2. Litt om meg
* Master i bibliotekfag
* Deltager på 1. bibliotekar-
programmet ved HiOA siden 2009
* Snart 23 år som bibliotekar
* IKT-rådgiver på Buskerud fylkesbibliotek siste 6
årene
* Hovedstyret i NBF, medlem av IFLAs seksjon for
education and training
* Leder Buskerudgeriljaen
* Blogg: http://jannicke.webloft.no
* Slideshare: http://www.slideshare.net/janniro
5. Samlingsutvikling – kassering
Inkluderer:
Samlingsutvikling dekker Planlegging
kjerneaktiviteten i biblioteket
Evaluering
Innkjøp
Kassering
Samlingsutviklingen er i sitt Fjernlån
vesen dynamisk og endrer seg Formidling
i takt med
samfunnsutviklingen. (Byberg, 2006).
7. Hva sier loven?
§ 1. Målsetting
• Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og
voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og
aktualitet.
8. Universell Utforming
• Er avstanden mellom reolene minimum
1,5 m?
• Er høyde for reoler/utstillingsstativ 1,5
m, maksimum 1,8 m?
• Er høyden til laveste
reol/utstillingsstativ minimum 0,3 m?
• Østfold er prøvefylke for UU:
• http://www.of.fylkesbibl.no/2010/10/11/universell-utforming-i-biblio
10. Resultat av summing Vadsø
• Gleder seg til å få bøkene enklere inn i hylla.
• At de nye bøkene ikke blir borte i alt det gamle.
• Ser veldig fint ut med hyller som ikke er fulle.
• Håper å få kassert 30 000 bøker.
• Største biblioteket i Øst- Finnmark, noe som forplikter i
forhold til samlingens størrelse.
• Smale titler som aldri har vært lånt ut.
• Legge bedre til rette for gressing for å finne litteratur ved å
vandre langs med hyllene.
11. Plan for samlingsutvikling
Ulike strategier på samlingsutvikling:
1. Fortsetter som før og kasserer når hylla er full
2. Tilpasser bestanden etter brukernes faktiske behov
- Kjøper på etterspørsel og måler bruken av
litteraturen
3. Løfter fram og eksponerer mangfoldet av litteratur
Forslag:
Kombinasjon av 2. og 3.
12. Overordnet mål for samlingsutvikling i Bærum bibliotek side1
Mål for samlingsutvikling utarbeidet i år 2000.
Bærum bibliotek skal:
* etter faglig vurdering anskaffe materiale som er kritisk,
informativ og allsidig
* i sin utvikling av samlingene tilstrebe et variert og bredt utvalg
innen sjangere og materialtyper for alle kategorier
bibliotekbrukere til fritidsbruk, studier og faglig fordypning
* bruke og vise vei til digitale informasjonsressurser som
supplement og alternativ til tradisjonelle kilder
http://bibliotek.baerum.kommune.no/Om_biblioteket/samlingsutvikling/
13. Plan for samlingsutvikling Bærum side 2
for å * fremme demokratisk debatt og interesse for kultur
og samfunnsutvikling
* fremme leselyst og leseglede
* være en sentral støtte for kommunens innbyggere
i utdanningssamfunnet
ved at
* bibliotekets samlinger er lett tilgjengelige med
tydelig skilting og publikumsvennlige åpningstider
* bibliotekets databaser er tilgjengelige for brukerne
via internett, at de har gode søkefunksjoner og et
brukervennlig grensesnitt
* bibliotekets personale oppfyller brukergarantiens
krav til service
18. Lokalhistorie
●
Utslitte eksemplarer eller manglende sider
●
Vurder reparering
●
Hva finnes digitalt
●
Hvor lokal er lokalhistorien
●
Digitalisering
●
Billedsamlinger
19. Teknikker
– Omløpshastighet – utlån delt på bestand
• Omløp Vadsø:
• https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AuOlYqbei2XkdHZmY1ZGVDZFcno3S3MzRjZYbnBob1E
• Summing om tallenes tale
20. Tord Høivik sier dette om omløpshastigheten:
Omløpstallet - utlånet delt på bestanden - viser i hvilken grad samlingene blir brukt.
For å benytte omløpstallene i praktisk planlegging, bør vi studere de ulike
delsamlingene.
Vanligvis vil elektroniske og digitale medier - musikk, lydbøker, DVD-er, osv. - ha høye
omløpstall, fra tre og helt opp til ti-tolv utlån pr. år.
Omløpstallene for bøker ligger langt lavere - og ofte mye lavere enn det som er faglig
forsvarlig.
I Danmark blir gjennomsnittsboka lånt ut to ganger i året. Norge ligger under ett-tallet.
Da blir biblioteket mer et boklager enn et sted for boklesing.
Se Plinius for å lese mer og sammenligne eget bibliotek:
http://plinius.wordpress.com/2008/01/29/p-2408/#more-1406
21. IFLA sier det slik:
1. Som ei generell retningslinje bør ei etablert boksamling
ha mellom 2 og 3 bok pr. innbyggjar.
