Inntekt er sammen med deltakelse i arbeidslivet og utdanning, de viktigste kriteriene for å måle integrering. SSB har tall på dette langt tilbake i tid, slik at vi kan følge utviklingen. Program: • Innvandreres inntekter, Jon Epland, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk • Etter trygdemottak – hva skjer da? Tor Morten Normann, Seksjon for levekårsstatistikk • Selvforsørging blant ikke-nordiske innvandrere, Tom Kornstad, Forskningsavdelingen • Betydningen av innvandring for offentlige finanser i tiårene fremover, Erling Holmøy, Forskningsavdelingen og medlem av Brochmann 2-utvalget

1. Fagseminar, torsdag 16. mars 20171
Program:
Innvandreres inntekter
Jon Epland, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
Etter trygdemottak – hva skjer da?
Tor Morten Normann, Seksjon for levekårsstatistikk
Kaffepause
Selvforsørging blant ikke-nordiske innvandrere
Tom Kornstad, Forskningsavdelingen
Betydningen av innvandring for offentlige finanser i tiårene fremover
Erling Holmøy, Forskningsavdelingen og medlem av Brochmann 2-utvalget
Innvandring og inntektsutvikling

2. Jon Epland
Seksjon for inntekt og lønn
Fagseminar 16. mars, 20172
Innvandrerbefolkningens
inntekter

3. Hvordan måle inntektene?
Ekvivalentinntekt:
• Summen av alle kontante inntekter (lønn og
næringsinntekt, pensjoner, kapitalinntekter,
stønader), fratrukket skatt.
• Husholdningsinntektene justeres deretter for
ulikheter i husholdningssammensetning og
størrelse.
• EU-skala: Første voksne vekt =1, neste voksne
vekt =0,5, barn = 0,3.

4. Utvikling i ekvivalentinntekt. 2000-2015 («Faste»
2015-kr).
0
50000
100000
150000
200000
250000
300000
350000
400000
Befolkningen
Personer uten innv.bakgrunn
Personer med
innvandrerbakgrunn

5. Ulik inntektsutvikling for personer med ulik
innvandringsgrunn
0
50000
100000
150000
200000
250000
300000
350000
400000
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Befolkningen
Arbeid
Flukt

6. Personer med flyktningebakgrunn taper terreng
Inntekt i pst. av personer uten innvandrerbakgrunn
50
55
60
65
70
75
80
85
90
95
100
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Arbeid
Flukt

7. Store inntektsforskjeller etter landbakgrunn
Inntekt i prosent av befolkningen uten innv.bakgrunn. 2015 (botid på 3 år eller mer)
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
India
Filippinene
Bosnia
Vietnam
Sri Lanka
Polen
Russland
Littauen
Tyrkia
Pakistan
Marokko
Eritrea
Afghanistan
Syria
Irak
Somalia

8. Svak yrkestilknytning blant store flyktningfamilier
0
0.2
0.4
0.6
0.8
1
1.2
1.4
1.6
1.8
2
1. barn 2. barn 3. barn 4 eller flere barn
Gjennomsnittlig antall yrkestilknyttede i parhushold (botid 3
år eller mer)
Personer uten
innv.bakgr
Arbeid
Flukt

9. Mange mottar sosialhjelp
0
10
20
30
40
50
60
70
1. barn 2. barn 3. barn 4 eller flere barn
Andelen parhushold med sosialhjelp (botid 3 år eller
mer)
Flukt
Arbeid
Personer uten
innv.bakgr

10. Stadig flere innvandrere nederst i inntektsfordelingen
0.0
10.0
20.0
30.0
40.0
50.0
60.0
70.0
80.0
90.0
100.0
2004 2006 2008 2010 2012 2014 2015
Sammensetning av laveste inntektsklasse (desil 1)
Ikke-innvandrerbakgrunn
Innvandrerbakgrunn

11. Økt innvandring forklarer mye av den økte ulikheten – men
ikke alt
11
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
2.8
2.9
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
P90/P10 for hele befolkningen
P90/P10 for hele befolkningen ekskl.
innvandrerbefolkningen

12. Innvandrerbarn i flertall i lavinntektsgruppen
0
20,000
40,000
60,000
80,000
100,000
120,000
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt
Barn med
innvandrerbakgrunn
Barn uten
innvandrerbakgrunn

