7. TEK 07 sammenlignet med lavenergi- og passivhus 57,5 70 24,2 125 165 Kulturbygg 41,1 100 17,6 140 170 Idrettsbygg 53,4 100 23,2 165 215 Sykehjem 40,0 180 16,7 250 300 Sykehus 40,6 95 15,6 135 160 Universitet /høyskole 37,5 75 12,5 105 120 Skolebygg 53,5 65 21,4 110 140 Barnehager 36,0 80 24,0 95 125 Boligblokker 33.3 80 20,8 95 120 + Småhus Endring TEK til passiv % Passivhus Endring TEK til lavenergi % Lavenergi TEK 10 kWh/m^2 Byggkategori Energirammer lavenergi- og passivbygg
8. Kilde: Statistisk Sentralbyrå ENERGIBRUK I BOLIGER Forbedring av byggestandard gjennom årene Individuel variasjon i energiforbruk
9.
10. Hva kan du gjøre? Skru av lysene der du ikke er Nye tettningslister rundt vinduer og dører Energieffektive hus må være brukervennlige Skru ned temperaturen om natta og i arbeidstida Varmegjenvinning på ventilasjonsluft og gråvann Bytte vinduer Etterisolere veggene
11.
12.
13. Norge vs EU All new buildings would have to comply with high energy-performance standards and supply a significant share of their energy requirements from renewable sources after the end of 2020. ( www.euractive.com , 18.11.09) I klimaforliket er partene også enige om å vurdere krav om passivhus som standard for nye bygg innen 2020. Departementet vil derfor i løpet av kort tid komme tilbake med forslag til skjerpede energikrav (Kommunal- og regionaldepartementet, 2009) .
16. Er det mulig med norske plusshus? Tiltak for å få til et norsk plusshus - Svært energieffektiv byggekropp - Energigjenvinning på varmen i ventilasjonsluft og gråvann - Varmegenerering ved solfangere og varmepumpe - Elektrisitetsgenerering med små vindturbiner og solceller Teknisk er norske plusshus ikke noe problem Plusshus må være brukervennlige
17. Hvorfor skal vi bygge plusshus? Byggsektoren har et enormt potensial for energieffektivisering. For å unngå klimaendringene må fossil energi erstattes med fornybar, og energibruken må effektiviseres. Energiproduksjon er best nært der energien skal forbrukes. Energiproduksjon i allerede bebygde områder reduserer behovet for utbygging i urørt natur.
18. Vår definisjon av plusshus Et hus som gjennom driftsfasen genererer mer energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget.
Hei, jeg heter Og jeg har lyst til snakke litt om klimaendringene og hva vi kan gjøre for å bremse dem. Det er lett å tenke at klimaendringene er et så stort problem at det får myndighetene ta seg av. Men som dere skal se så er det rett og slett slik at vi kan ikke løse klimaproblemet uten at alle hjelper til. Vi kan begynne med å ta en kikk på klimagassutslippene
Vi kan starte med de globale utslippene av klimagasser. Grafen er fra 2005 med det store bildet har ikke endret seg nevneverdig. Som dere ser er utslippene av klimagasser fra de aller fleste landene som er med her betydelig høyere enn det bærekraftige nivået. FNs klimapanel sier at de globale utslippene må ned med 50 til 85 prosent dersom det skal være sannsynelig at vi klarer 2 graders målet. Norge har, med sine høye utslipp og sin gode økonomi, et spesielt ansvar for at vi klarer få ned de globale utslippene. ZERO mener derfor at det er nødvendig at de norske utslippene reduseres med 90 prosent. Og bare for å presisere: 90 prosent er nesten alt. Det betyr at vi er nødt til å kutte alle utslippene til null, det holder slett ikke med biler som har noen gram reduserte utslipp eller gasskraftverk med skikkelig god virkningsgrad. Så lenge det er utslipp av klimagasser så er det ikke bra nok. Og så vil vi oppdage at det er noen utslipp vi ikke klarer å kutte, det er for eksempel umulig å drive landbruk uten at det oppstår utslipp av lystgass, som er en sterk klimagass, i forbindelse med gjødsling. Vi klarer oss ikke uten mat så dette er utslipp vi må leve med, men det bare understreker behovet for å kutte alle mulige andre utslipp.