2. Store samlingar er ikkje synonymt med gode samlingar,
særleg ikkje i den nye digitale verda.
3. Det er viktigare at samlinga fyller behova til
lokalsamfunnet enn at ho er så stor som mogleg.
4. Ei mindre samling med høg kvalitet blir brukt meir enn ei
stor samling der mange av bøkene er gamle, slitne og
utdaterte, for dei nyare titlane kan lett bli borte blant det eldre
materialet.
«I Norge 2011 ville punkt 1 innebære en reduksjon av
boksamlingene fra 18,7 millioner til et sted mellom 10 og 15
millioner bind».
22. CREW, manual for kassering
http://www.tsl.state.tx.us/ld/pubs/crew/crewmethod08.pdf
24. Norsk utgave av CREW
• Norsk versjon 2011
• Praktisk verktøy
• Gir deg argumentene
• Viktigheten av planlegging
• Kassering – en del av
daglig drift
• Viktigheten av å kjenne
egen samling og brukere
• Plan for samlingsutvikling
25. Hvorfor kassere og hvorfor CREW?
Seks fordeler med kassering:
Du sparer plass. Hylleplass koster penger på mange ulike måter. Bruk
plassen til andre ting.
Du sparer alle for tid. Brukere som leter på hyllene og ansatte som hele
tiden må rokkere om på hyllene, bruker mye ekstra tid.
Du får en mer tiltalende samling. Gjennom å bytte ut fillete og skitne
bøker får du en mye mer attraktiv samling. Mange bibliotek kan fortelle
historier om lånere som tror at det er kjøpt inn mye nytt, fordi det gjennom
kassering har blitt mer lys, luft og plass til bøkene.
Du er med på å bedre ditt biblioteks rennome. Gjennom å ha samlinger
med oppdatert innhold, bygger du tillit blant brukerne.
Du vil holde deg oppdatert på samlingens behov. Ved kontinuerlig
kassering vil du ha svært god kjennskap til samlingens beskaffenhet. Du vil
enklere holde oversikt over ting som forsvinner fra samlingen.
Du får hele tiden informasjon om samlingens styrker og svakheter.
Dette er nyttig når du skal gjøre nyanskaffelser og vurdere f. eks mottak av
gaver.
26. CREW – MUSTIE
M = Misleading. Misvisende. Her inngår også faktafeil
U = Ugly. Utslitte, stygge bøker som ikke lenger kan repareres
S = Superseded. Avløst eller erstattet av ny utgave
T = Trivial. Triviell litteratur som ikke lenger er populær
I = Irrelevant. Ikke lenger relevant for brukerne
E = Elsewhere. Materialet er enkelt å få tak i andre steder f. eks
gjennom fjernlån eller i elektronisk form
27. CREW - Dewey
Hver Dewey klasse har tre ulike formler:
• Siste utgave. Antall år siden siste utgave (sier noe om
hvor gammelt innholdet i boka er)
• Brukerkategorien. Hvor lang tid boka har vært på
biblioteket uten å ha vært i bruk (antall år siden siste
gang boka ble registrert som utlånt)
• MUSTIE
For eksempel betyr «8/3/MUSTIE»: Vurder kassering for
bøker i denne klassen når siste utgave er eldre enn 8 år,
og/eller siste utlån var lenger enn tre år siden, og/eller boka
oppfyller en eller flere faktorer etter MUSTIE.
29. CREW - barnebøker
Skjønnlitteratur
Når det gjelder skjønnlitteratur for barn, kan du ta kraftig i. Selv
om en del titler brukes i skolesammenheng, er størstedelen av
bruken lystlesning.
Faglitteratur
Noen tror at noe er bedre enn ingenting. Som konsekvens står
det derfor mye foreldet og ukurant litteratur på hyllene til stor
irritasjon for brukerne. Å gi skoleelever informasjon som ikke
lenger er korrekt, kan medføre lavere karakter på innleveringer
og andre skoleoppgaver. Foreldet informasjon gir også et feil
bilde av et tema, og kan resultere i mindre respekt for
bibliotekets ekspertise. Foreldre, lærere og barn vil kunne stille
spørsmål ved hele boksamlingen når de får slike erfaringer. Det
er bedre å mangle informasjon på et område, enn å ha feil
informasjon på hylla.
31. Sjekkliste – faktorer å ta hensyn til ved kassering
For alle materialtyper skal man ta hensyn til følgende :
Dato—når ble eksemplaret publisert? Når ble eksemplaret innlemmet i samlingen?
Forfatter—blir forfatteren fremdeles lest, eller er det trolig at han vil bli lest i
framtiden? Er dette et av forfatterens dårligere verk?
Utgiver—ble boken utgitt på eget forlag eller utgitt av noen som har stilt mindre krav
til editering og trykkekvalitet?
Fysisk tilstad—finnes det faktorer som gjør eksemplaret lite attraktivt?
Dubletter—finnes andre eksemplarer som er i bedre fysisk stand?
Finnes det andre bøker om samme emne i samlingen —dersom denne boken
kasseres, hvilke andre titler er tilgjengelig?
