SlideShare ist ein Scribd-Unternehmen logo
1 von 27
LESESTRATEGIER
FØR, UNDER OG ETTER LESING
NÅR LESER VI?
 FASIT: Hele tiden!
 Eksempler på lesing: reklameskilt, tegneserier, statusoppdateringer, Snapchat, Instagram, Facebook,
teksting i film, bøker, data- og TV-spill …
HVORFOR LESER VI?
 For underholdningens del …
 Bøker
 TV/Film
 Dataspill/Play Station
 Brettspill
 Quiz
 Ukeblader
 Internett
 Sosiale medier
 For å lære fag …
 Skolebøker
 Nyheter
 Fagartikler
 Andre fagbøker
TENKEOPPGAVE…
 HVA HAR DU LEST I DAG?
HVORFOR ER DET VIKTIG Å KUNNE LESE?
 Lese på forskjellige måter: skolebøker, busstabeller, lese til en
prøve …
 Fordi vi leser hele tiden.
 På skolen og i hverdagen blir vi møtt med store mengder tekst.
 Samfunnet krever at vi er gode til å lese.
 Hvis du er god til å lese, så er du mest sannsynlig god i flere fag.
 Lesing gir større forståelse.
 Hvis du er god til å lese, blir du bedre til å skrive.
FØR DU LESER
(FØRLESING)
 I denne fasen forbereder du
lesingen.
 Viktige fagbegreper knyttet
til førlesing:
- læringsstrategi
- VØL-skjema
- refleksjonsnotat
- tankekart
- oversikt
- overblikk
- BISON
FØR: HENSIKT MED LESINGEN
 Du leser bedre dersom du har en klar hensikt eller et klart mål med lesingen.
 Du kan stille deg disse spørsmålene:
1. Hvorfor skal jeg lese akkurat denne teksten?
2. Hva skal jeg lære?
3. Hva skal jeg bruke det jeg har lest, til?
 Dette kan du strukturere i et VØL-skjema
FØR: VØL-SKJEMA
Vet Ønsker å lære Har Lært
• Før skrev folk runer ved å risse
inn med kniv på pinner
• De skrev dansk i Norge før
• Folk her i landet har ikke alltid
snakket slik vi gjør nå
• Noen skriver nynorsk, andre
skriver bokmål
• Hvordan vikingene snakket
• Runealfabetet
• Hvorfor man skrev dansk
• Hvorfor språket forandrer seg
• Hvorfor noen skriver bokmål og
andre skriver nynorsk
Dette er et eksempel på et VØL-skjema om
språkhistorie:
FØR: BAKGRUNNSKUNNSKAP
 Før du lærer noe nytt er det ALLTID lurt å hente fram det du kan om emnet fra før (bakgrunnskunnskap).
 Kople sammen det nye du leser med det du kan fra før = læring.
 Du må tenke gjennom hva du kan fra før.
 Strategier du kan bruke:
TANKEKART
REFLEKSJONSNOTAT
FØR: TANKEKART
 En organisering av tankene
dine før du begynner å lese.
FØR:
REFLEKSJONSNOTAT
 Et refleksjonsnotat skal sette
i gang tankene dine.
FØR: BISON (OVERBLIKK)
 Skaff deg et overblikk før du begynner å lese.
 Bruk BISON:
Bilder og bildetekster
Innledning
Siste avsnitt
Overskrifter
NB! Ord som skiller seg ut
NÅR DU LESER –
HVA MÅ DU TENKE
PÅ? (UNDERVEIS)
 Viktige begreper for
underveislesing:
fagsamtale
stikkord
temasetninger
notater
ordkunnskapskort
fagspesifikke ord
UNDER: STIKKORD
 Les først et helt avsnitt og noter stikkord.
 Let spesielt etter ord som er viktige for betydningen av teksten.
 Når du har lest hele teksten ferdig, repeterer du teksten ved hjelp av stikkordene.
UNDER: TEMASETNINGER
 I de aller fleste avsnitt finnes det én eller flere setninger som
dekker hovedinnholdet.
 Noter ned disse setningene underveis.
 Til slutt vil du ha et sammendrag med de viktigste setningene fra
teksten.
UNDER: FAGUTTRYKK OG VANSKELIGE ORD
 Fagtekster inneholder ofte fagspesifikke ord – ord som hører til et spesielt fag.
 Disse ordene er viktige.
 Let etter dem, skriv dem ned, finn ut hva de betyr, og hvordan de skal brukes.
 Her kan du bruke ordkunnskapskort til å organisere de fagspesifikke ordene.
UNDER:
ORDKUNNSKAPSKORT
 Lages for å forstå og lære
fagord og uttrykk du ikke
kan fra før.
UNDER: FAGSAMTALE
 Samtale du har med andre for å lære.
 Når du snakker om fagstoff, fester kunnskapen
seg bedre, og du får prøvd ut hva du har
forstått.
 Du kan i tillegg tegne, ta notater eller lage
tankekart.
ETTER LESING
 Faguttrykk:
omorganisere
gjenfortelle
sammendrag
strukturert tankekart
styrkenotat
kolonnenotat
kapitteloversikt
venndiagram
ETTER DU HAR LEST…
 … Må du gjøre det du har lest til ditt eget.
 Hva har du lært?
 Du skal forstå det du har lest, ikke bare huske.
 Du kan omorganisere det du har lest ved å bruke disse to strategiene:
1. Gjenfortelle – fortell til en annen hva teksten handlet om.
2. Sammendrag – en kort tekst der du skriver ned det viktigste du har lest. Bruk så få ord som mulig.
ETTER: REPETERE
 Repetere = gjennomgå teksten på nytt.
 Hvis du ikke repeterer, så glemmer du faktisk 80% av det du har
lest.
 De neste strategiene er gode å bruke når du skal repetere:
ETTER: KOLONNENOTAT
ETTER: VENNDIAGRAM
ETTER: STRUKTURERT TANKEKART
ETTER: STYRKENOTAT
ETTER: KAPITTELOVERSIKT
EKSEMPEL PÅ
KAPITTELOVERSIKT:

Weitere ähnliche Inhalte

Ähnlich wie Lesestrategier pp

Teksten i bruk 28.3
Teksten i bruk 28.3Teksten i bruk 28.3
Teksten i bruk 28.3majomo
 
K2 Klasseledelse Blanke Ark
K2    Klasseledelse    Blanke ArkK2    Klasseledelse    Blanke Ark
K2 Klasseledelse Blanke ArkSkoleForum
 
Prosessorientert Skriving
Prosessorientert SkrivingProsessorientert Skriving
Prosessorientert SkrivingHildeM
 
Digital studieteknikk
Digital studieteknikkDigital studieteknikk
Digital studieteknikkMagnus Nohr
 
Digital studieteknikk 15glu
Digital studieteknikk 15gluDigital studieteknikk 15glu
Digital studieteknikk 15gluMagnus Nohr
 
Språkløyper: Skriving som grunnleggende ferdighet, Økt 3.
Språkløyper: Skriving som grunnleggende ferdighet, Økt 3. Språkløyper: Skriving som grunnleggende ferdighet, Økt 3.
Språkløyper: Skriving som grunnleggende ferdighet, Økt 3. Elisabeth E S Rongved
 
Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.
Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.
Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.Lesesenteret
 
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...Lesesenteret
 
Pp milla og malin 2012
Pp  milla og malin 2012Pp  milla og malin 2012
Pp milla og malin 2012mahagen
 
Å analysere dikt
Å analysere diktÅ analysere dikt
Å analysere diktKjetil Hope
 
Presentasjonsteknikk og Powerpoint
Presentasjonsteknikk og PowerpointPresentasjonsteknikk og Powerpoint
Presentasjonsteknikk og PowerpointAtle Kristensen
 
Elevens Tekstkap 1 Laererens Rolle I Elevens Tekst
Elevens Tekstkap 1 Laererens Rolle I Elevens TekstElevens Tekstkap 1 Laererens Rolle I Elevens Tekst
Elevens Tekstkap 1 Laererens Rolle I Elevens TekstJeanette Tranberg
 
Å analysere en novelle
Å analysere en novelleÅ analysere en novelle
Å analysere en novelleKjetil Hope
 
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Presentasjonsskriving i ulike fag
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Presentasjonsskriving i ulike fagSpråkløyper - skriving i begynneropplæringa: Presentasjonsskriving i ulike fag
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Presentasjonsskriving i ulike fagLesesenteret
 