Bare for å illustrere at klimaendringene angår oss alle så har jeg tatt med dette bildet jeg har lånt av Helge Drange på Universitetet i Bergen. Det viser hvor høyt floa står utenfor et leilighetskompleks i Tromsø i 2008. I 2100 kommer vannstanden til å være økt med 63 cm. Det betyr at det kommer til å være ganske vått i første etasjen her i løpet av kort tid. Men i Tromsø klarer vi oss. Og det gjør de på bryggen i Bergen også, det er bare et spørsmål om penger. I Bangladesh, som er et land med store områder som ligger nær havnivå vil havnivåstigningen føre til at store områder må fraflyttes og store tap av matjord. De har ikke mulighet til å forsvare seg mot det stigende havet.
Vi kan ta en kikk på prognosen for hvordan de norske klimagassutslippene vil fordele seg dersom vi ikke gjør noe. Og i samme slengen kan jeg si litt om miljøstiftelsen ZERO, som er organisasjonen jeg jobber for. Dette er Statistisk Sentralbyrå sin prognose over hvordan de norske klimagassutslippene kommer til å utvikle seg dersom vi ikke gjør noe. I boksene på siden har vi de forskjellige arbeidsgruppene på ZERO. ZERO er en miljøstiftelse som jobber utelukkende med å finne løsninger på klimaproblemet. Vi ønsker ikke å fortelle dere alt dere ikke skal gjøre. Det er mange dyktige organisasjoner som forteller dere at vi ikke kan bore olje i Lofoten og Vesterålen, vi jobber heller med å fortelle dere hvordan vi kan få energi fra andre kilder eller redusere behovet for energi slik at det blir unødvendig å åpne nye oljefelter. (Dette kan du evt bytte ut med noe litt mer tannløst om at vi ikke sier at de må slutte å fly, men jobber med å finne mer miljøvennlige måter å fly på. Se an publikum ;-)) ZERO har ei arbeidsgruppe på hver av de store utslippssektorene i tillegg til at vi jobber med fornybar energi som skal erstatte all den fossile energien vi skal fase ut. Men det som er interessant i forbindelse med husene dere bor i og byggene dere jobber i er utslippene knyttet til oppvarming og produksjon av elektrisitet. Vi vet at dagens bygninger står for om lag 40 % av det nasjonale energiforbruket, altså vil en betydelig andel av disse klimagassutslippene også komme fra bygg. Som dere ser er de norske utslippene knyttet til elektrisitetsproduksjon i dag ikke så veldig høye, men de øker raskt. Dette er SSB sin prognose for utviklingen hvis vi fortsetter som i dag. Alle vet at klimaendringene gjør at vi ikke kan fortsette som i dag. Denne prognosen må aldri bli virkelighet.
Men hvorfor må vi som privatpersoner og som arbeidstakere engasjere oss i klimaspørsmålet og hva kan vi egentlig gjøre. Vi kommer ikke i mål om ikke politikerne tar ansvar og gjør det som skal til for å få til et nullutslippssamfunn ved hjelp av lover og avgifter. Men mye av utslippene stammer fra hver enkelt av oss sitt forbruk, måten vi lever på og valg vi tar. Det er derfor viktig at vi alle sammen bidrar der vi kan. Mye kan gjøres uten at det går utover levestandarden vår eller ting vi ønsker å gjøre.