Kostnad ved å kjøpe inn nytt— er det mulig med nyinnkjøp av samme tittel? Var
dette et kostbart innkjøp som det vil lønne seg å binde inn på nytt, i stedet for å kjøpe
ny?
Hylletid—hvor lenge har eksemplaret stått på hylla uten å være i sirkulasjon?
Relevans i lokalsamfunnet—er materialet av interesse i lokalsamfunnet?
32. Hvor mye skal jeg kassere og når?
Men hvor mye er nok? Er det mulig å kassere for mye? Som
generell regel bør du kassere omtrent det samme antall som du
legger til samlingen årlig. Unntaket er dersom biblioteket er i en
oppbyggingsfase. Antall tilgjengelige hyller markerer øvre grense
for antall medier.
1 bok inn
1 bok ut
En tommelfingerregel benyttet av mange amerikanske
bibliotekarer er å kassere ca 5% årlig. På den måten vil
samlingen skiftes ut hvert tyvende år. Viktigere enn konkret
tallfesting er å forplikte seg til å gjøre kassering en del av daglig
drift.
33. Kriteria for kassering
Mange ulike faktorer må tas med i betraktning under en
kasseringsprosess. Dette inkluderer:
• Bibliotekets eventuelle servicepolicy og resultatmål
• Bibliotekbrukernes behov og krav
• Tilgjengeligheten til bedre egnet materiale
• Bibliotekets økonomiske muligheter til å erstatte bedre egnet materiale
• Forholdet et bestemt materiale har til andre innenfor samme kategori
• Lokalt fjernlånssamarbeid og mulighet for brukerne til å benytte seg av
andre bibliotek i nærheten
• I hvilken grad biblioteket har arkivfunksjon eller er lokalhistorisk senter
• Mulig fremtidig bruk av et bestemt eksemplar
• Tilgjengeligheten av mer oppdatert informasjon på internett
35. Biblioteksystem som verktøy
• Ulike rapporter fra biblioteksystemet
• Ikke utlånt de siste tre årene
• Ikke på plass
• Omløpstall
• Samlingens totale alder fordelt på
deweyklasser
37. Teknikker fortsettelse
•
o Kvadratrotsmetoden
http://blogg.bfk.no/jannicke/2010/04/05/kvadratrotsmetoden/
o Indikatorer brukt i Buskerud
http://plinius.wordpress.com/2010/02/17/p-4010/
o OBS! Lokalhistorie krever spesialbehandling
38. Case
Tre dager etter en større kassering
kommer det en låner og vil låne to av de
kasserte bøkene.
Hva sier du til din kollega som er sterkt i
mot kassering?
40. Kassering av e-bøker
• Tillegg til CREW om kassering av e-bøker ferdig høsten 2012
• Oversatt til norsk i januar 2013
De to hovegrunne for å kassere fysisk materiale gjelder også for
elektronisk materiale:
• Lav bruk
• Utdatert innhold
41. MUSTIE for e-bøker
Misleading/Villedende (og / eller faktiske feil). Fjern utdaterte utgaver og
bøker som ikke lenger har nøyaktig innhold.
Ugly/Stygt: Ikke relevant for e-bøker.
Superseded/Erstattet (av en helt ny utgave eller med en bedre bok om
emnet). Kasser eldre utgaver av ref.litt, testguider og manualer.
Trivial/Triviell (ingen merkbar litterær eller vitenskapelig kvalitet, vanligvis
av forgjengelig interesse).
Irrelevant for lokalsamfunnets behov. E-bøker må sirkulere eller brukes
online minst en gang hvert andre eller tredje år.
Materialet eller informasjonen kan enkelt fås Elsewhere/annet sted.
42. Spesielt viktige punkter å vurdere for kassering av e-bøker
og annet elektronisk materiale:
• Eldre materiale som ikke lenger er nyttig bør fjernes
• Utdatert materiale i e-bokformat er like skadelig for samlingen som
det fysiske bøker med uriktige eller unøyaktige opplysninger er
• Finnes det flere kopier av en tittel tilengelig det ikke lenger er behov
for?
• Er det formater i samlingen som ikke lenger er kompatible med de
leseenheter som benyttes av dine brukere?
43. Noen oppmuntrende ord
Jeg er stolt over å ha en stor samling
MEN - kvalitet teller mer enn kvantitet. Et godt bibliotek er ikke
nødvendigvis et stort bibliotek.
Mitt bibliotek har ikke tid til å drive med kassering
MEN - dersom du har tid til å velge ut nye titler for samlingen,
må du også ta deg tid til å fjerne medier med foreldet innhold.
Dersom jeg kasserer denne boka, vil garantert en bruker
spørre etter den i morgen
MEN - dette er en situasjon som svært sjelden oppstår. Det er
mye oftere slik at lånere spør etter bøker som biblioteket har
bestemt ikke å kjøpe inn. En studie utført på Yale Universitetet
over en tre års periode, avslørte at kun 3,5% av de kasserte
bøkene ble spurt etter.