Opprydningen i Svea - fra gruveby til museum? Ved Lise Loktu, Sysselmannen på Svalbard, 16 januar 2020.

1. S Y S S E L M A N N E N P Å S V A L B A R D
Opprydningen i Sveagruva
– Fra gruveby til museum?
Svalbardseminaret / Longyearbyen 16. januar 2020
Lise Loktu / Seniorrådgiver / Sysselmannen på Svalbard
Martine Løvold / Prosjektleder Svea / Sysselmannen på Svalbard
Kullager, mars 1918. Foto: digitaltmuseum.se

2. I forbindelse med opprydding etter gruvevirksomheten i Sveagruva og
Lunckefjell, har det vært gjennomført en storstilt kartlegging av
kulturminner i området.
Sysselmannen har i samarbeid med Svalbard museum gjort et
omfattende dokumentasjonsarbeid av de sporene som ligger igjen etter
100 års gruvehistorie.
I tillegg har Stor Norske og NIKU 3D-dokumentert store deler av
samfunnet ved bruk av dronefoto og laserskanning. I dette foredraget
får du smakebiter fra resultantene.
For hva er det egentlig som kommer til å stå igjen i Svea?

3. O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Hvorfor rydder vi?
Stortinget: Regjeringa foreslår no at
gruveverksemda i Svea/Lunckefjell blir avvikla og at
opprydding blir sett i gang. Infrastukturen i Svea blir
skalert ned til eit minimum og det er ikkje aktuelt å
leggje til rette for bruk av Svea til anna aktivitet når
oppryddinga er gjennomført. Dette utelukkar ikkje at
enkelte gjenverande «kalde bygg» kan stillast til
disposisjon for reiseliv eller forsking på linje med
forlatte bygg andre stadar på øygruppa. (Prop 1 S
(2017-2018))
Svalbardmiljøloven: (§ 64) Når en
virksomhet eller deler av den opphører, skal
tiltakshaveren på egen kostnad fjerne fra området alle
installasjoner på overflaten, alt avfall og andre
etterlatenskaper som ikke er fredete kulturminner etter
kapittel V. Området skal så vidt mulig føres tilbake til
sitt opprinnelige utseende.

4. O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Unikt
Enormt
Dyrt

5. Illustrasjon: SNSK
Utgangspunkt:
«Alt skal ryddes vekk», unntatt fredete
kulturminner. Og på Svalbard er alt fra før
1945 automatisk fredet. Derfor viktig med
kunnskap om hva vi faktisk har i Svea!

6. Foto: Lise Loktu / Sysselmannen på Svalbard
O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Kartlegging av kulturminner
Formålet har vært å kartlegge og dokumentere automatisk
fredete og verneverdige kulturminner og gjenstander i Sveagruva
• Vurderinger av hvilke kulturminner
og landskapselementer som skal
bevares, og hvordan disse best kan
beskyttes under opprydningsarbeidet.
• Dokumentasjon er et avbøtende tiltak
Administrasjonsbygget. Foto: digitaltmuseum.se

7. O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Kort om Sveagruvas historie
• Den svenske driftsperioden (1917-1925)
• Store Norskes første driftsperiode (1935-1949)
• Perioden 1950-1987; begrenset aktivitet
• Oppstart av dagens drift (2001-2016)
Forrådet vinteren 1918-1919. Foto: digitaltmuseum.se

8. Den svenske driftsperioden (1917-1925)
• Gruvedriften i Sveagruva ble startet opp av svenskene i 1917
• Driften ble innstilt i 1925.
• Det ble skipet totalt ut 400 000 tonn kull fra Svea i perioden 1917-1925.
• Anleggene ble kjøpt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani i 1934.
• Majoriteten av automatisk fredete kulturminner i Sveagruva stammer fra denne perioden.
Bosetningen i Sveagruva 1918. Foto: digitaltmuseum.no

9. Store Norskes første driftsperiode (1935-1949)
• I årene etter Store Norskes overtakelse ble det primært drevet
undersøkelsesdrift
• Produksjonsdrift ble ikke igangsatt før andre verdenskrig
• Sommeren 1944 ble Svea skutt i brann av en tysk ubåt.
• Etter krigen satset Store Norske på en rask gjenoppbygging
av driften i Svea, og Svea Vest ble åpnet.
• Utvinningen stoppet i 1949.
• Det er flere automatisk fredete og bevaringsverdige
kulturminner fra denne perioden.
Sveagruva 1948. Foto: digitaltmuseum.no

10. Perioden 1950-1987
• På 50- og 60-tallet
foregikk det en viss
undersøkelsesdrift og
prospektering, men
virksomheten i Svea var
begrenset.
• Driften ble tatt opp igjen i
1970. I perioden 1970-76
arbeidet 25-30 personer i Svea
og tok i alt ut 60 000 tonn kull.
• I 1975 ble det lagt frem
nye utbyggingsplaner for
Svea. Planene ble imidlertid
ikke gjennomført som
foreslått.
• I juni 1980 la Store
Norske frem en revidert
plan for Svea. Denne
forutsatte en trinnvis
utbygging.
• Resultatet ble imidlertid
svakere enn forventet, og
gruven ble lagt i driftshvile
fra 1987.
Foto: Store Norske

11. Oppstart av dagens drift (2001-2016)
• Dagens drift ble startet i 2001 med åpningen av forekomsten Svea Nord
• Den største kullforekomsten hittil drevet på Svalbard.
• En ny gruve ble åpnet i Lunckefjell i 2013.
• Den 1. oktober 2016 ble det innført tre års driftshvile i gruvedriften i Svea.
Foto: Store Norske

12. Foto: Store NorskeFoto: Store Norske
2018: Vedtak om avslutning og opprydning

13. O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Hva er vurdert som verneverdig?
• På svalbard er alle kulturminner fra før 1946 automatisk fredet
• Riksantikvaren ønsker å bevare kulturminner fra den svenske driftsperioden (1917-1925),
og den første norske driftsperioden (1935-1949).
• Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge alle kulturminner fra disse periodene;
Kontoret og den første sykestuen, under oppføring i 1918. Foto: digitaltmuseum.se
I dette inngår bygninger, tufter, teknisk-industrielle
kulturminner, arkeologiske kulturminner, gjenstander
og landskapselementer/terrenginngrep.

14. O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Spesielt om bygninger 1945-1949
• Del av en sammenhengende driftsperiode fra 1945-1949
• Bygningene har vært en stor del av prosessen, blant annet vurderinger
knyttet til tilstand, vedlikehold, bruk og ansvar etter opprydningen
Foto: Store Norske

15. • Del av en sammenhengende driftsperiode fra 1945-1949
• Bygningene har vært en stor del av prosessen, blant annet vurderinger
knyttet til tilstand, vedlikehold, bruk og ansvar etter opprydningen
Foto: Store Norske
O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Gjenstående bygg

16. O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Kartleggingsarbeid 2019
• Automatisk fredete og verneverdige kulturminner v/Sysselmannen og Svalbard museum
• Bygninger fra 1945-1949 – tilstandsvurderinger v/Sysselmannen og Store Norske
• Store deler av samfunnet er 3D-dokumentert med dronefoto og laserskanning
v/Store Norske i samarbeid med NIKU
Foto: Mikael A. Bjerkestrand

17. Kart: all geometri
O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Kartleggingsarbeid 2019
• Dokumentasjon ved foto
og beskrivelse
• Kartfesting og
produksjon av geometri
• Bruk av drone og
egenproduserte ortofoto

18. O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Kartleggingsarbeid 2019
Bygninger fra 1945-1949 –
tilstandsvurderinger / dokumentasjon
Foto: Sysselmannen på Svalbard

19. O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Kartleggingsarbeid 2019
Store deler av gruveområdene og samfunnet er
3D-dokumentert ved dronefoto og laserskanning
v/ Store Norske og NIKU
Foto: Store Norske

20. Kartgrunnlag/ortofoto: ©Norsk Polarinstitutt.
O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Metoder

21. O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Metoder
Foto: Sysselmannen på Svalbard

22. Dronefotografering gjennomført i juni 2019
Foto: Tommy Dahl Markussen / Sysselmannen på Svalbard

23. Feltarbeid gjennomført i juni-juli 2019
Foto: Sysselmannen på Svalbard

24. Foto: Sysselmannen på Svalbard

25. Foto: Sysselmannen på Svalbard

26. Foto: Sysselmannen på Svalbard

27. O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Kilder
Gamle kart
Seks gamle kart av Svea som har bidratt
til å skille ut aktivitet fra ulike
driftsperioder

28. O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Kilder
Spesielt kartet fra
1925/1941 har vært
aktivt benyttet som
hjelpemiddel under
feltarbeidet og
etterarbeid for å
forsøke gjenfinne
gamle bygninger og
anlegg fra den svenske
driftsperioden.

29. O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Kilder
Gamle foto
Det finnes flere kilder til gamle foto fra
Sveagruva. I arbeidet med rapporten
har vi hovedsakelig benyttet foto fra
disse kildene:
• Svalbard museums bildearkiv
• Digitaltmuseum.no
• Digitaltmuseum.se
• Store Norskes bildearkiv
• Norsk Polarinstitutts bildearkiv
og historiske flyfoto fra
Toposvalbard.no

30. Høsten 1917. Foto: digitaltmuseum.se

31. O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Hva er vurdert som verneverdig?
Kontoret og den første sykestuen, under oppføring i 1918. Foto: digitaltmuseum.seTjenestemenn 1917. Foto: digitaltmuseum.se

32. Skrå flyfoto fra 1936. Foto: Norsk Polarinstitutt

33. Skrå flyfoto fra 1936. Foto: Norsk Polarinstitutt

34. Detalj, skrå flyfoto fra 1936. Foto: Norsk Polarinstitutt

35. O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Resultater fra registreringen
Bad- och tvättstuga 1921. Foto: digitaltmuseum.se

36. O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Resultater fra registreringen
• Registreringen har påvist totalt 107 enkeltminner i Svea.
• Av disse er 56 nyregistrerte kulturminner
• Dette er en økning på ca. 50% sammenlignet med tidligere
registeringer.
• Det er hentet inn 314 fredete og bevaringsverdige gjenstander
• Det er registrert flere områder med potensiale for å påtreffe
kulturminner under nyere anlegg
• Landskapet bærer preg av å være ryddet og tilpasset mange
driftsperioder. Det betyr at landskapet som ble formet i perioden fra
1917-1949 er betydelig påvirket av inngrep fra nyere driftsperioder.

39. O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Spesielt om gjenstander
• Innhenting av 314 fredete og bevaringsverdige gjenstander
• Befinner seg på Svalbard museum inntil videre gjennomgang i 2020
Foto: Sysselmannen på Svalbard

40. Foto: Sysselmannen på Svalbard

41. Foto: Sysselmannen på Svalbard

42. Foto: Sysselmannen på Svalbard

43. Kart: all geometri
Sveagruva. Ukjent årstall. Foto: digitaltmuseum.se
O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Hvordan skal dataene brukes?
Resultatene fra undersøkelsen benyttes i vurderinger av
hvilke kulturminner og landskapselementer som skal
bevares, samt hvordan disse best kan beskyttes under
opprydningsarbeidet.

52. Foto: Lise Loktu / Sysselmannen på Svalbard
Sveagruva
Ukjent årstall
O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Vurdering av kulturlandskapet
Foto: Stor Norske

53. Kart: all geometri
O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Vurdering av kulturlandskapet
Kontoret og den første
sykestuen, under
oppføring i 1918
Foto: Mikael A. Bjerkestrand
Landskapet bærer preg av å være ryddet og
tilpasset mange driftsperioder. Det betyr at landskapet
som ble formet i perioden fra 1917-1949 er betydelig
påvirket av inngrep fra nyere driftsperioder.

54. O P P R Y D N I N G E N I S V E A G R U V A
Hvordan vil Sveagruva
se ut i fremtiden?
Sveagruva, ukjent årstall. Foto: digitaltmuseum.se
Sveagruva vil fortsatte å eksistere digitalt etter opprydningen
Formidling via andre arenaer; Digitalt gruvemuseum? Utstillinger?