Det er ingen tvil om at politikerne er nødt til å ta grep for å redusere klimaproblemet, men politikerne har et problem; Det er nødvendig å kutte klimagassutslippene i alle sektorer. Også byggsektoren. Bygg står for 40 prosent av energibruken. Mye av energien er fornybar, men vi trenger denne energien til å fase ut fossil energi. I tillegg brukes det en del fossil energi til oppvarming. Byggsektoren er i teorien den sektoren det er enklest å kutte i utslippene til. Det fins en rekke fullverdige og fornybare alternativer til fossil oppvarming og det er et bredt utvalg i godt utprøvd teknologi som kan ta energiforbruket i bygg ned i null. Det fins til og med mange eksempler i utlandet, og snart noen i Norge på at det er mulig å lage hus som produserer mer energi enn det de bruker. Men som dere ser av bildet er et av problemene med byggsektoren at den har stor geografisk spredning. Et annet problem for politikerne er at de ikke eier disse byggene, det er det dere som gjør. I Norge fins det 3 887 609 bygninger pr 1.1 2020. Av disse er 2 324 000 boliger, og eneboliger utgjør drøyt halvparten, med 1 220 000 boliger. Så når politikerne skal fjerne klimagassutslippene fra bygninger og redusere energibruken til nesten null så viser det seg at to tredeler av byggene er boliger, altså de byggene hvor det er dere som beboere som har all makt. Om det er aldri så nødvendig for å redde klimaet så kan ikke Jens Stoltenberg komme inn å bytte ut de trekkfulle vinduene dine. Og det er her dere kommer inn. Et av de viktigste bidragene du kan gjøre i klimakampen er å utbedre ditt eget hjem slik at du ikke sløser unødig med energi. Og for de av dere som har oljefyr eller gasspeis så er det helt nødvendig å erstatte denne med en fornybar oppvarmingsløsning.
Myndighetene har gjort flere grep for å redusere energibruken i bygg. Her ser dere en oversikt over hvor mye mindre energi som er tiltatt å bruke i lavenergi og passivhus sammenlignet med de husene som bygges etter ordinær byggestandard. Og den ordinære byggestandarden har skjerpet kravene til energibruken i bygg betydelig de siste årene. Dette er teknisk forskrift fra 2010. Forrige runde med innskjerpinger kom i 2007. Men det hjelper så lite hvor mye myndighetene strammer reglene for nybygg. De aller fleste husene vi skal ha i 2020 er allerede bygget. Og i 2020 skal den totale energibruken være redusert med XX (var det 40?) prosent. Levetiden på norske bygg er i gjennomsnitt mellom 70 og 100 år. Det betyr at en betydelig andel av husene vi skal ha i 2050 også allerede står her. Og da skal klimagassutslippene være redusert med 90 prosent. Da er det ikke rom for at det brukes særlig mye energi i bygg. Det stilles i dag ikke krav til dere når dere pusser opp. Så lenge det ikke dreier seg om større ombygginger kan dere holde på helt uanfektet av reglene om energibruk i bygninger. Det betyr at dere selv er nødt til å ta ansvar og velge de mest klimavennlige løsningene. Og så må dere som er beboerne i husene bruke husene riktig. Det hjelper ikke med stadig bedre hus hvis vi som bor i dem ikke klarer å bruke dem på en måte som sikrer at vi oppnår det vi ønsket med investeringene våre.
Som dere kan se fra denne oversikten som øverst viser at det har blitt stilt strengere og strengere krav til isolasjonen i vegger og vinduer, og nederst viser at energibruken i husene som er bygget etter de forskjellige reglene ikke passer helt med det man skulle forvente ut i fra reglene. Det er altså ikke slik at det at myndighetene strammer inn reglene automatisk betyr at energibruken i bygg går ned. Ofte går vinningen med forbedringer av bygget til å øke komforten til de som bor der. Og det er i utgangspunktet ikke noe galt i komfortøkning. Vi tilbringer det meste av tiden vår innendørs. Det skulle bare mangle at vi har det behagelig, men da må vi kompensere med å gjøre enda mer omfattende tiltak for å få ned energibruken. Dette er en slide jeg har lånt av John Rekstad ved UIO.
