Diese Präsentation wurde erfolgreich gemeldet.
Wir verwenden Ihre LinkedIn Profilangaben und Informationen zu Ihren Aktivitäten, um Anzeigen zu personalisieren und Ihnen relevantere Inhalte anzuzeigen. Sie können Ihre Anzeigeneinstellungen jederzeit ändern.

Delingsøkonomi - forbrukervinkling og forbrukerrettigheter

219 Aufrufe

Veröffentlicht am

Foredrag om delingsøkonomi for skattelovavdelingen i Finansdepartementet, 9. juni 2016, Thon Hotel Åsgårdstrand

  • Als Erste(r) kommentieren

Delingsøkonomi - forbrukervinkling og forbrukerrettigheter

  1. 1. Dag Slettemeås Delingsøkonomien forbrukervinkling og forbrukerrettigheter SL-seminar Skattelovavdelingen – Finansdepartementet Thon Hotel Åsgardstrand 9. juni 2016 Dag Slettemeås Forsker, SIFO
  2. 2. Dag Slettemeås 2010 2011 2012 2013 2014 2015 28.01.2016 Delingsøkonomi 3 11 10 12 80 647 737 Uber 2 621 1406 733 Nabobil 120 71 Gomore 4 32 101 7 Airbnb 7 22 132 157 495 1351 534 Couchsurfing 17 44 115 45 152 99 10
  3. 3. Dag Slettemeås UTVIKLING & BEGREPER
  4. 4. Dag Slettemeås Drivere bak delingsøkonomien • Samfunnsmessige faktorer: • Nedgangstider – økt arbeidsløshet, redusert kjøpekraft, kreative løsninger • Bærekraft – miljø, press på ressurser, overforbruk • Urbanisering – presset kapasitet i store byer, miljø, sosial fragmentering • Teknologiutvikling: • Internett - «delingskultur» fra 90-/2000-tallet • Smartmobil (med apper/gps) – lokasjon • Ebay/Amazon – ratinger • Paypal – transaksjoner • Facebook – fjernet anonymiteten, større nettverk • Deling/C2C: • 1995 – eBay/Craigslist (gjenbruk og rubrikkannonser) • 1999 – Zipcar/Couchsurfing (bilkollektiv og gratis overnatting) • 2008/2009 – Airbnb og Uber • 2010 – ‘sharing economy’ og ‘collaborative consumption’ – Begrepet popularisert av toneangivende forfattere (eks Botsman/Rogers)
  5. 5. Dag Slettemeås
  6. 6. Dag Slettemeås Paraplybegrep for (u)like systemer • Circular Economy: • Effektiv bruk av ressurser - utnytte kapasiteten og verdien i eksisterende produkter • Collaborative Consumption: • Internett gjenskaper tradisjonell markedsatferd – leie, låne, bytte, dele, gave • Collaborative Economy: • Matche ‘needs’ med ‘haves’ basert på uutnyttede ting/kapasitet - unngå mellomledd • Gig Economy: • Faste jobber byttes ut med med småjobber utført av uavhengige arbeidere • Access Economy: • Systemer der man kjøper tilgang heller enn å eie • On-Demand Economy: • Kjøpere og selgere av en tjeneste matches umiddelbart etter behov • Peer Economy: • Kobler sammen kjøpere og selgere der byttet skjer direkte mellom personene • Sharing Economy: • Systemer for deling av underutnyttede eiendeler/tjenester, gratis eller mot betaling – direkte mellom individer eller organisasjoner/kollektiver • Mesh economy, weconomy, reputation economy, trust economy, hybrid economy….