13. Liten inntektsmobilitet blant innvandrerbarnefamilier i
lavinntektsgruppen
Sammensetning av lavinntektsgruppen 2010-2015. Barn under 18 år (alder i 2015)
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
0/6 1/6 2/6 3/6 4/6 5/6 6/6 Alle
Antall år under lavinntektsgrensen
Barn uten innv.bakgrunn
Norskfødte barn med
innvandrerforeldre
Innvandrerbarn

14. Mange innvandrergrupper har blitt boligeiere
0.0
10.0
20.0
30.0
40.0
50.0
60.0
70.0
80.0
Andelen husholdninger med primærbolig
Landbakgrunn
Uten
innv.bakgr.

15. Mange eier bolig nr. 2
0.0
5.0
10.0
15.0
20.0
25.0
Andelen husholdninger med sekundærbolig. 2015
Landbakgrunn
Uten innv.bakgr.

16. Store formuesforskjeller
0
200,000
400,000
600,000
800,000
1,000,000
1,200,000
1,400,000
1,600,000
Median nettoformue 2015
Landbakgrunn
Uten innv.bakgr.

17. Tor Morten Normann
Seksjon for levekårsstatistikk
Fagseminar 16. mars 201717
Etter trygdemottak
– hva skjer da?

18. 18
Ny statistikk i 2016: Velferdsytelser – arbeid og stønadsmottak
Følger ulike mottakere av trygd over tid (2009-2013), og ser på deres
tilknytning til arbeid og trygdesystemet etter mottak av ulike
trygdeytelser.
Økonomisk sosialhjelp Langvarig sykefravær
Arbeidsavklaringspenger (AAP) Uføretrygd
Tidsserier og forskjell mellom grupper
betatrondheim.com

19. Antall år med økonomisk sosialhjelp
19
0
5
10
15
20
25
30
35
40
1 år 2 år 3 år 4 år 5 år
Mottakere av økonomisk sosialhjelp, etter antall år med sosialhjelpsmottak, 2009-2013
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Den øvrige befolkning Innvandrere fra EU28/EØS, etc Innvandrere fra Asia, Afrika, etc

20. Hva gjorde sosialhjelpsmottakerne i 2013?
20
0
5
10
15
20
25
30
Uføretrygd Langtids
sosialhjelpsmottakere
I arbeid 950 timer + I arbeid - 950 timer I arbeid og AAP AAP
Mottakere av økonomisk sosialhjelp, arbeids- og stønadssituasjon, og innvandringskategori/landbakgrunn. 2009-
2013. Kilde: Statistisk sentralbyrå
Den øvrige befolkning Innvandrere fra EU28/EØS ec Innvandrere fra Asia, Afrika, etc

21. Langtidssykemeldte
21
• 180 dager sammenhengende sykefravær i
en femårsperiode før vi begynner å måle
utfall
• Andelen langtidssykemeldte…
• …høyere blant kvinner enn blant menn
• …øker tydelig med alder
• …faller med utdanning

22. Fem år etter langtidssykefravær
22
0
10
20
30
40
50
60
70
I arbeid AAP Uføretrygd
Langtidssykemeldtes (2004-2008) arbeids- og stønadssituasjon i 2013, etter innvandringskategori/landbakgrunn.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Den øvrige befolkning Innvandrere fra EU28/EØS, etc Innvandrere fra Asia, Afrika,etc

23. Arbeidsavklaringspenger 2010-2014
23
• Kvinner i flertall blant AAP mottakere
• Raskere ut av AAP
• overførte fra andre ordninger
• menn
• eldre mottakere
• Lengre inne på AAP
• innvandrere fra Asia, Afrika etc.

