3. Skole
•Falstad ligger på Ekne ved
Levanger i den nordre delen av
Trøndelag. Det har blitt drevet
jordbruk her i uminnelige tider.
•I 1891 ble det opprettet en
institusjon for gutter med
adferdsproblemer her. Rundt
1920 ble hovedbygningen på
Falstad reist. Bygget var tegnet
av Claus Hjelte.
5. Tyskerne
kommer
Høsten 1941 kom tysk politi
på besøk på Falstad. De fant
gården godt egnet for
fengselsvirksomhet. Det ble
reist et piggtrådgjerde
rundt hele eiendommen.
Tidlig på vinteren 1941 kom
de første fangene til
Falstad.
7. Gestapo
Det var Gestapo eller tyskernes
hemmelige politi som kom til å
drive leiren. Vokterne var ss-
soldater. Vaktmannskapene i
leiren var politisoldater fra
Ordnungspolizei. I krigens siste
fase ble disse politisoldatene
erstattet av eldre,
tvangsutskrevne reservister.
9. Hard
behandling
Fangevokternes opptreden i leiren var
skiftende, og brutaliteten varierte. Forholdene
på Falstad var kritisk dårlige fra mai 1942 til
tidlighøsten 1943. Denne epoken var preget
av fysisk og psykisk terror, mishandling og
dehumanisering av fangene. Spesielt hard
behandling fikk jødene og de slaviske
krigsfangene. Ydmykelser og overgrep var
vanlig, spesielt under SS-Hauptscharführer
Gogol og Hans Lambrecht, en tysk vakt kjent
under tilnavnet «Gråbein».Fangebehandlingen
bedret seg på slutten av krigen. Da kan man
finne eksempler på sosialt samvær mellom
enkelte voktere og fanger.
11. Ledelsen
Leder for Gestapo i Trøndelag var
Gerhard Fleisch. I løpet av krigen var det
seks kommandanter på Falstad. Leiren
ble ledet av leirkommandanten, hans
nestkommanderende og en
forvaltningsfører.
15. Slaviske
fanger
Et stort antall russiske og jugoslaviske
krigsfanger var også innom Falstad
under okkupasjonen. I perioder utgjorde
de et flertall av fangebefolkningen. De
ble behandlet som politiske fanger og
ikke krigsfanger. Mennesker fra tyve
land var representert blant fangene på
Falstad. Flesteparten av de utenlandske
fangene var de jugoslaviske fangene,
sovjetiske og polske krigsfanger, samt
danske såkalte Norges-arbeidere.
17. Tyske fanger
I tillegg satt mange tyske
Wehrmachtsoldater på Falstad.
Årsakene til at tyske soldater havnet i
leiren var arbeidsnekt, uaktsomhet i
tjenesten, faneflukt, dovenhet og
tyveri. Fangene på Falstad fikk tøff
behandling av tyskerne. De ble banket
opp, trakassert og underlagt meget
strenge regler.
19. Norske fanger
Etter hvert skjerpet mange nordmenn holdningene
overfor tyskerne og de begynte å motarbeide
tyskerne. De hørte på engelsk radio, trykket opp
illegale aviser eller stakk av til utlandet som den gang
var Sverige og England. Dette var forbudte aktiviteter
og mange ble arrestert for slike aktiviteter . Derfor
havnet mange nordmenn på Falstad og andre leirer.
21. Rinnan
I Trøndelag lyktes det for tysk politi å inngå samarbeid
med farlige og svikefulle nordmenn som Henry Oliver
Rinnan og Karl Adding. Disse karene inngikk samarbeid
med godtroende motstandsfolk. Disse to karene overgav
disse motstandsmennene til tysk politi som torturerte
dem og sendte dem til Falstad.
23. Byggearbeid
På starten av 1942 begynte tyskerne å bygge ut kystfestninger
og flyplasser i Trøndelag. Det var russiske og jugoslaviske
krigsfanger som bygde disse anleggene. Forholdene til disse
krigsfangene var forferdelige. De var dårlig kledd, fikk lite og
dårlig mat, bodde i trekkfulle brakker, måtte utføre beinhardt
arbeid og de ble banket opp titt og ofte.
25. Flukt
En del av disse utenlandske
krigsfangene prøvde å stikke
av. De ble fanget av
tyskerne og sendt til Falstad
der noen av dem ble
henrettet i Falstadskogen.
200 krigsfanger ble her
skutt av tyske ss soldater.
27. Trøndelags
største leir
Falstad var tyskernes
største og viktigste leir i
Trøndelag selv om det
også var mange mindre
leirer i denne landsdelen.
Mange nordmenn var
innom Falstad i løpet av
krigen. Flere tusen. Noen
satt på Falstad i kort tid,
mens andre satt i flere år.
29. Grupper
Både lærere og jøder ble samlet opp på
Falstad da tyskerne gjennomførte aksjoner
mot disse to gruppene. Falstad var transittleir
til Auschwitz for mannlige norske jøder. Åtte
av til sammen 48 jødiske fanger som satt i
leiren, ble henrettet på Falstad våren og
høsten 1942. Blant fangegruppene på Falstad
var kommunistene, 300 lærere som nektet å
la seg innmelde i det nazifiserte
Lærersambandet, de mannlige jødene fra
Trondheim, studentene fra NTH,
Englandsfarerne fra Ålesund, ofrene for
Majavatn-aksjonen og trondheimsgislene.
31. Mange
funksjoner
Falstad var både
konsentrasjonsleir for politiske
fanger. Den var interneringsleir
for fanger som var på
gjennomreise eller skulle
oppholde seg i leiren i kort tid.
Falstad var også en arbeidsleir
der det ble utført arbeid av
forskjellig art. Leiren på Ekne
var også en dødsleir der fanger
ble skutt i skogen.
33. Vaktstyrken
I starten var
Falstad bemannet
med harde og
brutale ss vakter.
På slutten av
krigen ble leiren
bemannet av eldre
menn av det mer
humane slaget.
35. Utbyggingen
Falstad ble gradvis utbygget i løpet av hele krigen. I 1941 ble det bygd et
piggtrådgjerde som gikk rundt hele leiren. Året etter ble det bygd brakker ,
industribygg, fjøs og forsvarsinnretninger. I 1943 ble det bygd en
kommandobolig. Fangene bodde i brakker og i hovedbygningen. I andre
etasje i hovedbygningen hadde noen fanger tilhold i noen enmannsceller.
Fanger som hadde drevet motstandsarbeid mot tyskerne ble isolert. I
starten var det lite arbeid å utføre for de innsatte. Fra vinteren 1942
opprettet regimet en lang rekke forskjellige arbeidskommandoer. De
hardeste av disse var grøftegraving, tømmerhogst og steinbruddet som lå
ovenfor leirområdet. Fram til slutten av 1943 ble fangene underlagt
beinhardt og meningsløst arbeid. De som ikke klarte tempoet ble banket
opp. Fanger måtte også avgis til Wehrmacht og Organisation Todt. En del
av fangene ble sendt utenfor leiren for å arbeide på veganlegg, gårdsbruk,
skogsarbeid og på tyske bunkeranlegg. Her fikk de ofte mat fra
lokalbefolkningen.
37. Antallet fanger
Til begynne med satt det bare 1-200
mennesker innesperret på Falstad. Etter at
tyskerne begynte å stramme grepet, så
økte fangebeholdningen til 500 fanger.
Dermed måtte man bygge ut leiren. Noen
satt som før sagt kort tid på Falstad. De
ventet på Falstad for å bli sendt til store
leirer i Tyskland eller andre steder i landet.
Andre ble sendt hjem. Omtrent 200 fanger
satt mer enn et år i leiren. 4200
mennesker var innom Falstad i løpet av
krigen.
39. Kvinnefanger
Fra høsten 1942 ble det opprettet
en egen avdeling på Falstad for
kvinnelige fanger. Flesteparten var
gisler eller motstandskvinner. I
starten var kvinnene isolert fra
resten av leiren i en egen del av
hovedbygningen. Etter hvert fikk
kvinnene arbeid i vaskeriet, på
kjøkkenet og i systua De fikk dermed
litt kontakt med de mannlige
fangene. Ingen kvinner ble henrettet
i leiren.
41. Homogen leir
Falstad var en leir som det var lett å ha
oversikt over. Det var en homogen leir i og
med at flesteparten av de innsatte var
politiske fanger. Det var få rene kriminelle
fanger som satt på Falstad. 90% av fangene
kom fra Midt og Nord Norge. Altså fra
Dombås i sør til Bodø i Nord.
43. Fangeledelsen
Fangene utviklet raskt eget illegalt system av tillitsmenn. Det
var viktig å danne en felles holdning mot de tyske vaktene.