Her er et eksempel på et svært miljøvennlig hus i Sverige. Dette bygget produserer mer energi enn det forbruker. Vi kan ta en liten kikk på hva som skal til for at dere skal få slike hus. Plusshus i Sverige. (Bildet er hentet på Arkitekturnytt.no)
Så da har vi sett hvilke krav som gjelder for nye hus med passivhusstandard eller lavenergihus, og vi har sett at å stramme inn forskriftene ikke alltid hjelper så mye som vi kunne håpe på. Men hva er det som hjelper, og ikke minst; hva kan du gjøre? Hva du kan gjøre avhenger selvfølgelig av hvordan type bolig du bor i. Et billig og enkelt første skritt, som veldig mange av dere, spesielt de med litt gamle vinduer, vil ha mye nytte av er å sette på nye tetningslister på vinduene og evt verandadør og ytterdør. Dette er den lille myke gummikanten som er mellom vinduet og karmen. Med årene blir den stivere og flatere og tetter ikke så godt som når den var ny. Da er det bare å bruke en kniv eller noe annet egnet til å ta vekk den gamle lista og sette på ei ny. Disse listene kan kjøpes på rull hos byggevareforhandlere. Tror til og med Claes Olson har. Smart styring av energien er også et tiltak de aller fleste har noe å hente på, og som er fornuftig både i leiligheter og hus. Dette er så enkelt som at dere skrur av lysene der dere ikke er og at dere reduserer temperaturen i rom dere ikke bruker, samt i alle rom på natta og når dere er på jobb. Dette kan gjøres manuelt med at dere bare husker på det hver dag. Eller så kan dere installere tidsur og termostater på oppvarmingen og bevegelsessensorer på lyset. Eller en hovedbryter ved senga og ved utgangsdøra, som skrur av alle lysene når dere ikke trenger dem. Det er fort gjort å tenke at sånne bevegelsessensorer kanskje er dyre, og at det jo umulig kan være særlig mye vits. Men alle moderne offentlig bygg har det jo. Og offentlig bygg er jo vanligvis bygget for at de skal koste så lite som mulig. Et annet smart trekk for å redusere energibruken er varmegjenvinning. Både varmen i ventilasjonslufta og i gråvannet kan brukes. En god varmegjenvinner kan bruke opp mot 90 prosent av varmen i lufta som går ut av huset til å varme opp lufta som kommer inn. Noe som reduserer oppvarmingsbehovet dramatisk. På samme måte kan gråvannet (vannet fra dusj, vaskemaskin og vasker) brukes til å forvarme vannet før det går inn i varmtvannstanken. På den måten varmer din dusj opp dusjen til han som står opp etter deg. For de som har enda eldre vinduer kan det kanskje være på tide å bytte de ut i sin helhet. Da er det viktig at dere velger vinduer med lav u-verdi, altså lav gjennomstrømming av varme. Og like viktig som at dere velger vinduer med lav u-verdi er at dere monterer de riktig (eller får proffe folk til å montere de riktig). Det hjelper ikke om du har kjøpt de beste vinduene i butikken hvis vinduskarmen ikke er godt isolert og tett. Og hvis dere først bytter vinduene kan det kanskje være på sin plass å vurdere om dere skal gjøre noe med resten av ytterveggen. Å sette i gang med å etterisolere hele huset kan virke som ei ganske stor investering, men hvis det uansett var på tide å bytte bordkledning så vil ekstrakostnaden ved å etterisolere ganske fort betale seg i form av lavere oppvarmingskostnader. Men et veldig viktig poeng uansett hva dere gjør er å passe på at huset og energiløsningene er brukervennlige. Erfaring tilsier at alt man må huske på, eller som er mer arbeid enn å gjøre det på den gamle måten fort blir glemt.
Enda et eksempel på at helt vanlige boliger kan produsere mer energi enn de bruker selv. Dette er et rekkehus i Freiburg i Tyskland
Og enda et eksempel på et energiproduserende hus. Dette er et 20 år gammelt plusshus og dets arkitekt, Harald Røstvik. Dette huset er bygget utenfor Stavanger. Huset hadde opprinnelig en vindmølle på taket, men strømprisen huseierne fikk for å selge overskuddet til strømnettet var så lav at det ikke lønnet seg. Bilder fra D2
Nå har jeg vist dere en rekke energiproduserende hus. Mange av dere tenker kanskje at dette er for veldig dedikerte miljøinteresserte, men som dere ser fra dette sitatet fra et vedtaket i EU-parlamentet så er bygninger som produserer energi en del av vår nære fremtid. Sitatet er hentet fra det samme EU-direktivet som pålegger oss å energimerke bygninger før vi selger dem eller leier dem ut. Dette er altså et direktiv som gjelder for Norge også. Bare for å sammenligne hvor kort vi i Norge er kommet på energieffektive bygninger sammenlignet med resten av Europa har jeg også med et sitat fra Kommunal- og regionaldepartementet hvor de skisserer sine planer for innstrammingen i byggforskriftene fremover. KRD sitatet er eldre enn EU sitatet, så myndighetene må nok få opp farta litt på energiinnstrammingene i bygg. Her er det bare å innse at vi ligger langt bak resten av Europa. Mens EU-parlamentet foreslår at alle nye hus skal være svært energieffektive og levere en betydelig andel av sitt eget energiforbruk innen utgangen av 2020, så vurderer de norske politikerne om passivhus skal bli standarden innen 2020. EU sitatet er hentet fra en EU-nyhetsside, mens det norske sitatet er klippet fra høringsbrevet som ble sendt ut i forbindelse med høringen på innstramming i TEK. Men disse energiproduserende husene som EU vil ha, går det an i Norge? Og ikke minst er det noe poeng? Vi har det jo fint i de husene vi har, og det meste av strømmen vår er jo uansett fornybar.
Her er en oversikt over mulige komponenter i et bygg som produserer energien sin selv Illustrasjon lånt fra LIPA-miljøprosjekt
Bare for å vise at energiproduserende bygg har vært bygget i vanskeligere klima enn det norske har jeg med et bilde den belgiske Princess Elisabeth reserch center i Antarktis Og et eksempel på et null energi bygg i betydelig vanskeligere klimatiske forhold enn det vi har noe sted i Norge. http://www.treevolution.co.za/?m=200902
Teknisk er det ikke noe i veien for at vi skal få til plusshus i Norge. Som vi så på bildene går det i Antarktis, da sier det seg selv at norske værforhold ikke er noe hinder. Og nå har vi jo akkurat fått demonstrert at det går i Danmark. Men det norske klima tilsier at et norsk plusshus kan ikke bare være en kopi av et tysk plusshus. I Tyskland har svært gode subsidier for solenergi gjort at flere av de tyske plusshusene har sola som eneste energikilde. Med den solinnstrålinga som er de fleste steder i Norge blir det både vanskelig og veldig dyrt å få til et plusshus med sol som eneste energikilde. Men med å tenke litt bredere vil norske plusshus kunne bygges i dag. Et viktig utgangspunkt er at bygningen i seg selv er så energieffektiv som mulig. Det siste året har interessen for energieffektivisering økt voldsomt i Norge og det er ikke uten grunn. Å spare strøm er selvfølgelig lurt økonomisk for den som eier bygget, men tiltak for energieffektivisering er også betydelig billigere enn å produsere energi. Samtidig som en svært energieffektiv byggekropp er viktig må vi ikke glemme at det skal bo folk i husene. Energieffektiviteten kan ikke gå på bekostning av innemiljøet. I rapporten om plusshus har vi tatt utgangspunkt i at byggekroppen holder passivstandard. Varmegjenvinning er et eksempel på et veldig effektivt energieffektiviseringstiltak. Ved å bruke ventilasjonslufta som dras ut av bygget til å forvarme den friske lufta som kommer inn forhindrer man mye av fyringen for kråkene samtidig som det reduserer behovet for å varme opp den friske lufta betraktelig. Det samme gjelder for gråvannet. Hvis min dusj om morgenen kan brukes til å varme vannet til mannen min sin dusj så sier det seg selv at det er bedre enn at alt det varme vannet jeg bruker går rett i sluket, bokstavelig talt. For å unngå å gjøre plusshus vanskeligere enn det det trenger å være er det viktig at vi er bevisste på hvilken energi som trengs til hvilke formål. I dag bruker alt for mange nordmenn elektrisitet til alt vi trenger energi til. Det er nødt til å bli en økt bevissthet rundt hvor det hadde holdt å bruke varmeenergi og lysenergi og hvor vi trenger elektrisitet. Å ta inn varme fra solfangere er effektivt selv med norske solforhold og kan levere en stor andel av energien som brukes til oppvarming av rom og varmt vann. For å ta resten av varmebehovet er en varmepumpe som utnytter varmen i grunnen eller fjord/hav eller evt luften et godt alternativ. For å spare på den mer verdifulle elektrisiteten er det også mulig å tenke litt på nye steder å bruke varme. For eksempel er det mulig å ta varmtvann rett inn i vaskemaskinen. Så kan sola varme vannet i stedet for et elektrisk varmeelement i maskinen. Men vi kommer ikke utenom at det trengs litt elektrisitet. Og her må vi ha både elektrisitet til å dekke behovet til bygningen når den er i drift og den energien som gikk med til å sette opp bygget og som senere skal gå med til å rive det. Ut i fra en antagelse om at 20 prosent av energien bygget bruker i løpet av sin levetid går med til byggevarer, bygging og riving blir huset i driftsfasen nødt til å produsere nok til å dekke sitt eget forbruk i tillegg til disse 20 ekstra prosentene. Denne elektrisiteten kan huset få fra småskala vindkraft eller fra solcellepaneler. Det beste alternativet er nok å kombinere de to. Men uten støtteordninger og med det forholdsvis lave antallet soltimer vi har i Norge vil det nok for de fleste bli billigere strøm med vindturbiner. Et viktig moment når vi bygger plusshus må være brukervennlighet. Som nevnt skal det være folk i disse husene. Energibruken til et hvert hus er helt avhengig av folkene som bruker byggene. Dersom brukerne overser ventilasjonssystemet og lufter gjennom vinduene så hjelper det ikke om vi har verdens beste varmegjenvinningsanlegg. Plusshus kan med andre ord ikke stille vanskeligere krav til brukerne sine enn ordinære bygg. Dette samsvarer godt med det vi så når vi så på utviklingen i energibruk i bygninger bygget i forskjellige år. Høyere og høyere u-verdi er ikke nok til å ta ned energibehovet, Men må samtidig sørge for at huset blir brukt slik det er tenkt. Når det skal strøm inn fra flere kilder og vi skal ha strøm ut av boligen stiller dette krav til at strømmåleren er intelligent nok til å klare å håndtere input fra flere kilder. Men dette åpner også muligheten for at strømmåleren, eller AMS-utstyret, kan være en energisentral for huset. Hvis du går bort og sjekker på AMS’en at du produserer mye mer enn du trenger kan det være et godt tidspunkt å sette på en klesvask.
Når man introduserer en ny ide er et naturlig spørsmål hvorfor i alle dager skal vi gjøre dette. Norge har jo i dag et velfungerende system med stort sett gode og varme boliger som passer til vårt klima. Og vi har en energiproduksjon basert på store kraftverk og et sterkt ledningsnett som fører strømmen dit den trengs. Hvorfor skal vi bruke penger og innsats på å endre dette? Først og fremst er det et nødvendig å tenke gjennom energibruken vår for å bremse klimaendringene. Byggsektoren står for om lag 40 prosent av verdens energibruk og et nesten like stor andel av de globale klimagassutslippene. Å kutte kraftig i bygningers energibruk er altså helt nødvendig dersom vi skal klare å kutte de globale klimagassutslippene med 85 prosent, som er det vi må få til dersom vi skal ha gode sjanser til å nå tograders målet. Og vi er nødt til å vurdere hvor energien kommer fra: Det er helt opplagt at alle utslipp fra fossil energibruk i bygg må opphøre umiddelbart. Det fins ingen gode grunner til at dagens bygninger skal benytte seg av fossil energi til oppvarming. En grunn til å bygge plusshus er at det er nødvendig å bygge så energieffektive hus som mulig. Om lag 40 prosent av energien som brukes i Norges brukes i bygninger. Så det sier litt om hvilken størrelsesorden det er mulig å spare i. Et viktig poeng når vi diskuterer hvilke hus vi skal bygge er at bygninger har svært lang levetid. De husene som bygges i dag skal stå i mellom 50 og 100 år. Da er det helt avgjørende at disse bygningene er så energieffektive som mulig. På lista over ting vi kan vite om fremtiden så er det gangske klart at vi ikke har plass til bygninger som sløser med verdifull energi. En veldig fin ting med plusshus er at de bidrar med fornybar energiproduksjon nært der energien skal brukes. Dagens energiproduksjon medfører lange overføringslinjer fra kraftverkene til der strømmen skal brukes. På veien fra kraftverk til bruker forsvinner deler av denne energien i nettap. Jo kortere avstand fra produksjon til bruk jo mindre blir tapet. Vi har sett tydelig i debatten rundt fornybar energi, og spesielt vindkraft at behovet for å bruke urørt natur til kraftproduksjon er svært problematisk. Å produsere fornybar energi i urbane områder vil ikke innebære noen nye inngrep i naturen og vil sånn sett være svært gunstig. En annen positiv effekt ved å produsere energien nær der den skal brukes er at folk får et nærmere forhold til hvor strømmen kommer fra. I dag er det bare de færreste som har reflektert over at strømmen de sløser med når lyset står på i rom de ikke er i faktisk innebærer mer enn noen kroner på strømregninga. Strømmen må genereres et sted, og denne genereringa innebærer en slags kostnad i form av nedbygde vassdrag eller vindturbiner på fjellene. For all del! Plusshus kan ikke overflødiggjøre store kraftutbygginger, men det kan være med å redusere behovet for dem.