24. Fra AAP til arbeid eller uføretrygd?
24
0
10
20
30
40
50
60
I arbeid Arbeidssøkende (helt
ledig)
Mottok uføretrygd Alderspensjon eller
AFP
Mottok økonomisk
sosialhjelp
Mottakere av AAP (prosent) med avgang 2010, etter arbeids- og stønadssituasjon 2014,
innvandringskategori/landbakgrunn. Kilde: Statistisk sentralbyrå
Den øvrige befolkning Innvandrere fra EU28/EØS etc Innvandrere fra Asia, Afrika, etc

25. Oppsummert om sosialhjelpsmottakere
25
• Innvandrere fra Asia, Afrika etc. som mottok
sosialhjelp i 2009…
• … blir oftere enn andre langtidsmottakere av
sosialhjelp
• …og sjeldnere mottakere av uføretrygd eller AAP
• …men er også oftere i arbeid etter fem år.
• Innvandrere fra EU/EØS etc. som mottok sosialhjelp
i 2009…
• …er oftere enn andre i arbeid etter fem år

26. Oppsummert om langtidssyke og AAP
26
• Etter langvarig sykefravær, finner vi at innvandrere sammenlignet med
andre..
• … oftere faller ut av arbeid
• ... oftere mottar AAP,
• … men sjeldnere uføre
• Større utslag blant dem fra Afrika, Asia etc enn EU/EØS etc.
• Innvandrere fra Afrika, Asia etc. som mottok AAP…
• …er sjeldnere i arbeid fire år etter mottaket,
• …mens andelen som mottar uføretrygd er lik øvrige befolkning
• Innvandrere fra EU/EØS etc som mottok AAP…
• …er like ofte i arbeid fire år etter mottaket,
• …mens andelen som mottar uføretrygd er lavere enn i øvrige befolkning

27. 27
Takk for oppmerksomheten!
www.ssb.no/velferd
tmn@ssb.no

28. Tom Kornstad, Kjetil Telle og Terje Skjerpen
Forskningsavdelingen
28
Selvforsørgelse blant
innvandrere over tid

29. Innledning
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid29
Er ikke åpenbart hva det vi si å være selvforsørget
• Vår definisjon: Inntekt over en viss minstegrense
Selvforsørgelse er viktig av mange grunner
• Selvbilde
• Likestillingsperspektiv
• Samfunnet
Hvordan varierer graden av selvforsørgelse varierer over tid?
• Botid for innvandrere
• Avhenger av kjennetegn ved individet så som kjønn, innvandringsgrunn og landbakgrunn

30. Disposisjon
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
30
• Hva menes med selvforsørgelse?
• Seleksjon av innvandringsgruppen vi ser på
• Kjennetegnene til innvandringsgruppen
• Innvandringsgrunn
• Landbakgrunn
• Resultater fra den empiriske analysen

31. Vår definisjon av selvforsørgelse
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
31
• Er selvforsørget når samlet yrkesinntekt overstiger
en viss minsteinntekt
• Minsteinntekten varierer over tid
• Vokser fra kr 151 300 i 2001 til kr 234 684 i 2014
• Utgjør om lag 2,8 ganger grunnbeløpet i folketrygden
• Grensene (krav om underhold) brukes av innvandringsmyndighetene
når en skal vurdere søknader om opphold i Norge fra personer
• som kommer fra land utenfor Schengensamarbeidet, og
• som ikke krav på opphold i Norge ut fra et beskyttelsesbehov, og
• som ikke kommer til Norge på familieinnvandring
• Vi bruker grensene som mål på levekår

32. Innvandrergruppen vi følger
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid32
• Ikke-nordiske innvandrere som innvandret til Norge første
gang i 2000
• Kohorten følges over tid i hvert år fram til og med 2014
• 18-45 år i 2000
• 5900 kvinner, 7200 menn
• Ca. 70 pst. av alle de ikke-nordiske innvandrerne dette
året

33. Kjennetegn ved utvalget
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
33
Viktigste innvandringsgrunner
Kvinner:
• Familieinnvandring - 55 prosent
• Flukt - 19 prosent
Menn:
• Flukt - 54 prosent (Irak)
• Arbeidsinnvandring - 18 prosent
Landbakgrunn:
• Omkring 19 prosent er fra "Vest-Europa"
• Relativt få kom fra nye EU-land
• Omkring 3 av 4 kom fra "verden for øvrig"

34. Inntektsfordelingen (desilinntekter) til innvandrerkvinnene. 18-45 år i 2000
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
34
0
100000
200000
300000
400000
500000
600000
700000
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Yrkesinntekt,2014-priser
p90
p80
p70
p60
p50
p40
p30
• Det er store inntektsforskjeller blant innvandrerkvinnene.
• Forskjellene øker med botiden.
• Inntektene stiger over tid pga. generelle endringer knyttet til livsløp samt økt integrering.
• 3 av 10 innvandrerkvinner har ikke yrkesinntekt av betydning selv etter 14 års botid.
• p50-grafen viser medianinntekten, dvs. inntekten til kvinnen midt i inntektsfordelingen
• p40-grafen viser f.eks. at 40 pst. av kvinnene tjente mindre enn 94 000 kr i 2007, og at 40 pst.
tjente mindre enn ca. 166 000 kr i 2013 og 2014

