Høsten 2014 prøvde Institutt for språk og litteratur ved NTNU ut et nettbasert undervisningsopplegg i retorikk for campusstudenter. Bakgrunnen var at instituttet tidligere hadde fått dårlig tilbakemeldinger på undervisningsopplegget i retorikk; for lite tid, for høyt tempo og for vanskelig nivå på forelesningene, for lite studentaktivitet. Kanskje kunne nettundervisning løse en del av disse utfordringene?
Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
Nettundervisning for campusstudenter ved NTNU: et pilotprosjekt
1. Nettundervisning i retorikk for
campusstudenter
Et pilotprosjekt ved Institutt for språk og litteratur (ISL),
høstsemesteret 2014
Førsteamanuensis Heidi Brøseth, ISL
2. 2
Oversikt
• Presentasjon av NORD1102
• Tidligere erfaring med NORD1102 (og NORD6102)
• Presentasjon av undervisningsopplegget i retorikk på
nett for campusstudentene
• Emnerapport og referansegrupperapport: hva synes
studentene om nettundervisningen i retorikk?
• Sluttvurdering (eksamen): hva ble vurdert og hvordan
gikk det?
• Oppsummering
3. 3
Kort om emnet NORD1102 Nordisk språk
- moderne
• 15 sp.
• Undervisningen i emnet:
– Syntaks og morfologi (1 forelesning à 90 min i 12 uker)
– Talemål og sosiolingvistikk (1 forelesning à 90 min i 8 uker)
– Pragmatikk og retorikk (1 forelesning à 90 min i 4 uker)
– Gruppeundervisning (1 gruppetime à 90 minutter i 8 uker)
• Pensumlitteratur i retorikk
4. 4
Læringsmål for pragmatikk og retorikk
• Kandidaten har:
– kunnskap om teori, begrep, problemstillinger og analysemetoder
for syntaks, morfologi, talemål, pragmatikk og retorikk
– opparbeidet et bevisst forhold til tekst i kontekst
• Kandidaten kan:
– definere og bruke sentrale begreper i språklig analyse
– komponere og analysere skriftlige tekster
– gi begrunnede analyser av norske ord, setninger og tekster
5. 5
Min tidligere erfaring med NORD1102
• Ca. 2 forelesninger pragmatikk/tekstlingvistikk og 2 timer
retorikk
– Foreleser skal nevne «alt» som står i pensum
– Lite studentaktivitet
• Vanskelig å nå ferdighetsmålene
• Sluttvurdering (eksamen) blir en øvelse i hukommelse
– Gjør greie for de tre retoriske begrepene etos, logos og patos
– Gjør greie for bevismiddelet patos
– Gjør kort greie for de viktigste arbeidsoppgavene en taler må
løse innenfor retorikkens fem hoveddeler inventio, dispositio,
elocutio, memoria og actio.
6. 6
Utdrag fra sluttevaluering av NORD1102
«Pragmatikk-/retorikkdelen har altfor liten plass, når det er
så få timer fristes studentene til å ikke ta det seriøst. Det er
bra at retorikk og pragmatikk er inkludert, for det støtter opp
under litteraturundervisninga, men per i dag fungerer det
ikke så godt som emne. Studentene mener at dette er det
emnet de får dårligst læringsutbytte av på NORD1102. […]
Generelt føler studentene at tempoet er for høyt og at lista
ligger for høyt på forelesningene. De henger ikke med.»
7. 7
Utfordringer
• For lite tid, for høyt tempo
– Studentene trenger mer tid til å jobbe med retorikk og pragmatikk
• For lite studentaktivitet
– Studentene må få tid og anledning til å jobbe med oppgaver
8. 8
NORD6102 Nordisk språk – moderne
(nettstudium)
• Nettstudentene har (nesten) samme pensum i retorikk
som campus-studentene
• På nettstudiet behøver vi ikke å forholde oss til 90
minutter forelesning per uke; ei heller
romfordelingsproblematikk
• Nettstudentene har retorikkundervisning fordelt utover
hele semesteret med noen flere oppgaver
9. 9
Nettstudium for campus-studenter
• Videoforelesninger (gjenbruk)
– 10 stk på til sammen 133 minutter (dvs. 1,5 ukers «vanlig
forelesning»
• Ressurser på nett (delvis gjenbruk)
• Studentoppgaver (delvis gjenbruk)
• Quiz-er (ny)
• Uke-for-uke-opplegg i ITSL (nytt)
• Introduksjon til NORD1102 (retorikk-delen); en
«snakkende PowerPoint» (ny)
• Entusiastisk introduksjon på informasjonsmøte august
2014
10. PowerPoint med oppstartsinfo (1)
• Videoforelesningene
– mer skolerettet
– referanse til annen
pensumlitteratur
– Basert på 1. utg. av
Bakken
• Gjennomgang av
hvordan nettkurset i
retorikk var bygd opp
13. Uke-for-uke-mappene
• Lett for studentene å
vite hva de skulle
gjøre hver uke
• «Porsjonere ut»
stoffet i
overkommelige
mengder
14.
15. Uke-for-uke-mappene
• Lett for studentene å
vite hva de skulle
gjøre hver uke
• «Porsjonere ut»
stoffet i
overkommelige
mengder
• Legge til rette for
studentaktivitet
17. EGENAKTIVITET
UKE 1:
• Når forsøkte du sist å overtale noen?
• Hvem forsøkte du å overtale?
• Hva ønsket du å oppnå med din overtalelse?
• Greide du å overtale de(n) andre personen(e)? Hvorfor/hvorfor
ikke, tror du?
UKE 43:
• Hva er en sjanger? Hvorfor er det nyttig å vite noe om sjangerens
normer?
• Tenk igjennom om det finnes en egen sjanger for "forelesninger ved
universitetet". Finnes det sjanger-normer for forelesningens innhold
(inventio), komposisjon (dispositio) og/eller stil (elocutio)?
19. 19
Viktig å ha i mente (1)
• Kritiske røster mot å legge for stor vekt på
studentevalueringer
– «Students are also not very good at recognising what helps them
to learn. […] students assess whether they have learnt
something based on the ease with which they complete a related
task»
A. Poropat, senior lecturer in applied phychology at Griffith University, Brisbane.
Hentet 14.04.2015 fra: http://www.odt.co.nz/opinion/opinion/324087/students-
evaluation-flawed)
• Studentevalueringer gir oss ikke Sannheten om
kvaliteten på undervisninga
Williams, Wendy M. og Stephen J. Ceci. 1997. “How'm I Doing?” Problems with Student
Ratings of Instructors and Courses. Change: The Magazine of Higher Learning 29 (5), 12-
23.
20. 20
Viktig å ha i mente (2)
• 124 studenter på ITSL
• 105 studenter gikk opp til eksamen
• 53 studenter har svart på den anonyme
sluttevalueringen på ITSL
– Vi aner ikke hva 71 studenter (57 %) i studentgruppa mener
22. 6
3
7
17
20
0
5
10
15
20
25
Jeg har ikke grunn til å
uttale meg
Veldig uenig Litt uenig Enig Veldig enig
Nettforelesningene har gjort det lettere å forstå pensum
23. 8
3
6
20
16
0
5
10
15
20
25
Jeg har ikke grunn til å
uttale meg
Veldig uenig Litt uenig Enig Veldig enig
Nettforelesningene har hjulpet meg å oppnå læringsmålene i emnet
25. 4
14
10
12
13
0
2
4
6
8
10
12
14
16
Jeg har ikke grunn til å uttale
meg
Veldig uenig Litt uenig Enig Veldig enig
Jeg opplever at det går fint å motivere seg til å se nettforelesninger,
lese og gjøre oppgaver selv om vi ikke har fysiske møter
26. 6 6
9
12
20
0
5
10
15
20
25
Jeg har ikke grunn til å uttale
meg
Veldig uenig Litt uenig Enig Veldig enig
Jeg savner fysiske møter i form av gruppetimer/seminarer der vi kan
diskutere det vi lærer
27. 7
2
4
21
19
0
5
10
15
20
25
Jeg har ikke grunn til å uttale
meg
Veldig uenig Litt uenig Enig Veldig enig
Jeg opplever at jeg har lært ting jeg vil ha nytte av senere
29. 29
Fra referansegrupperapporten HØST
2014
«Retorikk.
I retorikkdelen av emnet fungerte faglærer godt. Det er
veldig fint med nettforelesninger som utfyller pensum og
som letter forståelsen av fagbegrepene i emnet.
Egenoppgavene virker relevante, og bra at de er valgfrie og
kan gjøres etter behov. Det er bra med nettopplegg siden
man da kan tilpasse undervisningen selv etter egne behov
og tidspunkt. Pensum fungerer også bra.»
31. Kommenter kort den
romlige komposisjonen i
yoghurt-reklamen (se
vedlegg 1). Redegjør
deretter for hvordan
denne sammensatte
tekstens overbevisende
kraft kommer til uttrykk
gjennom et eller flere av
de tekniske
bevismidlene.
32. Resultat
• Studentene får én felles karakter for hele
NORD1102
– Finnes ingen statistikk for «del-karakter» i retorikk
tidligere.
– Retorikk gis ikke til hver eksamen
• Strykprosenten på hele NORD1102 (2009-
2013) har variert 27-12 %.
• Strykprosenten høsten 2014 var 17 % (for
hele NORD1102)
34. 34
Oppsummering
• Kan ikke konkludere med noe som helst, men
nettundervisning i retorikk for nordisk-studentene har
fungert greit
• Ved hjelp av nettundervisning for campus-studenter kan
man løse noen utfordringer (tid, rom, studentaktivitet)
• Nettundervisning gjør at underviser har mer «råderett»
over hvordan undervisningen legges opp
• Gir studentene fleksibilitet
• Noen studenter liker det, andre ikke
• Gir mulighet for gjenbruk og DELING