Konsekvensutredning kommunedelplan Grong sentrum

Konsekvensutredning
til kommunedelplan
Grong sentrum

KDP Grong | Konsekvensutredning

F OR O RD
Jfr Plan- og bygningsgloven er det utarbeidet en Tiltakshaver er Grong kommune. Prosjektleder i
konsekvensutredning i tilknytning til Kommuned- Grong kommune var i starten Kirsti Haagensli i,
elplan Grong Sentrum. Kommunedelplan for Grong deretter overtok Heidi Hasselvold og har vært ans-
Sentrum har målsetting om utbygging i sentrum i varlig for avslutningen av dette.
form av fortetting samt å ta i bruk nye områder til
utbyggingsformål; både for bolig og næring. Tegn3 Arkitektkontor AS, har vært hovedkonsulent
ved utarbeidelse av konsekvensutredning tilknyttet
Fra kommunedelplan for Grong sentrum fra 1994 Kommunedelplan Grong sentrum. Underkonsulent
videreføres følgende tre overordnede prinsipp for på delutredningene har for fagområdene støy, veg,
kommunedelplan for Grong sentrum energi og VA vært Reinertsen AS.
• Nye E6 skal ikke bli lokalvei – dvs. ikke storstilt
Konsekvensutredningen har i hovedsak tatt ut-
utbygging av handel og service på Grong-sida.
gangspunkt i prinsippene i veileder fra Statens ve-
• Framtidig utviklingsretning og mulig framtidig
gevesen ”Konsekvensanalyser”, håndbok 140.
industriområde fra 1994 er Langnes og Tøm-
mermoen Forslag til kommunedelplan med konsekvensutred-
• Fortetting i sentrum. ning skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes
I videreføring av kommunedelplan for Grong sen- på høring til berørte myndigheter og interesseor-
trum fra 1994 er det i tillegg fokus på: ganisasjoner.
• nye attraktive boligområder Ansvarlig planmyndighet er Grong kommune.
• attraktivt industriområde Hovedkontaktpersonen i kommunen har vært Heidi
Følgende kommunale planer og rapporter har vært Hasselvold. Der det ikke er oppgitt kilder under
lagt til grunn for arbeidet med kommunedelplan for fotografier brukt i konsekvensutredninga, er disse
Grong: tatt av Grong kommune.
• Kommunedelplan for Grong sentrum, 1994 Trondheim mai 2011
• Regionsentret Grong mot år 2000
• Grong sentrumsplan – Stedsanalyse og nær- For Tegn3 Arkitektkontor AS
miljøplan
• Boligplanen 2001-2006 May Eli Vatn Kristiansen
• Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk
aktivitet i Grong kommune
• Kommunedelplan Grong sentrum, Planpro-
gram, 2008.
Planprogrammet som ble vedtatt av kommunesty-
ret i k-sak 73/08 den 18.12.2008. Planprogrammet
inneholder en beskrivelse av dagens situasjon,
framtidige utfordringer, vurderinger og forslag
til tema for planprogrammet. I arbeidet med kon-
sekvensanalysen er de foreslåtte utredningstema
til grunn for analysen. Videre er dokumentet Grong
mot 2030, kommunedelplan Grong sentrum rev
17.01.2010 brukt som grunnlag for delutrednin-
gene.

3


Sa m let t ab e l l a r i s k o v e r s i k t av ulike grunner, se tabellen under utarbeidet av
Grong kommune, og notat Grong mot 2030 sist
ove r ut b y g g i n g s o m r å d e n e : revidert 21.03.2011.Ut fra en overordnet, generell
I løpet av planprosessen har det blitt en del en- vurdering av endringene, er endringene av om-
dringer av områdene til utbyggingsformål, jfr. nota- rådene vurdert til å ikke føre til andre, ukjente eller
tet Grong mot 2030. I konsekvensutredningen for negative konsekvenser for de ulike deltemaene
kommunedelplan for Grong sentrum ble notatet enn det som allerede er utredet. Generelt tas det
Grong mot 2030 datert 17.01.2011 lagt til grunn. I i bruk en del fulldyrket jordbruksareal til utbyg-
perioden fra januar 2011 og fram til Samrådsmøte gingsformål. Slik det er vurdert i konsekvensutred-
med sektormyndighetene den 15.03.2011 har det ningen, er dette faglig forsvarlig i en overordnet
blitt foretatt mindre justeringer/endringer av om- arealforvaltning med utgangspunkt i målsetting
rådene for utbyggingsformål. Etter samrådsmøtet om miljøvennlig areal-og transportplanlegging. Val-
den 15.03.2011 ble det foretatt ytterligere juster- get betinger en arealforvaltning med høy arealut-
inger/endringer av områdene , og en del områder nyttelse av de sentrumsnære jordbruksarealene,
er også tatt ut. Deriblant er begge massetakene som tas til utbyggingsformål. Dette er ivaretatt i
innenfor delområde IV Tømmerås/Ekker tatt ut på kommunedelplan for Grong sentrum; planbestem-
grunn av dårlige stablitetsforhold i grunnen. Videre melsene med tilhørende retningslinjer og beskriv-
er det foretatt en del mindre justeringer av utbyg- elser.
gingsområdene innenfor de ulike delområdene,

Område Område Areal Planlagt Formål Dagens Endring (daa)
nytt tidligere formål
som er
endret
Delområde 1 Mediåmarka
A 54 daa Leiligheter, 21,4 daa Tidligere A og B er nå A, og denne har økt med
rekkehus og fulldyrket 25 daa, som er fulldyrket mark hovedsaklig
eneboliger, sone mark, 32,6
1 jf tabell 1 daa høybo-
nitetsskog
B 5 daa Leiligheter sone 5 daa offent- Økning med 5aa, ny
1 jf tabell 1 lig formål
A 16daa Leiligheter, 16 daa skog Er tatt inn i ny A
rekkehus og
eneboliger, sone
1 jf tabell 1
B 13 daa Leiligheter, 13 daa skog Er tatt inn i ny A
rekkehus og
eneboliger, sone
1 jf tabell 1
C 44 daa enebolig 44 daa skog Tatt ut på grunn av høye grunnlagsinvesteringer
D 27 daa leiligheter 27 daa skog Tatt ut på grunn av høye grunnlagsinvesteringer
Sum 59 daa / 100 daa med utbyggingsformål er redu-
100 daa sert til 59 daa i denne sonen (reduksjonen
utgjør 41 daa totalt, 62,4 daa reduksjon i
bruk av skog). 21,4 daa fulldyrket og 37 daa
skog er foreslått til utbyggingsformål.
Delområde 2 Sundspeten
J 17 daa Boligformål, 17 daa full-
leiligheter til dyrket mark
grupper med
speielle behov,
sone 1 jf tabell 1
4


K 43 daa Næringsareal Ca 10 daa
offentli g
formål og 33
daa fulldyr-
ket mark
Ingen nye utbyg-
gingsarealer i dette
del området, det
skulle satses på
fortetting innenfor
eksiterende utbyg-
gingsområder
Sum 60 daa 60 daa med økt utbyggingsformål er i denne
/ 0 daa sonen i forhold til opprinnelig plan. 50 daa
fulldyrket og 10 daa offentlig formål er fore-
slått til boligbygging og næringsformål.
Delområde 3 Rønningen
C E 9 Boligformål, 9 daaOffent-
deler til grupper lig formål
med spesielle
behov, sone 1
jf tabell 1
D F 4,2 Flermannsboli- 4,2 daa-
ger, borettslag, Camping og
sone 1 jf tabell 1 friområde
Sum 13,2 daa Ingen endring på arealbruks forsal-
/ 13,2 gene, bare endrede bokstaver.
daa
Delområde 4 Tømmerås/ Ekker/Nausthaugen
F 27 daa Boligformål, 24 daa full- Nytt utbyggingsareal
enebolig og dyrket jord, 3
rekkehus, sone daa myr,skog
2 jf. tabell 1
G I 48 daa Boligformål, 48 daa mid-
enebolig, sone delsbonitet
3 jf. tabell 1 skogsmark
H J 34 daa Boligformål, 34 daa høy-
enebolig, sone bonitets
3 jf tabell 1 skogsmark
M 9 daa steintak Fjell, LNFR Tatt ut på grunn av for stor nærhet til kvikke-
område leiresoner og fare for skred ved sprengning
N 9 daa steintak Fjell, LNFR Tatt ut på grunn av for stor nærhet til kvikke-
område leiresoner og fare for skred ved sprengning
Sum 109 daa M og N er tatt ut på grunn av skredfare. F er
/ 100 tatt inn for å få mer areal til boligbygging ut i fra
daa målet om 120 enheter til bolig i planområdet.
LNFR område til utbyggingsformål er redusert
med 15 daa totalt i delområde 4. 24 daa full-
dyrket jord er foreslått bruk til boligbygging.
100 daa med utbyggingsformål er øket
til 109 daa i denne sonen (økningen ut-
gjør 9 daa). 24 daa fulldyrket og 85 daa
skog er foreslått til utbyggingsformål.

5


Delområde 5 Røttesdalen og Homo
Ingen utbyg-
gingsplaner
E 9 daa Boligformål, LNFR om- Tatt ut etter drøftinger i Formannskapet.
eneboliger, råde, skog
store tomter,
F 4 daa Boligformål, LNFR om- Tatt ut etter drøftinger i Formannskapet.
eneboliger, råde, skog
store tomter
K 175 daa Industri og LNFR om- Tatt ut av administrasjonen etter drøftinger
service råde, full- med sektormyndigheter 15.03.2011 da man
dyrket mark vurderer område I som bedre egnet i forhold til
(10,1 daa) avkjøringsforhold, samme synlighet langs E6.
og skog
(165 daa)
Sum 0 daa / 100 daa med utbyggingsformål er redusert til 0
188 daa daa i denne sonen (reduksjonen utgjør 100 daa).
Ingen arealer er foreslått til utbyggingsformål.
Delområde 6 Dun/Rosten
Ja til spredt bo-
ligbygging under
gitte kriterier
Ja til spredt bo-
ligbygging under
gitte kriterier
Sum Ingen endringer i denne sonen
Delområde 7 Grong
Ingen utbyg- Ingen endringer i denne sonen
gingsplaner
Delområde 8 Leksås
L 7 daa Kombinert for- 5 daaFor- Disse arealene er avsatt til forretning/ser-
mål, forretning retning/ vice eller bolig i eksisterende plan. Vi ønsker
og bolig, sone service og nå å gjøre om disse utbyggingsarealene
1 jf tabell 1 2 daa bolig til kombinerte formål: forretning/bolig
Ingen utbyg-
gingsplaner
SUM 7 daa / Endring er at 2 daa boligformål blir til
0 daa 2daa kombinert formål forretning/bo-
lig og 5 daa forretning service blir til 5 daa
med kombinert formål forretning/bolig

6


Delområde 9 Grong stasjon
E 16 daa Næring kombi- trafikk-
nert med bolig, område
sone 2 jf tabell 1
0 daa Ingen utbyg-
gingsplaner
SUM 16 daa Planlagt utbyggingsformål har økt med 16 daa i
/ 0 daa denne sonen. Trafikkområde (i dag) skal endres
til kombinert formål med næring og bolig (i plan).
Delområde 10 Dunamarka
I 300 daa Industri og LNFR areal,
næring hvorav
31,3 daa
fulldyrket
mark, 268,7
daa skog
L 307 daa Industri og LNFR areal,
næring hvorav 43,8
daa fulldyr-
ket mark
og 263,2
daa skog
Sum 300 daa 307 daa med utbyggingsformål er redusert til
/ 307 300 daa i denne sonen (reduksjonen utgjør 7
daa daa). Det er hovedsaklig det samme området,
men noe ulik utforming. 31,3 daa fulldyrket (re-
duksjon på 12,5 daa) og 268,7 daa skog (økning
på 5,5 daa) er foreslått til utbyggingsformål.

7


SA MM EN D R AG
Ved utarbeidelse av konsekvensutredning er det Utfordringene ved å legge til rette for utbygging til
tatt utgangspunkt i Kommunedelplan Grong sen- bolig- og næringsformål, er at det er ulike krav til
trum, Planprogram, 2008. Videre er dokumentet de ulike utbyggingsformålene. Dette kommer fram
Grong mot 2030, kommunedelplan Grong sentrum i konsekvensutredninga i de ulike deltema. F.eks
rev 17.01.2011 brukt som grunnlag for delutrednin- området II Sentrum og Sundspeten som er sen-
gene. I tillegg er det brukt fagutredninger/rapport- trumsnært, nært etablerte offentlig tjenester, ulike
er, St. meldinger, nettsteder med mer som grunnlag servicetilbud med mer, og ut fra nevnte bør være
og utgangspunkt for utredning av deltemaene. et godt egnet område for både bolig- og nærings-
formål. I delutredning Sikkerhet og beredskap viser
Delområdene i dokumentet Grong mot 2030 viser det seg at området er flomutsatt, og da ikke særlig
at i de fleste områdene som er vurdert i konsekven- egnet for boligformål men godt egnet for nærings-
sutredningen, vurderes utbygd kombinert bolig- og formål. Tilsvarende problemstillinger finner man
næringsformål. Underveis i planarbeidet har Grong for områder når det gjelder støy; støyutsatte om-
kommune tatt ut delområdene VII Grong og VIII Lek- råder egner seg til næringsformål men vil ikke være
sås fra planprosessen. Disse områdene er tatt ut gode områder for boliger.
av hensyn til de store landskapmessige kvalitetene
som Grong kommune ønsker å ivareta. Videre ligger I kapittel 3 Vurdering av ulike tema, kommer det
disse områdene på motsatt side av Grong sentrum fram at det er store forskjeller mellom de ulike
og med E6 som en barriere mellom Grong/Leksås utbyggingsområdene innenfor samme type utbyg-
og resten av Grong sentrum. Med målsetting om et gingsformål; dvs noen områder er svært godt egnet
tett utbygd sentrum. Miljøvennlig areal- og trans- til f.eks boligformål mens andre ikke.
portpolitikk, er det også lite gunstig å bygge ut
disse områdene. I kapittel 4 Sammenstilling av konsekvenser, er det
delt opp i bolig- og næringsområder, som viser at
Underveis i arbeidet med konsekvensutredningen det er ulik konsekvensgrad avhengig av utbyggings-
har det også kommet fram at områder som vist formål.
med formål massetak-steintak innenfor delområde
VI Tømmerås, Ekker og Nausthaugen har blitt tatt
ut etter møte med sektormyndighetene 15.03.2011,
og da på bakgrunn av tilbakemeldinger fra Norges
vassdrags- og energidirektorat. Det knyttes usik-
kerhet til hvorvidt uttak av masser i disse om-
rådene, kan føre til uheldige konsekvenser i nær-
liggende områder med kvikk grunn.

For de fleste delområdene legges det til rette for
både bolig- og næringsbebyggelse, som også om-
fatter landbruksnæringa. For en del av områdene
legges det til rette for boliger i områder hvor det er
aktiv landbruksdrift; det gjelder områdene:
II Sentrum og Sundspeten
III Rønningen
IV Tømmerår/Ekker/Nausthaugen
V Røttesdalen og Homo
X Dun og Rosten
Innenfor følgende delområder planlegges det for
reine næringsområder dvs næring/industri:
IX Grong stasjon
X Duunamarka
Og innenfor følgende område planlegges det kun
for utbygging til boligformål i et eksisterende bol-
igfelt:
I Mediåmarka

8


INNL E D N I N G
Form ålet m e d k o m m u n e de l-
p lanen
Eksisterende kommunedelplan for Grong sentrum Kommunedelplanens omfang er av et slikt omfang
ble vedtatt i 1994. Med bakgrunn i omlegging av E6 at den må behandles etter forskrift om konsekven-
ble det foretatt omfattende prosesser og kartleg- sutredning, av 26.6.2009, som blant annet innebær-
ginger som det bygges videre på i denne planom- er utarbeiding av planprogram Planprogrammet
gangen. Viktige faktorer for revisjon av overordnet har lagt føringer for videre prosess av planarbeidet
plan for Grong sentrum er behovet for: og konsekvensutredningen og har avklart hvilke
• nye attraktive boligområder utredninger som skal gjøres i tillegg til å skissere et
• attraktivt industriområde opplegg for medvirkning i planprosessen.

Videre, finne fortettingsmuligheter og fortsette ar- Planprogrammet som ble vedtatt av kommunesty-
beidet med helhetlig planlegging for gode løsninger ret i k-sak 73/08 den 18.12.2008.
i arealdisponeringene i og rundt sentrum.

Et av tiltakene i kommuneplanen er utarbeidelse
av en Kommunedelplan for Grong sentrum. Et
hovedfokus i kommunedelplanen er å finne fram
til arealer for boligutvikling. Attraktive og varierte
boligområder er et viktig tiltak for å beholde og
tiltrekke seg innbyggere. En aktiv og bevisst bolig-
politikk i arealplanleggingen er et viktig virkemiddel
i kampen om innbyggerne.

Samtidig skal kommunedelplanen for Grong sen-
trum også legge føringer for en god, helhetlig
og riktig arealbruk i årene framover for kom-
munesenteret. Dette innbefatter også planer og
utviklingstanker utover det som tradisjonelt ligger i
begrepet arealforvaltning, blant annet arbeide med
klima- og energiplaner, stedsutvikling, estetikk og
universell utforming.

Utgangspunktet for planleggingen vil i hovedsak
være kommunens egne behov. Samfunnstrender
som observeres nasjonalt finnes også lokalt. Av
betydning for Grong nevnes; sentralisering inn mot
kommunesentret, internasjonalisering og boset-
ting av flyktninger, endret familiemønster med
samlivsbrudd, nye skoletilbud og behov for hybler
og utleieleiligheter. Den demografiske sammenset-
ningen av befolkningen i kommunen har stor be-
tydning. Sammen med nasjonale mål innenfor bla.
pleie- og omsorgssektoren legger dette føringer for
arealbehov og utbyggingstempo.

9


Lo k alis erin g
Grong kommune er regionsenter for Indre Namdal
og har en viktig rolle som studiesenter, kommuni-
kasjonsknutepunkt og senter for handel og service
i Indre Namdal. Framover vil også helsereformen og
andre nasjonale føringer kunne medføre behov av
arealmessig betydning i regionsentret. Indre Nam-
dal består av de seks kommunene Namsskogan,
Røyrvik, Grong, Høylandet, Lierne og Snåsa. I 2008
hadde regionen en befolkning på vel 8700 innbyg- Nord-Trøndelag

gere.

Sentrumskjernen i Grong avgrenses fra Mediå Grong

bru, nedstrøms Namsen til 16 m.o.h følger koten
til Sanddøla og langs Sanddøla oppstrøms til AK
Maskiner. I linje fra Sanddøla og i ytterkant av AK
Maskiner og bakeriet til inn under skrenten. Følger
så skrenten mot Mediå bru, i bakkant av Vertshuset.
Deretter langs Namsen og E6 til Duun bru.

Oversiktskart med planavgrensning.

10


P l an a vg r e ns ni ng o g in flu en so m rå de
Hele sentrumsplanen er inndelt i 10 delområder
med vurdering av mulige utbyggingsområder og
funksjoner.

11


Nr Navn Dagens arealbruk
I Mediåmarka Boligformål, jord- og skogbruk. Funksjoner innenfor området er Nam-
dals Folkehøgskole, kommunalt høgdebasseng for vannforsyning og lys-
løype for sentrumsområdet som er lagt ovenfor boligbebyggelsen.
II Sentrum og Inneholder alle sentrumsfunksjoner med offentlige formål som skole, adminis-
Sundspeten trasjons og helsetilbud. Næringsarealer i hovedsak innen handel, service, reiseliv
og landbruk. Idrett og friluftsliv, trafikkarealer, grøntområder og boligformål. I til-
legg fins spesialanlegg som fjernvarmeanlegg og kommunalt renseanlegg.
III Rønningen Område regulert til offentlig formål, bruk i dag er dyrket mark.
IV Tømmerår/ Område framstår som landbruks- og boligområde. Nausthaugen er etter hvert
Ekker/Naust- fullt utbygd med eneboliger og borettslag. Tømmerås har feltmessig eneboli-
haugen ger og aktive gårdsbruk. Her fins også et mindre gartneri. Ekkerområdet har mer
spredt eneboligbygging, gårdsbruk og her ligger kommunens naturbarnehage.
V Røttesdalen Områdebestår i hovedsak av landbruk, med noe spredt boligbebyggelse.
og Homo
VI Dun og Rosten Område er et landbruksområde, med aktive gårdsbruk
VII Grong Område er et aktivt drevet landbruksområde med noen spredte boli-
ger. Kirka er et viktig element i området, sammen med Grong Gård – gjes-
tegiveri. Underveis i planprosessen er området tatt ut som et aktuelt om-
råde for utbygging av hensynt til områdets verdifulle kvaliteter.
VIII Leksås Arealbruken er dominert av landbruksformål, med noe spredt boligbygging. Det fin-
nes grustak med asfaltverk i området. Leksås framstår som et spesielt fint land-
skapsområde i Grong med beitemark. Underveis i planprosessen er området tatt ut
som et aktuelt område for utbygging av hensynt til områdets verdifulle kvaliteter.
IX Grong Stasjon Område inneholder stasjonsområde med noen boliger. Her er også kommu-
nens brannstasjon plassert. Området er begrenset arealmessig og topografi
sammen med jernbanen legger begrensninger på bruken av området.
X Duunamarka Område består i hovedsak av landbruk, med camping-
plass og noe spredt boligbebyggelse.

N a s jon a le love r og r e gle r
Re feransea l te r n a ti v e t ( 0 - a lt. )
Føringer i arbeidet med konsekvensutredning er i
Konsekvenser av et tiltak framkommer ved å måle
vedtatt Planprogram, K-sak 73/08 den 18.12.2008.
forventet tilstand etter tiltaket mot forventet
Planprogrammet inneholder en beskrivelse av
tilstand uten tiltak. Referansealternativet (0-al-
dagens situasjon, framtidige utfordringer, vur-
ternativet) utgjør den framtidige situasjonen eller
deringer og forslag til tema for planprogrammet. I
utviklingen uten fortetting og tilrettelegging av nye
arbeidet med konsekvensanalysen er de foreslåtte
områder til bolig- og næringsformål.
utredningstema lagt til grunn for utredningen;
Før ing er fr a G r o n g k o m m u ne
Lover
Føringer i arbeidet med konsekvensutredning er i
vedtatt Planprogram, K-sak 73/08 den 18.12.2008. Plan- og bygningsloven
Planprogrammet inneholder en beskrivelse av Kulturminneloven
dagens situasjon, framtidige utfordringer, vur- Friluftsloven
deringer og forslag til tema for planprogrammet. I
Jordloven
arbeidet med konsekvensanalysen er de foreslåtte
utredningstema lagt til grunn for utredningen. Forurensningsloven
Energiloven
Vassdragsloven
Kommunehelsetjenesteloven

12


Overord n e te s ta tl i g e r e t-
ning slinj e r / f ø r i n g e r / p l a n e r
Videre foreligger det en rekke stortingsmeldinger
som legges til grunn for arealplanlegging på blant
annet kommunenivå. Det er også utarbeidet stort-
ingsmeldinger som inneholder overordnete målset-
tinger for forvaltning inne en rekke fagområder.
Listen under er ikke uttømmende.

Planer Innhold
St.meld. nr. 24 (2003–2004), Na- Nasjonale retningslinjer med hensyn til transport.
sjonal transportplan 2006–2015
I stortingsmelding 58 (1996-1997) Beskrives en strategi for hvordan man kan
”Miljøvernpolitikk for en bæ- oppnå ”vern og bærekraftig bruk av biologisk
rekraftig utvikling” mangfold”Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer.

St.meld nr 34 (2006-2007) Vedtatt målsettinger om at Norge skal:
Norsk Klimapolitikk -Fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslip-
pene av klimagasser tiølsvarende 30% av Norges utslipp i 1990.
-Være karbonnøytral i 2050.
I St.meld. nr. 26, (2006-2007), Omhandler blant annet arealpolitiske føringer for bæ-
Regjeringens miljøpolitikk rekraftig areal- og transportpolitikk.
og rikets miljøtilstand
St.prp. nr. 32 (20062007) Om vern av Problematiserer trusselbildet for villaksbestanden, og pre-
villaksen og ferdigstilling av nasjo- senterer forslag til tiltak for å styrke bestanden.
nale laksevassdrag og laksefjorder

R eg ionale p l a n e r
Planer på regionalt nivå (fylkesnivå) skal være ret-
ningsgivende for arealplanarbeidet i kommunene.
I Nord-Trøndelag er følgende planene av særlig in-
teresse for planarbeidet:

Planer Kommentar
Felles fylkesplan for Trøndelag 2009-2012, Regionalpolitisk utviklingsplan, hvor målet er å eta-
Kreative Trøndelag-her alt e mulig uansett. blere og gjennomføre en regional politikk til beste for
hele Trøndelag. Har langsiktig strategisk karakter.
Fylkesdelplan for Indre Namdal 2009-2012 Formålet med planen er å identifisere muligheter og
utfordringer som er felles for Indre Namdal. Satsings-
områdene er: Arbeidskraft og kompetanse, Attrak-
tivitet, livskvalitet og helse, Bruk av naturressurser
i et bærekraftig perspektiv, Kommunikasjoner..
RPR Barn og unge I planprosessen er det gjennomført flere ungdomsmøter

13


Ko mm unale p l a n e r
Kommunale planer i Grong kommune har betydning for konsekvensutredningen:

Lover og retningslinjer Kommentar
Kommuneplan Grong 2006-2009 Omhandler overordnete mål og strategier for planperio-
den med utgangspunktet i visjonen: Et midtpunkt i Namda-
len derf folket er viktigst og der mer enn elvene møtes.
Kommunedelplan Kommunedelplanen for Grong sentrum er fra 1994, og
det er behov for revisjon av planen for tilpassing til for-
valtning av og da særlig de sentrumsnære arealene.
Planprogram Beskriver planarbeidet, hvilke forhold som skal vurde-
res, og hvordan informasjon og medvirkning legges opp
når plan- og utrednngsprosessen gjennomføres.
Grong mot 2030 – kommune- Legger føringer for langsiktig, miljøvenn-
delplan Grong sentrum lig areal- og transportplanlegging.
Energi- og klimaplan for Grong Omhandler blant annet vurdering av mulige alternative energi-
kommune 2010-2030 løsninger som kan gi redusert energiforbruk og energikostnader,
Hovedplan for E6 parsell Formofoss-Mediå Vurdering av alternative traseer for lokalisering av ny E6.
Vegutredning E6, Parsell: Rød- Detaljplan som viser føringen for infrastrukturen.
hyllbakken - Mediå

Aktuelle ve i l e d e r e
Veiledere
MDs digitale veileder Plan og kart etter plan- og bygningsloven.
DSBs Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser.
MDs veileder T-1442 Behandling av støy i arealplanleggingen.
MDs temaveileder: Universell utforming og planlegging etter Plan- og bygningsloven.
MDs veileder Versjon 26.06.2009 ”Forskrift om konsekvensutrednin-
ger – planlegging etter plan- og bygningsloven.
MDs veiledningsnotat av 16.oktober 2009 Endringer i forskrift om konsekvensutredninger av 26.juni 2009.
Statens vegvesen Veileder Håndbok 140 ”Konsekvensanalyser”.

14


KONS EK V EN S UTRE DN I N G
Form ålet m e d k o n s e k v e n s u t-
red ning en
Formålet med konsekvensutredningene er å Samlet sett gir metodetrianguleringen en hel-
klargjøre virkninger av kommunedelplanen som kan hetlig tilnærming til konsekvensutredningene og
ha vesentlig konsekvenser for naturressurser, miljø muliggjør en forståelse av tiltakets henholdsvis
og samfunn. Utredningene som følger nedenfor er naturmessige, miljømessige og samfunnsmessige
utformet i samsvar med det vedtatte planprogram- konsekvenser.
met, datert 19.12.2008 og i henhold til forskrift om
konsekvensutredninger av 26.06.2009. Statlig og kommunale utredninger, planer og rap-
porter har vært sentralt ved innhenting av data.
Met od ik k Likeså er samtaler med sektormyndigheter og kom-
munen vært vesentlig. Hvilke bakgrunnsmateriale
Konsekvensutredninger av dette omfanget krever som er benyttet er oppført under de enkelte delu-
en variert metodikk ettersom det er så vidt ulike tredninger.
temaer som skal vurderes. Det er i denne sammen-
heng praktisert en metodetriangulering som inne-
bærer bruk av tre metodiske hovedtilnærminger:
− Dokumentanalyse: analyse og gjennomgang
av foreliggende informasjon og utrednings-
materiale, tolket inn i denne spesifikke sam-
menheng og gjort relevant for Kommunedel-
plan Grong sentrum, mot 2030.
− Kvalitativ analyse: Faglige vurderinger av
tema som ikke lar seg tallfeste, men som kre-
ver en skjønnsmessig drøfting av konsekven-
ser og effekter.
− Kvantitativ analyse: Brukes i tilknytning til
tallfestet og målbare data hvor det er mulig
å trekke konklusjoner basert på et statistisk
eller absolutt grunnlag.

Foto: Tegn3

15


O v ersikt ov e r h v i l k e t e mae r s o m i n n g år i k o n s e -
kvensutr e dn i n ge n
U t red ning e r o m m i l j ø , n a tur - De ulike temaene som beskrives i kapittelet er i
samsvar med vedtatt planprogram. Listen over
re s s urser o g s a m f u n n tema som skal utredes er som følger, (ikke prissatte
Formålet med lovbestemmelsene om konsekvensu- konsekvenser er uthevet);
tredninger er å sikre at hensynet til miljø, naturres- − Arealbruk
surser og samfunn blir tatt i betraktning under for- − Landskap
beredelsen av planen, og når det tas stilling til om, − Kulturminner
og eventuelt på hvilke vilkår, planen kan gjennom- − Dyre- og planteliv
føres. Behovet for utredninger i forbindelse med − Råstoffutvinning
planarbeidet bestemmes av både formelle forhold − Allmenne interesser
og alminnelige regler for god planlegging. I begge − Friluftsliv
tilfeller er det stedet/planområdet i kombinasjon − Alternativ energiløsninger
med selve planoppgaven som er utgangspunktet − Trafikk
for behovet, men de formelle reglene rundt saksbe- − Støy
handlingen er noe mer omfattende ved et formelt − Næringsliv
krav om konsekvensutredninger som i dette tilfel- − Sikkerhet og beredskap
let. − Infrastruktur

Utredningene skal i dette tilfelle ta utgangspunkt i I en nidelt skala vurderes konsekvensene plantil-
virkningene av det foreslåtte utviklingsalternativet taket vil få innenfor de ulike deltemaene. Dersom
som er beskrevet i rapport Grong mot 2030, Kom- tiltaket har ingen/ubetydelig innvirkning, vurderes
munedelplan Grong sentrum, 2011. Planforslaget konsekvensgraden til 0. Ytterpunktene på skalaene
er utviklet på bakgrunn av dette alternativet og er ”meget stor positiv konsekvens” og ”meget
funn i forbindelse med konsekvensutredningene. stor negativ konsekvens”. Det er ikke gitt noen
vekting av de ulike deltemaene, da dette i stor grad
De ulike utredningene skal tilpasses tiltakets om- vil være en politisk oppgave.
fang. En ”utredning” tilsvarer ikke nødvendigvis en
omfattende rapport, men er betegnelsen på en re- Angivelse med tegn Tekstlig benevnelse
degjørelse avvirkningene, og avklaringer av forhold ++++ Meget stor positiv konsekvens
under det aktuelle deltema, som ledd i en helhetlig
+++ Stor positiv konsekvens
konsekvensutredning.
++ Middels positiv konsekvens
+ Liten positiv konsekvens
0 Ingen/ubetydelig konsekvens
- Liten negativ konsekvens
-- Middels negativ konsekvens
--- Stor negativ konsekvens
---- Meget stor nega-
tiv konsekvens

Skala for vurdering av konsekvensgrad innen hvert
deltema.

16


I utgangspunktet skilles det mellom prissatte og P r is s a tte kon s e kve n s e r
ikke-prissatte konsekvenser.
Prissatte konsekvenser innebærer ikke i seg selv
Ikke-prissatte konsekvenser omfatter vurdering en økonomisk utregning av kostnader, men sier i
av naturressurser, naturmiljøer, friluftsliv, land- stedet noe om at det her er snakk om mer målbare
skap, kulturminner og kulturmiljø. Andre forhold konsekvenser, i denne sammenheng beskrevet
som blant annet samfunnssikkerhet, skole og skriftlig. For de prissatte konsekvensene benyttes
barnehage, sykehuset, trafikk, støy og energi, kom- en tilnærmet lik terminologi, men her fokuseres det
munikasjon, infrastruktur og lokalt næringsliv kan i stedet på verdien av deltemaet i denne plansam-
i utgangspunktet prissettes, men omtales her kun i menheng, mens konsekvensene sier noe om
en skriftlig kvalitativ vurdering. Dette har sammen- hvordan deltemaet er hensyntatt i planen.
heng med en stor grad av usikkerhet knyttet opp • Med verdi menes en vurdering av hvor viktig
mot prisendringer over tid i et så vidt stort prosjekt. deltemaet er ved planlegging av dette tiltaket.
Det er mulighet å prissette disse i etterkant, som • Med konsekvens menes en vurdering av i hvil-
følge av mer detaljert prosjektering. ken grad deltemaet og problemstillinger til-
knyttet dette er ivaretatt i planen.
I k k e- p riss a tte k o n s e k v e n s e r
Verdi, omfang og konsekvens er sentrale begrep
under vurdering og analyse av ikke-prissatte kon-
sekvenser.
• Med verdi menes en vurdering av hvor verdi-
fullt et område eller miljø er.
• Med omfang menes en vurdering av hvilke
endringer tiltaket antas å medføre for de ulike
miljøene eller områdene, og graden av denne
endringen.
• Med konsekvens menes en avveining mellom
de fordeler og ulemper et definert tiltak vil
medføre.
Metoden bygger på hovedprinsippene i veileder fra
Statens vegvesens, Konsekvensanalyser (håndbok
140).

17


Kommun
Grong
Informasjonsmøte m
21.0

18


V U RD ERI N G AV ULI K E TE M A
Nærings l i v o g
Area lb r u k
Utredning Næringsliv og Arealbruk
Mål Det skal beskrives og vurderes hvordan utbygging i samsvar med planforslaget kan påvirke
næringsliv, sysselsetting og verdiskapning lokalt og regionalt både i anleggs- og driftsfasen. Vi-
dere utvikling av Grong som regionsenter i Indre Namdal vil bli spesielt beskrevet og vurdert.
Omfang av omdisponert og direkte berørt areal og arealbruksinteresser tilknyttet plan-
området (LNF-områder og utbyggingsområder inklusive infrastrukturanlegg) skal beskri-
ves. Lokale myndigheter og rettighetshavere vil bli kontaktet. Konsekvenser og eventu-
elle avbøtende tiltak vil bli vurdert. Det vil bli utarbeidet en oversikt som viser omfanget
av nødvendig omdisponering av ulike typer areal for de forskjellige underalternativene
når det gjelder lokalisering av nye utbyggingsområder. Forholdet til og behovet for om-
disponering av dyrket mark vil bli behandlet spesielt for hvert underalternativ.

Generelt o m d e l te m a e n e Be s kr ive ls e a v s itu a s jon en
Innledningsvis gjøres det oppmerksom på at i I gjeldende kommuneplan er det lagt vekt på økt
denne delutredningen er deltemaene Næringsliv næringssatsing med fokus på arbeidsplasser. I
og Arealbruk slått sammen da disse er vurdert til forhold til reiseliv skal en beholde og utvikle sterke
å være sammenfallende. Dette etter avtale med sentrumsfunksjoner. Fylkesdelplan Indre Namdal
Grong kommune. har blant annet som mål å utvikle et kraftsenter for
natur- og kulturbaserte næringer.
Bakgrunnen for planarbeidet er å legge til rette
for vekst i sysselsetning og folketall. For å kunne Kommunesenteret i Grong ligger mellom to elver
ta imot nye næringer og innbyggere er det av i et område med krevende grunnforhold. Videre
avgjørende betydning at det er satt av tilstrekkelig er det dyrket mark i sentrum. Dette gjør at det er
med arealer i kommundelplanen til ulike typer ut- knapphet på sentrale områder med liten konflikt-
byggingsformål. grad i forhold til utbygging.

Tilgang eller manglende tilgang på ledige arealer til Behovet for byggeområder er beskrevet i Grong
utbygging som kan være kritisk for videre utvikling mot 2030. Hovedfokuset er attraktive bolig- og in-
av næringslivet og generell vekst i Grong kommune. dustriområder. Nye byggeområder kommer som en
Det gjelder areal til sentrumsutvikling, offentlige følge av omdisponering av areal som har en annen
funksjoner, ulike typer næringsformål, mer indus- bruk i dag. De samfunnsmessige kostnadene ved
tripregede virksomheter men også boliger. ikke å tilrettelegge nye byggeområder kan være
store, men vanskelig å prissette. Denne delutred-
Med bakgrunn i forslag til byggeområder er det sett ningen er avgrenset til å vurdere ny arealbruk opp
på tap av dyrket mark, og evt følger av omdispon- mot dagens planstatus. Der det er LNF-områder
ering av landbruksareal til ulike typer utbyggings- i dagens plan, er vurdering av de negative kon-
formål. Resultatet er presentert i en tabell, med sekvensene i hovedsak knyttet til nedbygging av
kommentarer til de ulike områdene. dyrket mark.

Kild er Erfaringsmessig er det viktig at kommunen til enh-
• Fylkesdelplan for Indre Namdal 2009-2012 ver tid har planavklarte, attraktive arealer til ulike
• Kommuneplan for Grong kommune 2006-2009 typer utbyggingsformål, både for næring- og bolig-
• Grong mot 2030, Kommunedelplan Grong sen- bygging.
trum, notat

19


Ar ealb ehov Of f e n tlige f u n ks jon e r
Arealbehovet i Grong kommune er knyttet til ut- I planperioden kan det bli behov for en ny barnhage.
vikling/fortetting av sentrumskjernen, arealer til Målsetningen for lokalisering av ny banehage er at
offentlige funksjoner, bolig og industri. den blant annet skal være sentrumsnær og med
god beliggenhet i forhold til boligområder. Delom-
Re g ionsente r råde 1, Mediåmarka og område 6, Dun og Rosten
er vurdert som aktuelle områder for plassering av
Grong er et regionsenter for Indre Namdal, og har barnehage, uten at dette vises i plankartet.
et handels- og servicetilbud som er tilpasset et
større befolkningsgrunnlag enn egen kommune. Bolig
Grong er også et trafikalt knutepunkt i Namdalen.
Fra Grong går det busser alleretninger. Nærmeste Kommunen har i planperioden mål ca 100 nye en-
flyplass ligger i regionbyen Namsos, 40 minutter fra eboliger, sentrale leiligheter og mulighet for litt
Grong, det samme gjør Namdal sykehus, avdeling spredt boligbygging innenfor kommunedelpla-
Namsos. nområdet. Sentrale byggeområder skal ha små
tomter, mens mindre sentrale områder kan ha
Kommunen har stor fremvekst i reiselivsnæringen, større tomter. I planforslaget er det satt av et sen-
spesielt basert på laksefiske/utmarksturisme samt tralt byggeområde som egner seg for terrassebol-
vinterturisme. Grong skisenter er fylkets største iger. Det er ikke satt av egne områder for spredt
alpinanlegg. Med Nord-Trøndelag største alpinan- boligbygging, men det blir stilt krav til plassering i
legg, to av landets beste lakseelver, og landets to kommunedelplanens beskrivelser, retningslinker
viktigste ferdselsårer, E6 og jernbane, gjennom og bestemmelser. Videre legges det til rette for lei-
Grong er alt lagt til rette for høy aktivitet alle fire ligheter i sentrum, f.eks i sentrumsbebyggelse i 2.-4
årstider. etg.
Grong består av de tre bygdesentrene Bergsmo,
Harran og Mediå. I hvert bygdesenter er det mat-
In du s tr i/n ær in g
butikk, barneskole og barnehage. Mediå er både Lokalt har det vært etterspørsel av områder for
kommunesenteret i Grong og skolesenter i Indre tømmerterminal, godsterminal og industri/ næring-
Namdal. I Mediå ligger kommuneadministrasjonen, sområde med mulighet for jernbane og adkomst til/
ungdomsskolen, videregående skole, folkehøgskole fra E6. Nye områder må være store nok til å kunne
og mange servicetilbud. Videre er det et rikt han- videreutvikles i framtiden.
delssentrum med kjøpesenter, vinmonopol, hotell
og restauranter samt legesenter og apotek og tu- K on s e kve n s e r la n db r u k
ristkontor.
Negative konsekvenser for landbruket ved utbyg-
Utvikling av Grong som regionssenter må skje ging, er knyttet til tap av dyrket mark. Avbøtende
ved fortetting av eksisterende byggeområder tiltak kan være nydyrking andre steder. Ved å legge
og utflytting av virksomheter som ikke naturlig til rette for nydyrkning utenfor kommunedelpla-
hører hjemme i sentrum. Dette vil frigi arealer for nområdet, vil det redusere evt konflikt mellom
utvikling av sentrumsområdet for f.eks detaljvare- landbruksinteresser og utbyggingsinteresser i de
handel og publikumsrettede servicetilbud. Dette mer sentrale områdene i Grong også for framtidig
er funksjoner som bør ligge sentralt for å styrke vekst. Bildet som viser reduksjon av landbruksarealer
Grong som både møteplass og regionssenter. og mulige områder for nydyrkning., viser at dersom al-
Fortetting kan skje ved at det tillates høyere utnyt- ternativ 1 og 2 dyrkes opp, vil forbruk av dyrket mark
telsesgrad av arealer i form av høyere bygg, større til boligformål i Mediåmarka gå omtent i 0.
tetthet på de mer sentrale tomtene, og utnyttelse
av ubebygde arealer mellom byggninger og vei. Ved
utvidelse av Grong sentrum mot vest, vil føre til tap
av dyrket mark. Ved å åpne for leiligheter i kombi-
nasjon med andre formål i sentrum, kan det bidra
til et mer ”levende” sentrum, og sikre større bredde
i boligtilbudet.

20


Område Omdisponert Tap av dyr- Behov Er- Konsekvensgrad
bygge -om- ket mark, statning
råde/ LNF, antall daa dyrket mark
antall daa
I Mediåmarka 120
Bolig A + 16 x x Stor negativ konsekvens
Bolig B+ 13 x x Stor negativ konsekvens
Bolig C 44 Liten negativ konsekvens
Bolig D 47 Liten negativ konsekvens
Masseuttak - Området er regulert
Vei til masseuttak - Ingen/ubetydelig konsekvens
II. Sentrum og Sundspe- 150 x Stor negativ konsekvens
ten Bolig/Næring
III. Rønningen 13,2
Bolig E 9 9 Området er under utbygging.
Bolig F 4,2 - - Ingen/ubetydelig konsekvens
IV. Tømmerås, Ek-
ker og Nausthaugen
Bolig I 48 x Ingen/ubetydelig konsekvens
Bolig J 34 x Ingen/ubetydelig konsekvens
Masseuttak M 9 x Ingen/ubetydelig konsekvens
Masseuttak N 9 x Ingen/ubetydelig konsekvens
V Røttesdalen og Homo 188
Bolig G 9 x Liten negativ konsekvens
Bolig H 4 x Liten negativ konsekvens
Industri og service, K 175 - Stor negativ konsekvens
VI. Dun og Rosten -
VII. Grong
VIII. Leksås -
Masseuttak - Området er regulert.
Utvidelse av nærings- x Ingen/ubetydelig konsekvens
område nedenfor E6
IX. Grong stasjon -
X. Duunamarka
Industri og service, L 307 - - Stor negativ konsekvens

21


Oversikten viser reduksjon av landbruksarealer og mulige områder for nydyrkning.

22


Konsek v e n s e r N æ r i n g s l i v
Alle nye byggeområder er vurdert som positive i Masseuttak M og N er midlertidige steinuttak for
forhold til næringsutvikling og befolkningsvekst. flomsikring. De er derfor ikke vurdert i denne sam-
De er søkt gradert etter hvor godt de passer med menhengen. Det er og noe usikkerhet knyttet til om
målene i planen. dette er de best egnede områdene til masseuttak.
av hensyn til både trafikk og grunnforhold i relativ
Område Bolig- Sentrum nærhet.
Samsvar Konsekvensgrad
område Næring/ in- med mål:
dustri m.m.
2 = meget
god
1 = god
0 = mindre
viktig
I. Mediåmarka 16
Bolig A + 13 x 2 Stor positiv konsekvens
Bolig B+ 44 x 2 Stor positiv konsekvens
Bolig C 47 2 Stor positiv konsekvens
Bolig D - 1 Middels positiv konsekvens
Masseuttak Området er regulert
Vei til masseuttak Ingen/ubetydelig konsekvens
II. Sentrum og Sundspeten x
Bolig/Næring 150 2 Stor positiv konsekvens
III. Rønningen
Bolig E 9 1 Området er under utbygging.
Bolig F 4,2 1 Liten positiv konsekvens
IV. Tømmerås, Ek-
ker og Nausthaugen
Bolig I 48 2 Stor positiv konsekvens
Bolig J 34 2 Stor positiv konsekvens
Masseuttak M 9 -
Masseuttak N 9 -
V. Røttesdalen og Homo
Bolig G 9 0 Liten positiv konsekvens
Bolig H 4 0 Liten positiv konsekvens
Industri og service, K 175 2 Stor positiv konsekvens
VI. Dun og Rosten -
VII. Grong
VIII. Leksås -
Masseuttak - Området er regulert.
Utvidelse av nærings- x 0 Liten positiv konsekvens
område nedenfor E6
IX. Grong stasjon -
X Duunamarka
Industri og service, L 307 2 Stor positiv konsekvens

23


Ko nk lusj on e r - k o n s e k v e n se r
Regionsenter
Det er et stort potensial for fortetting i sentrum-
sområdet. Med det forslaget til avgrensing av sen-
trumskjernen som ligger i planen, bør arealbehovet
for regionsenteret være sikret i planperioden.

Nye byggeområder
Utbygging i samsvar med planforslaget vil kunne
sikre nok areal i forhold til de målene som gjelder
for planen. Det vil og føre til tap av dyrket mark.

Positive konsekvenser av planen er at behov for
byggeområder synes løst for planperioden. Nega-
tive konsekvenser er knyttet til tap av dyrket mark.
Nydyrkning i andre deler av kommunen kan erstatte
tap av dyrket mark.

Foto: Knut Ivars Foto

24


Vurdering av verdi og konsekvensgrad for de
utvalgte områdene er gjort i forhold til verdien på
området til de ulike utbyggingsformålene med ut-
gangspunkt i målsetting om overordnet areal- og
transportpolitikk og hvordan næringsliv og areal-
bruk vil bli påvirket ved utbygging og er som følger:

Næring sl i v
Boligområder
Område Mediå- Sentrum og Rønningen Tømmerås/ Røttes- Dun og Grong Leksås
marka Sundspeten Ekker/ Naust- dalen/ Rosten
haugan Homo

Verdi Stor Stor Stor Stor Middels/ Middels/
liten liten
Areal, daa ca120 ca 17 Ca 13 ca 80 ca 13 ca 16
Konsekvens- Stor Stor positiv Stor positiv Middels/posi- Middels/ Middels/
grad positiv tiv positiv positiv

Næringsområder
Område Sentrum og Rønningen Tømmerås/ Røttes- Grong Leksås Grong Dunna-
Sundspeten Ekker/Naust- dalen/ stasjon marka
haugan Homo
Verdi Stor Middels Middels stor Stor Stor Stor
Stor
Areal, daa ca 43 13,2 20 ca 175 ca 17 ca 307
Konse- Stor positiv Stor positiv Middels posi- Middels Middels Stor nega-
kvensgrad tiv negativ positiv tiv

Samlet konsekvensgrad for næringsliv:
Boligområder: Middels/stor positiv
(++/+++)
Næringsområder: Middels positiv (++)

25


Ar ealb ruk
Boligområder
marka Sundspeten Ekker/ Naust- dalen/ Rosten
haugan Homo

Verdi Svært Svært stor Svært Stor Stor Middels/ Middels/
stor liten
Areal, daa ca 120 ca 17 ca 13 ca 80 ca 13 ca 16
Konsekvens- Stor Middels/stor Stor posi- Middels/stor Middels/ Middels/
grad negativ negativ tiv negativ stor stor
negativ negativ

Næringsområder
haugan Homo
Verdi Svært stor Middels Middels stor Svært Stor Svært stor
Stor stor
Konse- Stor negativ Stor positiv Middels/stor Middels Middels Stor nega-
kvensgrad negativ negativ positiv tiv

Samlet konsekvensgrad for næringsliv:
Boligområder: Middels/stor positiv
(++/+++)
Næringsområder: Middels positiv (++)

Avb øt end e ti l ta k
• Nydyrkning lokaliseres utenfor planområdet,
for å sikre at framtidig utbyggingspress i sen-
trum ikke fører til konflikt med landbruksinte-
ressene.
• Utarbeidelse av egen plan for nydyrkning som
oppdateres fortløpende.
• I kommunedelplanen legges det inn i retnings-
linjer og bestemmelser krav til spredt boligbyg-
ging.
• Sette krav i bestemmelsene til effektiv areal-
bruk og høy arealutnyttelse ved utbygging av
alle typer arealer for utbygging.

26


Landska p
Utredning Landskap
Mål Enkel landskapsanalyse og landskapsbeskrivelse som beskriver landskapsty-
pene og hvordan kulturlandskapet og naturlandskapet vil bli påvirket.

Generelt o m te m a e t
Landskapet er alltid i forandring, både som følge av Elvene møtes i Grong tettsted, som også er kom-
naturprosesser og menneskelig bruk og påvirkn- munesentrum. Mindre tettsteder finnes også
ing av miljøet. Noen endringsprosesser går over på Bergsmoen, Formofoss, Gartland og Harran.
lang tid, andre skjer raskere. I uberørte høyfjell- Fra Grong sentrum og vestover langs Namsen er
sområder skjer de naturlige forandringene sakte dalbunnen vid, og her finnes de største jordbruk-
og umerkelig, mens et inngrep raskt kan forandre sarealene med korndyrking. Nordover Namdalen
et landskaps karakter på kort tid. Gjengroing som er det mer spredt med grasproduksjon. Ellers er
følge av opphør i beitebruk kan i andre områder ha landskapet preget av skogkledde dalsider, men i
pågått over lang tid, men forandrer landskapets midtre deler av kommunen strekker skogen seg
funksjon og karakter dramatisk først i siste fase. I lengre innover i et større område, med skogkledde
pressområder nær byer og tettsteder vil nye plan- åser og myrer. Ut fra markslagstatistikken til NIJOS
lagte byggefelt raskt omforme en variert skogsås er det ca 20 km2 (ca 2 %) dyrka mark i kommunen.
til et anleggsområde undervegs mot å bli et ”nytt” Myr under tregrensa utgjør 105 km2 (9 %) og skog
landskap. 556 km2 (ca 49 %). De resterende områdene består
vesentlig av vann og fjell (ca 40 %).
K ilde:
• Landskapsanalyse, Framgangsmåte for vurde- Berggrunnen består av bergarter fra flere dekk-
ring av landskapskarakter og landskapsverdi, serier, som danner den kaledonske fjellkjeden i
Versjon februar 2010 DN og RA Norge, mest fra Gjersvikdekket og Formofossdek-
• Biologisk mangfold i Grong kommune, Gunhild kekomplekset (Roberts 1997). I Grong består disse
Rønning og Harald Bratli, Norsk institutt for områdene hovedsakelig av forgneisede dyp- og
jord- og skogkartlegging, Ås 2005, NIJOS rap- dagbergarter. Omdannede sedimentære og vulkan-
port 3/2005 ske bergarter, som blant annet fyllitt, grønnskifer,
• Gjengroing et hovedproblem, Nord-Trøndelag glimmerskifer, amfibolitt og feltspatrik sandstein,
Bondelag, artikkel 17.06.2010 finnes på nordsiden av Sanddøldalen, området
• Miljøstatus Tømmeråsfjellet til Elstad, vestsiden av Gartlands-
• Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, § 3-1 b dalen, sørsiden av Heimdalshaugen og Geitfjellet.
Dette er bergarter som gir grunnlag for et næring-
Beskrivelse av landskapstypene srikt jordsmonn. På Geitfjellet er det også områder
med kalkspatmarmor, og i Sandøldalen finnes kalk-
Grong kommunen dekker et areal på 1136,5 km2 og fyllitt. I disse områdene er vegetasjonen også rik.
har en vertikal utstrekning fra 10 meter over havet
ved Namsen på grensa mot Overhalla til høgeste Marin grense i Grong ligger omkring 165 meter over
punktet, Heimdalshaugen, som ligger 1159 me- havet. Under denne grensa er det hav- og fjordavs-
ter over havet. I nord avgrenses kommunen mot etninger som dominerer, men også flere partier
Namsskogan og i vest mot Høylandet og Overh- med elveavsetninger. Morenemateriale, torv og
alla. I øst grenser kommunen mot Lierne, og i sør myr er det mest av i midtre deler av kommunen. I
mot Snåsa. Landskapet i Grong preges av de store høgereliggende deler øst i kommunen er det større
dalførene Namdalen og Sanddøldalen med sidedal- områder med bart fjell. Ellers er det mye humus-
er, og de omkringliggende fjellområdene, Geitfjel- dekke og tynt torvdekke over berggrunnen. Større
let, Tømmeråsfjellet, Heimdalshaugen, Nesåfjella breelvavsetninger finnes ved Formofoss, Grong
og Vestre Brannfjellet. Sør i kommunen, i østves- sentrum, i Nesådalen og langs Namsen på grensa
tretning, strekker Sanddøldalen seg mot Lierne i mot Namsskogan.
øst, og her renner Sanddøla, sideelva til Namsen.

27


Elver som preger dalføret, møtes i Mediå; Sanddøla Konklusjoner - konsekvenser
og Namsen.
Ved økt etablering/utbygging i sentrumsområdene
Ellers er både Geitfjellet og Mediåurda viktige land- til Grong, vil både kulturlandskapet og naturland-
skapselement i Grong kommune og av betydning skapet bli påvirket.
for identiteten til Grongingene.
Flere av de foreslåtte utbyggingsområdene lig-
Hvo rdan kulturlandskapet og naturland- ger i områder som er preget av lang tids aktivitet,
skapet vil bli påvirket av utbygging og til dels i jordbrukslandskapet. Dette gjelder
særlig Sundspeten, men også Tømmerås/Ekker/
Utbygging av områder i vil i de fleste tilfeller føre Nausthaugen. Leksås og Grong ble i denne plan-
til konsekvenser for landskapet det er i. Omfanget perioden foreslått som utbyggingsområder både
av konsekvensene er i mange tilfeller avhengig av i for bolig og næringsformål, men i løpet av denne
hvilke landskap de er i og på hvilket nivå det måles utredningsfasen tatt ut på grunn av de store kul-
i forhold til; om det er på lokalt, regionalt, nasjon- turlandskapsverdiene som er knytte til områdene.
alt eller internasjonalt nivå. I Grong kommune, er
mesteparten naturlandskap og liten andel kultur- Mediåmarka, Dun/Rosten, Røttesdalen/Homo lig-
landskap. Kulturlandskap defineres i denne uutred- ger på høydedrag i landskapet rundt Grong sen-
ningen som jordbrukets kulturlandskap. Med dette trum. Hovedsakelig vil utbygging i disse områdene
som utgangspunkt vil utbygging i kulturlandskapet får konsekvenser for naturlandskapet og for synli-
gi store konsekvenser, men det kan det også gjøre ghet på lang avstand. Av den grunn er det viktig at
i naturlandskapet dersom utbygging planlegges i utbygging av disse områdene blir skikkelig vurdert
sårbare naturområder. og utredet i detaljplanleggingen.

Nord-Trøndelag Bondelag har påpekt at ca 35% Både Namsen og Sanddøla renner gjennom sen-
av artene på rødlista fra 2006 er knyttet til jord- trumsområder i Grong. Vann er ett av flere viktige
brukets kulturlandskap. Mange kulturlandskap og naturelement i, og av stor verdi for opplevelse av
naturtyper er i ferd med å forsvinne. Det skyldes at et landskap. Ved utbygging i arealer i Grong er det
jordbruket er svært endret i forhold til for 50 - 100 viktig å ivareta dette både ved å opprettholde både
år siden. Generelt er gjengroing en stor trussel mot tilganger, adkomster og utsikt til elvene.
naturmangfoldet i kulturlandskapet. Både jordbruk,
skogbruk og reindrift påvirker landarealene i stor Mer lokalt er det også viktig å ta vare på siktelin-
grad. Særlig har jordbruket over flere tusener av år jer i sentrumsområdene. Dette er en særlig viktig
formet mye av landskapet og bidratt til en særegen problemstilling ved fortetting av de sentrumsnære
natur. arealene, f.eks muligheten til å se på tvers av sen-
trum. men også ha muligheten til å se Geifjellet fra
At landskapet blir utarmet og fattigere vil trolig flere steder i sentrum.
også få konsekvenser for identitetsfølelsen vår,
vår kultur og kulturarv, historie med mer. Historien
betyr også mye for vår tilhørighet til et sted, og for
næringsutvikling og reiseliv vil tap av kulturland-
skap få store konsekvenser.

Gjengroingsproblemet med tilhørende utfordring-
er, er det lite av i Grong sentrum på grunn av aktiv
jordbruksdrift.

Innenfor planavgrensninga for Kommunedelplan
for Grong kommune, vil de ulike foreslåtte utbyg-
gingsområdene utfordre landskapet.

28


Tabellen under viser en oversikt over aktuelle utbyg-
gingsområder sett i forhold til påvirkning av kultur-
landskap og naturlandskap. I tabellen er det benyttet
symbolene (x) og (–), hvorav tegnet (x) symboliserer
at utbygging vil ha en betydning mens tegnet (–) sym-
boliserer at utbygging har ingen direkte betydning i
forhold til utredningstemaet. Tabellen viser ikke grad
av konsekvens. kulturlandskap

naturlandskap
Kommentarer
Påvirkning av

Påvirkning av
Område

I.Mediåmarka Ved å ta i bruk nye områder, vil dette i hovedskak påvirke
-Område A og B - eneboliger - x naturlandskapet. Hvordan bebyggelsen plasseres i land-
-Område C – Terrasseleiligheter skapet, valg av høyder, materialer er blant annet av betyd-
-Område D eneboliger ning for opplevelsen av lanskapet og tilpassing til eksiste-
rende bebyggelse i boligområdet og i sentrum. Plassering
av ny bebyggelse har betydning for opplevelse av både
natur- og kulturlandskapet både kort og lang avstand.
II. Sentrum og Sundspeten Utbygging i dette området vil i hovedsak påvirke sentrumsom-
Bolig/Næring, gjerne x x rådet samt det sentrumsnære jordbrukslandskap inkl kantve-
kombinerte formål getasjonen/naturlandskapet lang Namsen og Sanddøla. Plas-
sering av ny bebyggelse har betydning for opplevelse av både
natur- og kulturlandskapet spesielt på korte avstander, og til
dels svært lokalt av hensyn til blant annet siktelinjer i sentrum.
III. Rønningen Utbygging i dette området vil i hovedsak påvirke det bebygde
- Område E - Boligformål x - sentrumsområdet. Plassering av ny bebyggelse har betyd-
- OmrådeF -Boligformål ning for opplevelse av kulturlandskapet på kort avstand.
IV. Tømmerås, Ek- Utbygging i dette området vil i hovedsak påvirke sentrums-
ker og Nausthaugen x x området og kulturlandskapet særlig på kort avstand.
- Område I - Bolig
- Område J - Bolig
-område N - steintak
-område O - steintak
V. Røttesdalen og Homo Ved å ta i bruk nye områder, vil dette i hovedskak påvirke
-Område G og H x x naturlandskapet, og både på kort og lang avstand.
Bolig /spredt)
Område K- industri
VI Dun og Rosten x - Ved å ta i bruk nye områder, vil dette i hovedskak på-
Spedt boligbygging virke naturlandskapet, både på kort og lang avstand
VII. Grong Ikke til utbyggingsformål

VIII. Leksås Ikke til utbyggingsformål

IX. Grong stasjon Utbygging i dette området vil i hovedsak påvirke det be-
Næringsformål, x - bygde sentrumsområdet, og landskapet på kort avstand.
X. Duunamarka Ved å ta i bruk nye områder, vil dette i hovedskak på-
L- Industri og service - x virke naturlandskapet, både på kort og lang avstand.

29


Konklusjoner - konsekvenser
transportpolitikk i forhold til hvordan kulturland-
skapet og naturlandskapet vil bli påvirket ved ut-
bygging og er som følger:

Boligområder
marka Sundspeten Ekker/Naust- dalen/ Rosten
haugan Homo
Verdi Stor Svært stor Stor Stor Middels Middels
Areal, daa ca 120 ca 17 ca 13, ca 80 ca 13 ca 16
Konsekvens- Stor Stor positiv Stor positiv Middels Middels Middels
grad positiv negativ negativ negativ

Næringsområder
haugan Homo
Verdi Svært stor Stor Stor Svært stor Stor Stor
Konse- Middels Stor positiv Middels positiv Middels Middes Stor
kvensgrad positiv negativ positiv negativ

Samlet konsekvensgrad:
Boligområder: Liten/middels positiv (+/++)
Nærinsgområder: Liten/middels positiv (+/++)

Avbøtende tiltak
• Foreta kartlegging avviktige/verdifulle natur-
og kulturlandskapsområder i sentrum
• Fastsette krav til ivaretakelse av siktelinjer i
selve sentrumskjernen men også sentrumsom-
rådene
• Ved regulering, kreve at det følger en utredning
for hvordan hensynet til landskapet er ivaretatt
i planforslaget.
• Rekkefølgebestemmelser for å sikre ivareta/
sikre verdifulle landskapselement.
• I byggesak: Kreve avbøtende tiltak for ivareta-
kelse av definerte verdifulle landskapstrekk/
elementer.

30


Kulturm i n n e r
Utredning Kulturminner
Mål Eventuelle kjente kulturminner i planområdet skal beskrives og vises på kart. Dersom
det viser seg nødvendig skal det foretas enkle forundersøkelser i form av befaring og re-
gistrering for å avdekke om det finnes automatisk freda kulturminner i området. Alle på-
viste kulturminner skal konsekvensutredes i forhold til planlagte utbyggingsområder.

Generelt o m d e l te m a e t
K ulturminne er definer t i kulturminnelo-
ven §2:
§ 2. Kulturminner og kulturmiljøer – definisjoner.
Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det
knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.
Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.
Reglene om kulturminner og kulturmiljøer gjelder så langt de passer også for botaniske, zoologiske eller geo-
logiske forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier til.
Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan ver-
nes. Ved vurdering av verneverdier kan det i tillegg legges vekt på viktige naturverdier knyttet til kulturminnene.

Beskrivelse av situasjonen
Det nasjonale mål for kulturminneforvaltningen er: Grong er rikt på forminner. Det er registrert ulike
«Mangfaldet av kulturminne og kulturmiljø skal for- typer av forminner som gravminner, bosetting,
valtast og takast vare påsom bruksressursar, og som fangslokalitet, kirkested og bautastein. Fornmin-
grunnlag for kunnskap, oppleving og verdiskaping. nene er registrert med vernestatus som fredet eller
Eit representativt utval av kulturminne og kulturmiljø uavklart. Forminnene er spesielt konsentrert langs
skal takast vare på i eit langsiktig perspektiv.» (Prop 1 vassdragssonene og noen forekomster i dalsidene.
S 2009-2010) Flere registrerte områder er i dag utbygd.

Det er vanlig å skille mellom fornminne og nyere Det er ikke registrert kulturminnemiljø innenfor
tids kulturminne. Fornminne er fra før 1536, og er planområdet. Registrering og eventuell avgrens-
automatisk fredet etter kulturminneloven. Som ing av kulturminnemiljø er av den grunn ikke tema
nyere tids kulturminne regnes alt som er laget et- i denne utredningen. Om det likevel skal gjøres en
ter 1536. Av nyere tids kulturminne er det bare enkel vurdering av hva som kan være aktuelle om-
erklærte stående byggverk med opprinnelse fra råder med betydning for områdets identitet, er det
før 1649 som er automatisk fredet etter kulturmin- følgende områder som synes å peke seg ut:
neloven. • Bosetnings- og aktivitetsområde på Steindal-
moan, i område I Mediåmarka.
Konflikter knyttet til kulturminner kan være inngrep
• Folkehøyskolen med bygg og tun i område I
som skader kulturminner, nye virksomheter tett
Mediåmarka.
opptil kulturminner, eller i kulturminnemiljøet. Det
• Mediågården i område I Mediåmarka.
kan og være konflikt mot ulike anlegg og drift som
• Heggem/ Kvittem hvor det er registrert store
er ødeleggende for opplevelsen av området.
områder med fornminne, i område VI Dun og
Rosten
K ilder • Kirke og kulturlandskap, i område VII Grong.
• Kulturminnesøk.no
• Gint.no Det er ikke registrert forminner i delfeltene III
• Riksantikvaren.no Rønningen og X Dunamarka.

31


Det er ikke registrert kulturminnemiljø innnenfor planområdet.

Bosetnings- aktivitetsområde fra jernalder på Steindalmoan, Mediåmarka. Kilde: Riksantikvaren

32


Område SEFRAK Kommentar Fornminne Kommentar Konsekvensgrad
I Mediåmarka 1 Nedbygd 7 1 er nedbygd. Liten/ubetydelig
6 er ikke di-
rekte berørt.
Bolig A B - -
Bolig C - -
Bolig D - -
Masseuttak - -
Vei til masseuttak - -
II. Sentrum og 2 Låve og 4 4 registrerte Liten/ubetydelig
Sundspeten bolighus. fornminne. 3
Ikke direkte er nedbygd.
Bolig/Næring berørt. 1 er ikke di-
rekte berørt.
III. Rønningen 2 Ikke direkte 0
berørt.
Bolig/service E -
Bolig F -
IV. Tømmerås, Ekker 3 Ikke direkte 3 Ikke direkte Liten/ubetydelig
og Nausthaugen berørt. berørt.
Bolig I -
Bolig J -
Masseuttak M -
Masseuttak N -
V. Røttesdalen og Homo 3 Ikke direkte 1 Liten/ubetydelig
berørt.
Bolig E, F - -
Industri og service, K - -
VI. Dun og Rosten 6 Ikke direkte 4 Ikke direkte Liten/ubetydelig
Næring (service/industri) berørt. berørt.
VII. Grong 2 Ikke direkte 4 Ikke direkte Liten/ubetydelig
berørt. berørt.
VIII. Leksås 1 Ikke direkte 4 Ikke direkte Liten/ubetydelig
(Bolig) berørt. berørt.
Masseuttak - -
Utvidet næringsområde - -
IX. Grong stasjon 0 0
X. Duunamarka 0 0
Industri og service, L - -

33


Ko nk lusj on e r - k o n s e k v e n se r
Ingen registrerte kulturminner eller kulturmiljø
blir direkte berørt av planforslaget. Der det skal
skje nye tiltak i nærheten av kulturminner, må det
gjøres en konkret vurdering av tiltaket sin influens
over eventuelle nærliggende kulturminner.

transportpolitikk i forhold til og hvordan kulturmin-
ner vil bli påvirket ved utbygging og er som følger:

Boligområder
marka Sundspeten Ekker/Naust- dalen/ Rosten
haugan Homo
Verdi Liten Liten Liten Liten Liten Liten
Konse- Ingen/ Ingen/ Ingen/ Ingen/ Ingen/ Ingen/
kvensgrad ubetydelig ubetydelig ubetydelig ubetydelig ubety- Ubety-
delig delig

Næringsområder
Område Sentrum og Rønningen Tømmerås/ Røttes- Grong Leksås Grong sta- Dunna-
Sundspeten Ekker/Naust- dalen/ sjon marka
haugan Homo
Verdi Liten Liten Liten Liten Liten Liten
Konse- Ingen/ Ingen/ Ingen/ Ingen/ Ingen/ Ingen/
kvensgrad ubetydelig ubetydelig ubetydelig ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig

Samlet konsekvensgrad:
Boligområder: Ingen/ubetydelig konsekvens (0)
Nærinsgområder: Ingen/ubetydelig konsekvens (0)

Avb øt end e ti l ta k
• Ved regulering, kreve at det følger en utred-
ning for hvordan hensynet til kulturminner/
kulturmiljø er ivaretatt i planforslaget.
• Rekkefølgebestemmelser ved regulering og
utbygging, for å sikre og ivareta evt kulturmin-
ner/kulturmiljø over og under bakken.
• Områder av betydning for kulturmiljøet fore-
slås ivaretatt via plan- og bygningsloven ved
valg av formål for områder av kulturhistorisk
verdi både i kommuneplan og ved detaljregule-
ring

34


Dyre- o g pl a n t e l i v
Utredning Dyre- og planteliv
Mål Oppdaterte viltkart vil legges til grunn for vurdering av dyrelivet. Det skal utarbei-
des en oversikt over eventuelle sjeldne, truede eller sårbare dyre- og fuglearter
innenfor planområdet, og gjøres en vurdering av hvordan planene og tiltaket kan på-
virke denne faunaen. Dersom det er sannsynlig at sjeldne og sårbare dyre- og plan-
tearter kan finnes i området, vil det bli foretatt nærmere undersøkelser.
Vegetasjonstyper og eventuelle botaniske verneverdier inklusive vernskog i planområdet skal
beskrives, og det skal foretas en vurdering av i hvilken grad plan og tiltak påvirker verneverdier.

Generelt o m te m a e t En del sidevassdrag/småbekker er spesielt viktige
gyte- og oppvekstområder for laksefisk, og det vil
Planområdet omfattes av både natur- og kultur- bli tatt hensyn til dette ved lokalisering og utbyg-
landskap med tilhørende plante- og dyreliv. Grong ging av nye områder og fortetting i eksisterende
kommune har fullført revisjon av viltkartverket, bebyggelse.
og trekkveier, spillplasser, viktige biotoper mv.
vurderes i denne utredningen. Temaet dyre- og Dyr e - og pla n te liv
planteliv er skrevet med utgangspunkt i tilgjenglig,
dokumentert kunnskap for planområdet. I rapporten Biologisk mangfold i Grong kommune,
Gunhild Rønning og Harald Bratli, Norsk institutt,
har registreringer av lokaliteter vært relatert til
I stortingsmelding 58 (1996-1997)
vegetasjonstyper og arter og ikke dyr og insekter.
”Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling”
I vurdering av planteliv er det derfor tatt utgang-
beskrives en strategi for hvordan man kan oppnå
spunkt i nevnte rapport mens vurdering av dyreliv
”vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold”. Her
er gjort med utgangspunkt i viltkartet for Grong
slås det fast at kommunene har en sentral rolle i ar-
kommune.
beidet med å bevare det biologiske mangfoldet og at
dette skal vises i kommunenes arealplaner. Andre kilder er:

I utredningsarbeidet har det ikke kommet fram Kilde:
opplysninger som tilsier at det innenfor planområ- • St.meld 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en
det finnes sjeldne og sårbare dyre- og plantearter. bærekraftig utvikling
Når det gjelder fisk, finnes det i Namsen en lakse- • Biologisk mangfold i Grong kommune, Gunhild
fiskeart; Namsblanken, som lever hele syklusen i Rønning og Harald Bratli, Norsk institutt for
ferskvann. Dette er unikt i et biodiversitetsperspek- jord- og skogkartlegging, Ås 2005, NIJOS rap-
tiv. Leveområdet for Namsblanken er utenfor selve port 3/2005
planområdet. Likevel, effekter av utfylling tilknyttet • Gjengroing et hovedproblem, Nord-Trøndelag
evt. utbedringer /flom- og erosjonssikringer av elv Bondelag, artikkel 17.06.2010
langt utenfor planområdet eller andre tiltak,er van- • Miljøstatus
skelig å forutse. Mindre endringer i hydrologiske • Viltkartet for Grong kommune
forhold vil kunne påvirke vegetasjon og dyreliv og gi
konsekvens for mangfoldet i elva generelt og sp- • Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, § 3-1 b.
esielt for Namsblanken.

35


D y re- og p l a n te l i v Planteliv

Biologisk mangfold er et begrep som kan defi- Ved registrering av vegetasjonstyper og arter,
neres forskjellig vis. Riokonvensjonen har en vid er det også i flere av lokalitetene hvor det inngår
definisjon: ”Variasjonen hos levende organismer andre naturtyper enn det lokaliteten ble klassi-
av alt opphav, herunder blant annet terrestriske, fisert til. Til sammen er det registrert 79 lokaliteter
marine eller andre akvatiske økosystemer og de fordelt på 19 naturtyper. Innenfor/grensende til
økologiske komplekser de er en del av; dette omfat- planområdet er det registret 6 områder av varier-
ter mangfold innenfor artene, på artsnivå og på ende størrelse av både verdi B (Viktig og av regional
økosystemnivå”. (Direktoratet for naturforvaltning verdi) og verdi C (lokalt viktig og av lokal verdi). In-
1999a). Biologisk mangfold omfatter med andre nenfor planområde er det ikke registrert områder
ord alt levende i naturen: planter, dyr, sopp og deres med verdi A (svært viktig og av nasjonal til regional
leveområder. verdi).

Dyreliv
I Indre Namdal og i Grong er alle 4 arter av stor Foto: Nord-Trøndelag Bondelag
rovdyr representert: jerv, gaupe, brunbjørn og av
og til ulv. Noen av disse dyrene kan føre til relativt
store interessekonflikter med reindrifts- og sau-
enæringa.

Viltkartet for Grong kommune viser at registrerte
viktige viltområder innenfor planområdet er i
Røttesdalen, og Duunamarka. Disse områdene er
til dels også sammenfallende med registrerte loka-
liteter av biologisk mangfold.

Innhold/verdi av områdene

Trekkveier for hjortevilt

36

Konsekvensutredning kommunedelplan Grong sentrum

Konsekvensutredning kommunedelplan Grong sentrum

Empfohlen

Empfohlen

Weitere ähnliche Inhalte

Mehr von Grong kommune

Mehr von Grong kommune (7)

Konsekvensutredning kommunedelplan Grong sentrum