1. JORDBRUKET

3. Bønder
40% av jordas
befolkning arbeider
i jordbruket.
80% i fattige land
og 5% i rike land.

5. I jordbrukssamfunnet arbeidet
alle på markene.
Dette var selvberging.
Jordbruket produserte alt at det
folk trengte av mat og klær.

6. Etter den industrielle revolusjon sank
antallet bønder.
Jordbruket produserte for salg og ikke til
eget forbruk.

8. Sult
Det produseres
nok mat på jorda.
Likevel sulter en
milliard mennesker
hver dag.

10. Landbruk på
jorda
Jordbruk er dyrking av
matvekster og oppdrett av
husdyr.
En tiendepart av jorda er dyrket
opp.
Fjerdeparten av jordas overflate
kan brukes til beite.

12. Jordbrukets betingelser
Jordbruket er veldig væravhengig.
Klima, landskap og jordkvalitet er viktig for
jordbruket.
I varme strøk kan man få fram tre avlinger i året.
I kalde strøk får man knapt en avling i året.

14. Sysselsetting
Før arbeidet alle i jordbruket.
I dag arbeider 40% av jordas befolkning i jordbruket.
Nye dyrkingsmetoder og maskiner har redusert antall
sysselsatte i jordbruket.
Noen bønder produserer korn, grønnsaker og frukt.
Andre oppdretter sau, gris, kyr osv.
I noen land drives jordbruket med muskelkraft fra mennesker
og dyr.
I andre land brukes mye maskiner.

16. Selvforsyning
50% av bøndene driver med
selvforsyningsjordbruk.
De produserer alt av det de
trenger.
Flesteparten av disse
bøndene bor i utviklingsland.

18. Svibruk I svibruk brenner bøndene ned
skogen.
Diverse vekster dyrkes i asken.
Man kan dyrke opp asken i tre
år.
Svibruk drives i Asia, Afrika og
Sør Amerika.

20. Nomadedrift
I Afrika, Midtøsten og Sentral
Asia drives det mye med fedrift.
Disse bøndene tar med seg
svære flokker av sau, geiter og
kyr over store landområder.
Nesten alt på dyrene brukes.

22. Risdyrking
Risdyrking drives i stor skala i
Sørøst Asia.
Risdyrking er svært
arbeidskrevende.
Risen står lange perioder under
vann.
I noen asiatiske land kan man få
fram to til tre avlinger i året.

24. For salg
Handelsjordbruk drives i industrilandene.
Her produseres det landbruksprodukter for salg.
Salg av mais og hvete skjer i stor skala.
Det dyrkes mye av disse to kornsortene i Kina og USA.

26. Hvete Hvete dyrkes på store arealer.
USA er en av verdens største
hvetedyrkere.
Det dyrkes mye hvete ute på prærien.
Her er driften svært mekanisert.
Men det er tørt her slik at det kreves
mye vanning.

28. Krevende
arbeid
Hvetedyrking er monokultur.
Det vil si at hvete dyrkes på de samme
områdene i årevis.
Jorda blir raskt utpint, så det kreves at det
blir tilsatt store mengder kunstgjødsel.
Det blir brukt mye plantevernmidler for å
drepe insekter.

30. Plantasjer
I Afrika, Asia og Sør Amerika finnes
det svære plantasjer.
Disse eies ofte av USA eller
europeiske land.
På plantasjene dyrkes det frukt,
sukker, kakao, te, kaffe eller gummi.

32. Kan vi forsørge
oss?
Befolkningen på jorda har vokst sterk de siste 200 år.
Nå bor det over 7 milliarder mennesker på kloden.
I løpet av disse årene har matvareproduksjonen holdt tritt
med befolkningsveksten.
I de siste årene har matvareproduksjonen stoppet opp.
Noen eksperter sier at dagens matproduksjon kan
fordobles.
Men man tror at kunstgjødsel og plantevernmidler vil
ødelegge mye av naturen.

34. Norsk jordbruk
Norge er lite egnet for jordbruk.
Store deler av Norge er villmark med fjell, mye skog og
store myrområder.
Det er lange vintre og jorda er av dårlig kvalitet.
Bare 3% av Norges areal er dyrket opp.
Norge produserer lite jordbruksvarer.

36. Morene og
leirjord
Mye av jorda er morenejord eller gammel
havbunn.
Morenejorda er jord som isbreene har
etterlatt seg.
Her er det mye stein som bøndene må
rydde unna med jevne mellomrom.
Ved Oslofjorden og Trondheimsfjorden har
gammel havbunn hevet seg.
Denne jorda har blitt til noen av Norges
mest fruktbare landbruksområder.