35. Inntektsfordelingen (desilinntekter) til innvandrermennene. 18-45 år i 2000
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
35
0
100000
200000
300000
400000
500000
600000
700000
800000
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Yrkesinntekt,2014-priser
p90
p80
p70
p60
p50
p40
p30
p20
• Også blant de mannlige innvandrerne er det store inntektsforskjeller.
• Forskjellene blir enda større over tid enn for de kvinnelige innvandrerne.
• Medianinnt. til de mannlige innvandrerne flater ut etter omkring 8 års botid.
• p30- og p40-grafene faller etter omkring 8 års botid. Betyr at realinntekten går
ned for disse gruppene. Er trolig mannlige flyktninger.

36. Andelen ikke-nordiske førstegangsinnvandrere i 2000 som er selvforsørget etter innvandringsgrunn
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
36
0
0.1
0.2
0.3
0.4
0.5
0.6
0.7
0.8
0.9
1
Andel
Arb. innv., kvinner
Arb. innv., menn
Fam. tilkn. prim. flyktn., kvinner
Fam. tilkn. prim. flyktn., menn
Annen fam. innv. , kvinner
Annen fam. innv. , menn
Primærflyktn., kvinner
Primærflyktn., menn
• Selvforsørgelse: Yrkesinntekt > underholdskravet.
• Viktig å skille mellom kjønn. Kvinner tjener normalt mindre enn menn.
• Arbeidsinnvandrerne har høyest andel selvforsørgede.
• Kvinnelige arbeidsinnvandrere er like selvforsørget som mannlige arbeidsinnvandrere.
• Personer med flyktningebakgrunn er minst økonomisk uavhengige.
• For mange av gruppene når selvforsørgelsesgraden en form for et tak etter ca. 8 år.
• Mannlige flyktninger skiller seg ut. Selvforsørgelsesgraden faller etter omkring 8 år i Norge.

37. Andelen ikke-nordiske førstegangsinnvandrere i 2000 som er selvforsørget etter landbakgrunn
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
37
0
0.1
0.2
0.3
0.4
0.5
0.6
0.7
0.8
0.9
Andel
"Vest-Europa", kvinner
"Vest-Europa", menn
Nye EU-land, kvinner
Nye EU-land, menn
Verden for øvr., kvinner
Verden for øvr., menn
• Omkring 3 av 4 ikke-nordiske innvandrere kom fra "verden for øvrig".
• Denne landgruppen skiller seg ut ved å ha lavest andel selvforsørgede.
• Mot slutten av perioden er det små forskjeller i selvforsørgelsesandelene for kvinner og
menn i denne landgruppen.

38. Oppsummering
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
38
• Det er betydelige forskjeller i selvforsørgelsesgraden blant ulike
innvandrergrupper
• Arbeidsinnvandrere har høyest grad av selvforsørgelse
• Kvinner har normalt lavere grad av selvforsørgelse enn menn, men
• Kvinnelige arbeidsinnvandrere er omtrent like økonomisk uavhengige som mannlige
arbeidsinnvandrere
• Personer med flyktningebakgrunn har lave selvforsørgingsandeler, og kvinnene har aller
lavest (bare 40 pst etter 14 års botid)
• For mange av gruppene vi har sett at selvforsørgelsesgraden når et tak etter
omkring 8 år i Norge
• Mannlige flyktninger skiller seg ut ved å ha fallende selvforsørgelsesandel etter 8
til 10 års botid
• Studien bekrefter dermed funnene til Bratsberg, Raaum og Røed (2016) selv når
en bruker en høyere inntektsgrense

39. Mer informasjon
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
39
• Kornstad, T., T. Skjerpen og K. Telle (2016): Selvforsørging etter botid
blant ikke-nordiske innvandrere. Økonomiske analyser 4/2016, s.
3747, Statistisk sentralbyrå.
• Kornstad, T. (2016): Innvandrere med flyktningebakgrunn som kom til
Norge i 2000. Samfunnsspeilet 4/2016, s. 4853, Statistisk
sentralbyrå.