  7. 7. Dag Slettemeås Men hvor mange økonomier kan vi ha? • Ulike perspektiver på sammenfallende fenomener • Fokus på: • fordelen (f.eks tilgang) • atferden (f.eks deling) • forretningsmodellen (f.eks leie) • markedsstrukturen (f.eks peer-to-peer). • relasjonen mellom aktører: hierarkisk, distribuert • ressurser: nye ting, brukte ting, tjenester, rom, tid • transaksjonsform: betaling, byttehandel, gave, bitcoin? • ideologi: kapitalisme/egennytte – altruisme/kollektiv tanke
  8. 8. Dag Slettemeås Noen kjerneelementer i delingsøkonomi? • Deling av ledige ressurser/overskuddskapasitet • Relativt likestilte aktører (minus evt. plattformen) • Flere omsetningsmåter - leie, bytte, låne, gi bort, selge • Bruk av digitale platformer for formidling • Gir mulighet for: – Lav terskel for deltakelse (synliggjøre/aktivere tilbud) – God matching av tilbud og behov – Reduserer (fordyrende) mellomledd – Reduserer transaksjonskostnader generelt – Skala – lokale og globale markedsmuligheter – Tillitsmekanismer – fremmede samhandler (ID, evaluering) – Åpent, gjennomsiktig, sporbart – lar seg regulere/overvåke
  9. 9. Dag Slettemeås Omfang av delingsøkonomi? • Tusenvis av plattformer: • Global sharing economy directory: - 7 900 delingstjenester globalt • PWC (2016): - 275 delingstjenester i 9 store EU-land • Hamari et al (2015): utvalg - 254 tjenester • Alle typer tjenester – ting, tid, rom, tjenester, penger • Fra globale/kommersielle  til hyperlokale/idealistiske • Sharing economy - samlebegrep for entreprenører? • Collaborative consumption - samlebegrep for aktivister? • Kun «tilgang» og ikke «salg» (bruktsalg?) • Inkluderes P2P/C2C – B2C – B2B – C2B – C2B2C, etc? • Crowdfunding inkludert? • Mattjenester? (utelukket av EC cons. pga sektorregulering) • Repair cafes og tool libraries? (ikke-digitale)
  10. 10. Dag Slettemeås Plattformer og aktiviteter Dele/bytteaktivitet Antall plattformer Utleie (tilgang) 131 Utlån (tilgang) 60 Bytte 59 Donasjon 59 Bruktkjøp 51 • Mapping av 254 tjenester for deling/ felles forbruk • 76 hadde overlappende kategorier • Base: collaborative-consumption.org • Kilde: Hamari et al. 2015
  11. 11. Dag Slettemeås FORBRUKERASPEKTER VED DELINGSØKONOMI
  12. 12. Dag Slettemeås Forbrukerperspektiver • Fordeler for forbrukere (FR, BEUC): • Maktforskyvning i forbrukernes favør • Utvidet marked; flere valg og større mangfold • Opplevelser og spenning ved nye tjenester • Reduserer transaksjonskostnader (for alle) • Lavere terskel for markedsadgang (spesielt tilbyder) • Bedre utnyttelse av ressurser, følelse av å bidra til ressursbesparelse • Større «selvstendighet» - selvregulering og tillit til andre • «Disruptivt» for enkelte sektorer – ses som positivt (konk., fornying) • Utfordringer for forbrukere – krever derfor: • Åpenhet om forretningsmodell og kontaktmuligheter • Tydelig ansvar og vilkår for tjenester • Identitetsverifisering av brukere • Håndtering av personopplysninger og datasikkerhet • Ryddig tvisteløsning og godtgjørelsesordninger ved feil • Sikre åpenhet/objektivitet ved selvreguleringsmekanismer (ratinger, brukerevalueringer) • Portabilitet – mulighet for å bytte plattformtilbyder – ta med egne data og evalueringer (hindre «lock-in»)
  13. 13. Dag Slettemeås Forbrukerregulering • Forbrukerlovgiving gjelder IKKE i P2P eller C2C transaksjoner (FR) • Derfor viktig for forbruker å vite hvem man handler med • Rettighetene er sterke i møte med «næringsdrivende» • Forbruker – i utgangspunktet kunde hos plattform + tilbyder • Plattform – kan være formidler av kontakt eller tilbyder av tjeneste • Mange plattformer – tilleggstjenester: – forsikring, garanti, juridisk hjelp, tvisteløsning, betalingsformidling, prissetting av tjeneste, eksklusjonskriterier ved brudd på normer/regler (uhøflighet/diskriminering, et) • Europ. Comm. – beskyttelse av brukere • EC forbruker- og markedsføringslov – beskytter «svakere» part – her forbruker • Kompliseres i delingsøkonomi ved jevnbyrdig, flersidig aktørrelasjoner • B2B, C2B, B2C, C2C • Klart skille mellom «næringsdrivende» og «forbruker» • Men i del.øk. – «næringsdrivende» avhenger av flere forhold – Frekvens i tilbyderrollen – sporadisk eller regulært – Profittsøkende – indikasjon på næringsdrivende (ikke bytte, time banks, etc)
  14. 14. Dag Slettemeås Forbrukerregulering • Ulike lovverk: • Markedsføringsloven (korrekte opplysninger om tjenesten) • Ehandelsloven (for informasjonssamfunnstjenester) • Personopplysningsloven (innhenting og forvaltning av persondata) • Ekomloven (ansvar for datasikkerhet for bruker) • Alminnelig avtalerett • Sektorlovgiving • C2C – kun alminnelig avtalerett + konkret avtale regulerer forholdet. • Men… • Hvordan sikre forbrukervern ved P2P? • Kun kjøp med penger som er regulert? (bytte og bitcoin) • Moms på varer og tjenester basert på forbruk, overskudd, gjenbruk? • Hvor viktig blir «selv-regulering» i markedet vs. sentralisert regulering?
