1. Behov for en ny norsk turiststrategi
Innspill til reiselivssatsingen for neste stortingsperiode fra
Hovedorganisasjonen Virke
Bergen, 21.8.13

2. 1. Reiseliv og kultur i Hovedorganisasjonen Virke
2. Begrunnelse for en ny norsk turismepolitikk
3. Anbefalinger fra distriksturismen: Ny spisset reiselivsstrategi
Agenda : Behov for en ny turismepolitikk
20.08.13 |

3. Hovedorganisasjonen Virke representerer mer enn 16 000 virksomheter i norsk
tjenestesektor, herunder handel, kultur, deler av reiselivet og et bredt spekter av
forretningsmessig tjenesteyting. Innen reiseliv og kultur har Virke et bredt spekter av
medlemmer fra hele verdikjeden i reiselivet.
Medlemmer i Virke Reise Norge:
• Turoperatører som setter sammen og selger reiser til Norge i det internasjonale markedet (NIR- Norske Innkommende
Reiseoperatører)
• De største guideaktørene i Norge
• De største cruiseagentene i Norge
• Overnattingsbedrifter
• Serveringsbedrifter
• Hanen, Norsk Økoturismeforening
Medlammer i Virke kultur:
• Museer
• Frivillig musikkliv
• Scenedrift
• Kinodrift
• Stiftelsen norsk kulturarv
Reiseliv og kultur i Hovedorganisasjonen Virke
20.08.13 |

4. Norsk reiselivsnæring har tapt internasjonale markedsandeler hvert tiår fra 1970 frem til i
dag. Norge taper særlig kampen om de internasjonale feriegjestene. Den nasjonale
reiselivsstrategien har heller ikke gitt ønskede resultater, verken for næringen eller
organisering og styring av virkemidler. Det er derfor nå nødvendig at:
 Innsatsen spisses mot den delen av næringen som operer i den særlig konkurranseutsatte
delen av turistmarkedet som befinner seg i distrikts-Norge. Det er denne gruppen som vi
mener bør være målepunktet for den offentlige innsatsen.
 Reiselivsarbeidet organiseres med en handlekraftig politisk og administrativ ledelse og et
reiselivsdirektorat utenfor Oslo. Satsingen forankres i Stortinget.
Reiselivsnæringen opplevde samlet sett høy vekst i verdiskaping frem til 2008, deretter
nedgang. Gjennomsnittstallene skjuler store forskjeller. Det har sammenheng med at den
samme næringen operer i to ulike markeder, som har hatt svært ulik utvikling:
1. et internasjonalt konkurranseutsatt turistmarked
2. et lokalmarked skjermet fra internasjonal konkurranse
Innledning: Behov for en ny turismepolitikk
20.08.13 |

5. 1. Reiselivsnæringen har en vekstutfordring: Næringens verdiskaping vokser i
byene men går ned i resten av landet.
2. Reiselivsnæringen har en lønnsomhetsutfordring: Distriktshotellene som
gruppe har negativ bunnlinje.
3. Reiselivsnæringen har en konkurranseutfordring: Det distriktsbaserte
reiselivet opererer i et internasjonalt konkurranseutsatt turistmarked som bla.
medfører en etterspørselsutfordring.
4. Feilslått nasjonal reiselivsstrategi. Over mange år har reiselivspolitikken
generelt og nå arbeidsformen Nasjonal Reiselivsstrategi ikke gitt
tilstrekkelig/ønsket effekt i form av konkurransekraft eller lønnsomhet for
turistdelen av reiselivet,- og ingen merkbar samlet politikk vs reiselivet.
Begrunnelse for en ny norsk turismepolitikk
20.08.13 |

6. Begrunnelse 1: Næringens verdiskaping vokser
raskest i de store byene
20.08.13 |

7. Driftsresultat i
%
Totalt Byhotell Distriktshotell Flyplasshotell
Netto
salgsinntekter
100% 100% 100% 100%
Driftskostnader 68,0% 66,6% 78,7% 59,3%
Driftsresultat 2 32,4% 33,8% 21,8% 40,7%
Sum ”faste”
kostnader
28,2% 29,5% 22,5% 30,7%
Driftsresultat 3 3,9% 4,3% - 0,7% 10,0%
Begrunnelse 2: Distriktshotellene som gruppe med
negativ bunnlinje
20.08.13 |
Kilde:; Norsk Hotellnæring 2011, Horwath HTL
Driftsresultat 2: Resultat før leie og faste finanskostnader

