen holdt tritt med befolkningsveksten. I de siste årene har matvareproduksjonen stoppet opp. Noen eksperter sier at dagens matproduksjon kan fordobles. Men man tror at kunstgjødsel og plantevernmidler vil ødelegge mye av naturen.
- 34. Norsk jordbruk Norge er lite egnet for jordbruk. Store deler av Norge er villmark med fjell, mye skog og store myrområder. Det er lange vintre og jorda er av dårlig kvalitet. Bare 3% av Norges areal er dyrket opp. Norge produserer lite jordbruksvarer.
- 36. Morene og leirjord Mye av jorda er morenejord eller gammel havbunn. Morenejorda er jord som isbreene har etterlatt seg. Her er det mye stein som bøndene må rydde unna med jevne mellomrom. Ved Oslofjorden og Trondheimsfjorden har gammel havbunn hevet seg. Denne jorda har blitt til noen av Norges mest fruktbare landbruksområder.
- 38. Østlandet og Trøndelag De største landbruksområdene i Norge finner vi på Østlandet og i Trøndelag. Her er gårdsbrukene store. I disse områdene dyrkes det mye korn. Det er lite dyrehold her. I noen områder dyrkes det mye frukt og grønnsaker.
- 40. Jæren Jæren i Rogaland er også et stort landbruksområde. Her dyrkes det mye grønnsaker og poteter. Det milde klimaet gjør at jærbøndene kan sette potetene tidlig i jorda, Det holdes også mye husdyr her.
- 42. Utkant Norge Halvparten av Norges landbruksareal finner vi på kysten, i fjellområdene og i dalførene. Her drives det med husdyrhold som storfe og sau. Det er her vi finner de fleste melkeprodusentene våre. De viktigste produktene herfra er melk og kjøtt.
- 44. Dalene Dalene i Trøndelag og på Østlandet er gode landbruksområder. Her drives det korndyrking sammen med tømmerhogst. I Hardanger dyrker man epler. I Nord Norge driver man jordbruk ute på kysten. Her driver man med gress og husdyr.
- 46. Bonden Norske bønder er selveiere der gården går i arv fra generasjon til generasjon. Odelsretten går ut på at det er eldste barnet som tar over driften av garden. Etter krigen har antall bønder og gårdsbruk gått ned i antall. Det er små bruk som har blitt lagt ned. De gjenværende brukene har blitt større. Mange bønder tjener for lite og de må ta seg yrker ved siden av bondeyrket. Noen bønder har begynt med gårdsturisme og produksjon av lokal mat.
- 48. Vår felles framtid Tidlig på 1980-tallet var ledende personer i FN bekymret. Mange mennesker sultet og mye natur ble ødelagt. FN opprettet en kommisjon som gav ut rapporten Vår felles framtid. Her tar man i bruk ordet bærekraftig utvikling som betyr at man skal bruke naturen på en slik måte at også framtidige generasjoner kan utnytte naturen.
- 50. Klima Man må ta vare på klimaet og naturen. CO2 utslipp fra biler og industri øker temperaturene i havet og lufta. Resultatet er at havnivået stiger og vi får mer ekstremvær som tørke, skogbranner, sterke stormer, mye regn og flom. Resultatet er at menneskene ikke lenger kan bo på mange steder på jorda.
- 52. Bruk av ressurser Menneskene bruker naturressurser som trær, olje osv. Vi har hatt et sterkt overforbruk av naturressurser de siste årene. Bærekraftig utvikling er at framtidige generasjoner også har nok ressurser til å leve. Derfor er det stor grunn til å ta vare på naturen.
- 54. Nok mat? Det er mye sult i verden – folk har for lite mat. Korn og grønnsaker krever mindre jord enn kjøttproduksjon. Mye mat blir også kastet – matsvinn.
- 56. Kjøtt Det krever flere ressurser å produsere kjøtt enn korn og grønnsaker. Først må det produseres for til husdyra. Husdyrproduksjon krever mye land, vann og arbeidskraft. Minsker man kjøttkonsumet, så kan flere mennesker mettes med plantekost.
- 58. Sprøytemidler Bønder som dyrker korn, frukt og grønnsaker bruker store mengder sprøytemidler. Det gjør man for å drepe sopp , plantesykdommer og insekter. Mange nyttige insekter tåler ikke sprøytemidler. Mange fattige bønder bruker ikke verneutstyr når de bruker sprøytemidler og de kan dermed bli syke. Sprøytemidler kan også forurense drikkevannet.
- 60. Matsvinn Mye spiselig mat kastets på dynga. Dette kalles for matsvinn. 30% av maten som produseres kastes på søppelhaugen. Kastet mat fører også til klimautslipp. Det er husholdningene som kaster mest mat.
- 62. Konflikt om vann Nilen renner gjennom Etiopia og Egypt. Etiopia har bygd et stort kraftverk i Nilsen som skal sikre landets strømforsyning. Egypt er redde for at Etiopia skal ta mye av vannet fra Nilsen. De trenger vannet til vanning i landbruket og til drikkevann. Dette kan det bli krig av.
- 64. 2022