SpareBank1 makrorapport aug 2016 Elisabeth Holvik

1. PROTEKSJONISME KAN GI ØKT INFLASJON
Prisveksten i norsk økonomi har vært overraskende høy. I juli steg prisene med
4,4%, langt over Norges Banks inflasjonsmål på 2,5%. En mulig utvikling som kan
gi vedvarende høy prisvekst i Norge, er at det blir økt proteksjonisme i
verdensøkonomien. Det er flere tegn til økende proteksjonisme, blant annet
konkurrerer flere land om å ha svak valutakurs, og det meldes om en økning i
hindringer til frihandel. Etter Brexit har det blitt et økt fokus på utlendingers oppkjøp
av bedrifter i vesten som er av strategisk viktighet. I UK har den nye statsministeren
stoppet et kinesisk oppkjøp av et kjernefysisk kraftverk, med nasjonal sikkerhet
som begrunnelse. Tilsvarende har Australia blokkert et kinesisk oppkjøp av deler av
kraftnettverket. I Tyskland har kinesiske eiere kjøpt opp 37 selskaper så langt i år,
nesten like mange som i hele fjor, herunder det ledende teknologiselskapet Kuka.
Kina på sin side legger hindringer i veien for utenlandske konkurrenter, noe som
har utløst nye protester fra næringsforeninger i mange land. At Norge har en
særegen skatt som bidrar til at norske private eiere har incentiv til å selge ut
bedrifter til utlandet, er meget uheldig. Utformingen av formuesskatt på arbeidende
kapital bør sees på med nye øyne i lys av utviklingen i næringspolitikk blant våre
naboland. Det er altså ikke snakk om å subsidiere eller stille med statlig kapital,
men å fjerne en særnorsk ulempe for norske private eiere av industribedrifter.
De siste målinger av aktivitet i norsk økonomi tegner et dystert bilde i deler av
industrien. Industriproduksjonen falt kraftig i juni, og med et ytterligere fall vil en
være på det laveste nivå i industriproduksjon siden 1990-tallet. Norges Bank har
signalisert at de vil senke renten, men det var før prisveksten viste et hopp i
sommer. Vi tror Norges Bank utsetter rentekuttet i september, og heller signaliserer
at de vil vurdere å kutte renten utover vinteren, avhengig av hva som skjer med
prisvekst og aktivitet i norsk økonomi. Ytterligere rentekutt, og dermed enda
svakere kronekurs, vil kunne gi ny fart til både importert prisvekst og til å sette
enda mer fart i boligprisene. Det vil være helt feil medisin for norsk økonomi nå.
Behovet for nye arbeidsplasser burde tale for å utforme en næringspolitikk som kan
tilrettelegge for at privat kapital går til å etablere industribedrifter i Norge.
Norge: industriproduksjon og pris på leiligheter, indeks, endring siden 2003
Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds
15. august 2016
Elisabeth Holvik
Sjeføkonom
SpareBank 1 Gruppen
+47 95 12 64 61
elisabeth.holvik@sparebank1.no
www.sparebank1.no

2. Side 2 av 9 ● 15. august 2016
LAVERE RENTER ETTER BREXIT GA NYE BØRSREKORDER
Etter Brexit folkeavstemningen og med ny regjering på plass, har Bank of England samarbeidet med
finansdepartementet for å roe markedet. BoE har kuttet renten til 0,25%, og startet sitt QE program, der de
skal kjøpe obligasjoner for GBP 70 mrd, og de vil tilføre banker GBP 100 mrd i billige lån, for å sikre billig
funding til bedriftslån. Etter Brexit har GBP svekket seg kraftig, og målt mot USD har den falt fra 1,5 mot USD
til rett under 1,3. Både ECB, Bank of Japan og Bank of England bidrar nå med å trykke penger for å stimulere
økonomiene. Et grovt estimat tilsier at det hvert kvartal blir kjøpt opp obligasjoner USD 500 mrd fra verdens
sentralbanker. Forventninger om pengetrykking bidro til at lange renter på både statsobligasjoner og
kredittobligasjoner falt til nye rekordlave nivåer. Det er nå anslått at obligasjoner for om lag USD 13 400 mrd
har negativ rente. Det er hovedsakelig statsobligasjoner i Europa og Japan som har negative renter, men også
en del bedrifter med høyest rating i enkelte land, kan nå låne til negativ rente. Investorer kjøper disse
obligasjonene i forventning om at verdien skal fortsette å stige (når verdien stiger, faller rentene). Renten på
10 års statsobligasjoner har falt til rekordlave nivåer. I USA er denne renten nå på kun 1,5%, i UK er den kun
0,5%, og i Tyskland er den minus 0,11%.
