Hjelp Til Livet, et LMI bilag

Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen

GÅR DU I SURR i begrepene legemidler, naturlegemidler, kosttilskudd og
naturmidler? Hva man kan egentlig forvente av helseeffekt, og hvor godt doku-
mentert er det? Og sist, men ikke minst, hvor får man kjøpt produktene?
Side 6 og 7

Foto: Morten Brakestad

Livsgnisten ble tent
Leddsmerter, kløe, sår og flassende hud hører
fortiden til for Thomas Hellum. Som ung
mann fikk han diagnosen psoriasis artritt.
Sykdommen førte ham rett inn i en ond og
smertefull sirkel. Med nye medikamenter har
Hjelptillivet Oktober 2005 Om hvordan legemidler kan bidra til å øke menneskenes livskvalitet.

han fått både livsgnist og friskhet.
Side 9

Bivirkning
med bismak
Da Lita Tobiassen fra Tjøme ble rammet
av kreft, var det plagsomme bivirkninger
av medisineringen hun merket. Hverdagene
handlet plutselig om å vite at hun kanskje
ble skallet, kvalmen og en ubeskrivelig
trøtthet. For Lita var det ikke noe alterna-
tiv. Hun må behandles for å bli frisk.
Side 8


Når Sofus skranter Vigdis Nesgård fra Trondheim har hatt store fordeler av å delta i utprøving av en ny medisin. Her i samtale med
gynekolog Terje Sørdal.
Overføring av innvollsorm er en av de hyp-
pigst forekommende sykdomstilstander hos
hunder. Hva kan du gjøre når Sofus skran-
ter? Veterinær Harald Small har gode råd.
Side 10 og 11 Prøver ut medisin for at
Hvorfor er det spennende å
jobbe i legemiddelindustrien?
Side 7
andre skal slippe plager
Vigdis Nesgård fra Trondheim har slitt Vigdis. Hun ønsker at hennes delta-
med hetetokter i 10 år. Så fikk hun kelse i den kliniske studien skal bidra
Når influensa-
sjansen til å bli med på å teste ut et til at yngre kvinner opplever en mindre
epidemien slår til Side 3
nytt ikke-hormonelt medikament. ubehagelig overgangsalder enn den
– Hvis medisinen kommer på marke- hun selv har hatt. Hva betyr det egentlig
Kryssord Side 12 det, vil ikke jeg få glede av den, forteller å delta i en klinisk studie? Side 4 og 5

Et bilag fra Legemiddelindustriforeningen (LMI) som distribueres sammen med Aftenposten 27.10.2005. Kontaktpersoner: Margrethe Lied og Ellen Fjeldstad, tlf 23 16 15 00. INPRESS ©


Bidragsyter Rett på
til helse
Legemiddelindustrien ønsker å bli kjent
– og anerkjent – som en viktig bidragsyter
med Asmund
til bedre helse og økt livskvalitet.
Legemiddelindustriforeningens (LMIs) 42 medlemsfirmaer
er kommersielle aktører. Som alle andre som driver forretnings-
virksomhet, er de derfor opptatt av å finne frem til og selge pro-
Kristoffersen
dukter som gir nødvendig inntjening.
– SAMFUNNET VIL TROLIG gjøre seg mer og mer avhengige
Men industrien er bevisst at den ikke produserer og selger av medisiner. For den enkelte pasient vil det bli en stor helse-
alminnelige forbruksvarer. Legemidlene bidrar til å forbedre og gevinst. Samfunnsøkonomisk betyr det store besparelser.
forlenge livet. Samfunnet refunderer store deler av pasientenes
utgifter. Dette forplikter, og gjør oss til mer enn kommersielle
aktører. Tekst: Vigdis Askjem Dahl

