4. side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 5
Innhold
Kildehenvisninger Side 4
Innledning Side 6
Karikaturgalleriets historie i 100 år Side 7
Historiske forklaringer Side 9
Karikaturene fra nr. 1 til nr. 139 Side 12
Karikaturliste Side 290
Kravene til å drive som mester gjennom tidene Side 293
Svenne- og mesterprøver fra midten av 1800-tallet til vår tid Side 295
5
5. side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 6
Denne boka om vårt karikaturgalleri i 100 år omfatter en epoke hvor hele samfunnet har
gjennomgått svært store forandringer.
Byen vår har vokst ut over sine gamle grenser, og fagene og utdannelsen har endret seg.
Dette prøver vi å få fram noe om i boka, og tar derfor med litt av disse endringer i de siste
170 år fra våre første karikerte mestere ble født og fram til i dag.
Christiania havn 1829. Malt av P. A. Balke.
Maleriet har i første rekke fokus på den store trelasteksporten fra Christiania, og
vi ser de store plankestablene som viser dette. Vi ser også hvor liten byen var i
utstrekning den gangen våre eldste karikerte mestere så dagens lys.
Dette året ble Bernhard Wilhelm Gustav von Krogh født,
og Hans Heinrich Carl Steenhusen var 2 år.
Maleriet er gjengitt med tillatelse av Oslo Bymuseum.
6
6. side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 7
Karikaturgalleriets historie i 100 år
Dette ble deretter en fast tradisjon knyttet til
M aler- og byggtapetsermestrenes For-
ening, Oslo er i besittelse av et unikt
Karikaturgalleri. Dette Karikaturgalleriet be-
juletrefesten, og det har blitt en æressak å bli
hengt på veggen. Symbolikken, i karikaturene
står av en rekke malte karikaturer av medlem- og avsløringstalene, kunne være nokså skarp.
mer i foreningen som har gjort seg fortjent til Dette kan nok ha virket avslørende både om
hyllest for sin innsats for fag og forening. Det det faglige og private liv.
er også karikert 4 kvinner som ikke er med-
lemmer av foreningen, men som har vært for- Hvordan en slik kunstsamling skal verdsettes
menn av Maler- og Byggtapetsermestrenes er ikke godt å vite, for en kunstsamling må
Dameforening og har gjort en stor innsats for man ha lov til å kalle det. Det er mange svært
foreningen og faget. gode karikaturer som kombinerer gode por-
trettmalerier med den vanskelige kunstformen
Opptakten til karikaturene var at en del maler- som en karikatur er. Karikaturene er med et
mestere rundt århundreskiftet (1800/1900) unntak, Finn Staff, malt av foreningens med-
hadde malt hverandre uten at det var til noe lemmer.
spesielt formål. Skillet mellom malermesteren
og kunstneren var den gangen lite. Dekora- Karikaturene for de første hundre år er nå sam-
sjonsmaling og portrettmaling var en del av let i denne boka. For noen av bildene er sym-
mange av disse mesteres daglige malerhverdag. bolikken forklart, mens det for andre er
unødvendig da dette finnes i bildets motiv.
Det var datidens festkomité under sin eminente
formann Birger Kielland (karikatur nr. 15), Når bildene av karikaturene i boka skal be-
som var opphavet til denne tradisjonen. For- dømmes må vi huske på at noen av disse kari-
eningen hadde i sin midte en av Christiania bys katurene har vært oppbevart sammenrullede i
beste karikaturtegnere Otto C. Thorkelsen. Han opp til 100 år. I tillegg er de rullet opp og igjen
har skapt mange morsomme, velkomponerte ved bruk på juletrefestene og ved andre anled-
og underfundige karikaturer. Vi må nok takke ninger i alle disse årene. De er malt på under-
han for den sterke tradisjonen dette ble. Han er lag av ulike kvaliteter. De første, og også
utrolig nok ikke selv karikert, men vi har fun- senere, er malt på rullegardiner. Senere er ulike
net et selvportrett av han tegnet i Sandpapir nr. kvaliteter av lerret benyttet. Det er også benyt-
2 fra 1913. Dette er satt inn etter karikaturlista tet ulike malingskvaliteter fra limfarge og lin-
i boka. oljemaling til moderne akrylmalinger.
Han fikk i oppdrag å male de første karikatu- Dette har gitt slitasje på maleriene. Limfargen
rene av de som ble funnet verdig. Festkomi- har en tendens til å flasse og slites av, og
teen bestemte egenrådig hvem som skulle mange som er malt med linoljemaling er blitt
avsløres. Det var Johan Theodor Iversen, Emil stive, noe sprukne og bulkete. Dette vises på
Eriksen, Halvdan Davidsen og Elias Mik- bildene, men det må vi etter så lang tids bruk
kelsen. Disse ble så ”avslørt” på juletrefesten i akseptere. Det viktigste her må være motivene,
1909. Deres vita ble kunngjort med ”avslø- personene og historiene som er knyttet til dem.
rende” og festlige ord. De to neste, æresmed-
lemmene Wilhelm Krogh og Hans H. C. Foreningen har i 2009 139 karikaturer.
