SlideShare ist ein Scribd-Unternehmen logo
1 von 10
Downloaden Sie, um offline zu lesen
side 1-11:Layout 1   21-04-09   15:11   Side 1




                Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo
                                Karikaturbok
                                 1909 - 2009
side 1-11:Layout 1   21-04-09   15:11   Side 3




                      Karikaturgalleriet i 100 år
                             1909 - 2009
side 1-11:Layout 1    21-04-09      15:11    Side 4




        © Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo
        2009

        Stoffet er samlet og utarbeidet av
        Odd Christensen og Tore Engberg

        Utgiver takker Oslo Håndverks- og Industriforening og
        Maler- og byggtapetsermestrenes Landforbund for
        økonomisk støtte til prosjektet.

        Boken er satt med Times 13/15 punkt
        hos Opsahl & Nilsen as

        Trykt hos Merkur Trykk as




        I arbeidet med Karikaturboka er følgende kildemateriell benyttet.

        Fagbladet Maleren, årganger fra 1908.
        Sandpapir nr. 2, årganger fra 1910.
        Foreningens foldere fra 1952 til 2008.
        Foreningens årsberetninger fra 1975 samt noen tidligere årganger.
        Gammel medlemsprotokoll fra tiden før og etter 1900.
        Gamle kartotekkort fra foreningsarkivet.
        Generalforsamlingsprotokoller.
        Norges håndverkere fra 1938 bind 1 og 2. Dreyers Forlag.
        Håndverksliv bind 1 og 2. Norges Håndverkerforbund.
        Historiens mesterprøve bind 1 og 2. Norges Håndverkerforbund.
        Glimt fra malerfagets historie. Direktør Helge Bibov til landsforbundets 50-års jubileum
        Malerfaget med laug og landsforbund, Magne Lønningen.
        Gamle, men ufullstendige lister over karikaturene.
        Norske borgerbevæpningsuniformer. Forsvarets småskrift nr. 8 v/ Knut Erik Strøm.
        Byminner. Småskrift fra Oslo Bymuseum.
        Statsarkivet.
        Riksarkivet.
        Wikipedia.
side 1-11:Layout 1   21-04-09   15:11   Side 5




        Innhold

        Kildehenvisninger                                               Side   4

        Innledning                                                      Side   6

        Karikaturgalleriets historie i 100 år                           Side   7

        Historiske forklaringer                                         Side   9

        Karikaturene fra nr. 1 til nr. 139                              Side 12

        Karikaturliste                                                  Side 290

        Kravene til å drive som mester gjennom tidene                   Side 293

        Svenne- og mesterprøver fra midten av 1800-tallet til vår tid   Side 295




                                                                                   5
side 1-11:Layout 1   21-04-09     15:11    Side 6




        Denne boka om vårt karikaturgalleri i 100 år omfatter en epoke hvor hele samfunnet har
        gjennomgått svært store forandringer.
        Byen vår har vokst ut over sine gamle grenser, og fagene og utdannelsen har endret seg.
        Dette prøver vi å få fram noe om i boka, og tar derfor med litt av disse endringer i de siste
        170 år fra våre første karikerte mestere ble født og fram til i dag.




                                      Christiania havn 1829. Malt av P. A. Balke.
                  Maleriet har i første rekke fokus på den store trelasteksporten fra Christiania, og
                   vi ser de store plankestablene som viser dette. Vi ser også hvor liten byen var i
                         utstrekning den gangen våre eldste karikerte mestere så dagens lys.
                               Dette året ble Bernhard Wilhelm Gustav von Krogh født,
                                      og Hans Heinrich Carl Steenhusen var 2 år.

                                Maleriet er gjengitt med tillatelse av Oslo Bymuseum.




        6
side 1-11:Layout 1    21-04-09     15:11   Side 7




        Karikaturgalleriets historie i 100 år

                                                             Dette ble deretter en fast tradisjon knyttet til
        M      aler- og byggtapetsermestrenes For-
               ening, Oslo er i besittelse av et unikt
        Karikaturgalleri. Dette Karikaturgalleriet be-
                                                             juletrefesten, og det har blitt en æressak å bli
                                                             hengt på veggen. Symbolikken, i karikaturene
        står av en rekke malte karikaturer av medlem-        og avsløringstalene, kunne være nokså skarp.
        mer i foreningen som har gjort seg fortjent til      Dette kan nok ha virket avslørende både om
        hyllest for sin innsats for fag og forening. Det     det faglige og private liv.
        er også karikert 4 kvinner som ikke er med-
        lemmer av foreningen, men som har vært for-          Hvordan en slik kunstsamling skal verdsettes
        menn av Maler- og Byggtapetsermestrenes              er ikke godt å vite, for en kunstsamling må
        Dameforening og har gjort en stor innsats for        man ha lov til å kalle det. Det er mange svært
        foreningen og faget.                                 gode karikaturer som kombinerer gode por-
                                                             trettmalerier med den vanskelige kunstformen
        Opptakten til karikaturene var at en del maler-      som en karikatur er. Karikaturene er med et
        mestere rundt århundreskiftet (1800/1900)            unntak, Finn Staff, malt av foreningens med-
        hadde malt hverandre uten at det var til noe         lemmer.
        spesielt formål. Skillet mellom malermesteren
        og kunstneren var den gangen lite. Dekora-           Karikaturene for de første hundre år er nå sam-
        sjonsmaling og portrettmaling var en del av          let i denne boka. For noen av bildene er sym-
        mange av disse mesteres daglige malerhverdag.        bolikken forklart, mens det for andre er
                                                             unødvendig da dette finnes i bildets motiv.
        Det var datidens festkomité under sin eminente
        formann Birger Kielland (karikatur nr. 15),          Når bildene av karikaturene i boka skal be-
        som var opphavet til denne tradisjonen. For-         dømmes må vi huske på at noen av disse kari-
        eningen hadde i sin midte en av Christiania bys      katurene har vært oppbevart sammenrullede i
        beste karikaturtegnere Otto C. Thorkelsen. Han       opp til 100 år. I tillegg er de rullet opp og igjen
        har skapt mange morsomme, velkomponerte              ved bruk på juletrefestene og ved andre anled-
        og underfundige karikaturer. Vi må nok takke         ninger i alle disse årene. De er malt på under-
        han for den sterke tradisjonen dette ble. Han er     lag av ulike kvaliteter. De første, og også
        utrolig nok ikke selv karikert, men vi har fun-      senere, er malt på rullegardiner. Senere er ulike
        net et selvportrett av han tegnet i Sandpapir nr.    kvaliteter av lerret benyttet. Det er også benyt-
        2 fra 1913. Dette er satt inn etter karikaturlista   tet ulike malingskvaliteter fra limfarge og lin-
        i boka.                                              oljemaling til moderne akrylmalinger.