Det sier stortingsrepresentant
Det er viktig for industrien å bli oppfattet som en troverdig, Asmund Kristoffersen (Ap),
løsningsorientert og kompetent samarbeidspartner. Vi må legge som var saksordfører for vårens
til rette for åpenhet og klare rammer i forholdet mellom oss og legemiddelmelding ”Rett kurs
dem vi forholder oss til, i første rekke leger og annet helseperso- mot riktigere legemiddelbruk”.
nell. Derfor har vi sørget for strengere regler for samhandling. Han er fornøyd med utvikling-
en i legemiddelindustrien.
Fra nyttår trer LMIs samarbeidsavtale med de regionale helse-
foretakene i kraft. Her understrekes bl.a. arbeidsgivers styrings- Asmund Kristoffersen,
rett i forhold til hva leger, sykepleiere og andre kan være med hva forventes av aktører
på av industriens arrangementer. Forskningssamarbeidet mellom i helse-Norge?
– Bransjen må sette pasientene
legemiddelindustri og sykehusene reguleres også.
i høysetet. Legemidler skal
brukes riktig, både medisinsk
Ingen har interesse av at kontakten kuttes mellom de som ut- og økonomisk. Pasientene skal
vikler medisiner og de som forskriver dem. Både Legeforeningen uavhengig av betalingsevne ha
og de regionale helseforetakene ser at kompetanseoverføring er en sikker tilgang på effektive
helt avgjørende for videre utvikling av nye og bedre legemidler legemidler, og legemidler skal
ha lavest mulig pris.
og for å sikre riktig legemiddelbruk.

Den internasjonale Hva blir myndighetenes
legemiddelindustrifore- innsats?
ningens (IFPMAs) nye – Legemiddelfirmaene har
behov for forutsigbarhet slik
webportal www.ifpma.
at markedsmuligheter kan
org/clinicaltrials gir alle planlegges på bakgrunn av
tilgang til informasjon om pasientenes behov. Det er nød-
igangsatte kliniske studier vendig med gjensidig tillit og
og resultater av avslut- åpenhet mellom myndigheter
tede studier. Vi håper at og legemiddelbransjen for at
myndighetene kan legge til
også dette tiltaket skal rette for forutsigbarhet.
bidra til større tillit og

troverdighet.

Mange pasienter opplever
Pål Christian Roland lang ventetid før de får re-
Adm. direktør fundert utgiftene til dyre
Legemiddelindustri- medisiner. Kommentar?
foreningen (LMI) – Dette er etisk uheldig.
Pasientene må sikres tilgang
på nye og nyttige legemidler Asmund Kristoffersen (Ap) mener legemiddelindustrien er i en
Et bilag fra raskere enn det som er tilfelle i positiv utvikling.
dag. Det må snarlig utarbeides
Legemiddelindustriforeningen (LMI) faglige retningslinjer om krav
www.lmi.no til forhåndsrefusjon av lege- tene får raskere tilgang til nye, diskusjon om markedsføring
Kommunikasjonsrådgiverne Margrethe Lied midler. Samfunnsøkonomisk kostnadseffektive legemidler har ført til bedre samhandling
og Ellen Fjeldstad svarer på spørsmål vil dette være lønnsomt, så den på blå resept. For å få noen mellom legemiddelindustrien
om innholdet, 23 16 15 00, nye blåreseptordningen må tre gevinst av den nye ordningen og private og offentlige helse-
e-mail: margrethe.lied@lmi.no, i kraft snarest. må imidlertid den såkalte ba- foretak. Legemiddelbransjen er
eller ellen.fjeldstad@lmi.no gatellgrensen heves, fra fem generelt i en positiv utvikling,
millioner kroner i dag til noen blant annet med innføringen
Stortinget har bedt titalls millioner. Slik kan flere av såkalt forskrivning av ge-
regjeringen legge frem legemidler komme inn under neriske legemidler som kan
forslag om oppheving av blåreseptordningen. føre til riktigere og rimeligere
Intelligent kommunikasjon siden 1984.
den såkalte bagatellgren- legemiddelbruk for den enkelte
InPress, etablert av Conny Unéus 1984, sen. Hva betyr det? pasient. Jeg tror legemiddelin-
er et avisforetak som produserer bilag i rikspressen. – Det er bestemt at beløpsgren- Hva med helse-Norge dustrien kan se ei lys fremtid i
Prosjektleder: Stefan Grevle . Tekstansvarlig: Vigdis Askjem Dahl
Grafisk form: Lorens Palmgren . Repro: InPress
sen for nye legemidler knyttet i et fremtidsperspektiv? møte, sier Kristoffersen. ■
Trykk: Schibsted Trykk . For informasjon om annonsebilag, til blåreseptordningen skal – Sett fra et politisk ståsted me-
kontakt Stefan Grevle, +46 31 10 56 35. www.inpress.no heves. Det vil føre til at pasien- ner jeg at den stadig pågående

2 Hjelp til livet


Kort om virus:
Det finnes virus som bare
smitter én art, og virus som
også kan smitte mellom arter,
som for eksempel fugleinflu-
ensavirus som noen ganger
kan smitte mennesker. Noen
virus smitter også bare på
spesielle planter, mens andre
kan smitte kun en spesiell
bakterie- eller soppart.
For å formere seg er
viruset avhengig av å trenge
inn i celler. Et virus kan
for eksempel ha evne til å
trenge seg inn i bestemte
celler i halsen. Der vil viruset
manipulere den smittede
cellen til å lage hundrevis av
nye viruskopier i rekordfart.
I beste fall er infeksjo-
nen en tapping av cellenes
energi, men ofte fører ko-
pieringsprosessen til at de
angrepne cellene dør, mens
de nye viruskopiene angriper
andre celler. Derfor er virus
skadelige, og kroppens eget
immunforsvar motarbei-
der infeksjonen både ved
å hindre virus i å komme
over i nye celler, og ved å
eliminere smittede celler og
dermed stanse kopieringen.
Immunforsvaret kan styrkes
ved for eksempel vaksinering i
forkant av sykdomsutbruddet.

Kilde: WHO Kort om bakterier:
Bakterier er små, selvsten-
dige celler og formerer seg
normalt ved hurtig celle-
deling. Vi finner dem overalt

Influensavaksine
i naturen, men de trives best
i fuktighet og varme, som for
eksempel menneskekrop-
pen, hvor de gir oss både
sunnhet og sykdom.
Bakteriecellene er små og

redder liv
uten noen ordentlig kjerne,
men kan ofte formere seg
langt hurtigere enn våre celler.
De har en hinne rundt og no-
en tråder som kalles flageller
eller svingtråder. Inne i bak-
influensavaksiner i over 50 år. tar minst fem måneder å utvikle teriene er det vanligvis et fritt
INFLUENSAVAKSINE REDDER Årlig produseres det cirka 20 en ny effektiv vaksine mot en kromoson hvor arveanlegget
mange liv, men flere kan bli reddet hvis millioner doser vaksine som
brukes i hele Europa og i andre
pandemi-influensa.
Norge var det første landet
(DNA) finnes. Det er sving-
trådene som gjør bakterien i
vaksineringen økes i risikogruppene, sier land over hele verden. i verden som inngikk en leve- stand til å flytte på seg.
Jostein Johnsen i Solvay Pharma. ringsavtale med legemiddelin- Bakteriene er årsak til
Celleteknologi dustrien. Avtalen sikrer Norge mange av våre viktigste
Det er Verdens Helseorganisa- fire millioner doser vaksine infeksjonssykdommer. De
Tekst: Vigdis Askjem Dahl Working group on Influenza er at sjon (WHO) som bestemmer dersom det skulle bryte ut en fleste bakterieinfeksjoner blir
en tredjedel av befolkningen skal hvert år hva slags vaksine som kraftig verdensomspennende behandlet med et spesifikt
Vanligvis får fem til ti prosent bli tilbudt influensavaksine årlig, skal utvikles. Solvay Pharma influensaepidemi. Det er Folke- antibiotika, altså et giftstoff
av befolkningen influensa. Som sier Johnsen, administrerende di- starter deretter vaksineproduk- helseinstituttet som har inngått som dreper bakteriene.
følge av influensa eller kompli- rektør i Solvay Pharma i Norge. sjonen. For tiden investerer disse avtalene. ■ Kilde: Folkehelseinstituttet
kasjoner dør om lag 1 500 men- Solvay Pharma 600 millioner
nesker hvert år i Norge. Ved kroner i en ny produksjonsen-
uvanlig store globale influensa- het for influensavaksine. De nye
En influensapandemi Visste du at...

’’
epidemier, kalt pandemier, kan vaksinene vil ikke lenger være
mer enn 30 prosent av befolk- vil være en trussel basert på hønseegg, men celle- følgende 4 firmaer produserer
ningen bli rammet. WHO reg- teknologi. Gevinsten vil bli en legemidler mot influensa:
ner med økt risiko for en pan- mot liv og helse. bedre vaksine for personer med • Roche...
... har donert 3 millioner doser
demi de nærmeste år. Adm. dir. Jostein Jonsen eggallergi, samt at produksjons- influensamedisin til WHO
– Ved en pandemi vil ikke in- perioden blir kortere. De første • GlaxoSmithKline...
fluensa bare være en trussel mot vaksinene av den nye typen vil ... produserer både vaksine og en
liv og helse, men også en trussel En av legemiddelindustriens bli testet i 2006. medisin som tas etter at influen-
mot hele samfunnsøkonomien. viktige oppgaver er å utvikle Alle influensavirus utvikles saen har brutt ut.
De fleste vesteuropeiske land nye legemidler for å bekjempe og spres normalt fra vertene • Sanofi -aventis...
vaksinerer prosentvis langt flere farlige bakterier og virus. Sol- fugl, via gris og til mennesker. ... kan stå foran et gjennombrudd
på mulig vaksine mot fugleinfluensa.
av befolkningen enn hva som vay Pharma er et av verdens Influensaviruset endrer karakter Jostein Johnsen i Solvay Pharma
• Solvay Pharma
er tilfellet i Norge, som ligger ledende selskaper innen utvik- hele tiden, og selv om man har påpeker at de fleste vesteuro-
på nesten tolv prosent. Målset- ling og produksjon av influens- hatt influensa en sesong er man peiske land vaksinerer langt Kilde: Dagens Næringsliv,
21. september 2005.
tingen til European Scientific avaksiner og har produsert ikke beskyttet neste sesong. Det flere enn i Norge.

Om hvordan legemidler kan bidra til å øke menneskenes livskvalitet Hjelp til livet 3


Fakta om
kliniske studier
1. Medisinske forsøk der men-
nesker deltar, kalles for kliniske
studier.

2. Utvikling av en ny medisin
starter ofte med datasimulering
og slutter med utprøvinger på
Kliniske studier
mennesker.

3. Alle legemiddelstudier vur-
deres på forhånd og underveis
av de Regionale komiteer for
medisinsk forskningsetikk og
Statens legemiddelverk.
riktig og viktig
4. Når en medisin er klar for å
bli testet på mennesker, er må- GYNEKOLOG TERJE SØRDAL MENER AT PASIENTENE har store
let å få kunnskap om ønskede fordeler av å delta i kliniske studier. I tillegg øker de legens faglig kompetanse.
og uønskede effekter.
Han ville ikke vært dem foruten.
5. Deltakerne i en studie in-
formeres og følges nøye opp i Tekst: Vigdis Askjem Dahl det gjelder å henvende seg til ring til legemiddelfirmaet, sier die opplever fordeler ved å være
perioden studien foregår. oss med spørsmål og behand- Terje Sørdal. med, fordi de ofte får bedre
– Deltagelse i kliniske studier ling av eventuelle andre helse- livskvalitet, sier han.
6. I noen kliniske studier kan medvirker til at kvinneklinik- plager. På den måten får vi god Grundige undersøkelser – Noen livsfarlige situasjoner?
den nye medisinen bli testet ken opprettholder kunnskap om kontakt og kunnskap om den Terje Sørdal forteller at kvin- – Det har aldri forekommet at
mot et uvirksomt stoff, på forskning og utvikling av medi- enkelte studiedeltaker, noe som neklinikken i løpet av ti års tid en deltaker i en studie har fått
fagspråket kalt placebo (sukker- siner for kvinner. Vi ligger faglig er fordelaktig i forhold til de har deltatt i cirka 25 kliniske alvorlig bivirkninger på grunn
pille). Andre ganger testes en i forkant fordi vi får kunnskap fastlagte kontrollene av pasien- studier. Det hele begynte i det av testmedisiner. Imidlertid har
ny medisin mot en medisin som om legemidler mens de er under ten og oppfølging og rapporte- små, og i dag har klinikken et vi i forundersøkelsene avdekket
allerede er i vanlig bruk. Som utvikling og før de kommer på og halvt årsverk som konsentre- alvorlige sykdommer på poten-
regel trekkes det tilfeldig hvilken markedet, sier Terje Sørdal ved rer seg om slike studier, i tillegg sielle deltakere. Fordelen er da at
type medisin pasienten skal få. den private kvinneklinikken til studielegene. Studiene går vedkommende har kommet tidlig
Ofte vet verken pasienten eller Medicus i Trondheim. ofte på prevensjonsmidler for i behandling, sier Sørdal. ■
legen hvem som får ny medisin Han forteller at studiedelta- kvinner og hormonsubstitusjon
eller annen behandling. kerne gis grundig informasjon for overgangsplager og andre
og får en god og jevn oppfølging helseplager, som for eksempel
7. Normalt får ikke deltakerne i fra fagpersonalet i Medicus, fra benskjørhet. Deltagere ved kli-

’’

en studie betalt for å være med de melder seg som interessert Medicus rekrutterer i hovedsak
i en klinisk legemiddelutprøving, i å delta i en klinisk studie, til studiedeltakere gjennom avisan- niske studier får ofte
men reiseutgifter og tapt ar- den er avsluttet noen måneder nonsering, men også via student- bedre livskvalitet.
beidsfortjeneste kan dekkes. eller år senere. miljøer, allmennleger og blant
– I tillegg har vi et lavterskel- egne pasienter. Gynekolog Terje Sørdal
8. Mange pasienter som deltar tilbud for studiedeltakerne når – De fleste som deltar i en stu-
i en studie opplever fordeler,
som bedre medisinsk oppfølging
og bedre medisinering.

9. Utviklingen av et nytt
legemiddel, fra idé til ferdig
legemiddel, tar normalt 10 til 15
Varme Vigdis:
Prøver ut medisin for at andre
år og koster i gjennomsnitt over
fem milliarder norske kroner.

10. Nye medisiner kan gi bedre
behandling av pasienter.

skal slippe overgangsplager
Norge i dag
I dag foregår det kliniske sin interesse. testfase, og at hun får mulighet
studier innenfor en mengde
Hetetoktene til Vigdis Nesgård ble en sann Hun fikk tilsendt informasjon til delta videre.
ulike sykdomsgrupper. Noen av plage. Selv vinterstid kledde hun seg i tyn- om det å være med i en klinisk – Hvis medisinen en gang
disse er: kreft, diabetes 1 og 2, studie, risiko, oppfølging og kommer på markedet vil ikke
blodtrykk, astma og osteopo- ne sommerskjorter og håpet på kjøligere rapportering. Hun gikk grundig jeg få glede av den, for da er jeg
rose (benskjørhet). vær. Inntil hun ble med i en klinisk studie. gjennom materialet. Punkt for ferdig med overgangsalderen.
punkt. Uansett ønsker jeg at min del-
– Jeg vurderte det slik at risi- takelse skal bidra til at yngre
Tekst: Vigdis Askjem Dahl så ubehagelig at hun var nødt til koen for komplikasjoner var mi- kvinner kan oppleve en mindre
å skifte på senga. nimal, mens gevinsten kunne bli ubehaglig overgangsalder enn
Vigdis Nesgård fra Trondheim For at overgangsalderen skulle bedre livskvalitet. Dessuten ble det jeg har hatt, sier hun. ■
er i midten av femtiårene og bli noe mindre plagsom, begyn- jeg svært godt mottatt og ivare-
har slitt med hetetokter i cirka te hun med østrogentilskudd. tatt hos Medicus. Jeg syntes det
ti år. Overgangsalderen er kort – Jeg fryktet hele tiden bivirk- var verdt forsøket, sier hun.
og godt blitt lengre og varmere ninger, sier hun. Vigdis Nesgård merket en
enn hun noen gang hadde drømt umiddelbar positiv effekt. De
om. Samfunnsviktig daglige hetetoktene ble redusert
– Temperaturen er bare gått i Da Vigdis Nesgård så en annon- til en mild variant på kveldstid.


en retning. Det ble varmere og se i Adresseavisen om at kvin- Hun har nå avsluttet testperioden
varmere, forteller Vigdis Nes- neklinikken Medicus søkte etter på noen måneder, og synes det
gård. kvinner som ville være med på er leit. Igjen er det overhengende
Særlig plagsomt var det da å teste ut et nytt ikke-hormonelt fare for nok en het vintersesong.
hun våknet om nettene med medikament for overgangspla- Hun håper at det ikke-hormonel-
klissvått nattøy. Ofte føltes det ger, meldte hun sporenstreks le medikamentet skal inn i en ny

4 Hjelp til livet


Barn er ikke en, men flere pasientgrupper. En medisin kan ha ulik
virkning på spedbarn, småbarn og ungdom.

Små pasienter
– en stor utfordring
Alle godkjente medisiner i Europa er
grundig testet med tanke på sikkerhet,
effekt og kvalitet for voksne pasienter.
Men virker de dermed på barn, og er
de trygge å bruke?
Tekst: Elen Høeg, rådgiver i LMI enn til voksne for å gi effekt.
For å dokumentere medisinens
Mangelen på dokumentert ef- virkning på barn, må man der-
fekt og sikkerhet har lenge be- for teste den på mange alders-
kymret foreldre, barneleger og grupper.
helsemyndigheter. Europeiske
myndigheter har nå foreslått en Etiske og
egen lov som skal sikre trygge- praktiske problemer
re og mer effektive medisiner Bør medisinene testes på voks-
for barn. Den får også norske ne før man utsetter barn i vekst
barn glede av. for slik utprøving?
I følge lovforslaget får lege- Alle som skal prøve ut lege-
middelfirmaene plikt til å utre- midler, skal gi informert sam-
de alle relevante nye medisiner tykke. Når er barnet stort nok

også for bruk på barn. For å til å ta en egen avgjørelse?
begrense mengden utprøving- Er det etisk forsvarlig å bru-
er, skal alle internasjonale data ke placebo (narremedisin) når
Studiedeltaker Vigdis Nesgård, fra Trondheim, er kjempefornøyd med effekten av
samles. Det europeiske fokuset vi snakker om behandling av
det ikke hormonelle medikamentet for overgangsplager. Hun synes oppfølgingen
på riktigere medisinbruk hos syke barn?
hos gynekolog Terje Sørdal har vært enestående.
barn vil også bidra til at det ut- Kartlegging av effekt og bi-
vikles flere medisiner spesielt virkninger hos små barn som
for barn. ikke har språk, er en annen ut-
Men hvorfor er ikke alle fordring. Smil og gråt hos barn
medisiner allerede testet på gjenspeiler ikke nødvendigvis
barn? Historisk har slik testing effekt og bivirkninger. Og hvor
vært sett på som etisk uaksep- mye prøvetaking kan man ut-
tabel. Testingen har også vært sette barnet for?
forbundet med en økt risiko I noen tilfeller vil det frem-
som industrien har vegret seg deles være mest etisk forsvarlig
for å ta. å vente med å teste medisiner
for barn til man har et bilde
Barn er ikke små voksne av effekt og bivirkninger for
Barn er ikke èn, men flere pa- voksne. Også i fremtiden vil en
sientgrupper og en medisin kan derfor kunne få valget mellom
ha ulik virkning på spedbarn, for en periode å bruke en medi-
småbarn og ungdom. Hvordan sin som kun er godkjent for
medisinen virker i kroppen, voksne, eller ikke å behandle
endrer seg hos et menneske i barnet i det hele tatt.
vekst. Men det europeiske fokuset

Det er ikke alltid slik at små på riktigere legemiddelbruk hos
barn kan få en mindre dose barn vil bidra til at flere medisi-
beregnet ut fra kroppsvekt. I ner utvikles for barn, og at bru-
noen tilfeller må en medisin ken av legemidler som ikke er
gis med høyere dose til barn godkjent for barn, i fremtiden
på bestemte utviklingstrinn blir så liten som mulig. ■

Om hvordan legemidler kan bidra til å øke menneskenes livskvalitet Hjelp til livet 5

Hjelp Til Livet, et LMI bilag

Empfohlen

Empfohlen

Weitere ähnliche Inhalte

Empfohlen

Empfohlen (20)

Hjelp Til Livet, et LMI bilag