  15. 15. Dag Slettemeås Delingsaktører – ny forbrukerrolle? • Prosumeren – den aktive/produktive forbrukeren? • Delingsøkonomi sterkt knyttet til tanken om økt verdiskaping rundt «forbruk» heller enn rundt «ny produksjon». • Tofflers (1980-tallet) «prosumeren» - en «produserende» eller «profesjonell» forbruker som deltar aktivt verdiskapningen, nå med egne eiendeler/kunnskap. • Både produserer og konsumerer «delte» ressurser? • BEUC – ser på prosumer som tilbyder (P eller C) • Peers/deltakere – utvidet rolle? • Peers-rollen går utover tilbyder/forbruker • Peers forholder seg til begge sider av relasjonen. Mange tilbydere er også forbrukere – på samme plattform • Utvikler sosiale normer, føler delt ansvar, bygger tillit gjennom ulike mekanismer
  16. 16. Dag Slettemeås Husholdet som ressurs? • Husholdet blir et «ressurskammer» som kan konverteres til tjenester – blir en sentral «forbruks- og produksjonsenhet» • Rolleendring – “prosument” – produserende/profesjonell forbruker som deltar aktivt verdiskapningen, nå med egne eiendeler/kunnskap • Mer tid- og ressurskrevende å administrere – tillegg til økt “selvbetjening” – økt hjemmebasert “byråkratisering” • Enkeltpersoners omdømme/«sosiale innflytelse» får betydelig vekt/verdi • Økt “blottlegging” av individ og hushold – gjennom brukerevalueringer og synliggjøring av gjenstander
  17. 17. Dag Slettemeås HAR VI HØRT OM DELINGSØKONOMI?
  18. 18. Dag Slettemeås Befolkningsundersøkelse Survey med forbrukerfokus: • Landsdekkende undersøkelse om delingsøkonomi • Utført av Norstat • 1500 respondenter • November/desember 2015 • Utviklet av SIFO, i samarbeid med BLD, FO, FR • Tema: deling, gjenbruk, kunnskap, erfaringer og holdninger til delingstjenester
  19. 19. Dag Slettemeås Nordmenn aktive i delingstjenester? 88% Hørt om konkrete delingstjeneste(r) 45% Hørt om begrepet «delingsøkonomi» 16% Registrert som medlem i delingstjeneste(r) 10,5% 5,5 % «Passive» medlemmer «Aktive» brukere Revidert 17.02.16
  20. 20. Dag Slettemeås Har vi hørt om «delingsøkonomi»? Info: • De siste årene har begrepet «delingsøkonomi» blitt brukt om produkter og tjenester som formidles via internett der forbrukere kan komme i kontakt med hverandre og dele ting, tid, kunnskap eller arbeidskraft. Forbrukere kan utnytte hverandres ressurser på en bedre måte ved å dele, låne/låne bort, eller å leie av/leie bort istedenfor å kjøpe nytt og eie ting selv. Før dette, har du hørt om begrepet «delingsøkonomi»? 45 53 38 29 37 45 53 58 65 0 20 40 60 80 100 TOTALT Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år PROSENT Hørt om «delingsøkonomi»
  21. 21. Dag Slettemeås Har vi hørt om delingstjenester? NB! Prosentandelene i kolonnene skal ikke summeres
  22. 22. Dag Slettemeås 76 76 77 89 80 82 73 63 61 0 20 40 60 80 100 Finn småjobber Har vi hørt om delingstjenester? 42 44 39 58 57 44 32 23 24 0 20 40 60 80 100 Airbnb 41 52 31 54 49 40 33 32 29 0 20 40 60 80 100 Uber/Uber Pop 31 32 31 16 22 30 37 46 44 0 20 40 60 80 100 Nabobil
  23. 23. Dag Slettemeås BRUK AV DELINGS- TJENESTER
  24. 24. Dag Slettemeås
  25. 25. Dag Slettemeås Få problemer, men noen har opplevd: - Dårlig tjeneste - Betalingsproblemer - Ubehag med andre personer
  26. 26. Dag Slettemeås PASSIVE OG IKKE- BRUKERE
  27. 27. Dag Slettemeås «Passive» medlemmer av delingstjenester
  28. 28. Dag Slettemeås Ikke-medlemmer av delingstjenester