40. Erling Holmøy
Forskningsavdelingen
40
Virkninger av innvandringen
fremover på offentlige finanser

41. Hva har vi gjort?
• Generelt prosjekt: Offentlige finanser på lang sikt
• Innvandring viktig og kontroversielt
• Analyser trengs, også av økonomiske virkninger
• Ville gjort det uansett, men Brochmannutvalgene 1 og 2 har
gitt momentum og oppdrag
• Har gjort:
• Livsløpsberegninger: Bidrag fra ulike typer innvandrere og
norskfødte til offentlige inntekter og utgifter over livsløpet
• Med og uten virkninger via etterkommere
• Makroberegninger: Livsløpseffektene kobles til realistiske
variasjoner i innvandring
• Artikler og dokumentasjonsrapporter under sluttføring
41

42. Modellsystemet DEMEC
Befolkning fordelt etter kjønn, alder, landgruppe, botid
Brukerandeler,
Ressursbruk per
bruker
• Helse
• Omsorg
• Utdanning
• Annet
Alderspensjon
• Antall
• Ytelse
• Offentlige overføringer
• Direkte skatter
• Yrkesinntekt
Beløp per person = beløp per
mottaker * mottaker
Andeler av befolkningen
• Helhet og konsistens
• Arbeidskraft, andre faktorer, produktivitet => Produksjon, inntekt, forbruk
• => Indirekte og bedriftsbetalte skatter
• Utenriksøkonomiske begrensninger på import av skattegrunnlag
• Offentlig sysselsetting fortrenger skattegrunnlag
• Handlingsregel
Skattefinansieringsbehov, tjenester
Total sysselsetting direkte
skatt, offentlige overføringer

43. Landbakgrunn
Opprinnelsesregion: Ulik adferd, gitt kjønn, alder og botid
• R0: Norge
• R1: Vestlige land (Vest-Europa ellers, Nord-Amerika, Australia, NZ)
• R2: Østeuropeiske EU-land
• R3: Resten av verden
Norskfødte: Lik adferd, gitt kjønn og alder
• R0 hvis minst en av foreldrene er ikke-innvandrer
• R1 hvis 2 innvandrerforeldre, mor fra Vestlige land
• R2 hvis 2 innvandrerforeldre, mor fra EU-Øst Europa
• R3 hvis 2 innvandrerforeldre, mor fra resten av verden
• Store regioner => mindre adferdsforskjeller enn for f.eks. flyktninger

44. 44
Tolkninger av økt innvandring i ett år
1. Individuelt livsløp
• Årlige bidrag til offentlige inntekter og utgifter fra ankomst ved gitt alder til død
• Får ikke barn
• Sum over år begrenses av levealder
2. Ekstra slekter
• Nettoutgiften i ”alle” år av en gruppe som innvandrer i et gitt år
• Fordelt på alder og kjønn som observert
• Får barn, barnebarn, …
• Virkningene dør ikke ut
• Betalingene fra/til innvandrerne erstattes gradvis av betalinger til/fra etterkommere
• Etterkommernes adferd viktig
• Sum over år kan bli vilkårlig stor avhengig av hvor mange år vi tar med.

45. Livsløp: Bidrag til offentlige netto utgifter fra 25 år i 2016.
Botidseffekt inngår, ingen barn, ingen utvandring. 1000 2013-kr.
45
-700
-500
-300
-100
100
300
500
2016
2026
2036
2046
2056
2066
2076
2086
2096
2106
2116
2126
2136
Mann
R0 R1 R2 R3 Nyfødt R0
-300
-200
-100
0
100
200
300
400
500
2016
2026
2036
2046
2056
2066
2076
2086
2096
2106
2116
2126
2136
Kvinne
R0 R1 R2 R3 Nyfødt R0

46. Nåverdi av off netto utgifter per leveår fom 25 år i
2016. 1000 2013-kr
Fordrag et eller annet sted46
-64
-94
-4
89
17
-42
-21
35
-150
-100
-50
0
50
100
R0 R1 R2 R3 Nyfødt
R0
Menn
Ingen utv
Utv
95
42
96
168
133
2
46
91
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
R0 R1 R2 R3 Nyfødt
R0
Kvinner
Ingen utv
Utv

