Ingunn Kvernstuen fra IK Architecture Urbanism AS under Drammenskonferansen 2013

2. VAREHANDEL MØTER OFFENTLIG PLANLEGGING
• Min bakgrunn og erfaringsgrunnlag
• Hvorfor er kunnskap om handel viktig?
• Ulike fagbegrep og definisjoner
• Eksempler på planprosesser
• Transport og reisevaner
• Oppsummering

3. BÆREKRAFTIG REGIONAL HANDELSUTVIKLING
Big-box-varehus og Rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre
IKEA som eksempel
en masteroppgave i urbanisme AHO
av Ingunn Kvernstuen
30 april, 2010

4. OPPGAVEDEFINISJON
• Vil nye RPB for kjøpesentre føre til en utvikling i tråd
med målene i bestemmelsen?
• Eksempel: regional handelstypologi big box (IKEA).
• Øvrige undersøkelser/analyser om tema (fram til
2010) omhandler tradisjonelle kjøpesentre, og ingen
av de største byområdene i Norge.
• En dybdedykk og oppsummering av mine tanker og
erfaringer gjennom tunge vanskelige planprosesser
siste år, savn av god faglig diskusjon og skepsis til
føringer i RPB!

5. RPB FOR KJØPESENTRE
Hensikt:
• å sikre en sterkere regional samordning av
kjøpesenterpolitikken,
• å styrke eksisterende by- og tettstedssentre,
• å unngå en utvikling som fører til byspredning og
bilavhengighet,
• å bidra til miljøvennlige transportvalg,
• å begrense klimagassutslippene.
MD deler bestemmelsens intensjon i to hoveddeler:
• Bidra til en robust byutvikling
• Redusere klimautslipp

6. MINE FUNN
• Det hersker stor usikkerhet rundt temaet regional handel
og handelsplanlegging. Fagkunnskapen i offentlig sektor
kan med fordel bli bedre.
• Det er behov for bedre kunnskap om hvilke mekanismer
som styrer handelsutviklingen og hvilke premisser de ulike
handelskonseptene lever ut fra.
• Det er behov for et entydig sett fagbegrep og en felles
metode for planlegging av handel.
• Ulik praksis over fylke- og kommunegrenser gir vanskelige
og usikre prosesser fordi den regionale handelen ikke
nødvendigvis følger disse grensene.

7. HVORFOR ER KUNNSKAP OM HANDEL VIKTIG?
Hanne M Tofdahl, Vista Analyse AS ”hvor viktig er handelen?”
publisert i Aftenposten 17 nov. 2011:
• Enorm forbruksvekst siste år har påvirket handelen og dens
lokalisering i den grad at dersom all handel skulle legges til
sentrum ville det ødelegge sentrum!
• Skiller mellom to typer handel: shopping / volumhandel (IK)
• Shopping: I bysentrum (og på kjøpesenter). Handel av varer
som klær, sko bøker – varer av mindre volum/vekt som kan
fraktes hjem med buss og bane. Kombineres med kultur og
kafeturer og sosial hygge. Rekreasjonsfenomen!
• Nye avlastningsområder for handel: tyngre
faghandel, effektiv handel med bil (hvitevare, brune
varer, møbler, planter, etc).
• Tofdahl oppfordrer: ”handel er ikke handel. Dagens handel
er mer nyansert og sammensatt en noen gang, og
bestemmes av langt flere faktorer enn tidligere”.

8. MÅLOPPNÅELSE I GJELDENDE PLANER
TØI: Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer (13
kommuner), 2010
• Behov for begrepsavklaring og bedre kunnskap om
handel i det offentlige.
• Savner veileder om RPB kjøpesentre, tydelighet fra MD.
• Eksempel: MD bruker begrep som
kjøpesentre, handelspark og varehus uten å definere
begrepene tydelig. Sender ansvaret videre til fylkene om
å lage egne begrep og definisjoner.
• Resultat: Stor variasjon i måten handel styres på over
fylkes- og kommunegrensene, ulike mål, ulike
begrep, ulike styringsvirkemidler.