8. • Små, frittstående enheter, gjerne eid og drevet av familier.
• Utenlandske turister: konkurrerer på pris internasjonalt – prisene er for lave i forhold til
kostnadsnivået og prisene er for lite differensierte i forhold til kvalitet.
• Norske turister: Gunstig valutakurs for nordmenn å feriere i utlandet og flere med egen
fritidsbolig.
• Høy arbeidskraftintensitet (30 - 45 % av inntekter går til lønninger), særlig blant de små.
• Høyt lønnsnivå sammenlignet med reiseliv i konkurrentland og lavt lønnsnivå
sammenlignet med andre næringer i Norge.
• Mangel på helårsarbeidsplasser – kundegrunnlaget er sesongbasert.
• Avhengig av god infrastruktur og fellesgodefinansiering av destinasjons- og
markedsutvikling.
• Byene har en sentral rolle som innfalsport og besøksmål, og har derfor en plass i
reiselivsstrategien. Men de er i mindre grad enn distriktene rammet av markedssvikt.
Mager lønnsomhet og få finansielle muskler til
investeringer, omstilling, kompetanseutvikling og
markedsarbeid
Begrunnelse 3: Det distriktsbaserte reiselivet opererer i et
internasjonalt konkurranseutsatt turistmarked
20.08.13 |

9. Begrunnelse 3 forts: Veksten i antall gjestedøgn
kommer ikke utenfra. Veksten skjer i byene
20.08.13 |

10. Begrunnelse 3 forts: Forskjeller nasjonalt i
lønnskostnader mellom liten og stor reiselivsaktør
20.08.13 |

11. Virke opplever manglende innhold, styring og organisering av reiselivspolitikken
fra ansvarlig departement (politisk og på embetsnivå), til tross for at intensjonen
bak Nasjonal Reiselivsstrategi er god. Skal reiselivssatsingen gi ønskede
resultater, kreves omorganisering av reiselivsarbeidet.
 Mangelfull koordinering av virkemidler, jf. ”Reiselivsmilliarden”
 Så langt: Fokus på generell markedsføring, ikke på salg og distribusjon
 Mangelfull oppfølging av tiltak skissert i tidligere reiselivsstrategier (jf.
statssekretærutvalg for reiseliv)
 Mangelfull ivaretakelse av reiselivsnæringen i enkeltsaker, f.eks kabotasjesaken
 For dårlig reiselivskompetanse – delegering av ansvar og oppgaver til Innovasjon
Norge
 Svakt eller helt manglende faktagrunnlag – og dokumentasjon og statistikk
Begrunnelse 4: Feilslått reiselivssatsing
20.08.13 |

12. • Reiselivsstrategien omorganiseres med en handlekraftig ledelse og forankres i
Stortinget.
• Turistsatsingen vurderes overføres til kommunal- og regionaldepartementet slik
at den kan sees i sammenheng med de distriktspolitiske virkemidlene.
Politikken og virkemidlene bør spisses inn mot distrikts- og småskalareiseliv
med fokus på norsk og utenlandsk turisme.
• Det settes snarest i gang tiltak for å styrke distriktshotellenes økonomiske
situasjon.
• Næringen er for lite innovativ og mangler kompetent arbeidskraft. Det bør
vurderes å lage et eget senter for anvendt turistforskning.
• Det vurderes å etablere et eget turistdirektorat med forvaltningsansvar for
politikk og ressurser.
• Reisemålsselskapene er et virkemiddel, og må ha organisering og oppgaver
som tar utgangspunkt i markedsmuligheter.
Anbefaling fra distriktsturismen: Ny spisset
reislivsstrategi
20.08.13 |

13. • «Et kunnskapsbasert» Reiseliv, MENON 2010
• «Norsk hotellnæring» 2011 og 2012, Horwath HTL
• «Reiselivsmilliarden», Oxford Research 2009
• SSB Overnattingsstatistikk
Kilder
20.08.13 |