47. Betydning av utvandring for livsløpsbidrag
47
-600
-500
-400
-300
-200
-100
0
100
200
300
400
2016
2026
2036
2046
2056
2066
2076
2086
2096
Off netto utgifter fra 25 år i 2016.
Mann. Ingen barn. 1000 2013-kr
R1 R2 R3
R1 Utv R2 Utv R3 Utv
0
1000
2000
3000
4000
5000
6000
7000
8000
9000
10000
2016 2026 2036 2046 2056 2066 2076 2086 2096 2106
Gjenværende bosatte av 10 000 25-
årige kvinner ankommet i 2016
R0 R11 R21 R31 Overlevende

48. Off. inntekter fom 25 år i 2016.
Utvandring. Botidseffekt. Ingen barn 1000 2013-kr
48
-100
0
100
200
300
400
500
600
2016 2026 2036 2046 2056 2066 2076 2086 2096
Menn
R0 R1 R2 R3
-100
-50
0
50
100
150
200
250
300
350
2016 2026 2036 2046 2056 2066 2076 2086 2096
Kvinner
R0 R1 R2 R3

49. Yrkesinntekt per person. Alders- og botidseffekt.
1000 2013-kroner
49
0
100
200
300
400
500
600
700
25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75
Menn
R0 R1 R2 R3
0
100
200
300
400
500
25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75
Kvinner
R0 R1 R2 R3

50. B. Bratsberg, O. Raaum og K. Røed:
1. Sysselsettingsandel øker i ca. 7 år etter bosetting, deretter fallende for menn
2. Max-andel 60-70 % for menn, 40-50 % for kvinner. Norskfødte: 80-90 %
50

51. Kilde: B. Bratsberg, O. Raaum og K. Røed, Frisch-senteret.
1.Andelen uføre av dem som fortsatt er bosatt i Norge, vokser raskt, nesten lineært, ca. 2 %poeng per år. 20 års botid => 40 % eller mer uføre av dem
som fortsatt bor her.
2.Likt mønster for alle bosettingskohorter, nokså uavhengig av tidspunkt, opprinnelsesland og kjønn.
51

52. Hva sier livsløpsberegningene?
52
• De fleste får mer offentlig velferd enn de betaler for
• Også norskfødte
• Særlig kvinner (!)
• Lavere yrkesinntekt
• Lever lengre enn menn, og bor i større grad på dyr institusjon som gammel
• Permisjon ved fødsler
• Formell mottaker av flere barnerelaterte stønader
• Særlig R3-innvandrere. Skyldes lave arbeidsinntekter mer enn stønader
• Lønnet arbeid i privat sektor øker de fleste skattegrunnlag
• Alternativet til arbeid er stønader og uføretrygd
• Lav arbeidsinntekt => lavere trygder. R3 mottar mye sosiale stønader, men har lav
alderspensjon
• Bruk av oljeformuen gir rom for en viss nettoutgift. Men med
handlingsregelen betyr flere «nettoutgiftspersoner» inntektsoverføring fra
«natives» til nye innbyggere

53. Virkningen av realistisk innvandring på
offentlige finanser mot 2100
53
• Bidrar innvandring mye til forverringen av
offentlige finanser fremover?
• Forsterkes, eller svekkes effektene av aldring?
• Rendyrker isolert effekt av inn-og utvandring ved å
sammenligne to scenarier med felles
forutsetninger, unntatt
1. Mest realistisk inn- og utvandring (SSBs M-alt.)
2. Ingen inn- og utvandring fom 2016
• Gjennomsnittspersoner i befolkningsgruppene
ganges opp med antall fremover

54. Innvandrere og innvandring fremover
54
0
5,000
10,000
15,000
20,000
25,000
30,000
35,000
40,000
45,000
2016 2026 2036 2046 2056 2066 2076 2086 2096
Innvandring i M-
alternativet
R1 R2 R3 R0
0.00
0.05
0.10
0.15
0.20
0.25
0.30
0.35
0.40
2016 2026 2036 2046 2056 2066 2076 2086 2096
Innvandrere i 0-scenario.
Millioner
R11 R21 R31 Sum etterkommere

55. Store virkninger på befolkningen!
55
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
2016 2026 2036 2046 2056 2066 2076 2086 2096
Folkemengden mot 2100.
Mill.
Innvandringsscenario
0-scenario
Bidrag fra inn- og utvandring
-0.2
0
0.2
0.4
0.6
0.8
1
1.2
1.4
1.6
1.8
2016 2026 2036 2046 2056 2066 2076 2086 2096
Bidrag fra innvandring til
befolkningsvekst. Mill.
R0 R31 R11+R21 Sum etterkommere
Mange flere norskfødte
med 1 utenlandsfødt
forelder og/eller
utenlandsfødte
besteforeldre osv.

56. Udekket offentlig finansieringsbehov
• Beløp som mangler oppfyllelse av
handlingsregelen
• Innvandring forsterker velferdsstatens
finansieringsproblem
• Forsiktig anslag!
• Etter 2025: vel 10 000 2013-kr per innb.
• Økt %-andel av BNP-FN:
– 2060: Fra 1,6 til 4,0 = 2,4 %p
– 2100: fra 8,2 til 10,9 = 2,7 %p
• => Inntektsoverføring fra «natives» til
innvandrerne og deres etterkommere
• Mye eller lite?
• Små tall i forhold til virkning på folkemengde
• Men fallende andel av «skattemangel»
Fordrag et eller annet sted56
-30
-20
-10
0
10
20
30
40
50
2016 2026 2036 2046 2056 2066 2076 2086 2096
Per innbygger. 1000 2013-kr
0 migrasjon M

57. Virkninger på offentlige inntekter og utgifter
• Petro- og
formuesinntekter
uavhengige av
demografi.
• Må deles på flere ved
innvandring
• Uten befolkningsuavh.
inntekter, ville behovet
for økt skatt falt litt
Fordrag et eller annet sted57
-45
-40
-35
-30
-25
-20
-15
-10
-5
0
2016 2026 2036 2046 2056 2066 2076 2086 2096
M minus 0-utvikling. 1000
2013-kr per innb.
Inntekter ekskl. formues- og petro-kontantstrøm
Petro-kontantstrøm
Formuesinntekt
Total inntekt
Total utgift

58. Flere folk eller ulik adferd?
58
• Sammenligner
1. Innvandringsscenario (M)
2. Scenario med de samme ekstra
innvandrere som har norsk adferd
fra dag 1
• Innvandrere med norsk adferd styrker
offentlige finanser, mot 2100.
• Større skattegrunnlag klart viktigst
• Gunstig alderseffekt og mye
arbeidskraft uten kostnader til
barneomsorg og utdanning
• Offentlige nettoutgifter ned med vel
20 000 2013-kr fra 2040.
• Lave yrkesinntekter blant R3-
innvandrere betyr mer enn at
oljeformuen deles på flere
-25
-20
-15
-10
-5
0
5
10
15
20
25
30
2016 2026 2036 2046 2056 2066 2076 2086 2096
M med R0-adferd - M. 1000
2013-kr per innb
Inntekter Utgifter Nettoutgifter

59. 59
Konklusjoner
• Innvandringsdebatten trenger fakta og analyser fra kompetente fagmiljøer som er
politisk og økonomisk uavhengige
• Aldring gir velferdsstaten et finansieringsproblem. Uløst, trass SPU
• Realistisk innvandring forsterker problemet. Konstant forsterkning, økende
aldringseffekt
• Særnorske forhold: Raus velferdsstat og store befolkningsuavhengig inntekter fra petro-
formuen som eies av staten og deles på alle
• Lønnet arbeid øker ”alle” skattegrunnlag, reduserer behov for trygd, men øker
trygderettigheter. Ren arbeidsinnvandring => overføring til «natives». R3- innvandring
motsatt
• Lettere sagt enn gjort!
• Skatteskjerpelser/velferdskutt => alle «mer lønnsomme». Både dagens og strammere
politikk er meningsfulle forutsetninger.
• Ingen samfunnsøkonomisk kalkyle: Andre hensyn enn de statsfinansielle

60. Statistisk sentralbyrå:
Offisiell statistikk om Norge
60
www.ssb.no
Abonner på nyhetene du vil ha
Statistikkhjelp
informasjon@ssb.no, 21 09 46 42
@statistisksentralbyra
@ssbnytt
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Statistikk om innvandring
og innvandrere i Norge:
www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere