Anzeige
Check these out next
TS arbeidet i Møre og Romsdal
12. Feb 2023•0 gefällt mir•8 Aufrufe
0 gefällt mir
Sei der Erste, dem dies gefällt
Mehr anzeigen
Aufrufe
Aufrufe insgesamt
0
Auf Slideshare
0
Aus Einbettungen
0
Anzahl der Einbettungen
0
Downloaden Sie, um offline zu lesen
Melden
Präsentationen & Vorträge
Vegsikringskonferansen 2023 Status på TS arbeidet i Møre og Romsdal oversikt over tilstand på vegnettet. John Hauger, seksjonsleder, fylkesvegavdelingen, Møre og Romsdal fylkeskommune
TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Anzeige
Anzeige
Anzeige
Recomendados
Risikokurver : analyse av utforkjøringsrisikofaktorer på 2-feltsveger Vegsikr...TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Kenneth Lyngsgård, vegfaglig rådgiver, Vegtilsynet, Veisikringskonferansen 2017TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Erfaringer fra tilsynssaker i 2020 og hva vegaktører kan lære fra dette Vegsi...TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Vegvesenet i Nasjonal transportplan - fokus på trafikkmiljøetTSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Tore Ljunggren, FaveoSvenskt Projektforum
Trafikksikkerhet i Innlandet: En videreføring av 0-visjonenTSF - Trafikksikkerhetsforeningen
TS arbeidet i Møre og Romsdal
- Status for TS arbeidet i Møre og Romsdal Hva gjør vi for å holde oversikt over tilstanden på vegnettet?
- Fylkesveg i Møre og Romsdal 3 014 km fylkesveg, 1/3 med midtlinje 274 km GSV og fortau 956 bruer 58 fergekaier 58 tuneller 65 rasteplasser og toalettbygg 24 000 skiltpunkt 42 000 stikkrenner 53 000 naboer
- 60 % av de alvorlege ulykkene i Møre og Romsdal skjer på fylkesveg
- Årsak til ulykker i Møre og Romsdal
- Så hva gjør vi med disse utfordringene? Egen ramme til TS tiltak og holdningsskapende arbeid Arealsaksbehandling med stort fokus på TS Generelt stort TS fokus i hele organisasjonen Men - Møre og Romsdal fylkeskommune har økonomiske problemer, og dette gir oss utfordringer på vegnettet, både innenfor drift og vedlikehold, utbygging og punktvise utbedringer Vi har derfor stort fokus på å få mest mulig ut av hver krone, og har jobbet målbevisst for å skaffe oss objektiv og god oversikt over tilstanden på vegnettet Spormåling og sprekker Vegoppmerking Tilstandskontroll av rekkverk
- Spormåliger • Datagrunnlag har vi samlet inn i mange år • Har vært «vanskelig» tilgjengelig for bevilgende myndighet • Har utarbeidet kart med følgende kriterier – God 0-18 mm – Middels 18-25 mm – Dårlig 25- mm
- Spormålinger
- Spormålinger
- Desktop - vegskader • Datagrunnlag for sprekker har vi også samlet inn i mange år • Har vært «vanskelig» tilgjengelig for bevilgende myndighet • Har utarbeidet kart med følgende kriterier – Sprekker > 6 m – Sprekker <> 1-6 m – sprekker < 1 m
- Vegmerking • FoU prosjekt saman med ViaTec • Utviklet en algoritme som beregner en kvalitetsfaktor for vegmerking ut fra deteksjon og refleksjon • Utarbeidet kart med tre kategorier – Meget god – God – Dårlig
- Vegmerking
- Resultatene blir presentert i en brukervennlig webportal og rapporteres automatisk til NVDB • Oversiktlig kartvisning over inspeksjonsresultater • Nøyaktig posisjonering av feil og type • Bildevisning på konkrete vegreferanser • Listevisning av resultater - praktisk som styringsverktøy for å skaffe et oversiktsbilde • Filtreringsfunksjon - fokus kan rettes mot en spesiell type feil eller et gitt område • Eksport av rapporter til Excel (for eksempel til bruk for egen statistikk)
- Typekartlegging Tilstandsanalyse Modellene våre gjenkjenner ca. 90 prosent av alle rekkverk langs norske veger. Dette inkluderer: • Type skinne • Type stolpe • Type ende • Stolpeavstand Tilstandsanalysen avdekker følgende feil og mangler på rekkverket: • Skadet skinne • Skadet stolpe • Manglende bolt • Høyde • Andre feil Våre modeller angir «skadet stolpe» på bildet i midten og bildet til høyre. Bildet til venstre viser en stolpe som er i orden. Modellene våre forteller oss at det mangler en bolt øverst til høyre på dette rekkverket. Modellene våre angir type skinne og type stolpe. Maskinlæringsmodellene gjenkjenner type og tilstand på rekkverket
- Spenningsfeltet mellom politikk og fag Administrasjonen må spille politikerne så gode at beslutningene blir basert på fakta og fag
Hinweis der Redaktion
- Dette bildet viser en oversikt over noen element på fylkesvegnettet i Møre og Romsdal. Tilsvarende bilde vil en finne i de fleste fylkeskommunen, kanskje med unntak av antall fergekaier. Poenget er at fylkesvegnettet er en vesentlig faktor i forbindelse med trafikksikkerhetsarbeidet. Vi har blant annet ca 53 000 naboer. Mange av disse eiendommene har avkjørsler som er i daglig bruk av barn og vaksne, og vi har en viktig oppgåve å sørge for at disse avkjørslene er trafikksikre og at for eksempel barn og unge kommer seg trygt fram til skole og fritidsaktiviteter. Kunne egentlig brukt hele foredraget på dette bildet
- Om ikkje hele vegnettet ser slik ut, så har vi i alle tilfeller noen vegfaglige utfordringer i forhold til både trafikksikkerhet, drift og bygging. Dette kan godt være eksempl på utfordringer som fylkesvegene har for hele landet, i hvertfall langs kystnorge.
- Vi har i vår strategiplan lagt oss på den nasjonale linjen, og sagt at vi skal halvere antall drepte og hardt skadde på fylkesvegnettet innen 2030. Når vi gjennomfører tiltak skal de prioriteres ut frå trafikksikkerhet, framkomlighet og vegkapital. Det vil si at trafikksikkerhet skal være trumfkortet i våre prioriteringer. Ser vi på historikken over hardt skadde og drepte på fylkesvegnetet de siste 10-12 årene ser vi at denne har vært relativt stabil. Skal vi nå målet i 2030, som bare er 7 år til, må det vesentlige tiltak til for å nå målet
- Ca 50 % av dødsulykene skjer på fylkesveg. Av totalen rv/fv/kv. Statistikken viser Møre og Romsdal på topp, men oversikten tar ikke hensyn til antall km fylkesveg i forhold til antall km annen veg i de enkelte fylker. Gjør vi det ligger Møre og Romsdal omtrent midt på. Andel fylkesveg varierer fra 70 % opp til 89 %, der Trøndelag har størst andel fylkesveg, og Troms/Finnmark har minst. MR har nest størst andel fylkesveg. Men som en oversikt viser den at fylkeskommunen har et stort trafikksikkerhetsansvar – og det ansvaret er vi bevist og tar det. (her er også kommuneveger med i statistikken). Skal vi nå nasjonale mål, må det gjøres en innsats på fylkesvegene.
- Møteulykker og utforkjøring er de største årsakene til drepte og hardt skadde i Møre og Romsdal- det samme mønstret finner vi igjen også i de andre fylkene. Verdt å merke seg at utforkjøring er en langt større årsak til ulykker med drepte og hardt skadde på fylkesvegnettet enn det er på riksveg og europaveger. Her er møteulykker hovedårsaken, med utforkjøring som nr 2. De fleste utforkjøringene skjer på rettstrekning, og der bilen ikke har klart svingen og havnet utenfor vegen på motsatt side. Spørsmålet er om fart og uoppmerksomhet kan være en medvirkende årsak?
- Spor og sprekker i lag er best ved vurdering av tiltak. Her har vi sprekkelengde over 6 meter og spordybde over 18 mm
- Møre og Romsdal fylkeskommune er så heldige at vi har fått være med i et utviklingsprosjekt saman med to lokale bedrifter i MR - iSi og Gjerde AS, om å automatisk detektere type og feil på rekkverk. Dette gir oss et veldig viktig verktøy for å målrette innsatsen for utbedringer og fornying. Med utgangspunkt at det er utforkjøring som er den største risikoen på fylkesvegnettet er dette et svært viktig TS verktøy.
- Resultatene etter tilstandskartlegginga gir oss en oversiktelig kartvisning der vi kan filtrere og vise ulike typer feil innenfor gitte områder. Det å få dette oppdatert inn i NVDB er også til stor nytteverdi for oss
- Modellen bidrar til at vi får god oversikt over type og tilstand på rekkverket og stolper. Dette blir da geografisk posisjonert, rapporteres diekte inn i NVDB, og vi kan enkelt sette inn nødvendig tiltak
Anzeige