  29. 29. Dag Slettemeås Ikke-medlemmer av delingstjenester
  30. 30. Dag Slettemeås HOLDNINGER TIL DELINGSØKONOMIEN
  31. 31. Dag Slettemeås 13 67 54 68 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 vil komme i tillegg til annen produksjon og kjøp/salg av nye produkter, og dermed ikke være ressursbesparende. vil være ressursbesparende og bidra til bedre miljø vil bidra til økt sosial omgang og tillit i samfunnet fordi fremmede kommer i kontakt med hverandre vil være økonomisk lønnsomt for forbrukere Prosent Jeg tror delingstjenester... (enig/helt enig) Økonomi, tillit og miljø
  32. 32. Dag Slettemeås Makt og personvern 39 21 35 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 vil utfordre forbrukernes personvern fordi brukerdata i større grad samles inn og spres på internett vil gjøre internasjonale teknologiselskaper mektigere fordi de kontrollerer delingstjenestene vil gi mer makt og innflytelse til forbrukere i markedet Prosent Jeg tror delingstjenester... (enig/helt enig)
  33. 33. Dag Slettemeås 32 41 50 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 vil endre markeder på en grunnleggende måte vil utfordre myndigheters muligheter til å regulere markeder fordi forbrukere samhandler seg imellom vil endre hvordan vi som forbrukere forholder oss til kjøp og salg Prosent Jeg tror delingstjenester... (enig/helt enig) Marked og regulering
  34. 34. Dag Slettemeås Marked og regulering 31 31 32 41 50 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 vil føre til et løsarbeidersamfunn fordi disse tjenestene ikke reguleres på samme måte som andre bedrifter vil føre til at vanlige bedrifter utkonkurreres fordi delingstjenestene i liten grad reguleres eller skattlegges vil endre markeder på en grunnleggende måte vil utfordre myndigheters muligheter til å regulere markeder fordi forbrukere samhandler seg imellom vil endre hvordan vi som forbrukere forholder oss til kjøp og salg Prosent Jeg tror delingstjenester... (enig/helt enig)
  35. 35. Dag Slettemeås MULIGHETER & UTFORDRINGER
  36. 36. Dag Slettemeås Muligheter ved delingsøkonomien? • Optimal utnyttelse av ressurser: • Alle ressurser i samfunnet «synliggjøres» og «markedsgjøres» • Kan bygges nye tjenester og opplevelser rundt dette • Kan respondere på udekket behov i markedet  skape helt nye nisjer + kreative tjenester/ opplevelser + samhandlingskonstellasjoner • Verdiskaping rundt forbruk: • Større grad av verdiskaping basert på forbruket vårt (ting og praksiser) • Deling som “kollektiv ressurbruk” – heller enn en spesifikk handling • Deling som kompass: • «Alle» kan nyttiggjøre seg «delingskulturen» • På tvers av offentlig/kommersiell/privat sektor • Ikke nødvendigvis hovedtjeneste – men «delingsprinsippet» integrert del av tjenester – og livsstiler • Organiserte krefter samordnes om delingsprinsippet: • Delingsselskaper, nasjonale satsinger (England), delingsbyer (Seoul, Amsterdam), grasrotorganisasjoner (Sharable, QuiShare), forbrukeres/forretningers praksiser • Krever bevisstgjøring og markedsføring
  37. 37. Dag Slettemeås Muligheter gir delingsøkonomien? • Tradisjonell virksomhet – utfordres eller komplementeres? • Delingstjenester kan supplere (og utfordre) tradisjonelle tjenester • Delingsøkonomi som «buffer-økonomi» i dårlige tider • Delingsøkonomi utvider markedet (flere tilbyr, flere etterspør) • Delingstjenester kan tilby støttetjenester til off./priv. – og vice versa • Utsatte næringer – kan lære av delingsselskaper • Norske forutsetninger: • Teknologikompetent og høyt utdannet befolkning – kan konverteres både til bruk og innovasjon • Lav arbeidsledighet (foreløpig) – mindre desperasjon/press på forhastet reguleringsendring • Høyt forbruk – men gode på resirkulering/gjenvinning • Høy tillit til hverandre og til myndigheter – «smører» delingsrelasjoner • Men liker å eie…
  38. 38. Dag Slettemeås Utfordring: begrepet • Kritikk av begrepet: • Lansert av teknologibransjen for å gi inntrykk av noe nytt og endrende • Samling av vidt forskjellige/selskaper modeller – begrepet utvannes • Idealistisk fundament utnyttes til markedsføring og politisk «goodwill» • Mange kaller tjenestene sine delingstjenester for å «ri på bølgen» • Kritikk av fenomenet: • Folk bryr seg ikke nok – vil eie heller enn å leie • Mange registrerte medlemmer – de fleste bruker det ikke • Opptatt av pris og egennytte – mindre sosialt/miljø? • De fleste tidlige start-ups borte – oppkjøp gir business as ususal (zipcar kjøpt av Avis) • Utfordring fra netthandelen – Amazon, eBay – billige varer, enkel distribusjon.
  39. 39. Dag Slettemeås Utfordring: plattformene • Profittorienterte plattformer? • Kooptert idé om bærekraftig sosial endring? • «Race to the bottom? – utnytting og utbytting av brukere • «Sharewashing»? – risiko overføres til brukere + feil forutsetninger • «Winner takes it all»? – Kritisk masse – nettverkseffekter – monopolisering (heller enn distribuert makt og fordeling) • Uklar regulering, misbruk av konkurransefortrinn? • Plattformers rolle: • Arbeidsgivere? (Fullt ansvar for arbeidstakere/brukere) • Markedsplass? (Overordnet ansvar – lager kjøreregler for samhandling) • Matchmakers? (Smører relasjoner –effektivt bindeledd i markedet) • Forretningsmodell? (Kun en tjeneste som selges)
  40. 40. Dag Slettemeås Utfordring: lover og regulering • Manglende kompetanse og utfordret sektorregulering • Små entreprenører og brukere av tjenester mangler relevant kompetanse ift. lovverk og reguleringer – • Grenser og roller viskes ut (tilbyder, selger, kjøper, leietaker, forbruker, formidler, etc.) – utfordrer sektorbasert regulering • Likestilte aktører vanskeligere å regulere (p2p) • Regulering: • Nasjonale delingsaktører ønsker regulering • Forenkling av løsninger/fortolkninger heller enn omfattende omregulering/lovendring • Implementering av reguleringsinfo/-løsninger «in-app», som kan tilbys norske delings-entreprenører • Delingstjenester lette å «overvåke» for myndigheter: – profiler, transaksjoner, evaluering – digitalt og sporbart – Men personvernhensyn – derfor heller ikke «overivrig» overvåking
  41. 41. Dag Slettemeås Selvregulering? • Hvilken rolle skal selvreguleringsmekanismer ha? • 64% i USA mener selvregulering er viktigere enn myndighetsregulering i delingsøkonomien • Tillitsmekanismer – Medlemsbasering, ID, brukerevalueringer, rating etc. – For mye makt til plattformene – definerer mekanismene? – Portabilitet? (persondata og evalueringer) • Hvor viktig blir selvregulering? – Vil det erstatte mye av eksisterende regulering? – Vil det være en buffer i en overgangs-/prøve-feile fase? – Vil det gi falsk trygghet for brukere?
  42. 42. Dag Slettemeås Takk for meg! Kontakt: Dag Slettemeås Dag.slettemeas@sifo.hioa.no

×