Ledelsen for fangene prøvde å løse problemene ved
samarbeid fangene seg i mellom og å samarbeide med
leirledelsen. Kapoen var fangenes øverste tillitsmann. Ofte var
kapoene kommunister. Oppgavene hans var å telle opp
fangene på oppstillingsplassen, fordele arbeidsoppgaver,
skrive rapporter og orientere nye fanger om livet i leiren.
Kapoen var fangenes viktigste bindeledd med leirledelsen.
45. Samholdet
De som ville flykte fra leiren måtte få tillatelse fra
fangeledelsen. De var redde for represalier mot fangene. 7-8
fluktforsøk ble vellykket. Samholdet mellom fangene på
Falstad var godt og de hadde klart å etablere en felles
holdning mot tyskerne. Ikke sjelden kunne det oppstå
konflikter fangene i mellom. Det er ikke så rart da fangene ble
utsatt for brutal behandling av tyskerne , frihetsberøvelse og
harde soningsforhold . Bade og doforholdene var ikke av det
beste slaget. Og kostholdet kunne til tider være dårlig.
47. Fangelivet
I den første og siste epoken av krigen kunne fangene utføre
kreative aktiviteter på Falstad. På kveldene ble det ofte holdt
foredrag, sunget i kor, spilt sjakk og bridge og det ble laget
forskjellige ting som sigarettetui, piper, tallerkener, kopper og
kar. Mange familier i nærområdet smuglet mat og brev inn i
leiren. Mange fanger ble stresset av livet i leiren. De ble
urolige, depressive, angstfylte og mange mistet også
nattesøvnen. Mye arbeid, lite mat og dårlig hygiene gjorde
livet heller ikke lettere. Mye humor, fellesskapsfølelse fangene
i mellom og brevskriving med de hjemme hjalp fangene
gjennom fangeoppholdet på Falstad.
49. Sykestue
På slutten av 1941 ble det opprettet en egen sykestue
med 20 senger på Falstad. Sykestua ble bemannet av
norske leger. Driften var preget av mangel på utstyr og
medisiner. I noen tilfeller ble alvorlig syke mennesker
sendt til Levanger sykehus. En difteriepidemi i 1943
krevde flere liv. Flere av fangene ble lagt inn med
influensa, lungebetennelse og revmatiske lidelser.
51. Straff
Tyskerne hadde mange virkemidler
for å opprettholde streng disiplin i
leiren og å straffe fangene. De kunne
få brevs og besøksforbud. Fangene
kunne bli satt på mørkecelle i flere
døgn. Fangene kunne havne i et
straffekompani. De kunne bli
torturert i skjerpede forhør. Ofte
måtte de gjennomgå straffeeksersis.
53. Henrettelser
Mange fanger ble henrettet i skogen utenfor leiren. Noen fanger ble
satt til å grave graver like før henrettelsene skulle finne sted. De som
skulle skytes kom med lastebiler fra Trondheim. Fangene ble
bakbundet og de fikk bind for øynene. De ble kjørt direkte til skogen.
Fangene ble henrettet av en spesialkommando som kom fra
Trondheim. Som regel ble det skutt flere fanger sammen. Man tror at
205 mennesker ble henrettet i Falstadskogen. 43 nordmenn ble
henrettet på Falstadskogen. Et stort antall jugoslaver og russere ble
henrettet her. Av omkring 80 jugoslaviske fanger, ble trolig 74
henrettet i Falstadskogen. Av 360 innsatte russere på Falstad, så ble
omkring 100 henrettet på Falstadskogen.
55. Unntakstilstand
Den 6. oktober 1942 ble det innført unntakstilstand i store deler av Midt-Norge.
Om morgenen 7. oktober ble 10 menn fra Trondheim henrettet i Falstadskogen
som sonofre for flere sabotasjeaksjoner mot tyske installasjoner i regionen.
Samme dag nedsatte sikkerhetspolitiet standrett på Falstad. I løpet av to døgn
avsa Gerhards Flesch dødsdommer over 24 personer. 23 av dem kom fra Grane
og Vevelstad i Nordland. Ofrene for Majavatn-aksjonen ble alle skutt i
Falstadskogen den 8. og 9. oktober. I alt sju personer overlevde standretten. Like
før krigens slutt gravde tyskerne opp 20 lik fra gravene, fraktet likene til en båt og
senket båten ute på Trondheimsfjorden. Denne båten har aldri blitt funnet.