9. KJØPESENTER
Bransjedefinisjon:
• Mange butikker som selger dagligvarer og lettere faghandelsvarer
(shopping!) samlet i et felles senter, eller under samme tak.
• Minimum 5 aktører, og minimum 5000m2.
• Arkitektonisk uttrykk varierer, stor frihet.
• Kjente regionale kjøpesenter er Kvadrat på Forus, Sørlandssenteret
i Kristiansand eller Oslo City.
MD:
• Fylkene lager egne definisjoner, eller:
• Alle som driver med detaljhandel i butikklokaler større enn 3000
m2 = kjøpesenter!
• Dvs: en middels stor sportsbutikk = kjøpesenter i følge MD sin
definisjon!

10. KJØPESENTER: Tvedtsenteret, Forus

11. BIG BOX
• Bransjen skiller mellom tradisjonelle kjøpesentre og big box.
• Handelsomland for big box og regionale kjøpesenter kan være
tilnærmet like.
• Men i motsetning til kjøpesenter er Big Box enkeltstående
aktører som eier og driver i egne bygg med tilhørende uteareal.
Varehusene består av lager og showroom og forhandler store
kvanta, tyngre faghandel til en rimelig pris.
• I Sverige kalles dette for volumhandel. I Norge kalles dette for:
plasskrevende, storhandel, arealkrevende, tyngre
faghandel, storhandelskonsepter (m.fl.) eller bare handel (MD).
• Dette er logotype bygg som bevist bruker arkitektur i
markedsføringen. Enten med en billig ”boks” med store skilt
eller at hele boksen fungerer som en logo (IKEA-varianten).
• Liten arkitektonisk frihet.

12. ”THE SHEAD AND THE DUCK”
Venturi mfl.:
”Learning from Las Vegas”
1972
1. HANDELSTYPOLOGIER

13. BIG BOX

14. REGIONALE HANDELSAKTØRER OG SENTRALITET
• for IKEA og andre regionale aktører handler sentralitet
om å optimalisere det regionale nedslagsfeltet.
• Sentralt for regionale handelsaktører betyr ikke
nødvendigvis i bysentrum fordi kundene kommer fra
flere tettsteder.
• På regionalt nivå foregår byutvikling i sterk grad i
storbyens ekspansjonsområder og båndbyens felles
vekstsoner.
• Vi må derfor utvikle metoder for å planlegge en regional
storbyutvikling på tvers av eksisterende kommune- og
fylkesgrenser.

15. DEFINISJON AV SENTERSTRUKTUR
Eksempel:
Regional plan for Nordjæren, senterstruktur og handel
(høringsutkast 2012)
Definerer senterstruktur ihht MDs anbefaling: 1. fylkessenter
, 2. hovedsenter (MD: regionsenter), 3. kommunesenter og
4. lokalsenter.
• Tidligere begrep ”regionale målpunkt” er strøket!
• Tidligere aksept for volumhandel (hvitevarer/møbler /
tepper) innenfor bybanens influensområde på Forus er
strøket.
• Regional handel skal kun legges til hovedsenter.
• Forus er nå et lokalsenter: handel, kultur, offentlig og privat
tjenesteyting som kun er dimensjonert for å dekke lokale
behov!

17. NOEN PROBLEMSTILLINGER:
• Hva er forskjell på fylkessenter og
regionsenter/hovedsenter?
• MDs forslag til hierarki baseres på et offentlige hierarkiet
med respektive etater. Dette er helt uvesentlige ifht
lokaliseringskriterier av handel og senterstruktur!
• Forus er IKKE et lokalsenter i dag, men det største regionale
målpunkt for handel.
• Forus ligger i bybåndet mellom Sandnes og Stavanger med
40000 arbeidsplasser (50000 innen 2014).
• Hva er målet med planen? Skal handelen flyttes? Ignoreres i
plansammenheng? Strupes til den på sikt dør ut? Hvordan
skal man samtidig løse regionens formidable
transportproblemer?

19. FORUS: PLANLEGGING ER AVHENGIG AV TILLIT!

21. 4 OMRÅDEKATEGORIER I FOLLO
1. De gamle tettstedene langs jernbanen
med bystruktur
2. Nye handelsområder m/regionalt
kundegrunnlag
3. Den tette sammenhengende
båndbybebyggelsen i Oslo sør
4. Engrohandelsområdene langs E6

22. 4 handelssentra:
1. Ski storsenter: 6,1 mill besøkende
2012, Regionsenter i FP.
2. Vinterbrosenteret + Tusenfryd: 4,2 + 0,5
mill besøkende (2009). Definert som
lokalsenter i FP.
3. Vestby volumhandel: Norwegian outlet
0,6 mill + bauhaus, plantasjen + flere
bigbox-aktører. Definert som lokalsenter.
4. Ås er et lokalsenter med universitet.
Ingen regional handelsbetydning! Definert
som mellomstort senter.
• FP under rulering. Eksisterende ble
godkjent av MD 31 august 2001 – (12 år
siden)
• Ikke samsvar mellom handelsutvikling og
senterhierarki i KP!
• Regional handel etableres på tross av og
utenfor fylkesplanleggingen!

23. TRANSPORT EN HOVEDUTFORDRING!
Forventet vekst i de største
byområdene innen 2030
innebærer at dersom vi skal
beholde dagens transport-
utslippsnivå må kollektiv-
andelen øke med 65%.
For å redusere utslippene
må langt mer effektive
tiltak innføres.

24. REISEVANER 2009 (TØI)
• I gjennomsnitt 1 handelsreise pr dag.
• Fordeling på transportmiddel: 66% bil, 23% til fots, 6%
kollektiv, 3% sykkel, 1% annet (andel til fots øker fra 20%
andel bil redusert fra 71% 2005).
• Vi reiser i gjennomsnitt 7,3 km pr handelsreise, ca 10 min.
Halvparten av handelsreisene er under 3 km.
• 60% av alle handelsreiser er innkjøp av dagligvarer.
• Kjøpesenter har i gjennomsnitt 50% av markedsgrunnlaget
innenfor 0-3 km fra senteret (lokalhandel).
• Gjennomsnitt IKEA: 7 ganger pr år, 24 km, 13%
kollektivandel på Furuseth, lavere i landet forøvrig. Mål om
15% kollektivandel i Norge.

25. REISEVANER: ET TANKEKORS
• Ulike transporttiltak for lokalhandel og regional handel.
• All regional handel på et sted vil gjøre det enkelt å etablere
målrettet og effektive kollektivtilbud.
• Også kjøpesenter har 50% lokalhandel, mens big box er
regionale!
• Effektive tiltak for å redusere bilbruken til daglige
handleturer vil ha stor effekt, men er RPB et godt
virkemiddel i den sammenheng?
• Husk at reisevaner er dynamiske og endres raskt!

26. BIG BOX: TILTAK
• En kombinasjon av holdningsskapende tiltak, effektive
alternative transportløsninger og restriktiv
parkeringsdekning må til for å redusere bilbruken.
Eksempel på tiltak viser at det er relativt enkelt og lite
kostnadskrevende samfunnsmessig, å få til et mye bedre tilbud.
Mange tiltak er strakstiltak:
• Forbedret og billigere tilbud om organisert hjemtransport
av varer,
• Bedre skilting mellom varehuset og kollektivstoppesteder,
• Etablere venterom, med billettautomat og oppgradert
digital infotavle i varehuset.

28. VIRKEMIDLER

30. OPPSUMMERING
• Det er behov for mer fagkunnskap om handel!
• MD/fagmiljø kan i samarbeid med private aktører
utarbeide et entydig sett begreper og metoder for
planlegging av handel inkludert volumhandel.
• ”Shopping”/dagligvarer (sentrum/kjøpesenter) og
volumhandel (big box) er ulike fenomen med ulike
lokaliseringsbehov.
• Byens dynamiske ekspansjonssoner må innlemmes
som en del av byutviklingen, ikke behandles som et
onde som i størst mulig grad må stoppes/begrenses.

31. OPPSUMMERING
• All regional handel på et sted vil gjøre det enkelt å
etablere målrettet og effektive kollektivtilbud.
• Restriktiv parkeringsdekning er viktig!
• Enkle tiltak kan ha stor effekt og kan innføres raskt hvis
ønskelig.
• Vi greier verken å løse transportutfordringene, eller å
lage robuste bysamfunn hvis offentlige aktører
fortsetter å bruke så mye tid og ressurser på å kutte
etasjer, legge inn særbestemmelser om arkitektoniske
detaljer for Big-Box-aktører vi reiser til ca 7 ganger i
året, mens befolkningen fortsetter å bruke bilen minst
1 gang om dagen for å handle dagligvarer lokalt!

32. IKEA er i dag Groruddalens største turistattraksjon. I
stedenfor å unngå, så BRUK denne typen brikker til å
styre i retning av en: Robust byutvikling med redusert
klimagassutslipp!
Takk for oppmerksomheten!