Anzeige
Check these out next
Bærekraft og miljø Nye Veier AS Vegsikringskonferansen Nye Veier 23
13. Feb 2023•0 gefällt mir•4 Aufrufe
0 gefällt mir
Sei der Erste, dem dies gefällt
Mehr anzeigen
Aufrufe
Aufrufe insgesamt
0
Auf Slideshare
0
Aus Einbettungen
0
Anzahl der Einbettungen
0
Downloaden Sie, um offline zu lesen
Melden
Präsentationen & Vorträge
Bærekraft og miljø Mikkel Hedegaard, seniorrådgiver ytre miljø, Nye Veier AS
TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Anzeige
Anzeige
Anzeige
Recomendados
Frokostmote 12 april 2018 Nye VeierIngrid Dahl Hovland
Bærekraft og miljø Vegsikringskonferansen 23TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Anette Aanesland, Nye Veier AS, Veisikringskonferansen 2017TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
2017.11.07 eba hms dagIngrid Dahl Hovland
Miljøkrav mot totalentreprenør i innkjøpsprosessenNIMA - Norges ledende fagmiljø innen innkjøp og Supply Chain Management
Øyvind Aarvig: Hvordan blir livet i framtidens byer?IKT-Norge
Bærekraft og miljø Nye Veier AS Vegsikringskonferansen Nye Veier 23
- Bærekraft i Nye Veier Den nasjonale Vegsikringskonferansen 8. februar 2023 Mikkel Hedegaard Seniorrådgiver klima
- Utgangspunktet i 2015: Full fart (i både bokstavelig og overført betydning)
- I dag: Klima, miljø og bærekraft høyere på agendaen Skyggeside Naturinngrep Klimagassutslipp Fossil bilpark Solside Våre kontraktskrav Ringvirkninger Omstille bransjen Tilrettelegge for nullutslippskjøretøy H2
- Endringsreisen: Vesentlighetsanalyse Ekstern vesentlighet Intern vesentlighet Prioriterte temaer med størst betydning for NV og for NVs viktigste interessenter
- Endringsreisen: Kobling til FNs bærekraftsmål Utvalgte bærekraftsmå Ekstern vesentlighet Intern vesentlighet
- Bærekraftsmål, tilhørende temaer og utkast til indikatorer SDG GRI tema Tema Indikatorer 403 Sikkerhet, helse og og arbeidsmiljø H1, H2, H5 Antall timer HMS-opplæring per tusen arbeide timer N/A Krav til leverandører leverandører Andel leverandører og underleverandører med krav til samfunnsansvar Andel faglærte håndverkere, andel lærlinger 205 Anti-Korrupsjon Bekreftede korrupsjonshendelser og iverksatte tiltak 203 Samfunnsnytte Nytte (prissatte virkninger) per meter åpnet vei 201 Effektiv ressursbruk ressursbruk Samfunnsøkonomisk lønnsomhet (prissatte konsekvenser) per meter åpnet vei Gjennomsnittskostnad per meter åpnet vei (vei i tunnel /vei i dag) Indirekte kostnader i prosent av totale kostnader N/A Trafikksikkerhet Antall trafikkulykker i byggefasen 304 Natur, friluftsliv og jordvern Areal tapt med viktige naturtype Areal tapt med dyrket mark 305 CO2-utslipp Totalt klimagassutslipp Karbonintensitet 306 Lokal forurensning forurensning M1
- Fra strategi til handling - samfunnsansvar • Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø • Krav til leverandører • Anti-korrupsjon • Trafikksikkerhet • Økt samfunnsnytte og effektiv ressursbruk • Natur, friluftsliv og jordvern • Klimagassutslipp • Lokal forurensing Foto: Nye Veier Anstendig arbeid og økonomisk vekst Trafikksikkerhet og samfunnsnytte Klima og miljø
- BREEAM Infrastructure (tidligere kjent som CEEQUAL) • Et verktøy for å dokumentere omfanget av bærekraftarbeid under prosjektgjennomføring og valg av bærekraftige løsninger for ulike typer infrastrukturprosjekter • Alle* Nye Veiers prosjekter skal sertifisere arbeid med bærekraft • Verdien ligger i et økt fokus på forbedring av bærekraft i prosjektgjennomføringen fra planlegging til utførelse *Prosjekter under 500 millioner skal vurdere om det skal sertifiseres og hvilket omfang
- Verktøykassa
- Vi fornyer ved å tenke nytt og utfordrende Vi forbedrer ved å bringe verdi til jobben hver dag Vi forsikrer ved å garantere at vi tar samfunnsansvaret vårt på alvor
- Veinormaler/gjenbruk
- Bærekraftsinnovasjon • Pilotprosjekt E39 Egersund-Bue: Bærekraftsmål i planarbeid
- Samfunnsøkonomisk analyse Føringer Strekning Netto nytte (NN) Mrd NOK Utbyggingskostnad Mrd NOK NNB Risiko ikke- prissatte faktorer Kritiske ikke- prissatte Bidrag til samfunns- sikkerhet Strekning 3 Ingen Strekning 4 Ingen Strekning 5 Vikinggrav, myr Tunneldirektiv Strekning 6 Ingen Stort Stort L 0,2 0.25 -0.5 +1 -5 -1 Middels Nøytralt H -0.15 -0.38 L -0.75 +0.25 -3.2 -2 M/L Ny porteføljeprioriteringsmetodikk
- Analyse av makrotrender: Klimarisiko
- Pilotprosjekter – fossilfrie anleggsplasser • E39 Lyngdal: Redusert transportbehov. • E18 Porsgrunn: Elektrifisering av bruarbeider. • Kunnskapsprogram: • Felles evaluering av alle pilotprosjekter. • Energivurderinger i tidlig fase. • Samfunnsøkonomi. • Energiproduksjon i anleggsfasen.
- Forskning og utvikling • 69 mill i støtte fra Grønn Plattform: «Bærekraftig verdikjede og materialbruk i veibygging». • Samarbeid med et bredt lag av totalt 17 bransjeaktører. • Uttesting og pilotering av nye materialer. • Redusere barrierer for innovasjon. • Mål: • Redusere utslipp fra veibygging med 50 prosent innen 2030 • Kostnadsreduksjoner • Utvikle norsk leverandørindustri og styrke deres konkurransekraft internasjonalt
- Noen andre pågående og nye bærekraftssaker • Sertifisering: Likestilt arbeidsliv. • Dokumentert kompetanse for arbeidere i Spania. • Kontinuerlig forbedring av klimagassregnskap. • I startfasen med å innhente og rapportere på masser. Påbegynt KPI for sirkulærøkonomi. • Strategivurdering og videreutvikling av begrepet bærekraft i Nye Veier. • Videreutvikling av metoder for ikke-prissatte tema i samfunnsøkonomiske modeller.
- Vi fornyer ved å tenke nytt og utfordrende Vi forbedrer ved å bringe verdi til jobben hver dag Vi forsikrer ved å garantere at vi tar samfunnsansvaret vårt på alvor
- Foto: Sverre A. Børretzen, NTB SCANPIX
Hinweis der Redaktion
- Selskapet ble opprettet for å løse et bærekraftsproblem. Kostnadsøkninger og dårlig samfunnsøkonomi. Den økonomiske bærekraften i veisektoren var dårlig. Dette ser man i Melding 25 og andre grunnlagsdokumenter. Fokus var på rask og helhetlig bygging, kostnadskutt, og høy fart (samfunnsøkonomi). Selskapet ble kjent for 4 felt og 110, og man snakket også om 130. Oppsummert; bærekraft var med oss helt fra starten, men først og fremst økonomisk.
- Samtidig har verden, og vi, gått videre. Med tiden har det blitt en helt annen oppmerksomhet om flere virkninger av samferdsel enn de rent økonomiske. Det ble ganske raskt etter oppstarten økt oppmerksomhet om skyggesidene. Først og fremst klima, men også arealbruk/naturinngrep. Ting som tradisjonelt ikke har vært prissatt økonomisk eller samfunnsøkonomisk. Vi er i dag mye mer bevisste våre muligheter til å gjøre verden bedre, og hvor vi har et fotavtrykk. Dette er et eksempel på den ekleste form for vesentlighetsanalyse. Den kan alle gjøre, enten man driver butikk, fabrikk eller rockeband.
- I 2018 gjennomførte vi en omfattende bærekraftsanalyse. Vesentlighetsanalyse og interessentkartlegging. Dokumentanalyse osv. Dette var IKKE vanlig i 2018.
- Man koblet vesentlighetsanalysen til FNs bærekraftsmål. Igjen; dette var IKKE vanlig på denne tiden. Man valgte seg ut tre av bærekraftsmålene som mest relevante/størst påvirkning, og bygget en strategi for bærekraftsrapportering og samfunnsansvar basert på det.
- Kobling av vesentlighetsanalysen, FNs bærekraftsmål til temaer og indikatorer ble gjennomført. Disse er de opprinnelige utkastene til indikatorer fra 2018. Disse har senere blitt videreutviklet. Noen er byttet ut, og noen nye har kommet til. Uansett; selskapet hadde løftet bærekraft som tema, og dette har preget virksomheten de siste årene.
- Samfunnsansvaret består i å benytte de virkemidlene vi har for å øke positiv påvirkning på verden, og redusere negativt fotavtrykk. Temaene tatt inn i kontraktsmaler, eierstyringsmodell/sjekklister, FoU-innsats osv.
- I 2019 innførte vi krav om CEEQUAL-sertifisering av alle prosjekter. CEEQUAL er en internasjonal sertifiseringsordning for anleggsprosjekter. Vi var først av de statlige byggherrene med å innføre dette. Bane NOR og SVV har kommet til. Fordelen er at man får en uavhengig vurdering av bærekraftsarbeidet i prosjekter, og en kvantitativ score. Dette bidrar til å øke oppmerksomheten om bærekraft i prosjekter, og kan på sikt bidra til å løfte hele bransjen. Styringssystem, forberdringssystem
- I 2019 innførte vi krav om CEEQUAL-sertifisering av alle prosjekter. CEEQUAL er en internasjonal sertifiseringsordning for anleggsprosjekter. Vi var først av de statlige byggherrene med å innføre dette. Bane NOR og SVV har kommet til. Fordelen er at man får en uavhengig vurdering av bærekraftsarbeidet i prosjekter, og en kvantitativ score. Dette bidrar til å øke oppmerksomheten om bærekraft i prosjekter, og kan på sikt bidra til å løfte hele bransjen. Sertifiseringskriteriene handler om både klima/miljø, mennesker og økonomi, noe som forsterker bærekraftsarbeidet i våre prosjekter.
- I 2021 er dette tatt et skritt videre. I selskapets oppdaterte strategi er hele bredden av bærekraftsfeltet representert, og vi er nå på vei inn i neste fase av bærekraftsarbeidet vårt. Mer om det senere, men kort oppsummert har vi som ambisjon å fortsette å pushe bransjen på bærekraft. Både økonomisk, sosial og miljømessig. Vi skal øke vår solside, og redusere vår skyggeside mest mulig.
- 1: Jeg vil først snakke litt om veinormaler. Generelt om hvorfor vi har tatt til orde for mer fleksibilitet. Overordnet om mulige gevinster av gjenbruk og lokal tilpasning. 2: Eksempel fra E6 i Trøndelag: Ved fravik som gjør det mulig bygge for 100 km/t og 6 % stigning (heller enn 110 km/t og 5 %) kan vi i ett enkelt kryssområde på E6 Gyllan-Kvål oppnå det følgende: Unngå 300 000 m3 fylling: Dette tilsvarer ca. 12 000 lastebillass (regnet 25 m3 per tippbil+henger – tall fra tilfeldig artikkel på Google). Disse 12 000 lastebillassene måtte kjørt 5-10 km sammen med blandet trafikk og gjennom et tettsted. 12 000 lastebillass blant barnehagebarn, pensjonister på handletur, joggere, turgåere osv. En del av disse massene ville man også måtte kjøpt for å skaffe massebalanse i prosjektet. Unngå konflikt med en middelalderkirkegård: Store merkostnader til utgraving kan spares gjennom fravik. Store forsinkelser pga forlenget reguleringsplanprosess kan unngås gjennom fravik. Vikingene får hvile i fred.. 3, 4 og 5: Eksempel fra E18 Tvedestrand-Bamble: 100 km/t gjør det mulig å følge eksisterende linje i større grad. Første bilde viser linje som følger 110-krav. Andre bilde viser 100. Også anslått effekt på klimagassutslipp på denne strekningen. Figuren viser utslipp man kan unngå dersom man kan unngå å berøre ny natur og skog. Tallene er generert fra en DEL av strekningen. Ikke hele prosjektet. Oppsummert: Vi har tatt til orde for fleksibilitet for å kunne finne de beste løsningene i hvert enkelt prosjekt. Noen steder er 110 best – andre steder er gjenbruk best. «Standardsituasjonen» finnes egentlig ikke, og derfor har vi vært skeptiske til knallharde ÅDT-grenser. Det vil være mange fordeler med å kunne gjøre vurderinger basert på et prosjekts unike kontekst, uten å måtte basere seg på mange fravikssøknader.
- Neste eksempel: Begrepet bærekraft er ganske stort og diffust. Vi jobber for å konkretisere konseptet bærekraft mer systematisk i f.eks planprosesser. Vi har et pilotprosjekt gående på planprosessen for Egersund-Bue, hvor vi ønsker å utvikle en metode for hvordna FNs bærekraftsmål kan hensyntas i en planprosess. Prosjektet er i innledende faser, men er godt i gang med innledende analyser. Vi ser på forhold som…. Nytt møte neste uke – det blir bra!
- Videre vil jeg nevne selskapets porteføljeprioriteringsmetodikk. Denne ble nylig oppdatert, og tar nå bedre hensyn til såkalt ikke-prissatte konsekvenser. Dette er naturhensyn, kulturminner, friluftsliv osv. Ting det er krevende å sette en pengeverdi på, men like fullt en viktig del av den samfunnsøonomiske analysen. Den nye metodikken synliggjør risikonivåer for ikke-prissatte konsekvenser for styret når prosjekter skal prioriteres. Hvis risikoen er høy, er det fare for at det er kompliserte hensyn til ikke-prissatte i prosjektet som kan føre til kostnadsøkninger, prosessvanskeligheter o.l. den underliggende metodikken kvantifiserer sentrale ikke-prissatte variabler, og gjør det mulig å sammenligne bedre på tvers av prosjekter. Dette er noe samferdselssektoren har slitt med å synliggjøre generelt, og vi mener dette er et viktig bidrag til å få mer helhetlige beslutningsgrunnlag for prioritering av prosjekter, og dermed bedre beslutninger for samfunnet. For det er det samfunnsøkonoomi handler om; best mulig beslutninger for samfunnet som helhet.
- Vi har også investert i makroanalyser av f.eks klimarisiko. Klimarisiko handler om både vær og vind og flom, men også om penger. Sammen med PWC og Zero har vi analysert økonomisk klimarisiko for norsk anleggsbransje. Dette er no mange aktører i bransjen må belage seg på å rapprotere på i fremtiden, og målet med dette arbeidet har vært å ruste bransjen bedre for overgangen til nullutslippssamfunnet. For å vår sektor skal klare å oppnå ambisiøse mål på klima/miljø, er vi avhengige av et leverandørledd som kan levere kostnadseffektive klimaløsninger, og dette er et bidrag til det. Rapporten er lansert, og kan finnes på nett.
- Vi har fått støtte av departementet til flere pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser. Anleggsmaskiner og massetransport er den desidert viktigste kilden til ikke-kvotepliktige utslipp i våre prosjekter, og det er høye politiske ambisjoner om å redusere dem. Fortelle om de to prosjektene. Fortelle om kunnskapsprogrammet. Samfunnsøkonomi er igjen et stikkord her. Hvis noen klimatiltak er for dyre, burde vi heller få mer klima for pengene et annet sted. Ved å analysere pilotprosejektene samlet vil vi kunne få ut god og ssytematisert kunnskap om både klima og økonomi, og vi vil kunne sørge for at den samlede kunnskapen som genereres er større en de ulike prosjektenes enkelte bidrag.
- Vi ser at det trengs mer kunnskap og innovasjon for å klare overgangen til nullutslippssamfunnet på en kostnadseffektiv måte. Nye veier leder et prosjekt med totalt 17 partnere, som har en ambisjon om å redusere klimagassutslippene fra veibygging med 50 prosent innen 2030. I tillegg til Nye veier, er Foamrox og Velde Industri de største bedriftspartnerne. Prosjektet får 69 millioner fra Grønn plattform, og har et totalbudsjett på 123 millioner.
- Kort oppsummert er dette eksempler på hvordan vi jobber for å realisere vår virksomhetsstrategi. Hvorfor gjør vi dette? Fordi vi VIL Fordi vi KAN Fordi vi MÅ
- 1956 Viktig å huske at bransjen alltid har vært i endring. Bærekraft før = hvor mye man kan bære. HMS. Kildesortering.
Anzeige