Innlegg på Norgesuniversitetets høstkonferanse i Tromsø, 17-18.sept 2012. Innlegget er om bruk av video i læringsaktiviteter.

1. Snarfilm -
bruk av video i læringsaktiviteter
Norgesuniversitetets høstkonferanse 2012
Geir Maribu, Høgskolen i Sør-Trøndelag
geir.maribu@hist.no
Høgskolen i
Sør-Trøndelag

2. Først en liten innledning:
school ing
shoaling
Høgskolen i
Sør-Trøndelag

3. Høgskolen i
Sør-Trøndelag

4. Prosjektdata
 Prosjektnavn: Snarfilm
 I søknaden het prosjektet ”Nærproduksjon av video”
 Støttet av Norgesuniversitetet med 900 tusen kroner
over to år
 Partnere:
 HiST (prosjektledelse)
 HiNT
 BI
 Prosjektperiode:
 1. januar 2011 til 31. desember 2012
Høgskolen i
Sør-Trøndelag

5. Hvorfor snarfilm?
 Video til nå
 Mye snakk om opptak av forelesning (podcasts)
 Lite nytt. Samme gamle formidlingstradisjonen
 Tross alt: oppnår uavhengighet i tid og rom
 Utprøvd tidligere:
 Filmer om et tema, illustrerer et vanskelig tema etc
 Påstand: Disse blir lite brukt av studentene. Hvorfor er det slik?
 Vi vil noe mer:
 Integrere filmer i læringsaktiviteter
 Lage pedagogiske opplegg der filmen naturlig inngår
 Aktivere studentene til selv å lager filmer
 … og det skal være snarfilmer, dvs max 3 minutters lengde
 Hvorfor?
 Jo fordi det er egenaktivitet som gir læring …
 … og spesielt bra blir det med varierte aktiviteter …
 … og med bruk av visuelle medier
Høgskolen i
Sør-Trøndelag

6. Bakteppe
 Dreining fra formidlingstradisjon til studentaktive
læringsformer
 Eller sagt på annen måte: ”fra konsument til deltaker”
 Tilgjengeligheten av billig enkelt utstyr
 Alle har nå et HD videokamera i lommen - alltid
 Prosjektet ”Podcast rett i lomma”
… støttet av Norgesuniversitetet det også
 Ungdommen bruker teknologien og er vant med mediet
 Studentene ”krever” video (jfr. podcast-aksjon for 2-3 år
siden)
 Video på denne måten gir rom for individualisering
Høgskolen i
Sør-Trøndelag

7. Hvordan bruke film?
 Forberedelsesfasen
 Læringsaktivitetene  Drill og øvelse
 Presentasjon
 Etterarbeidsfasen  Demonstrasjon ("how to"-videos)
 Spill
 Vurderingsfasen  Instruksjon
 Utforskning
 Simulering
 Diskusjon
 Samarbeid
Høgskolen i
Kilde: Line Kolås, HiNT Sør-Trøndelag

8. Video som produkt og som prosess
 Video som produkt
 Eksempel: Læring om ergonomi.
 Lærer produserer en video av god teknisk kvalitet om hvordan løfte
riktig.
 Videoen kan gjenbrukes i flere år.
 Video som prosess:
 Samme eksempel som ovenfor: Læring om ergonomi.
 Studenter bruker sine mobiltelefoner for å lage videosnutter om
hvordan man skal løfte riktig. Studentene planlegger, gjør opptak, er
”skuespillere”, produserer etc.
 Studentene presenterer sin videosnutt til resten av klassen etterpå.
 Ny videoer produseres neste år
Høgskolen i
Kilde: Line Kolås, HiNT Sør-Trøndelag

9. Studentproduserte videoer
fra studiet ”IKT for
lærere” ved HiNT
Video som
lesestøtte:
Høgskolen i
Sør-Trøndelag

10. Lærerprodusert video
• Problem: Studentene
jobber ikke med lærers
løsningsforslag
• Løsning:
• Lærer lager
løsninger på video
• studentene retter
selv
• Oppnådd: Studentene
jobber med lærestoffet
Høgskolen i
Sør-Trøndelag

11. Lærerprodusert video
• Videoen tar opp en problem-
stilling
• Fag: Bedriften
• Lærer: Tors Haugnes, BI
• Pedagogisk funksjon: Korte
filmsnutter der et tema
beskrives med stor grad av
humor. Alle filmene avsluttes
med et spørsmål eller en
problemstilling
• Eksempelfilm: Statlig eierskap
Høgskolen i
Sør-Trøndelag

12. Svend Andreas: Dette har jeg lært
Høgskolen i
Sør-Trøndelag

13. Erfaringer: Åpenhet / deling
 Startet første samling med temaene:
 Etiske og juridiske problemstillinger med IKT i skolen
 Personvern, personopplysninger, opphavsrett, mobbing, informasjonskvalitet, kildekritikk,
bilder på nett, datatilsynet og Del Rett.
 Studentene ble uvanlig tilbakeholdne med bilder, videoer,
tekster osv. gjennom resten av studieåret.
 Lite deling og åpenhet blant studentene.
 Ville ha lært mye, samt fått mye inspirasjon dersom de
hadde delt videoene seg imellom.
 Årets studentgruppe får en helt annen start, med stort fokus
på åpenhet og deling gjennom bruk av sosiale medier som
blogg, facebook fra dag 1.
Høgskolen i
Sør-Trøndelag

14. Erfaringer: Anonymisering
Grep for å unngå personvernproblematikken (anonymisering av elever)
 Tydelig oppgavetekst: elevene skal IKKE filme hverandre.
 Ta med hjelpemidler, f.eks hånddukker, fingerdukker, bamser, figurer på pinne, eller
dukketeater-dukker som elevene får tilgang til når de skal filme.
 La elevene se eksempler på hvordan anonymisering kan gjøres.
Videoeksempler:
 Bruk av hånddukker: Læringsmål
 Bruk av dukker: En film om porno
 Kun filme hendene : Tegneserier
 Papirdukker: Istid 4
 Dersom man er enda litt mer kreativ, finnes det mange muligheter. Her eksempler hvor
haka (Together we can) og føtter (Evaluation) brukes.
Høgskolen i
Sør-Trøndelag

15. Spørreundersøkelser
• Har filmene gitt deg økt læringsutbytte?
• Har filmene bidratt til mer interessante læringsaktiviteter?
• Har filmene gjort at du ble mer motivert for læringen i dette
faget?
• Bidro filmene med nyttige opplysninger?
• Fikk du lyst til å lære mer etter å ha sett filmer i faget?
• Fikk du lyst til å se flere filmer i dette faget?
Dette sier en student: ”Jeg synes det viktigste er at det
bryter litt med monotonien av å bare lese. Jeg lærte sikkert
litt mer av noen enn av andre (..filmer), men alt i alt synes
jeg det er et veldig bra tiltak. De beste var kanskje de som
handla om å rette egen øving”.
Høgskolen i
Sør-Trøndelag

16. Mer info om prosjektet
 Blogg: snarfilm.blogspot.com
 Wiki: snarfilm.wikispaces.com
 Eget nettsted: snarfilm.no
 … eller til geir.maribu@hist.no
 Presentasjonen er lagt ut på slideshare.net
Høgskolen i
Sør-Trøndelag