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...Lesesenteret
 

Ähnlich wie Lesestrategier pp (20)

Teksten i bruk 28.3
Teksten i bruk 28.3Teksten i bruk 28.3
Teksten i bruk 28.3
 
Ny giv
Ny givNy giv
Ny giv
 
K2 Klasseledelse Blanke Ark
K2    Klasseledelse    Blanke ArkK2    Klasseledelse    Blanke Ark
K2 Klasseledelse Blanke Ark
 
Prosessorientert Skriving
Prosessorientert SkrivingProsessorientert Skriving
Prosessorientert Skriving
 
Digital studieteknikk
Digital studieteknikkDigital studieteknikk
Digital studieteknikk
 
Digital studieteknikk 15glu
Digital studieteknikk 15gluDigital studieteknikk 15glu
Digital studieteknikk 15glu
 
Språkløyper: Skriving som grunnleggende ferdighet, Økt 3.
Språkløyper: Skriving som grunnleggende ferdighet, Økt 3. Språkløyper: Skriving som grunnleggende ferdighet, Økt 3.
Språkløyper: Skriving som grunnleggende ferdighet, Økt 3.
 
Ellen Cecilie Romstad, De beste appene for spesialundervisning
    Ellen Cecilie Romstad,  De beste appene for spesialundervisning    Ellen Cecilie Romstad,  De beste appene for spesialundervisning
Ellen Cecilie Romstad, De beste appene for spesialundervisning
 
Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.
Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.
Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.
 
Lær lettere - 1
Lær lettere - 1Lær lettere - 1
Lær lettere - 1
 
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...
 
Hva skjer når elever leser
Hva skjer når elever leserHva skjer når elever leser
Hva skjer når elever leser
 
Pp milla og malin 2012
Pp  milla og malin 2012Pp  milla og malin 2012
Pp milla og malin 2012
 
Å analysere dikt
Å analysere diktÅ analysere dikt
Å analysere dikt
 
Presentasjonsteknikk og Powerpoint
Presentasjonsteknikk og PowerpointPresentasjonsteknikk og Powerpoint
Presentasjonsteknikk og Powerpoint
 
Hvordan lære vi best
Hvordan lære vi bestHvordan lære vi best
Hvordan lære vi best
 
Elevens Tekstkap 1 Laererens Rolle I Elevens Tekst
Elevens Tekstkap 1 Laererens Rolle I Elevens TekstElevens Tekstkap 1 Laererens Rolle I Elevens Tekst
Elevens Tekstkap 1 Laererens Rolle I Elevens Tekst
 
Å analysere en novelle
Å analysere en novelleÅ analysere en novelle
Å analysere en novelle
 
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Presentasjonsskriving i ulike fag
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Presentasjonsskriving i ulike fagSpråkløyper - skriving i begynneropplæringa: Presentasjonsskriving i ulike fag
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Presentasjonsskriving i ulike fag
 
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...
 

Lesestrategier pp

  • 2. NÅR LESER VI?  FASIT: Hele tiden!  Eksempler på lesing: reklameskilt, tegneserier, statusoppdateringer, Snapchat, Instagram, Facebook, teksting i film, bøker, data- og TV-spill …
  • 3. HVORFOR LESER VI?  For underholdningens del …  Bøker  TV/Film  Dataspill/Play Station  Brettspill  Quiz  Ukeblader  Internett  Sosiale medier  For å lære fag …  Skolebøker  Nyheter  Fagartikler  Andre fagbøker
  • 5. HVORFOR ER DET VIKTIG Å KUNNE LESE?  Lese på forskjellige måter: skolebøker, busstabeller, lese til en prøve …  Fordi vi leser hele tiden.  På skolen og i hverdagen blir vi møtt med store mengder tekst.  Samfunnet krever at vi er gode til å lese.  Hvis du er god til å lese, så er du mest sannsynlig god i flere fag.  Lesing gir større forståelse.  Hvis du er god til å lese, blir du bedre til å skrive.
  • 6. FØR DU LESER (FØRLESING)  I denne fasen forbereder du lesingen.  Viktige fagbegreper knyttet til førlesing: - læringsstrategi - VØL-skjema - refleksjonsnotat - tankekart - oversikt - overblikk - BISON
  • 7. FØR: HENSIKT MED LESINGEN  Du leser bedre dersom du har en klar hensikt eller et klart mål med lesingen.  Du kan stille deg disse spørsmålene: 1. Hvorfor skal jeg lese akkurat denne teksten? 2. Hva skal jeg lære? 3. Hva skal jeg bruke det jeg har lest, til?  Dette kan du strukturere i et VØL-skjema
  • 8. FØR: VØL-SKJEMA Vet Ønsker å lære Har Lært • Før skrev folk runer ved å risse inn med kniv på pinner • De skrev dansk i Norge før • Folk her i landet har ikke alltid snakket slik vi gjør nå • Noen skriver nynorsk, andre skriver bokmål • Hvordan vikingene snakket • Runealfabetet • Hvorfor man skrev dansk • Hvorfor språket forandrer seg • Hvorfor noen skriver bokmål og andre skriver nynorsk Dette er et eksempel på et VØL-skjema om språkhistorie:
  • 9. FØR: BAKGRUNNSKUNNSKAP  Før du lærer noe nytt er det ALLTID lurt å hente fram det du kan om emnet fra før (bakgrunnskunnskap).  Kople sammen det nye du leser med det du kan fra før = læring.  Du må tenke gjennom hva du kan fra før.  Strategier du kan bruke: TANKEKART REFLEKSJONSNOTAT
  • 10. FØR: TANKEKART  En organisering av tankene dine før du begynner å lese.
  • 11. FØR: REFLEKSJONSNOTAT  Et refleksjonsnotat skal sette i gang tankene dine.
  • 12. FØR: BISON (OVERBLIKK)  Skaff deg et overblikk før du begynner å lese.  Bruk BISON: Bilder og bildetekster Innledning Siste avsnitt Overskrifter NB! Ord som skiller seg ut
  • 13. NÅR DU LESER – HVA MÅ DU TENKE PÅ? (UNDERVEIS)  Viktige begreper for underveislesing: fagsamtale stikkord temasetninger notater ordkunnskapskort fagspesifikke ord
  • 14. UNDER: STIKKORD  Les først et helt avsnitt og noter stikkord.  Let spesielt etter ord som er viktige for betydningen av teksten.  Når du har lest hele teksten ferdig, repeterer du teksten ved hjelp av stikkordene.
  • 15. UNDER: TEMASETNINGER  I de aller fleste avsnitt finnes det én eller flere setninger som dekker hovedinnholdet.  Noter ned disse setningene underveis.  Til slutt vil du ha et sammendrag med de viktigste setningene fra teksten.
  • 16. UNDER: FAGUTTRYKK OG VANSKELIGE ORD  Fagtekster inneholder ofte fagspesifikke ord – ord som hører til et spesielt fag.  Disse ordene er viktige.  Let etter dem, skriv dem ned, finn ut hva de betyr, og hvordan de skal brukes.  Her kan du bruke ordkunnskapskort til å organisere de fagspesifikke ordene.
  • 17. UNDER: ORDKUNNSKAPSKORT  Lages for å forstå og lære fagord og uttrykk du ikke kan fra før.
  • 18. UNDER: FAGSAMTALE  Samtale du har med andre for å lære.  Når du snakker om fagstoff, fester kunnskapen seg bedre, og du får prøvd ut hva du har forstått.  Du kan i tillegg tegne, ta notater eller lage tankekart.
  • 19. ETTER LESING  Faguttrykk: omorganisere gjenfortelle sammendrag strukturert tankekart styrkenotat kolonnenotat kapitteloversikt venndiagram
  • 20. ETTER DU HAR LEST…  … Må du gjøre det du har lest til ditt eget.  Hva har du lært?  Du skal forstå det du har lest, ikke bare huske.  Du kan omorganisere det du har lest ved å bruke disse to strategiene: 1. Gjenfortelle – fortell til en annen hva teksten handlet om. 2. Sammendrag – en kort tekst der du skriver ned det viktigste du har lest. Bruk så få ord som mulig.
  • 21. ETTER: REPETERE  Repetere = gjennomgå teksten på nytt.  Hvis du ikke repeterer, så glemmer du faktisk 80% av det du har lest.  De neste strategiene er gode å bruke når du skal repetere: