1. FISKERI
Det blir tatt opp 100 millioner tonn fisk i året fra
verdenshavene.
Men fiskeriene spiller en liten rolle i matforsyningen på jorda.
Folk spiser noen titalls gram hver dag.
Folks kosthold består bare av 5% fisk.
Fisk gir mye protein til folk.
I Asia står fisk for mesteparten av proteininntaket.
Bare 1% av befolkningen har fiske som heltidsyrke.

2. Mange mennesker er også engasjert i fiskeindustrien.
Fiske og fiskeindustri spiller en stor rolle i bygdesamfunnene
langs kysten av Norge.

3. Verdens fiskerier
De beste fiskeriene i verden finner vi der det er stor
planktonproduksjon.
Fisken lever av planteplankton.
Fangsten av fisk har økt kraftig etter krigen.
Årsaken er at vi har fått større og bedre båter og sonar og
ekkolodd.
Forskere mener at fangsten av fisk har kommet til den
grensen for hvor mye fisk som det kan fiskes opp.

4. En tredjepart av fangsten går til dyrefor.

5. Norske fiskerier
Fisket har spilt alltid en viktig rolle langs Norskekysten.
Folk i Norge har alltid fisket i havet for å skaffe seg mat.
Overskuddet fra fangsten har blitt byttet i mot korn og mel
eller andre vareslag.
Fisken har ofte reddet Norges befolkning i krisetider.
Fiskeriene har spilt en viktig rolle for hvor folk bor langs
kysten vår.
I noen kystkommuner spiller fiske og fiskeriene en viktig rolle

6. I Nord Norge og på Vestlandet spiller fisket en viktig rolle.
Norge er en av verdens største fiskerinasjoner.
90% av fisken som vi tar opp, selges til utlandet.

7. Fisk og fiskeprodukter er en av Norges viktigste
eksportprodukter.
Laks er den viktigste eksportvaren.
De siste femti årene har antall fiskere i Norge gått ned.

8. For seksti år siden hadde vi 50000 fiskere her i Norge.
I dag er omtrent 1% av Norges befolkning fiskere.
Antallet fiskebåter har blitt færre og de har blitt større.
I 1960 hadde vi 41000 fiskebåter i Norge og i dag har vi
omtrent 6000 fiskefartøy.
Naturgrunnlaget
Det at det fiskes store mengder fisk utenfor Norskekysten
skyldes det store antallet planteplankton som finnes på norsk
sokkel i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

9. Når varmt vann som kommer med Golfstrømmen møter
kaldt vann fra Barentshavet, så får planktonet gode forhold.
Store mengder fisk kommer inn i norske farvann for å spise
plankton og å gyte. Fisken kommer som regel inn til kysten
vår på senvinteren eller på våren.

11. Skrei er torsk som skal gyte. Den kan fiskes fra Vestlandet til
Russergrensen. Lofotfisket er det mest kjente skreifisket.
Torsk er en populær matfisk. Skreien fryses ned , saltes og
tørkes.

12. Tørrfisk tørkes på hjell. Klippfisken saltes og tørkes. Klippfisk
selges i store mengder til Portugal og Brasil. Her brukes den i
den populære matretten bacalao.

13. Silda er mer uforutsigbar enn torsken. Siden 1500-tallet har
den skiftet gyteplasser stadig vekk. I noen år har den
forsvunnet helt fra havet. Borte vekk.
Sild brukes til mat, fiskeolje og fiskemel.
I årene etter krigen ble det fisket mye sild, men på slutten av
sekstitallet forsvant den helt. Årsaken var overfiske av sild.
Silda ble fredet fra fisking i mange år. På 90-tallet tok man
opp sildefisket igjen.

14. Hvalfangsten skjøt fart da harpunkanonen ble oppfunnet.
Det ble fanget mye hval langs norskekysten. Såpass mye hval
at den ble fredet på starten av 1900-tallet. Men norske båter

15. fortsatte fangsten på New Foundland, Svalbard , Island og
Færøyane.
Fra starten av 1900-tallet begynte norske båter å fange hval i
Sørishavet. Høydepunktet var på 1930-tallet da tusenvis av
hvalfangere og mange båter deltok. De fleste hvalfangerne
kom fra Vestfold. Andre store hvalfangernasjoner er Japan og
Sovjet.
Hvalfangsten opphørte på slutten av 1960-tallet. Da var
mesteparten av hvalstammen utryddet.
I årene etter 1970 har norske hvalfangerskuter fanget
vågehval. Fra midten av 1980-tallet ble fangsten etter hval

16. stoppet. Men på starten av 1990-tallet tok man fatt igjen.
Det er noen bygder på Vestlandet og i Nord Norge som driver
med hvalfangst. Miljøvernorganisasjonene har stadig
protestert mot norsk hvalfangst.

17. I årene etter andre verdenskrig ble det fanget mye sel av
norske selfangere. Nesten hundre båter deltok og flere

18. hundre tusen sel ble slaktet. Fra 1970 har det gått tilbake
med norsk selfangst.
I dag er det bare noen få båter som driver med fangst av sel.
Årsaken til at norsk selfangst har gått tilbake er sterk
motstand fra miljøvernorganisasjonene.

19. Siden 1980-tallet har oppdrett av laks blitt en stor næring i
Norge. Mange mennesker arbeider i oppdrettsbransjen og
lakseoppdrett sikrer bosettingen langs kysten vår. Det
oppdrettes mest laks, men det oppdrettes også andre
fiskeslag.
Det finnes flere hundre oppdrettsanlegg langs Norskekysten.
Mesteparten av oppdrettslaksen selges til utlandet.

20. Næringen har vært utsatt for sykdommer og den er også
utsatt for oljesøl og giftige alger.

22. Silda og lodda har nesten blitt oppfisket i norske farvann.
Årsakene er effektive båter og fiskeredskaper.
Derfor har mange regjeringer vedtatt lover som skal beskytte
fiskeressursene våre.
I 1980 ble det opprettet 200 økonomisk sone i Norge. Her er
det bare norske fiskere som kan fiske.
Utenlandske fiskere må søke om tillatelse for å fiske i norske
farvann.