Diese Präsentation wurde erfolgreich gemeldet.
Wir verwenden Ihre LinkedIn Profilangaben und Informationen zu Ihren Aktivitäten, um Anzeigen zu personalisieren und Ihnen relevantere Inhalte anzuzeigen. Sie können Ihre Anzeigeneinstellungen jederzeit ändern.

Selvskading - Psykisk helsepedagogikk

691 Aufrufe

Veröffentlicht am

Selvskading og selvmordsforsøk, forståelse og behandling, hjelpesløshet og hjelperens avmakt

Veröffentlicht in: Gesundheit & Medizin
  • Als Erste(r) kommentieren

Selvskading - Psykisk helsepedagogikk

  1. 1. Selvskading Svein Øverland @sveinoeverland psykologivirkeligheten.blogspot.no
  2. 2. 2 På tide å bli enda bedre
  3. 3. Definisjoner på selvskading • Ingen enighet om felles definisjon • Villet egenskade: En handling som ikke endte med døden hvor individet gjorde et av følgende … • Selvmordsforsøk: En bevisst og villet handling som individet har foretatt for å skade seg selv, og som individet ikke kunne være helt sikker på å overleve, men hvor skaden ikke har ført til døden.
  4. 4. Ulike begreper Autodestruksjon Villet egenskade Selvmordsforsøk Selvdestruktiv atferdSelvmutilering Selvskading
  5. 5. En enkel (?) definisjon • En fellesbetegnelse på atferd som innebærer at en person påfører seg selv intens fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2008).
  6. 6. Forekomst av villet egenskade blant unge i Norge (majoriteten 15 og 16 år) (266)6,6(201)10,2(65)3,1Siste år (434)10,7(320)16,2(114)5,5 Livstid (n)%(n)%(n)% SamletJenter (n=1970) Gutter (n=2088)
  7. 7. Selvskadingens ulike arenaer • Selvskading i fengsel og svelging • Selvskading ved psykose • Selvskading hos psykisk utviklingshemming • Selvskading i institusjon • Selvskading hos personer med Borderline PF • Selvskading hos barn og ungdom
  8. 8. CASE-studien videre • 3 ganger så mange jenter • 56 % fordi de ville dø • 64 % ville slippe unna ubehagelig følelse • 61 % av venner vet det • 41 % ikke søkt hjelp, ikke de verste som får det • 11 % av mødrene vet det
  9. 9. McMahon et. al. 2010 • Multivariansanalyse av den skotske del av CASE • For begge kjønn, økt risiko for selvskading ved narkotikabruk og det å ha en venn med selvskading • For jenter, økt risiko for selvskading ved dårlig selvtillit, voldtekt, selvskading hos familiemedlem, konflikter med foreldre og problemer med venner • For gutter, økt risiko for selvskading ved mobbing, skolevansker, impulsivitet og angst
  10. 10. Ungdata Stavanger
  11. 11. Ungdata Stavanger, fortsatt
  12. 12. Fikkes doktorgrad • Nedsatt arbeidshukommelse og eksekutivfunksjoner hos jenter med selvskading • Eksperimentelt indusert redusert serotinnivå medførte økt grad av impulsivitet
  13. 13. Utgangspunket • De har skam og • lett krenkbarhet, • har dårlige relasjonelle ferdigheter, • med traumer og • har flere enn ett problem
  14. 14. Selvskading har en funksjon • Det er like mange grunner til å skade seg som det er folk som skader seg • Mange har følt på “ekkelhet” lenge, - og “oppdagelsen” av selvskading oppleves som befriende • Å slutte med selvskading, oppleves derfor tilsvarende truende
  15. 15. Veien inn • Fokus på at pasienten ikke er dum eller svak • Det er en grunn til skadingen • Fokus er på å hindre eller redusere følelsen som kommer før skadingen • Og på å bruke andre ferdigheter som er like effektiv eller bedre enn skading
  16. 16. Ulike behandlingformer • DBT, dialektisk atferdsterapi • MBT, mentaliseringsbasert terapi • OFT, transference focused therapy • SFT, schema focused therapy • MACT, manual assisted cognitive therapy • MST, multisystemic therapy • Kognitiv terapi med fokus på problemløsning 
  17. 17. Livesey, A. (2009) • Self-harm in adolescent in-patients • Effektiv reduksjon av selvskading er mulig • Broad range of interventions; • Psychoeducation • implemention of firm boundaries • containment and teamsupport • Strong management
  18. 18. Fokus på Tolkning, ikke atferd
  19. 19. ACTION BELIEF CONSEQUENCE snuble ”deres skyld” Sinne, anklage snuble ”typisk meg” Skam, selvbebreidelse
  20. 20. DIMENSJON MOTIVASJON SELVINSTRUKSJON Håpløshet Flukt fra umulig situasjon ”Ingenting nytter” Selvstraff Skam ”jeg fortjener å ha det vondt” Affektregulering Lindre/dempe psykisk smerte ”Jeg har ikke kontroll” Kommunikasjon Informasjon om psykisk tilstand ”De forstår meg ikke” Effekt på andre Ønske om endring hos andre ”hjelp meg”
  21. 21. Klinisk inndeling (affektfunksjon) Impulsiv type Akutt, krenkelse, "bulemisk",interpersonlig, "drama queen" Ritualistisk type Tilsynelatende adaptiv, skjult, "anorektisk", "perfekt" Dissosiativ type Traumerelatert, svingende, psykosenær, "hukommelsestom"
  22. 22. Kasusformulering – Affektregulering Situasjon Krangel med venninne Tanker «Hun behandler meg som dritt» Følelser Sinne Tanker Grubling over lignede tidligere opplevelser Følelser Økt sinne, redsel for å miste kontroll Atferd Selvskading Følelser Redusert sinne/lettelse
  23. 23. • Livet er hardt og brutalt og så dør du (Svein Øverland 2008, 39 år) Negative leveregler
  24. 24. • Livet er hardt og brutalt og så er det lørdag (Ida Øverland 2008, 12 år)
  25. 25. Kontroll-graf
  26. 26. TID K O N T R O L L 1 2 3 Søvnløs Surpriseparty Kaffeselskap Busstur i mørkeJeg får late som Jeg er en taper Ingenting hjelper uansett Alvorlig selvskading
  27. 27. Borgmurer
  28. 28. Og de trenger oss • Gi meg de kaotiske, selvskadende, traumatiserte, suicidale, sinte og veldig triste ungdommene uten venner og med dårlig forhold til foreldrene sine som skremmer sine saksbehandlere, terapeuter, lærere og alle andre med å kutte seg, true, gråte, trikse og slå,- og som dessuten ikke vil ha hjelp • Men som samtidig er sjarmerende blomster i en firkantet verden

×