        Han fikk i oppdrag å male de første karikatu-        Dette har gitt slitasje på maleriene. Limfargen
        rene av de som ble funnet verdig. Festkomi-          har en tendens til å flasse og slites av, og
        teen bestemte egenrådig hvem som skulle              mange som er malt med linoljemaling er blitt
        avsløres. Det var Johan Theodor Iversen, Emil        stive, noe sprukne og bulkete. Dette vises på
        Eriksen, Halvdan Davidsen og Elias Mik-              bildene, men det må vi etter så lang tids bruk
        kelsen. Disse ble så ”avslørt” på juletrefesten i    akseptere. Det viktigste her må være motivene,
        1909. Deres vita ble kunngjort med ”avslø-           personene og historiene som er knyttet til dem.
        rende” og festlige ord. De to neste, æresmed-
        lemmene Wilhelm Krogh og Hans H. C.                  Foreningen har i 2009 139 karikaturer.
        Steenhusen er ifølge de skriftlige kildene av-       En av de fire første avslørte karikaturene, Elias
        slørt i løpet av året 1909.                          Michelsen, formann 1900 – 06, er dessverre

                                                                                                              7
side 1-11:Layout 1    21-04-09    15:11   Side 8




        gått tapt gjennom årene, og det finnes heller      Karikatur nr.1 av Johan Theodor Iversen er
        ikke noe bilde av den.                             imidlertid litt spesiell. I alle tidligere sammen-
                                                           heng, også i historiebøkene, er han kalt I. T.
        En annen av de tidligste, Hans Heinrich Carl       Iversen. Dette kan nok skylles at i de gamle
        Steenhusen malt av O. C. Thorkelsen, er også       håndskrevne protokoller er I og J ofte helt like.
        borte, men den er gjengitt i sort / hvitt i vårt   Foreningen har imidlertid i sitt eie hans bor-
        Sandpapir nr. 2 fra 1913. Odd Christensen har      gerbrev fra 1877 der han heter Johan Theodor
        gitt den farge og den er tatt med i Karikatur-     Iversen. Det samme heter han som far i vår
        boka. Den vil senere bli kopiert som en vanlig     gamle medlemsprotokoll da hans sønn Thor-
        karikatur.                                         leif Iversen ble medlem 20.01.1917. Vi har der-
                                                           for valgt å endre litt på historien.
        Mange av de karikerte har vi gode opplys-
        ninger om både når det gjelder tillitsverv, per-   Det har vært en glede å arbeide med Karika-
        sonlige forhold og hva som ligger bak              turboka. Det har vært som å treffe igjen kjente
        karikaturens motiv. For andre derimot har vi       kollegaer og venner og å bli kjent med de
        ikke funnet mer enn det som karikaturteksten       gamle og for lengst henfarne.
        viser. 5 av karikaturene vet vi ikke når ble av-
        slørt, men de er beskrevet i Sandpapir fra 1930.   Vi håper at boka har noe verdifullt å gi både
        De er derfor i lista over karikaturene satt opp    gamle og nye kollegaer.
        slik: Før 1930.

                                              Oslo, april 2009
                                             Karikaturkomiteen
                                       Odd Christensen og Tore Engberg




                                                                                             Bildet til høyre:
                                                                    Avdukingen av Christian IV´s statue på
                                                                                       Stortorget 27.09.1880.
                                                             ”Her skal byen ligge!” skal Christian IV ha sagt
                                                                          og pekt på området bak Akershus
                                                                festning når han i 1624 flyttet byen Oslo fra
                                                                                                 Gamlebyen.

                                                                Vi ser Christiania Borgerlige Infantericorps
                                                            oppstilt foran folkemengden i overkant av bildet.
                                                               Her var sannsynligvis noen av våre karikerte
                                                              mestere med. I 1881 ble borgergarden oppløst.

                                                            Daværende konge, Oscar II av Norge og Sverige,
                                                             var selv til stede under avdukingen. Han sitter i
                                                            stolen i forkant av bildet flankert av medlemmer
                                                                         av rytterkorpset ”Det gule Kor” med
                                                                                            sine staselige luer.
                                                                   Foto: S. Worm-Pedersen. Oslo Bymuseum




        8
side 1-11:Layout 1    21-04-09    15:11   Side 9




        Historiske forklaringer
        - Til begrep og navn som er brukt i de enkelte karikaturbeskrivelsene


        Christiania/ Oslo                                  Akershus Festning. Det er dette området vi
                                                           kaller Kvadraturen. (Området Rådhusgaten,
        Frem til 1623 het byen vår Oslo og lå i Gam-       Tollbodgaten, Prinsensgate og Karl Johans
        lebyen ved Alnaelvas utløp der vi har Middel-      gate med tverrgatene er anlagt i et kvadratisk
        alderparken i dag. I 1624 raste det en stor        rutenett som var lett å krige i). Samtidig ble det
        bybrann i tre dager og la byen som stort sett      som den første by i Norge innført ”Mur-
        besto av trehusbebyggelse, i ruiner. Den da-       tvangen” for den nye bebyggelsen av brann-
        værende konge, Christian IV av Danmark og          hensyn. Byen fikk da fra 1624 navnet
        Norge, bestemte seg da for å flytte byen til den   Christiania.
        andre siden av Bjørvika og tett opp til