38. Østlandet og Trøndelag
De største landbruksområdene i Norge finner vi på
Østlandet og i Trøndelag.
Her er gårdsbrukene store.
I disse områdene dyrkes det mye korn.
Det er lite dyrehold her.
I noen områder dyrkes det mye frukt og grønnsaker.

39. Trøndelag Østlandet

40. Jæren
Jæren i Rogaland er også et stort
landbruksområde.
Her dyrkes det mye grønnsaker og
poteter.
Det milde klimaet gjør at jærbøndene
kan sette potetene tidlig i jorda,
Det holdes også mye husdyr her.

42. Utkant
Norge
Halvparten av Norges landbruksareal finner
vi på kysten, i fjellområdene og i dalførene.
Her drives det med husdyrhold som storfe
og sau.
Det er her vi finner de fleste
melkeprodusentene våre.
De viktigste produktene herfra er melk og
kjøtt.

44. Dalene
Dalene i Trøndelag og på Østlandet er gode
landbruksområder.
Her drives det korndyrking sammen med tømmerhogst.
I Hardanger dyrker man epler.
I Nord Norge driver man jordbruk ute på kysten. Her
driver man med gress og husdyr.

46. Bonden
Norske bønder er selveiere der gården går i arv fra generasjon til
generasjon.
Odelsretten går ut på at det er eldste barnet som tar over driften av
garden.
Etter krigen har antall bønder og gårdsbruk gått ned i antall.
Det er små bruk som har blitt lagt ned.
De gjenværende brukene har blitt større.
Mange bønder tjener for lite og de må ta seg yrker ved siden av
bondeyrket.
Noen bønder har begynt med gårdsturisme og produksjon av lokal mat.

48. Vår felles framtid
Tidlig på 1980-tallet var ledende personer i FN bekymret.
Mange mennesker sultet og mye natur ble ødelagt.
FN opprettet en kommisjon som gav ut rapporten Vår felles framtid.
Her tar man i bruk ordet bærekraftig utvikling som betyr at man skal bruke
naturen på en slik måte at også framtidige generasjoner kan utnytte naturen.

50. Klima
Man må ta vare på klimaet og naturen.
CO2 utslipp fra biler og industri øker temperaturene i
havet og lufta.
Resultatet er at havnivået stiger og vi får mer
ekstremvær som tørke, skogbranner, sterke stormer,
mye regn og flom.
Resultatet er at menneskene ikke lenger kan bo på
mange steder på jorda.

52. Bruk av
ressurser
Menneskene bruker naturressurser som
trær, olje osv.
Vi har hatt et sterkt overforbruk av
naturressurser de siste årene.
Bærekraftig utvikling er at framtidige
generasjoner også har nok ressurser til å
leve.
Derfor er det stor grunn til å ta vare på
naturen.

54. Nok mat?
Det er mye sult i verden
– folk har for lite mat.
Korn og grønnsaker
krever mindre jord enn
kjøttproduksjon.
Mye mat blir også kastet
– matsvinn.

56. Kjøtt
Det krever flere ressurser å produsere
kjøtt enn korn og grønnsaker.
Først må det produseres for til husdyra.
Husdyrproduksjon krever mye land, vann
og arbeidskraft.
Minsker man kjøttkonsumet, så kan flere
mennesker mettes med plantekost.

58. Sprøytemidler
Bønder som dyrker korn, frukt og grønnsaker bruker
store mengder sprøytemidler.
Det gjør man for å drepe sopp , plantesykdommer og
insekter.
Mange nyttige insekter tåler ikke sprøytemidler.
Mange fattige bønder bruker ikke verneutstyr når de
bruker sprøytemidler og de kan dermed bli syke.
Sprøytemidler kan også forurense drikkevannet.

60. Matsvinn
Mye spiselig mat kastets på dynga.
Dette kalles for matsvinn.
30% av maten som produseres kastes
på søppelhaugen.
Kastet mat fører også til klimautslipp.
Det er husholdningene som kaster
mest mat.

62. Konflikt om vann
Nilen renner gjennom Etiopia og Egypt.
Etiopia har bygd et stort kraftverk i Nilsen som skal sikre landets strømforsyning.
Egypt er redde for at Etiopia skal ta mye av vannet fra Nilsen.
De trenger vannet til vanning i landbruket og til drikkevann.
Dette kan det bli krig av.

64. 2022