I USA har alle de tre store aksjeindeksene, S&P 500, Dow Jones og Nasdaq satt nye rekorder. Den forrige
gang de tre indeksene oppnådde nye toppnoteringer samtidig var 31. desember 1999. Da hadde
aksjemarkedet steget nesten uavbrutt siden 1986. I mars 2000 ble oppturen i aksjemarkedet etterfulgt av en
kraftig nedtur. Nasdaq falt 39% i løpet av 2000, Dow Jones falt 6% og S&P falt rundt 10%. Bunnen ble nådd
etter 2 år, og da hadde Nasdaq halvert seg, S&P falt 22% og Dow Jones var ned 13%. Det var ikke før i 2006
at Dow Jones nådde toppnivået fra 1999, og S&P nådde toppnivået i 2007. Nasdaq var den siste indeksen
som nådde opp til det gamle toppnivået, i april 2005.
Usikkerhet rundt hvilken avtale UK vil få med Europa er ventet å svekke investeringsviljen på kort sikt, og
Bank of England har nedjustert sitt anslag for BNP neste år fra 2,3% til kun 0,8%. Bank of England har hatt
samtaler med enkelte store europeiske banker, og beroliget dem med at de mest sannsynlig kan fortsette
omtrent som i dag, selv ved en britisk utmeldelse av EU. I USA hersker det en tilsvarende usikkerhet rundt
hvem som vinner valget den 8. november, og hvilken økonomisk politikk den nye presidenten vil føre. I følge
spørreundersøkelser blant økonomer har de størst tillit til Clintons økonomiske politikk. Hun har lovet
omfattende infrastrukturinvesteringer, samt å heve minstelønnen, og skatteøkning for de rikeste. Trump har
på sin side lovet omfattende skattekutt, i et forsøk på å innføre en Reagan-aktig økonomisk plan, samt å bli
mye tøffere mot handelspartnere som ikke følger spillereglene, som f.eks. Kina.
Oslo Børs har fortsatt oppturen og er nå opp nesten 8% så langt i år. Oljeprisen har falt noe tilbake etter en
opptur til USD 52,5 pr fat i midten av juni, men har etter det falt tilbake til rundt USD 47 pr fat. Vi tror Norges
Bank vil holde renten uendret i september. Boligprisene stiger kraftig, og regjeringen bruker finanspolitikken
aktivt. Vi tror det blir maks ett rentekutt til, men det vil trolig kun skje om kronekursen styrker seg betydelig
videre, og utsiktene for norsk økonomi forverrer seg ytterligere.
USA: Business surveys Aksjeindekser i USA, UK, Euro, Japan og Norge
Kilde: Macrobonds og SpareBank1

3. Side 3 av 9 ● 15. august 2016
NORGE: RENTEKUTT ER FEIL MEDISIN NÅ
Norges Bank har signalisert at de vil sette ned renten i løpet av høsten. Det var med forutsetning om at global
– og norsk økonomi ville utvikle seg i tråd med anslagene gjort i forrige strategirapport fra juni. Da antok
Norges Bank at inflasjonen vil stige til under 3%, for så å avta gradvis utover året. Prisveksten målt ved KPI
steg i juli med en årstakt på hele 4,4%. Med et direkte inflasjonsmål på 2,5% over tid, vil det være vanskelig
å forsvare å sette renten ned til 0,25%. I tillegg stiger andre priser i økonomien enn det som er med i Norges
Banks foretrukne inflasjonsmål. Boligprisene stiger for eksempel kraftig, men er ikke direkte med i KPI
indeksen, kun i form av husleie. Den reelle prisstigningen i økonomien er derfor høyere enn det som
fremkommer i KPI indeksene. Å kutte renten videre vil også innebære en betydelig risiko for finansiell
ustabilitet. Når inflasjonen stiger blir realrenten etter skatt enda lavere. Enda lavere renter og høyere inflasjon
vil gi investorer enda sterkere incentiver til å investere i eiendom. Den kraftige prisveksten i Oslo er et resultat
av flere forhold, men rekordlav realrente etter skatt, svært lav boligbygging, kombinert med mangel på trygge
alternative investeringer, er en viktig driver. Innføringen av eiendomsskatt i Oslo på boliger med en verdi på
over 4 millioner har bidratt til en kraftigere prisstigning på leiligheter med pris under 4 millioner og en utflating
av dyre boliger.
Vi tror Norges Bank vil holde renten uendret i september. For å unngå at kronekursen styrker seg vil de si at
de vil vurdere å kutte renten i løpet av høsten. Norsk økonomi opplever en strukturell krise, og det må møtes
med andre virkemidler enn midlertidige virkemidler som rentekutt og økt pengebruk over statsbudsjettet.
Enda lavere styringsrenter vil i liten grad hjelpe til i å skaffe risikovillig kapital til omstilling og nyetablering
av bedrifter, ei heller bidrar det til å styrke norsk eierskap.
Svak vekst i industrien
De siste målinger av aktivitet i norsk økonomi tegner et dystert bilde i deler av industrien.
Industriproduksjonen falt kraftig i juni, og med et ytterligere fall vil en være på det laveste nivå i
industriproduksjon siden 1990-tallet. Det var i juni en nedgang i produksjonen i alle næringer, med unntak
av trelast- og trevareindustrien. Den største nedgangen kom fra maskinindustrien, som falt med 5,2 prosent
i juni. I tillegg til maskinindustrien er det nedgang også i dataindustri og elektrisk utstyrsindustri, næringer
som er rammet av den lave investeringsaktiviteten fra olje- og gassnæringen. På årsbasis er
industriproduksjonsindeksen ned 6,5%. I figuren under til høyre vises utviklingen i ordrereserver og nye ordrer
til industrien. Ordrereservene var i andre kvartal i år hele 26% lavere enn i 2. kvartal 2015. Både hjemme-
og eksportmarkedet bidro til nedgangen i den ordrebaserte industrien, med fall på henholdsvis 26% og 25%.
Man må tilbake til første kvartal 2011 for å finne et lavere nivå for ordrereservene. Ordretilgangen viste et fall
på 16% målt mot andre kvartal 2015.
Norge: Industriproduksjonen Norge: Ordretilgang i industrien
Kilde: Sparebank 1, Macrobonds, SSB

4. Side 4 av 9 ● 15. august 2016
Oljeinvestering og regionalt nettverk – viktigste nyheter før neste rentemøte
Med tanke på det kraftige fallet i industriproduksjonen og nye ordre som følge av lavere aktivitet i
petroleumssektoren, vil nye tall for selskapenes fremtidige oljeinvesteringer være av ekstra stor interesse når
de publiseres 24. august. Siste måling antyder at oljeinvesteringene vil falle til rundt 150 mrd kroner i 2017.
Stor spenning er og knyttet til neste spørreundersøkelse blant Norges Banks eget regionale nettverk, som
publiserer 13. september. Norges Bank legger normalt stor vekt på informasjon fra det regionale nettverket,
siden det har vist seg å være en meget god indikator på hvordan veksten i økonomien er.
Norge: Anslag for oljeinvesteringer Norge: regionalt nettverk og BNP vekst
Kilde: Sparebank 1, Macrobonds, SSB
Høyere inflasjon enn Norges Bank ventet
Inflasjonen, målt ved KPI, steg med en årsvekst på 4,4% i juli. Justeres det for prisvekst på avgifter og energi,
KPI-JAE, steg prisene med en årsvekst på 3,7 %. Norges Bank hadde i sin prognose fra forrige pengepolitiske
rapport ventet en prisvekst i KPI-JAE på 2,8 %, altså en bom i prognosen på nesten 1 prosentpoeng.
Inflasjonen ble trukket opp av kraftig vekst i flyprisene, økte matvarepriser og mindre kutt i priser på klær og
sko enn det som er normalt i juli. Som figuren til høyre under viser så har konsumprisveksten justert for
avgifter og energi steget med 22% de siste 10 år, mens boligprisene i samme periode har nær doblet seg.
Siden rentene har falt historisk mye, har leiekostnaden stått mer eller mindre i ro pga de fallende
rentekostnadene. Skulle renten av en eller annen grunn stige, vil det kunne slå inn i økte leiepriser, til tross
for fallende boligpriser. Altså, det motsatte forhold av det vi observerer i dag.
Norge: KPI og styringsrenten Norge: KPI-JAE og boligpriser
Kilde: SpareBank1 og Macrobonds

5. Side 5 av 9 ● 15. august 2016
Fleksibelt arbeidsmarked hindrer stor økning i ledighet
Selv om norsk økonomi bremser farten, har ikke arbeidsledigheten steget kraftig av den grunn. Historisk har
det vært langt mindre svingninger i arbeidsledigheten enn i svingninger i økonomisk aktivitet i Norge. Den
viktigste grunnen til denne fleksibiliteten er arbeidstilbudet. Når det er stramt arbeidsmarked har vi tidligere
sette at arbeidstilbudet øker, både ved at flere velger å droppe utdanning, stå lengre i jobb, og ved at
arbeidsinnvandringen øker. I en analyse i pengepolitiske rapport fra mars 2015 viser Norges Bank til at det
er en tydelig sammenheng mellom BNP for fastlandsøkonomien og yrkesdeltagelse, målt som avvik fra en
estimert trend (se figur under til venstre). En viktig årsak til den trenden er ifølge Norges Bank at yngre
aldersgrupper har valgt å studere fremfor å søke arbeid i perioder med lav etterspørsel etter arbeidskraft, og
at antallet studieplasser har økt kraftig i nedgangsperioder. Antall søkere til studieplasser har avtatt markert
i perioder med høy vekst. Norges Bank peker på at overgang til trygder og arbeidsmarkedstiltak også har
bidratt til å holde arbeidsledigheten lav i nedgangsperioder.
Norge: BNP vekst og søknad til studieplass. Norge: Nettoinnvandring
Kilde: SpareBank1 og Macrobonds
EU-utvidelsen fra 2004 innebar at Norge ble del av et betydelig større arbeidsmarked. Det har bidratt til en
markert økning i arbeidsinnvandringen til Norge, og kan ha ført til et enda mer konjunkturfølsomt arbeidstilbud
enn før. I høykonjunkturen fra 2005 økte nettoinnvandringen kraftig, som vist i figuren over til høyre. Ved
utgangen av 2013 var det hele 90 000 personer sysselsatte på korttidsopphold. Fordi disse trolig kun regner
med å oppholde seg i Norge i mindre enn 6 måneder, kan det tenkes at mange av disse vil reise hjem om
utsiktene for å få arbeid i Norge blir vanskeligere. Som figuren under til venstre viser, har ungdomsledigheten
steget kraftig det siste året, og ligger nå på svært høye nivået, spesielt for unge menn.
Norge: arbeidsledighet blant ungdom. Norge: Nettoinnvandring
Kilde: SpareBank1 og Macrobonds

6. Side 6 av 9 ● 15. august 2016
Norges Bank peker i sin analyse på at det kan virke som om arbeidsinnvandrere som er i Norge, har mindre
tilbøyelighet til å studere om de blir arbeidsledige, trolig fordi de arbeider i bransjer hvor mer utdannelse ikke
vil gi vesentlig høyere lønn. Språkbarrieren spiller naturligvis inn for muligheten for å studere for enkelte
arbeidsinnvandrere. I etterkant av krisen i 2008 steg arbeidsledigheten blant innvandrere forholdsvis mye.
Usikkerheten i adferd for både arbeidsinnvandring, og vilje til å studere ved arbeidsledighet gjør det mer
usikkert å anslå hvor sterk oppgangen i arbeidsledighet vil bli når norsk økonomi bremser farten. Skulle lavere
arbeidsbehov i Norge medføre at arbeidsinnvandringen stopper opp, vil det være svært positivt. Da blir
ledigheten lavere enn den ellers ville ha blitt, og det blir mindre utgifter over statsbudsjettet til trygder. Høyere
vekstutsikter i Europa, i kombinasjon med høye boligpriser og et generelt høyt kostnadsnivå i Norge, kan
bidra til å bremse arbeidsinnvandringen om sysselsetningsbehovet skulle bli mindre. Skulle
nettoinnvandringen avta i betydelig grad vil det kunne ha stor betydning for den videre utviklingen også i
boligpriser. Som figuren over til høyre viser, så har nettoinnvandringen til Norge falt noe tilbake fra toppårene
i 2011 og 2012, da nettoinnvandringen var rundt 47 000 personer pr år. I 2014 falt netto innvandringen til
38 174, og i 2015 var den rett under 30 000. Den store tilstrømmingen av flyktninger/immigranter og høy
familiegjenforening i fjor og i år kan bidra til enda høyere ledighet når disse skal inn i arbeidsmarkedet.
Norge: Antall årsverk Norge: antall årsverk i statsadministrasjonen
Kilde: Macrobonds, SpareBank 1
Arbeidsledighet
En grunn til at arbeidsledigheten ikke har steget mer de siste årene er at antall ansatte i offentlig sektor
fortsetter å stige. Figuren til høyre viser tall frem til 2015. Veksten vil fortsette å stige i 2016, blant annet på
grunn av en kraftige økning i antall ansatte i forbindelse med flyktningkrisen. Økt sysselsetning i offentlig
sektor, eller via kjøp av tjenester betalt av offentlig sektor, muliggjøres av høy bruk av oljepenger over
statsbudsjettet. Dermed dempes ledigheten. Men, samtidig dempes forståelsen av viktigheten av å skape nye
arbeidsplasser i privat sektor.
Behov for en mer aktiv næringspolitikk
På kort sikt dempes nedturen i norsk økonomi av ekstremt lav realrente, kraftig pengebruk over
statsbudsjettet og svak kronekurs. Pengepolitikken er blitt brukt svært aktivt, og svak kronekurs har reversert
mye av den konkurranseulempe norske eksportbedrifter opplevde i perioden frem til 2013. Men,
pengepolitikken er trolig snart uttømt. Tilsvarende vil økningen i pengebruk over statsbudsjettet måtte
bremses, i og med at oljeprisen ikke har steget så mye som en kunne håpet på, og en ikke kan forvente like
høy kapitalavkastning på oljefondet fremover som vi har opplevd de siste årene. En grunn til dette er at
kronekursen ikke kan forventes å svekkes vesentlig videre. Når kronekursen svekker seg, stiger verdien av
oljefondet, og regjeringen kan bruke et høyere nominelt beløp i statsbudsjettet. I tillegg har obligasjonsrenter
allerede falt til ekstremt lave nivåer, så potensiale for videre verdistigning har blitt redusert.

7. Side 7 av 9 ● 15. august 2016
Målrettede virkemidler for å sikre risikovillig kapital
I UK og Europa har sentralbankene valgt å ikke kutte til negative styringsrenter, og heller bruke målrettede
virkemidler for å få risikovillig kapital ut til bedrifter. Dette er noe også vi i Norge bør vurdere. Et annet tema
som er økende internasjonalt er behovet for å hindre at utlendinger kjøper opp nasjonale bedrifter som er
regnet som strategisk viktig. Dette har blitt aktualisert etter at den nye britiske statsministeren, Theresa May,
stoppet et planlagt oppkjøp av et kjernefysisk kraftverk fra en fransk-kinesisk interessent. Argumentet er at
Kina, gjennom sitt eierskap av kritisk strømforsyning, i en gitt situasjon i fremtiden kan drive utpressing
overfor den britiske regjering med trussel om å stenge ned strømforsyningen. Theresa May setter dermed
nasjonal sikkerhet i høysete i saker om eierskap. Tilsvarende har både Tyskland og Australia reagert på
kinesiske oppkjøp av kritisk industrikompetanse. Australia blokkerte nylig et kinesisk oppkjøp av deler av det
australske strømnettet. I Tyskland vil et av de mest innovative ingeniørselskapene få kinesiske eiere. Kuka,
som har produsert en av de mest avanserte robotene i verden, blir av Gunther Oettinger, EUs digital
commissioner, omtalt som et svært vellykket selskap i en strategisk viktig sektor som er viktig i den digitale
fremtiden til EU. Oettinger gikk så langt som å oppfordre andre europeiske selskaper til å komme med et
tilbud, noe som ikke skjedde. Bare i første halvår i år har kinesiske eierinteresser kjøpt opp 37 tyske selskaper,
mot 39 i hele 2015. Tyskland er dermed det land i Europa som opplever størst oppkjøp fra Kina for tiden. Det
er mest interesse for å kjøpe tysk industribedrifter, men og bedrifter innen legemiddel og bioteknologi har
blitt kjøpt.
Europa: antall kinesiske oppkjøp i Europa i første halvår 2016
Kilde: Financial Times, EY
Den store interessen for å kjøpe opp europeisk teknologi nå, minner om hvordan Kina kjøpte seg opp i bedrifter
for å få tilgang til kritiske mineraler og råstoffer i 2010, herunder mineraler kritisk for produksjon av
mobiltelefoner. Nå har en gruppe av verdens største næringslivsforeninger og store bedrifter gått sammen
om å sende brev direkte til den kinesiske statsminister Li Keqiang, der de oppfordrer Kina til å endre en ny
cyber security lov, og forsikringsregler. Begge deler oppleves som proteksjonisme, og at de risikerer å isolere
Kina fra resten av den globale digitale økonomien. Brevet ble signert av bl.a. the US Chamber of Commerce,
BusinessEurope og næringsforeninger i Japan, Australia, Mexico og Sveits. Det har vært en økende irritasjon
overfor Kina i flere land, og det oppleves som at Kina blir stadig mindre åpen. Markedsreformer som ble
annonsert fra det kinesiske kommunistpartiet i 2013 har ikke blitt implementert.
0 5 10 15 20 25 30 35 40
Tyskland
Frankrike
UK
Italia
Nederland
Sveits
Russland
Finland
Luxemburg
Polen
Norge
Spania
Sverige
Tsjekkia
Belgia
Østerrike
Andre
Antall kinesiske transaksjoner i Europa i første halvår

8. Side 8 av 9 ● 15. august 2016
I Norge har flere næringer opplevd å bli utkonkurrert av kinesiske bedrifter. I Porsgrunn måtte nylig RHI
Normag stenge en av to fabrikker som produserte ulike magnesiumdioksider til bruk i ildfast materiale.
Styreleder Carl Arthur Christiansen uttalte til Dagens Næringsliv at de ble utkonkurrert av Kina, og at han ser
mange likhetstrekk med hvordan kineserne tok over markedet for solcellemarkedet i 2012. Christiansen sier
at: «Når kineserne bestemmer seg for å gå inn i et marked, har de volum og priser som gjør at produsenter i
resten av verden sliter med å følge. De har en langsiktig strategi og de er villige til å satse betydelig på å nå
målene de setter seg. Vi de ta et marked, så tar de det».
Formuesskatt på arbeidende kapital svekker norsk eierskap
Mitt hovedankepunkt mot dagens utforming av formuesskatten er at den diskriminerer norske eiere, og over
tid bidrar til at norske bedrifter selges ut av landet. Det er svært uheldig i en tid med økt proteksjonisme blant
mange av våre handelspartnere. En bedrift som i dag eies av en norsk eier bosatt i Norge, må hvert år betale
formuesskatt for verdien av bedriftens produksjonsmidler. Ved et salg av en norsk lokalisert bedrift, vil derfor
en utenlandsk eier kunne by mer for bedriften enn en norsk eier bosatt i Norge. En kan beregne denne
differansen ved å benytte Gordons regel for verdsettelse. En norsk eier må legge inn kostnaden forbundet
med formuesskatt i kostnaden ved å eie bedriften. Denne kostnaden slipper en utenlands eier. Neddiskontert
formuesskatt på bedriften blir dermed en ekstra kostnad en norsk eier må betale for en bedrift, og den
utenlandske eieren kan derfor by mer for bedriften – alt annet likt.
Som styreleder i SpareBank 1 SMN, Kjell Bjordal, skrev i en kronikk i Adresseavisen tidligere i år så foregår
det et omfattende salg av norske bedrifter til utlandet. Han trekker i kronikken frem flere eksempler fra de
næringer som vi er verdensledende i, herunder fiskeoppdrett, for, avl og ernæring. Alle de tre globalt ledende
forselskapene, Ewos, Skretting og Biomar er solgt ut av landet. Tilsvarende er avlsselskapet, AquaGen og
Salmobreed, som har eierskapet til den videreutviklede nordatlantiske laksen, er solgt ut av landet. Pharmaq,
verdensledende på vaksine til fisk og den som har bidratt til at laks er den første industrielle
husdyrproduksjonen i verden som er uavhengig av antibiotika, er og solgt. Rundt 30-40% av de evigvarende
retten til å drive havbruk langs norskekysten er eid av utlendinger. Gevinsten av salgene har typisk gått inn i
et allerede opphetet eiendomsmarked, blant annet for å spare formuesskatt. Svakhetene i skattesystemet er
velkjent. Det er på høy tid at vi reiser debatten om norsk eierskap i lys av den debatt som nå føres i våre
naboland. Nå er det krise i en annen næring der Norge har verdensledende teknologi; offshore
undervannsteknologi. Mangel på risikovillig privat kapital i Norge kan føre til at en del av denne teknologien
blir solgt ut av landet.

9. Side 9 av 9 ● 15. august 2016
Utviklingen i ulike markeder
Norge – Oslo børs siden 2006 Norge – Oslo børs siden årsskiftet
10 års statsrente – Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte
3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte
Oljeprisen siden 2005 Oljeprisen siden årsskifte
Kilde: SpareBank 1, Macrobonds