                                                                                                           9
side 1-11:Layout 1    21-04-09     15:11   Side 10




        I 1877 begynte man i statlig sammenheng å            Borgerbevæpningen, Christiania Borgerlige
        skrive navnet med K – Kristiania. I 1897 be-         Infantericorps. Denne deltok ved større of-
        gynte man med den samme skrivemåten også             fentlige anledninger, og skulle om nødvendig
        i kommunal sammenheng. Det ble imidlertid            stille til byens forsvar. I infanterikorpset måtte
        aldri foretatt noen formell navneendring, og         man tjenestegjøre til man hadde fylt 50 år uan-
        private kunne skrive byens navn som de ville.        sett hvor gammel man var ved inntredelse.
          Fra 01.01.1925 tok man tilbake det gamle           Man var selv pålagt å holde uniform. Det var
        navnet og kalte byen igjen for Oslo. Den             utstedelsen av borgerbrev som ga inntredelse i
        bydelen som var det opprinnelige Oslo fikk           borgerkorpset. Det besto derfor av håndverks-
        navnet Gamlebyen.                                    borgere, handelsborgere og borgere som drev
                                                             skipsfart.
        Christiania / Oslo
                                                                Ordningen med borgerbevæpningen ble lite
        Enkelte karikaturtekster kan omhandle alle tre
                                                             benyttet etter hvert, men utgikk ikke formelt
        epoker. Vi har derfor på grunn av uklarheten
                                                             før i 1881.
        dette kunne gi om byens navn valgt å bruke
                                                                Vårt Æresmedlem Bernhard Wilhelm Gus-
        navnet Christiania med C frem til 1925 og
                                                             tav von Krogh, 1829 – 1913, måtte fremstille
        Oslo etter denne tid.
                                                             seg for Magistraten (datidens byfoged) i
                                                             Christiania den 15. desember 1854 i full Bor-
        Statens håndverk og                                  geruniform.
        kunstindustriskole                                      Det må antas å være en menig uniform da of-
                                                             fiserer ble valgt av korpset etter inntredelse.
        I 1818 ble skolen opprettet som en midlertidig
                                                             Uniformene fra 1873 er gjengitt i tegningen,
        ”Elementair - Tegneskole”.
                                                             men avviker noe fra uniformen i 1854.
        I 1821 ble den en fast statsinstitusjon og fikk
                                                              Etter å ha fremvist nødvendige attester på reg-
        navnet ”Den kongelige norske tegne- og
                                                             neferdighet, skriveferdighet, sprogkyndighet
        kunstskole”. I 1884 fikk den navnet ”Den kon-
                                                             og ferdighet i tegning avla han Borgereden.
        gelige kunst- og håndverkskole”. I 1911 fikk
                                                             Han ble så innskrevet som malermester i
        den det navnet den har i dag, ”Statens hånd-
                                                             Christiania og mottok det nødvendige Borger-
        verks- og kunstindustriskole. I daglig tale er
                                                             brev. Forut for dette hadde han utført sitt
        ofte navnet ”Kunst- og håndverkskolen” brukt.
                                                             mesterstykke under oppsyn av foreningens for-
           Vi har derfor på grunn av alle navneendring-
                                                             mann og bisittere, og fått dette godkjent hos
        ene valgt å bruke: ”Kunst- og håndverkskolen”
                                                             magistraten.
        som navn i karikaturtekstene i alle epokene.
                                                                Det er rimelig å anta at også Hans Heinrich
                                                             Carl Steenhusen som løste sitt Borgerbrev i
        Borgerbrev/Håndverksbrev/                            1856 og kanskje også E. Gunderud i 1871 og J.
        Mesterbrev                                           Th. Iversen i 1877 også fulgte den gamle ord-
                                                             ningen før borgergarden ble oppløst i 1881.
        Den gamle ordning.
        Det sies, om enn noe usikkert, at borgerskap         Tiden etter Laugsvesenets
        ble pålagt allerede av kong Håkon V Magnus-
        son (1299 – 1319), men det er i Oslo kjent fra       opphør
        midten av 1300-tallet, og i Magnus Lagabøters        Håndverkslov av 14.04.1866 gjeldende fra
        (laga = lov) bylov fra 1276 er malerfaget nevnt.     01.01.1870 ga full frihet til å drive hånd-
                                                             verk.
        Borgerbrev.
                                                             Med denne håndverksloven ble de gamle
        Borgerbrev var den synlige attest for innvil-
                                                             laugsordningene opphevet slik at fra
        get Borgerskap. Borgerskap er en eldgammel
                                                             01.01.1870 kunne alle som var over 21 år og
        samfunnsposisjon som ga:
                                                             ustraffet erverve borgerskap uten å avlegge
        Rett til innen byen å drive med handel, sjøfart
                                                             noen prøve på faglig dyktighet, regneferdighet,
        eller håndverksnæring med svenner og lær-
                                                             tegning og kalkulasjon.
        linger, men
        Plikt til å yte skatt og til å ta offentlige verv,   29. juni 1894 fikk man en ny lov hvor man
        men også i tidlige tider å stille i                  måtte avlegge en svenneprøve før man fikk

        10
side 1-11:Layout 1      21-04-09        15:11   Side 11




        Borgerbrev eller Næringsbrev på håndverk          Full frihet til å drive bedrift i de fleste fag.
        for å drive næring med svenner og lærlinger.      Lov om mesterbrev er en lov som beskytter
        Vi finner at denne ordningen for å løse borger-   Mestertittelen.
        brev pågikk fram til ny lov kom i 1913.           Det ble full frihet til å drive i de fleste fag uten
        Håndverkslov av 25.07.1913.                       noen formell utdanning, men ikke til å kalle
        Med denne loven kom det tilbake de gamle          seg Mester. Slik er situasjonen i dag.
        krav til å drive håndverksnæring: Nå ble det      Historien har gjentatt seg.
        innført Håndverksbrev som avløste det tidli-      Det er altså en sterk parallell mellom det som
        gere Borgerbrevet. Vi har derfor valgt å skille   skjedde i 1987 med det som skjedde i 1866 når
        mellom disse to begrepene ved ikrafttredelsen     det gjelder å ta bort kravene til kompetanse for
        som var 01.01.1914.                               å drive en bedrift med ansatte i våre fag.
        Lov om mesterbrev av 15.01.1987.                  Kravene til å drive som mester gjennom
        Med denne foreløpige siste loven utgikk           tidene.
        Håndverksbrevet og Mesterbrevet ble inn-          En mer utfyllende oversikt over dette og om
        ført. Med dette forsvant også kravet om til-      svenneprøvene er satt inn bakerst i boka fra
        leggsprøven i malerfaget (se side 294).           side 293.




        Offiser og menig ved
        Christiania Borgerlige
        Infantericorps i uniformer
        fra 1873 – 1881.
        Tegnet av Andreas Bloch.
        Gjengitt etter tillatelse fra
        Knut Erik Strøm.

                                                                                                          11

Weitere ähnliche Inhalte

Andere mochten auch

Sandpapir Nr. 77 2013
Sandpapir Nr. 77 2013Sandpapir Nr. 77 2013
Sandpapir Nr. 77 2013ispirix
 
Side 290 - 296
Side 290 - 296Side 290 - 296
Side 290 - 296ispirix
 
Sandpapir Nr. 76 2012
Sandpapir Nr. 76 2012Sandpapir Nr. 76 2012
Sandpapir Nr. 76 2012ispirix
 
Side 208 - 289
Side 208 - 289Side 208 - 289
Side 208 - 289ispirix
 
Tradisjonsbok
TradisjonsbokTradisjonsbok
Tradisjonsbokispirix
 
Sandpapir nr. 74 2010 HQ
Sandpapir nr. 74 2010 HQSandpapir nr. 74 2010 HQ
Sandpapir nr. 74 2010 HQispirix
 
Sandpapir Nr. 75 2011
Sandpapir Nr. 75 2011Sandpapir Nr. 75 2011
Sandpapir Nr. 75 2011ispirix
 

Andere mochten auch (7)

Sandpapir Nr. 77 2013
Sandpapir Nr. 77 2013Sandpapir Nr. 77 2013
Sandpapir Nr. 77 2013
 
Side 290 - 296
Side 290 - 296Side 290 - 296
Side 290 - 296
 
Sandpapir Nr. 76 2012
Sandpapir Nr. 76 2012Sandpapir Nr. 76 2012
Sandpapir Nr. 76 2012
 
Side 208 - 289
Side 208 - 289Side 208 - 289
Side 208 - 289
 
Tradisjonsbok
TradisjonsbokTradisjonsbok
Tradisjonsbok
 
Sandpapir nr. 74 2010 HQ
Sandpapir nr. 74 2010 HQSandpapir nr. 74 2010 HQ
Sandpapir nr. 74 2010 HQ
 
Sandpapir Nr. 75 2011
Sandpapir Nr. 75 2011Sandpapir Nr. 75 2011
Sandpapir Nr. 75 2011
 

Ähnlich wie Side 1 - 11

Det gror mellom steinene (TOBIAS 2-3/2006) Oslo byarkiv
Det gror mellom steinene (TOBIAS 2-3/2006) Oslo byarkivDet gror mellom steinene (TOBIAS 2-3/2006) Oslo byarkiv
Det gror mellom steinene (TOBIAS 2-3/2006) Oslo byarkivAnne Marit Noraker
 
Kristiania 1905 (TOBIAS 1-2/2005) Oslo byarkiv
Kristiania 1905 (TOBIAS 1-2/2005) Oslo byarkivKristiania 1905 (TOBIAS 1-2/2005) Oslo byarkiv
Kristiania 1905 (TOBIAS 1-2/2005) Oslo byarkivAnne Marit Noraker
 
Folkeregisteret 100 år (TOBIAS 3/2005) Oslo byarkiv
Folkeregisteret 100 år (TOBIAS 3/2005) Oslo byarkivFolkeregisteret 100 år (TOBIAS 3/2005) Oslo byarkiv
Folkeregisteret 100 år (TOBIAS 3/2005) Oslo byarkivAnne Marit Noraker
 
Nasjonalromantikken
NasjonalromantikkenNasjonalromantikken
Nasjonalromantikkentarzanol
 
HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.tarzanol
 

Ähnlich wie Side 1 - 11 (8)

Det gror mellom steinene (TOBIAS 2-3/2006) Oslo byarkiv
Det gror mellom steinene (TOBIAS 2-3/2006) Oslo byarkivDet gror mellom steinene (TOBIAS 2-3/2006) Oslo byarkiv
Det gror mellom steinene (TOBIAS 2-3/2006) Oslo byarkiv
 
Kristiania 1905 (TOBIAS 1-2/2005) Oslo byarkiv
Kristiania 1905 (TOBIAS 1-2/2005) Oslo byarkivKristiania 1905 (TOBIAS 1-2/2005) Oslo byarkiv
Kristiania 1905 (TOBIAS 1-2/2005) Oslo byarkiv
 
Folkeregisteret 100 år (TOBIAS 3/2005) Oslo byarkiv
Folkeregisteret 100 år (TOBIAS 3/2005) Oslo byarkivFolkeregisteret 100 år (TOBIAS 3/2005) Oslo byarkiv
Folkeregisteret 100 år (TOBIAS 3/2005) Oslo byarkiv
 
Nasjonalromantikken
NasjonalromantikkenNasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
 
HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.
 
Dragestil
DragestilDragestil
Dragestil
 
Dragestil
DragestilDragestil
Dragestil
 
Uttrykkshistorie
UttrykkshistorieUttrykkshistorie
Uttrykkshistorie
 

Mehr von ispirix

Sandpapir Nr. 69 2005
Sandpapir Nr. 69 2005Sandpapir Nr. 69 2005
Sandpapir Nr. 69 2005ispirix
 
Sandpapir Nr. 68 2004
Sandpapir Nr. 68 2004Sandpapir Nr. 68 2004
Sandpapir Nr. 68 2004ispirix
 
Sandpapir Nr. 67 2003
Sandpapir Nr. 67 2003Sandpapir Nr. 67 2003
Sandpapir Nr. 67 2003ispirix
 
Sandpapir Nr. 66 2002
Sandpapir Nr. 66 2002Sandpapir Nr. 66 2002
Sandpapir Nr. 66 2002ispirix
 
Sandpapir Nr. 65 2001
Sandpapir Nr. 65 2001Sandpapir Nr. 65 2001
Sandpapir Nr. 65 2001ispirix
 
Sandpapir Nr. 64 2000
Sandpapir Nr. 64 2000Sandpapir Nr. 64 2000
Sandpapir Nr. 64 2000ispirix
 
Sandpapir Nr. 63 1999
Sandpapir Nr. 63 1999Sandpapir Nr. 63 1999
Sandpapir Nr. 63 1999ispirix
 
Sandpapir Nr. 62 1998
Sandpapir Nr. 62 1998Sandpapir Nr. 62 1998
Sandpapir Nr. 62 1998ispirix
 
Sandpapir Nr. 61 1997
Sandpapir Nr. 61 1997Sandpapir Nr. 61 1997
Sandpapir Nr. 61 1997ispirix
 
Sandpapir Nr. 60 1996
Sandpapir Nr. 60 1996Sandpapir Nr. 60 1996
Sandpapir Nr. 60 1996ispirix
 
Sandpapir Nr. 59 1995
Sandpapir Nr. 59 1995Sandpapir Nr. 59 1995
Sandpapir Nr. 59 1995ispirix
 
Sandpapir Nr. 58 1994
Sandpapir Nr. 58 1994Sandpapir Nr. 58 1994
Sandpapir Nr. 58 1994ispirix
 
Sandpapir Nr. 57 1993
Sandpapir Nr. 57 1993Sandpapir Nr. 57 1993
Sandpapir Nr. 57 1993ispirix
 
Sandpapir Nr. 56 1992
Sandpapir Nr. 56 1992Sandpapir Nr. 56 1992
Sandpapir Nr. 56 1992ispirix
 
Sandpapir Nr. 55 1990
Sandpapir Nr. 55 1990Sandpapir Nr. 55 1990
Sandpapir Nr. 55 1990ispirix
 
Sandpapir Nr. 54 1989
Sandpapir Nr. 54 1989Sandpapir Nr. 54 1989
Sandpapir Nr. 54 1989ispirix
 
Sandpapir Nr. 53 1983
Sandpapir Nr. 53 1983Sandpapir Nr. 53 1983
Sandpapir Nr. 53 1983ispirix
 
Sandpapir Nr. 52 1982
Sandpapir Nr. 52 1982Sandpapir Nr. 52 1982
Sandpapir Nr. 52 1982ispirix
 
Sandpapir Nr. 51 1972
Sandpapir Nr. 51 1972Sandpapir Nr. 51 1972
Sandpapir Nr. 51 1972ispirix
 
Sandpapir Nr. 50 1970
Sandpapir Nr. 50 1970Sandpapir Nr. 50 1970
Sandpapir Nr. 50 1970ispirix
 

Mehr von ispirix (20)

Sandpapir Nr. 69 2005
Sandpapir Nr. 69 2005Sandpapir Nr. 69 2005
Sandpapir Nr. 69 2005
 
Sandpapir Nr. 68 2004
Sandpapir Nr. 68 2004Sandpapir Nr. 68 2004
Sandpapir Nr. 68 2004
 
Sandpapir Nr. 67 2003
Sandpapir Nr. 67 2003Sandpapir Nr. 67 2003
Sandpapir Nr. 67 2003
 
Sandpapir Nr. 66 2002
Sandpapir Nr. 66 2002Sandpapir Nr. 66 2002
Sandpapir Nr. 66 2002
 
Sandpapir Nr. 65 2001
Sandpapir Nr. 65 2001Sandpapir Nr. 65 2001
Sandpapir Nr. 65 2001
 
Sandpapir Nr. 64 2000
Sandpapir Nr. 64 2000Sandpapir Nr. 64 2000
Sandpapir Nr. 64 2000
 
Sandpapir Nr. 63 1999
Sandpapir Nr. 63 1999Sandpapir Nr. 63 1999
Sandpapir Nr. 63 1999
 
Sandpapir Nr. 62 1998
Sandpapir Nr. 62 1998Sandpapir Nr. 62 1998
Sandpapir Nr. 62 1998
 
Sandpapir Nr. 61 1997
Sandpapir Nr. 61 1997Sandpapir Nr. 61 1997
Sandpapir Nr. 61 1997
 
Sandpapir Nr. 60 1996
Sandpapir Nr. 60 1996Sandpapir Nr. 60 1996
Sandpapir Nr. 60 1996
 
Sandpapir Nr. 59 1995
Sandpapir Nr. 59 1995Sandpapir Nr. 59 1995
Sandpapir Nr. 59 1995
 
Sandpapir Nr. 58 1994
Sandpapir Nr. 58 1994Sandpapir Nr. 58 1994
Sandpapir Nr. 58 1994
 
Sandpapir Nr. 57 1993
Sandpapir Nr. 57 1993Sandpapir Nr. 57 1993
Sandpapir Nr. 57 1993
 
Sandpapir Nr. 56 1992
Sandpapir Nr. 56 1992Sandpapir Nr. 56 1992
Sandpapir Nr. 56 1992
 
Sandpapir Nr. 55 1990
Sandpapir Nr. 55 1990Sandpapir Nr. 55 1990
Sandpapir Nr. 55 1990
 
Sandpapir Nr. 54 1989
Sandpapir Nr. 54 1989Sandpapir Nr. 54 1989
Sandpapir Nr. 54 1989
 
Sandpapir Nr. 53 1983
Sandpapir Nr. 53 1983Sandpapir Nr. 53 1983
Sandpapir Nr. 53 1983
 
Sandpapir Nr. 52 1982
Sandpapir Nr. 52 1982Sandpapir Nr. 52 1982
Sandpapir Nr. 52 1982
 
Sandpapir Nr. 51 1972
Sandpapir Nr. 51 1972Sandpapir Nr. 51 1972
Sandpapir Nr. 51 1972
 
Sandpapir Nr. 50 1970
Sandpapir Nr. 50 1970Sandpapir Nr. 50 1970
Sandpapir Nr. 50 1970
 

Side 1 - 11

  • 1. side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 1 Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo Karikaturbok 1909 - 2009
  • 2. side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 3 Karikaturgalleriet i 100 år 1909 - 2009
  • 3. side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 4 © Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo 2009 Stoffet er samlet og utarbeidet av Odd Christensen og Tore Engberg Utgiver takker Oslo Håndverks- og Industriforening og Maler- og byggtapetsermestrenes Landforbund for økonomisk støtte til prosjektet. Boken er satt med Times 13/15 punkt hos Opsahl & Nilsen as Trykt hos Merkur Trykk as I arbeidet med Karikaturboka er følgende kildemateriell benyttet. Fagbladet Maleren, årganger fra 1908. Sandpapir nr. 2, årganger fra 1910. Foreningens foldere fra 1952 til 2008. Foreningens årsberetninger fra 1975 samt noen tidligere årganger. Gammel medlemsprotokoll fra tiden før og etter 1900. Gamle kartotekkort fra foreningsarkivet. Generalforsamlingsprotokoller. Norges håndverkere fra 1938 bind 1 og 2. Dreyers Forlag. Håndverksliv bind 1 og 2. Norges Håndverkerforbund. Historiens mesterprøve bind 1 og 2. Norges Håndverkerforbund. Glimt fra malerfagets historie. Direktør Helge Bibov til landsforbundets 50-års jubileum Malerfaget med laug og landsforbund, Magne Lønningen. Gamle, men ufullstendige lister over karikaturene. Norske borgerbevæpningsuniformer. Forsvarets småskrift nr. 8 v/ Knut Erik Strøm. Byminner. Småskrift fra Oslo Bymuseum. Statsarkivet. Riksarkivet. Wikipedia.
  • 4. side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 5 Innhold Kildehenvisninger Side 4 Innledning Side 6 Karikaturgalleriets historie i 100 år Side 7 Historiske forklaringer Side 9 Karikaturene fra nr. 1 til nr. 139 Side 12 Karikaturliste Side 290 Kravene til å drive som mester gjennom tidene Side 293 Svenne- og mesterprøver fra midten av 1800-tallet til vår tid Side 295 5
  • 5. side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 6 Denne boka om vårt karikaturgalleri i 100 år omfatter en epoke hvor hele samfunnet har gjennomgått svært store forandringer. Byen vår har vokst ut over sine gamle grenser, og fagene og utdannelsen har endret seg. Dette prøver vi å få fram noe om i boka, og tar derfor med litt av disse endringer i de siste 170 år fra våre første karikerte mestere ble født og fram til i dag. Christiania havn 1829. Malt av P. A. Balke. Maleriet har i første rekke fokus på den store trelasteksporten fra Christiania, og vi ser de store plankestablene som viser dette. Vi ser også hvor liten byen var i utstrekning den gangen våre eldste karikerte mestere så dagens lys. Dette året ble Bernhard Wilhelm Gustav von Krogh født, og Hans Heinrich Carl Steenhusen var 2 år. Maleriet er gjengitt med tillatelse av Oslo Bymuseum. 6
  • 6. side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 7 Karikaturgalleriets historie i 100 år Dette ble deretter en fast tradisjon knyttet til M aler- og byggtapetsermestrenes For- ening, Oslo er i besittelse av et unikt Karikaturgalleri. Dette Karikaturgalleriet be- juletrefesten, og det har blitt en æressak å bli hengt på veggen. Symbolikken, i karikaturene står av en rekke malte karikaturer av medlem- og avsløringstalene, kunne være nokså skarp. mer i foreningen som har gjort seg fortjent til Dette kan nok ha virket avslørende både om hyllest for sin innsats for fag og forening. Det det faglige og private liv. er også karikert 4 kvinner som ikke er med- lemmer av foreningen, men som har vært for- Hvordan en slik kunstsamling skal verdsettes menn av Maler- og Byggtapetsermestrenes er ikke godt å vite, for en kunstsamling må Dameforening og har gjort en stor innsats for man ha lov til å kalle det. Det er mange svært foreningen og faget. gode karikaturer som kombinerer gode por- trettmalerier med den vanskelige kunstformen Opptakten til karikaturene var at en del maler- som en karikatur er. Karikaturene er med et mestere rundt århundreskiftet (1800/1900) unntak, Finn Staff, malt av foreningens med- hadde malt hverandre uten at det var til noe lemmer. spesielt formål. Skillet mellom malermesteren og kunstneren var den gangen lite. Dekora- Karikaturene for de første hundre år er nå sam- sjonsmaling og portrettmaling var en del av let i denne boka. For noen av bildene er sym- mange av disse mesteres daglige malerhverdag. bolikken forklart, mens det for andre er unødvendig da dette finnes i bildets motiv. Det var datidens festkomité under sin eminente formann Birger Kielland (karikatur nr. 15), Når bildene av karikaturene i boka skal be- som var opphavet til denne tradisjonen. For- dømmes må vi huske på at noen av disse kari- eningen hadde i sin midte en av Christiania bys katurene har vært oppbevart sammenrullede i beste karikaturtegnere Otto C. Thorkelsen. Han opp til 100 år. I tillegg er de rullet opp og igjen har skapt mange morsomme, velkomponerte ved bruk på juletrefestene og ved andre anled- og underfundige karikaturer. Vi må nok takke ninger i alle disse årene. De er malt på under- han for den sterke tradisjonen dette ble. Han er lag av ulike kvaliteter. De første, og også utrolig nok ikke selv karikert, men vi har fun- senere, er malt på rullegardiner. Senere er ulike net et selvportrett av han tegnet i Sandpapir nr. kvaliteter av lerret benyttet. Det er også benyt- 2 fra 1913. Dette er satt inn etter karikaturlista tet ulike malingskvaliteter fra limfarge og lin- i boka. oljemaling til moderne akrylmalinger. Han fikk i oppdrag å male de første karikatu- Dette har gitt slitasje på maleriene. Limfargen rene av de som ble funnet verdig. Festkomi- har en tendens til å flasse og slites av, og teen bestemte egenrådig hvem som skulle mange som er malt med linoljemaling er blitt avsløres. Det var Johan Theodor Iversen, Emil stive, noe sprukne og bulkete. Dette vises på Eriksen, Halvdan Davidsen og Elias Mik- bildene, men det må vi etter så lang tids bruk kelsen. Disse ble så ”avslørt” på juletrefesten i akseptere. Det viktigste her må være motivene, 1909. Deres vita ble kunngjort med ”avslø- personene og historiene som er knyttet til dem. rende” og festlige ord. De to neste, æresmed- lemmene Wilhelm Krogh og Hans H. C. Foreningen har i 2009 139 karikaturer. Steenhusen er ifølge de skriftlige kildene av- En av de fire første avslørte karikaturene, Elias slørt i løpet av året 1909. Michelsen, formann 1900 – 06, er dessverre 7
  • 7. side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 8 gått tapt gjennom årene, og det finnes heller Karikatur nr.1 av Johan Theodor Iversen er ikke noe bilde av den. imidlertid litt spesiell. I alle tidligere sammen- heng, også i historiebøkene, er han kalt I. T. En annen av de tidligste, Hans Heinrich Carl Iversen. Dette kan nok skylles at i de gamle Steenhusen malt av O. C. Thorkelsen, er også håndskrevne protokoller er I og J ofte helt like. borte, men den er gjengitt i sort / hvitt i vårt Foreningen har imidlertid i sitt eie hans bor- Sandpapir nr. 2 fra 1913. Odd Christensen har gerbrev fra 1877 der han heter Johan Theodor gitt den farge og den er tatt med i Karikatur- Iversen. Det samme heter han som far i vår boka. Den vil senere bli kopiert som en vanlig gamle medlemsprotokoll da hans sønn Thor- karikatur. leif Iversen ble medlem 20.01.1917. Vi har der- for valgt å endre litt på historien. Mange av de karikerte har vi gode opplys- ninger om både når det gjelder tillitsverv, per- Det har vært en glede å arbeide med Karika- sonlige forhold og hva som ligger bak turboka. Det har vært som å treffe igjen kjente karikaturens motiv. For andre derimot har vi kollegaer og venner og å bli kjent med de ikke funnet mer enn det som karikaturteksten gamle og for lengst henfarne. viser. 5 av karikaturene vet vi ikke når ble av- slørt, men de er beskrevet i Sandpapir fra 1930. Vi håper at boka har noe verdifullt å gi både De er derfor i lista over karikaturene satt opp gamle og nye kollegaer. slik: Før 1930. Oslo, april 2009 Karikaturkomiteen Odd Christensen og Tore Engberg Bildet til høyre: Avdukingen av Christian IV´s statue på Stortorget 27.09.1880. ”Her skal byen ligge!” skal Christian IV ha sagt og pekt på området bak Akershus festning når han i 1624 flyttet byen Oslo fra Gamlebyen. Vi ser Christiania Borgerlige Infantericorps oppstilt foran folkemengden i overkant av bildet. Her var sannsynligvis noen av våre karikerte mestere med. I 1881 ble borgergarden oppløst. Daværende konge, Oscar II av Norge og Sverige, var selv til stede under avdukingen. Han sitter i stolen i forkant av bildet flankert av medlemmer av rytterkorpset ”Det gule Kor” med sine staselige luer. Foto: S. Worm-Pedersen. Oslo Bymuseum 8
  • 8. side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 9 Historiske forklaringer - Til begrep og navn som er brukt i de enkelte karikaturbeskrivelsene Christiania/ Oslo Akershus Festning. Det er dette området vi kaller Kvadraturen. (Området Rådhusgaten, Frem til 1623 het byen vår Oslo og lå i Gam- Tollbodgaten, Prinsensgate og Karl Johans lebyen ved Alnaelvas utløp der vi har Middel- gate med tverrgatene er anlagt i et kvadratisk alderparken i dag. I 1624 raste det en stor rutenett som var lett å krige i). Samtidig ble det bybrann i tre dager og la byen som stort sett som den første by i Norge innført ”Mur- besto av trehusbebyggelse, i ruiner. Den da- tvangen” for den nye bebyggelsen av brann- værende konge, Christian IV av Danmark og hensyn. Byen fikk da fra 1624 navnet Norge, bestemte seg da for å flytte byen til den Christiania. andre siden av Bjørvika og tett opp til 9