Steenhusen er ifølge de skriftlige kildene av- En av de fire første avslørte karikaturene, Elias
slørt i løpet av året 1909. Michelsen, formann 1900 – 06, er dessverre
7
7. side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 8
gått tapt gjennom årene, og det finnes heller Karikatur nr.1 av Johan Theodor Iversen er
ikke noe bilde av den. imidlertid litt spesiell. I alle tidligere sammen-
heng, også i historiebøkene, er han kalt I. T.
En annen av de tidligste, Hans Heinrich Carl Iversen. Dette kan nok skylles at i de gamle
Steenhusen malt av O. C. Thorkelsen, er også håndskrevne protokoller er I og J ofte helt like.
borte, men den er gjengitt i sort / hvitt i vårt Foreningen har imidlertid i sitt eie hans bor-
Sandpapir nr. 2 fra 1913. Odd Christensen har gerbrev fra 1877 der han heter Johan Theodor
gitt den farge og den er tatt med i Karikatur- Iversen. Det samme heter han som far i vår
boka. Den vil senere bli kopiert som en vanlig gamle medlemsprotokoll da hans sønn Thor-
karikatur. leif Iversen ble medlem 20.01.1917. Vi har der-
for valgt å endre litt på historien.
Mange av de karikerte har vi gode opplys-
ninger om både når det gjelder tillitsverv, per- Det har vært en glede å arbeide med Karika-
sonlige forhold og hva som ligger bak turboka. Det har vært som å treffe igjen kjente
karikaturens motiv. For andre derimot har vi kollegaer og venner og å bli kjent med de
ikke funnet mer enn det som karikaturteksten gamle og for lengst henfarne.
viser. 5 av karikaturene vet vi ikke når ble av-
slørt, men de er beskrevet i Sandpapir fra 1930. Vi håper at boka har noe verdifullt å gi både
De er derfor i lista over karikaturene satt opp gamle og nye kollegaer.
slik: Før 1930.
Oslo, april 2009
Karikaturkomiteen
Odd Christensen og Tore Engberg
Bildet til høyre:
Avdukingen av Christian IV´s statue på
Stortorget 27.09.1880.
”Her skal byen ligge!” skal Christian IV ha sagt
og pekt på området bak Akershus
festning når han i 1624 flyttet byen Oslo fra
Gamlebyen.
Vi ser Christiania Borgerlige Infantericorps
oppstilt foran folkemengden i overkant av bildet.
Her var sannsynligvis noen av våre karikerte
mestere med. I 1881 ble borgergarden oppløst.
Daværende konge, Oscar II av Norge og Sverige,
var selv til stede under avdukingen. Han sitter i
stolen i forkant av bildet flankert av medlemmer
av rytterkorpset ”Det gule Kor” med
sine staselige luer.
Foto: S. Worm-Pedersen. Oslo Bymuseum
8
8. side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 9
Historiske forklaringer
- Til begrep og navn som er brukt i de enkelte karikaturbeskrivelsene
Christiania/ Oslo Akershus Festning. Det er dette området vi
kaller Kvadraturen. (Området Rådhusgaten,
Frem til 1623 het byen vår Oslo og lå i Gam- Tollbodgaten, Prinsensgate og Karl Johans
lebyen ved Alnaelvas utløp der vi har Middel- gate med tverrgatene er anlagt i et kvadratisk
alderparken i dag. I 1624 raste det en stor rutenett som var lett å krige i). Samtidig ble det
bybrann i tre dager og la byen som stort sett som den første by i Norge innført ”Mur-
besto av trehusbebyggelse, i ruiner. Den da- tvangen” for den nye bebyggelsen av brann-
værende konge, Christian IV av Danmark og hensyn. Byen fikk da fra 1624 navnet
Norge, bestemte seg da for å flytte byen til den Christiania.
andre siden av Bjørvika og tett opp til
9
9. side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 10
I 1877 begynte man i statlig sammenheng å Borgerbevæpningen, Christiania Borgerlige
skrive navnet med K – Kristiania. I 1897 be- Infantericorps. Denne deltok ved større of-
gynte man med den samme skrivemåten også fentlige anledninger, og skulle om nødvendig
i kommunal sammenheng. Det ble imidlertid stille til byens forsvar. I infanterikorpset måtte
aldri foretatt noen formell navneendring, og man tjenestegjøre til man hadde fylt 50 år uan-
private kunne skrive byens navn som de ville. sett hvor gammel man var ved inntredelse.
Fra 01.01.1925 tok man tilbake det gamle Man var selv pålagt å holde uniform. Det var
navnet og kalte byen igjen for Oslo. Den utstedelsen av borgerbrev som ga inntredelse i
bydelen som var det opprinnelige Oslo fikk borgerkorpset. Det besto derfor av håndverks-
navnet Gamlebyen. borgere, handelsborgere og borgere som drev
skipsfart.
Christiania / Oslo
Ordningen med borgerbevæpningen ble lite
Enkelte karikaturtekster kan omhandle alle tre
benyttet etter hvert, men utgikk ikke formelt
epoker. Vi har derfor på grunn av uklarheten
før i 1881.
dette kunne gi om byens navn valgt å bruke
Vårt Æresmedlem Bernhard Wilhelm Gus-
navnet Christiania med C frem til 1925 og
tav von Krogh, 1829 – 1913, måtte fremstille
Oslo etter denne tid.
seg for Magistraten (datidens byfoged) i
Christiania den 15. desember 1854 i full Bor-
Statens håndverk og geruniform.
kunstindustriskole Det må antas å være en menig uniform da of-
fiserer ble valgt av korpset etter inntredelse.
I 1818 ble skolen opprettet som en midlertidig
Uniformene fra 1873 er gjengitt i tegningen,
”Elementair - Tegneskole”.
men avviker noe fra uniformen i 1854.
I 1821 ble den en fast statsinstitusjon og fikk
Etter å ha fremvist nødvendige attester på reg-
navnet ”Den kongelige norske tegne- og
neferdighet, skriveferdighet, sprogkyndighet
kunstskole”. I 1884 fikk den navnet ”Den kon-
og ferdighet i tegning avla han Borgereden.
gelige kunst- og håndverkskole”. I 1911 fikk
Han ble så innskrevet som malermester i
den det navnet den har i dag, ”Statens hånd-
Christiania og mottok det nødvendige Borger-
verks- og kunstindustriskole. I daglig tale er
brev. Forut for dette hadde han utført sitt
ofte navnet ”Kunst- og håndverkskolen” brukt.
mesterstykke under oppsyn av foreningens for-
Vi har derfor på grunn av alle navneendring-
mann og bisittere, og fått dette godkjent hos
ene valgt å bruke: ”Kunst- og håndverkskolen”
magistraten.
som navn i karikaturtekstene i alle epokene.
Det er rimelig å anta at også Hans Heinrich
Carl Steenhusen som løste sitt Borgerbrev i
Borgerbrev/Håndverksbrev/ 1856 og kanskje også E. Gunderud i 1871 og J.
Mesterbrev Th. Iversen i 1877 også fulgte den gamle ord-
ningen før borgergarden ble oppløst i 1881.
Den gamle ordning.
Det sies, om enn noe usikkert, at borgerskap Tiden etter Laugsvesenets
ble pålagt allerede av kong Håkon V Magnus-
son (1299 – 1319), men det er i Oslo kjent fra opphør
midten av 1300-tallet, og i Magnus Lagabøters Håndverkslov av 14.04.1866 gjeldende fra
(laga = lov) bylov fra 1276 er malerfaget nevnt. 01.01.1870 ga full frihet til å drive hånd-
verk.
Borgerbrev.
Med denne håndverksloven ble de gamle
Borgerbrev var den synlige attest for innvil-
laugsordningene opphevet slik at fra
get Borgerskap. Borgerskap er en eldgammel
01.01.1870 kunne alle som var over 21 år og
samfunnsposisjon som ga:
ustraffet erverve borgerskap uten å avlegge
Rett til innen byen å drive med handel, sjøfart
noen prøve på faglig dyktighet, regneferdighet,
eller håndverksnæring med svenner og lær-
tegning og kalkulasjon.
linger, men
Plikt til å yte skatt og til å ta offentlige verv, 29. juni 1894 fikk man en ny lov hvor man
men også i tidlige tider å stille i måtte avlegge en svenneprøve før man fikk
10
10. side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 11
Borgerbrev eller Næringsbrev på håndverk Full frihet til å drive bedrift i de fleste fag.
for å drive næring med svenner og lærlinger. Lov om mesterbrev er en lov som beskytter
Vi finner at denne ordningen for å løse borger- Mestertittelen.
brev pågikk fram til ny lov kom i 1913. Det ble full frihet til å drive i de fleste fag uten
Håndverkslov av 25.07.1913. noen formell utdanning, men ikke til å kalle
Med denne loven kom det tilbake de gamle seg Mester. Slik er situasjonen i dag.
krav til å drive håndverksnæring: Nå ble det Historien har gjentatt seg.
innført Håndverksbrev som avløste det tidli- Det er altså en sterk parallell mellom det som
gere Borgerbrevet. Vi har derfor valgt å skille skjedde i 1987 med det som skjedde i 1866 når
mellom disse to begrepene ved ikrafttredelsen det gjelder å ta bort kravene til kompetanse for
som var 01.01.1914. å drive en bedrift med ansatte i våre fag.
Lov om mesterbrev av 15.01.1987. Kravene til å drive som mester gjennom
Med denne foreløpige siste loven utgikk tidene.
Håndverksbrevet og Mesterbrevet ble inn- En mer utfyllende oversikt over dette og om
ført. Med dette forsvant også kravet om til- svenneprøvene er satt inn bakerst i boka fra
leggsprøven i malerfaget (se side 294). side 293.
Offiser og menig ved
Christiania Borgerlige
Infantericorps i uniformer
fra 1873 – 1881.
Tegnet av Andreas Bloch.
Gjengitt etter tillatelse fra
Knut Erik Strøm.
11