Fordeler med energieffektive og energiproduserende hus: Spare strøm som kan brukes til andre formål - lurt både økonomisk for hver enkelt og bra for miljøet Mindre behov for nye kraftledninger
Dette betyr at bygget i løpet av den normale driftstiden eller levetiden til huset må generere mer energi enn det som kommer til å gå med fra bygget er underplanlegging til det er ferdig revet. Et grovt anslag tilsier at ca 80 prosent av energien som brukes av bygget brukes i driftsfasen, mens de resterende 20 prosentene går med til produksjon av byggematerialene, oppføringen av bygget og den senere rivingen av bygget. Etter hvert som bygningene blir stadig mer energieffektive vil en større andel av energiforbruket gå med til produksjon og en mindre andel går med i driftsfasen, men her ønsker vi bare å vise frem mulighetene så det har vi ikke tatt hensyn til. For å gjøre det litt enkelt så tar rapporten utgangspunkt i at all energien som genereres for å veie opp for energien som gikk med til bygging og riving skal leveres i form av elektrisitet til strømnettet.
Det fins en rekke eksempler på bygg som produserer sin egen energi. I Norge er de klassiske eksemplene hytter og fyr med lavt strømforbruk, liten brukstid og ikke mulighet for nettilknytning. Norge er faktisk et av landene med flest solcellepaneler per innbygger, men vi har disse panelene på hytta, og ikke i nettilknyttede bygninger som er det plusshus handler om. På bildet har dere et eksempel på en bygning med lengre brukstid. Dette er et hotell i Mongolia, men heller ikke her er det tilknytning til strømnettet, så bygget oppfyller ikke definisjonen helt.
Så har vi et eksempel på en bygning som er tilknyttet strømnettet og som har utnyttet sin egen strømproduksjon god til markedsføring av bygget. Dette er vel og merke ikke et plusshus. Til det er energiproduksjonen for lav. Så et bygg som har gjort seg forholdsvis berømt på vindturbinene sine. World trade senter i Bahrain. http://www.fahad.com/2007_06_01_fahadinc_archive.html
Man kan si mye rart om Kina og man kan si mye rart om tobakksindustrien. Ekseplet jeg har trukket frem tilhører en i utgangspunktet ganske bakstreversk bransje, nemlig Guandong Tobacco i Guandong i Kina. Men selv om de ikke selger et veldig fremtidsrettet produkt har de sannelig planer om et veldig fremtidsrettet hovedkontor. Dette er en tegning som er et av flere alternativ til nytt hovedkontor til et kinesisk tobakks selskap (Guangdong Tobacco) i Guangdong i Kina. Det er et amerikansk arkitektfirma som heter SOM (http://archrecord.construction.com/ar_china/news_0604som.asp) som har utarbeidet dette forslaget. Bygget er energinøytralt med et lavt energiforbruk, blant annet som følge av dobbel glassfasade, og det produserer energi med vindturbiner som ligger på to etasjer inne i bygget. Byggets form er med på å kanalisere vinden inn i disse energiproduserende etasjene. Hvis et kinesisk tobakksselskap kan være offensive nok til å bygge plusshus, så burde sannelig miljønasjonen Norge få ut fingeren og legge til rett for og benytte seg av de fantastiske mulighetene vi har til å snu dagens energislukene bygninger til morgendagens løsninger på klimaproblemet.