  • 9. side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 10 I 1877 begynte man i statlig sammenheng å Borgerbevæpningen, Christiania Borgerlige skrive navnet med K – Kristiania. I 1897 be- Infantericorps. Denne deltok ved større of- gynte man med den samme skrivemåten også fentlige anledninger, og skulle om nødvendig i kommunal sammenheng. Det ble imidlertid stille til byens forsvar. I infanterikorpset måtte aldri foretatt noen formell navneendring, og man tjenestegjøre til man hadde fylt 50 år uan- private kunne skrive byens navn som de ville. sett hvor gammel man var ved inntredelse. Fra 01.01.1925 tok man tilbake det gamle Man var selv pålagt å holde uniform. Det var navnet og kalte byen igjen for Oslo. Den utstedelsen av borgerbrev som ga inntredelse i bydelen som var det opprinnelige Oslo fikk borgerkorpset. Det besto derfor av håndverks- navnet Gamlebyen. borgere, handelsborgere og borgere som drev skipsfart. Christiania / Oslo Ordningen med borgerbevæpningen ble lite Enkelte karikaturtekster kan omhandle alle tre benyttet etter hvert, men utgikk ikke formelt epoker. Vi har derfor på grunn av uklarheten før i 1881. dette kunne gi om byens navn valgt å bruke Vårt Æresmedlem Bernhard Wilhelm Gus- navnet Christiania med C frem til 1925 og tav von Krogh, 1829 – 1913, måtte fremstille Oslo etter denne tid. seg for Magistraten (datidens byfoged) i Christiania den 15. desember 1854 i full Bor- Statens håndverk og geruniform. kunstindustriskole Det må antas å være en menig uniform da of- fiserer ble valgt av korpset etter inntredelse. I 1818 ble skolen opprettet som en midlertidig Uniformene fra 1873 er gjengitt i tegningen, ”Elementair - Tegneskole”. men avviker noe fra uniformen i 1854. I 1821 ble den en fast statsinstitusjon og fikk Etter å ha fremvist nødvendige attester på reg- navnet ”Den kongelige norske tegne- og neferdighet, skriveferdighet, sprogkyndighet kunstskole”. I 1884 fikk den navnet ”Den kon- og ferdighet i tegning avla han Borgereden. gelige kunst- og håndverkskole”. I 1911 fikk Han ble så innskrevet som malermester i den det navnet den har i dag, ”Statens hånd- Christiania og mottok det nødvendige Borger- verks- og kunstindustriskole. I daglig tale er brev. Forut for dette hadde han utført sitt ofte navnet ”Kunst- og håndverkskolen” brukt. mesterstykke under oppsyn av foreningens for- Vi har derfor på grunn av alle navneendring- mann og bisittere, og fått dette godkjent hos ene valgt å bruke: ”Kunst- og håndverkskolen” magistraten. som navn i karikaturtekstene i alle epokene. Det er rimelig å anta at også Hans Heinrich Carl Steenhusen som løste sitt Borgerbrev i Borgerbrev/Håndverksbrev/ 1856 og kanskje også E. Gunderud i 1871 og J. Mesterbrev Th. Iversen i 1877 også fulgte den gamle ord- ningen før borgergarden ble oppløst i 1881. Den gamle ordning. Det sies, om enn noe usikkert, at borgerskap Tiden etter Laugsvesenets ble pålagt allerede av kong Håkon V Magnus- son (1299 – 1319), men det er i Oslo kjent fra opphør midten av 1300-tallet, og i Magnus Lagabøters Håndverkslov av 14.04.1866 gjeldende fra (laga = lov) bylov fra 1276 er malerfaget nevnt. 01.01.1870 ga full frihet til å drive hånd- verk. Borgerbrev. Med denne håndverksloven ble de gamle Borgerbrev var den synlige attest for innvil- laugsordningene opphevet slik at fra get Borgerskap. Borgerskap er en eldgammel 01.01.1870 kunne alle som var over 21 år og samfunnsposisjon som ga: ustraffet erverve borgerskap uten å avlegge Rett til innen byen å drive med handel, sjøfart noen prøve på faglig dyktighet, regneferdighet, eller håndverksnæring med svenner og lær- tegning og kalkulasjon. linger, men Plikt til å yte skatt og til å ta offentlige verv, 29. juni 1894 fikk man en ny lov hvor man men også i tidlige tider å stille i måtte avlegge en svenneprøve før man fikk 10
  • 10. side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 11 Borgerbrev eller Næringsbrev på håndverk Full frihet til å drive bedrift i de fleste fag. for å drive næring med svenner og lærlinger. Lov om mesterbrev er en lov som beskytter Vi finner at denne ordningen for å løse borger- Mestertittelen. brev pågikk fram til ny lov kom i 1913. Det ble full frihet til å drive i de fleste fag uten Håndverkslov av 25.07.1913. noen formell utdanning, men ikke til å kalle Med denne loven kom det tilbake de gamle seg Mester. Slik er situasjonen i dag. krav til å drive håndverksnæring: Nå ble det Historien har gjentatt seg. innført Håndverksbrev som avløste det tidli- Det er altså en sterk parallell mellom det som gere Borgerbrevet. Vi har derfor valgt å skille skjedde i 1987 med det som skjedde i 1866 når mellom disse to begrepene ved ikrafttredelsen det gjelder å ta bort kravene til kompetanse for som var 01.01.1914. å drive en bedrift med ansatte i våre fag. Lov om mesterbrev av 15.01.1987. Kravene til å drive som mester gjennom Med denne foreløpige siste loven utgikk tidene. Håndverksbrevet og Mesterbrevet ble inn- En mer utfyllende oversikt over dette og om ført. Med dette forsvant også kravet om til- svenneprøvene er satt inn bakerst i boka fra leggsprøven i malerfaget (se side 294). side 293. Offiser og menig ved Christiania Borgerlige Infantericorps i uniformer fra 1873 – 1881. Tegnet av Andreas Bloch. Gjengitt etter tillatelse fra Knut Erik Strøm. 11