Dette er studiekrav i modul 7 for studenter på Høyskolen Diakonova som omhandler temaet helsepolitikk og kvinnehelse.

1. Kvinnehelse
Å bringe barn til verden er en livsfarlig oppgave for
mange kvinner. Gjør rede for i hvilke grad en kan si at
barseldødeligheten følger samfunnets økonomiske
utvikling, eller om det er andre faktorer som er
viktigere for å redusere faren for at moren dør i
barsel?

2. Hvorfor kan fødsel være farlig og hvorfor er
det farligere i utviklingsland?
• Mange ulike faktorer
• Ulike ressurser
• Mangel på helsepersonell
• Mangler 4,3 millioner helsearbeidere globalt
• Fattige land = hardest rammet

3. Hvor mange kvinner får fødselshjelp?
• Land med lav inntekt får kun 46% av kvinnene fødselshjelp
• Vi sammenlikner med Afrika
• Afrika har mange utfordringer innenfor helse
• 25% av sykdomsbyrden i verden

4. Tusenårsmålene til FN
• Målrettet mot fattigdom over hele verden
• Mål nr. 5 er rettet mot barseldødelighet
• 99% av barseldødelighet skjer i utviklingsland
• Tenåringsfødsler
• Kroppen er ikke utviklet ferdig

5. Da håndvaskens viktighet meldte sin ankomst
• På 1800 tallet dominerte smittsomme
sykdommer
• Lege oppfant viktigheten av håndvask
• Senket dødsraten for kvinner på fødestue
til om lag 1%

6. Barseldødelighet i Norge versus Afrika (sør for
Sahara)
• Hvert år dør 500.000 kvinner i Afrika
• Ikke tilgang på jordmor, helsetjenester, riktig hjelp.
• Flest dødsfall i Afrika
• Vanlig å få barn før 18 år
• På verdensbasis er graviditet den vanligste dødsårsaken for jenter mellom 15-
19 år
• Kan unngåes ved bruk av enkle virkemidler
• Barseldødelighet i Norge er veldig lav
• 4 av 100.000 dør hvert år

7. Forebyggende helsearbeid i Norge
• Norge på topp i verden (svangerskapsomsorg)
• Forebyggende arbeid
• Hovedårsaken til svangerskapsdød = svangerskapsforgiftning
• Tett oppfølging og observasjon av den gravide

8. Barseldødelighet og økonomi
• Åpenbar sammenheng
• Enkle tiltak som skal til
• Utfordring i Afrika
• Studie i Eritrea viser til gode resultater
• Regjeringen aktiv og oppfordrende
• Mobile sykehus
• Økt kunnskap og spredning av helseinformasjon

9. Skikker i barsel i et tverrkulturelt perspektiv
• Gamle testamentet: kvinne uren i 40 dager etter gutt, 80 etter jente.
• Islam: 40 dagers hvile
• Muslimske verden = høy status å være fødende kvinne
• Afrikanske land: kvinnen skal pleie seg selv
• Afrikanske kvinner isolert etter fødselen
• Forskjellige skikker verden over

10. Konklusjon
• Økonomien i samfunnet
• Barseldødelighet kan knyttes til utviklingsland
• Penger er ikke nok
• Større fokus på utdanning, rettigheter og kunnskap.
• Gi kvinner bedre oppfølging før, under og etter svangerskap

11. Definer begrepet helsepolitikk og/eller
helsetjenestepolitikk.
• WHO (Verdens helseorganisasjon)
• Beslutninger, planer og handlinger som må tas i tak for å nå gode helsemål
innenfor et samfunn

12. Redegjør for hvordan denne problemstillingen er
relevant for en sykepleierstudents forståelse av
helsepolitikk
• God forståelse av folkehelse
• Lokalt, nasjonalt og internasjonalt
• Kunnskap og forståelse for politiske problemer
• Holde seg oppdatert på utviklingen
• Sykepleier er en stor ressurs i helsevesenet

13. Vis med eksempler hvordan en sykepleier kan
anvende denne forståelsen til å påvirke dagens
helsepolitikk
• Delta i offentlig debatt
• Legger grunn for sosial og helsepolitiske beslutninger
• Engasjerer seg i den sosiale utviklingen
• Kan være medlem av organisasjoner
• Arbeidsplassen = samtaler
• Jobbe ute i felt

14. Litteraturliste
• Bergsjø,P; Eberhard-Gran,M; Eskild, A; Heiberg, E; Nordhagen,R. (2003, 18.12) Barselomsorg i et tverrkulturelt og
historisk perspektiv. Tidsskriftet den norske legeforening. Hentet fra: http://tidsskriftet.no/2003/12/fodselshjelp-og-
barselomsorg/barselomsorg-i-et-tverrkulturelt-og-historisk-perspektiv
• Bjørnøy, H. (2009). Å gi liv, kan ta liv. Sykepleien.no. Hentet fra https://sykepleien.no/2009/06/gi-liv-kan-ta-liv
• Den frie encyklopedi. (2016). Barseldød. Wikipedia.no. Hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Barseld%C3%B8d
• FN, 2017, Verdens helseorganisasjon (WHO). FN-sambandet. Hentet fra http://www.fn.no/FN-informasjon/FN-
organisasjoner/Verdens-helseorganisasjon- WHO
• FN. (2015). FN. Hentet 02.03.2015 fra FNs tusenårsmål: http://www.fn.no/Tema/FNs- tusenaarsmaal/Redusere-
svangerskapsrelatert-doedelighet/Status-Tusenaarsmaal-5
• Folkehelseinstituttet. (2015, 02.05). Lav mødredødelighet i Norge. Hentet fra https://www.fhi.no/nyheter/2011/lav-
modredodelighet-i-norge/
• Grøholt, E.K; Graff-Iversen,S; Major, E.F; Nordhagen,R; Tverdal, A. (2015, 09.04) Folkehelse i Norge 1814-2014.
Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/folkehelse-i-historien/folkehelse-i-norge-1814---
2014/
• Jentoft, S., Nielsen, V, O., & Hansen, R, D. (2011, 02.05). Hvor mange kvinner dør i svangerskap? Hentet fra
http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/hvor- mange-kvinner-dor-i-svangerskap

15. Litteraturliste
• Leraand, D. (2011). Utviklingsland. Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/utviklingsland
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (helse- og omsorgstjenesteloven). (2013).
Lovdata. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24- 30#KAPITTEL_4
• Lund, P.J. (2006) Semmelweis- en varsler. Tidsskriftet den norske legeforening. Hentet fra:
http://tidsskriftet.no/2006/06/medisinsk-historie/semmelweis-en-varsler
• Skjetne, I. (2015). Forebyggende arbeid. NDLA. Hentet fra: http://ndla.no/nb/node/20744?fag=8
• Svangerskapsforgiftning. (2015).Norsk helseinformatikk. Hentet fra:
http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og- fodsel/sykdommer/svangerskapsforgiftning-
preeklampsi-2651.html?page=4
• Vestergård, G. L. (2010, 30.05). Da håndvask ble vitenskap. Hentet fra
http://forskning.no/vitenskapshistorie/2010/05/da-handvask-ble-vitenskap
• Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. (2011). Norsk sykepleierforbund. Hentet fra:
https://www.nsf.no/Content/785285/NSF-263428-v1-YER-hefte_pdf.pdf