NAK 453_Livsvitenskapbygget

78 Aufrufe

Veröffentlicht am

  • Als Erste(r) kommentieren

  • Gehören Sie zu den Ersten, denen das gefällt!

NAK 453_Livsvitenskapbygget

  1. 1. Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget PRIS KR 79,- NORSKE ARKITEKTKONKURRANSER Utgitt av Norske arkitekters landsforbund på oppdrag av Statsbygg Begrenset plan- og designkonkurranse Universitetet i Oslo Livsvitenskapsbygget HUSØY «Prosjekt 1» Espen Vatn og Jørgen Tandberg 2015 NR. 453
  2. 2. 2 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget LAB - KONTOR LAB - KONTOR TEKNISK LIFE SCIENCE LAB UTVIDELSE LAB - KONTOR LAB - KONTORLIFE SCIENCE LAB TEKNISK TEKNISK C + 126,0 LAB LAB LAB LAB KAFÉKANTINE VRIMLEFJERNVARMESENTRAL FACULTY CLUB USPESIFISERT SERVICEAREAL C + 105,0 UNDERVISNINGSLAB UNDERVISNINGS LAB LAB WC WC WC WC KJEMI LAB AUDITORIUM 180 AUDITORIUM 180 NANOVITENSKAP OG TEKNOLOGI DRIFT/RENHOLD ISOLAT-LAB P2/P3 KJERNEMAGNETISK RESONANSSPEKTROSKOPI KULVERT TIL FREMTIDIG UTVIDELSE C + 117,6 C + 108,9 Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å planlegge et nytt forsknings- og undervisningsbygg for livsvitenskap, kjemi og farmasi ved Universitetet i Oslo (UiO), her kalt Livsvitenskapsbygget Etter forutgående prekvalifisering av 7 prosjekteringsgrupper er det avholdt begrenset plan- og designkonkurranse basert på innbydelse og konkurranseprogram utarbeidet av Statsbygg og datert 6.mars 2014. Juryens oppdrag har vært å vurdere prosjektene iht angitte kriterier i konkurransegrunnlaget og å kåre 3 innbyrdes rangerte vinnere av konkurransen. De vinnere som juryen utpeker inviteres til etterfølgende konkurranse med forhandling om tildeling av tjenestekontrakt for prosjektering. Øvrige prosjekter er ikke rangert. Universitetet i Oslo har landets største undervisnings- og forskningsmiljøer innen Livsvitenskap, kjemi og farmasi. Prosjektet omfatter nybygg med en brutto arealramme på 66.700 m2 BTA eksklusiv parkering. Bygningen skal inneholde arealer for læringsmiljø og undervisningsrom (læringssenter, studentarbeidsplasser, auditorier, undervisningslaboratorier), generelle og spesielle forskningsarealer, kontorarbeidsplasser og fellesfunksjoner som kantine, driftsarealer oa. Dimensjonerende persontall er ca. 940 ansatte og ca. 1625 studenter. Byggeområdet ligger øverst i Gaustadbekkdalen. Livsvitenskapsbygget skal være en integrert del av og en videreføring av campus Gaustadbekkdalen, i forlengelse av Forskningsparken og de to IFI-bygningene. Bygget skal bidra til en helhetlig campusutvikling. VINNERE 1. VEV Ratio Arkitekter Kristine Jensens tegnestue 2. ALLMENNINGEN OG FORSKERROMMET Arkitema Link arkitektur 3. SERPENS VITALIS Nordic - office of architecture SLA KONKURRANSEN VINNERE 3. SERPENS VITALIS2. ALLMENNINGEN OG FORSKERROMMET 1. VEV 1 2 3 1 2 3 Lengdesnitt Situasjonsplan SItuasjonsplan
  3. 3. 3Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget Utgitt av Norske arkitekters landsforbund på oppdrag av Statsbygg JURY De innleverte utkastene er bedømt av en jury med følgende sammensetning: Ulrika Bergström Arkitekt MSA, avdelingsdirektør i Statsbygg, juryens leder Helga Sagsveen Sivilarkitekt MNAL, spesialrådgiver, Universitetet i Oslo Jo Døhl Instituttbestyrer Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Einar Hagem Sivilarkitekt MNAL, partner i Lund Hagem Arkitekter AS – oppnevnt av NAL Jakob Steen Christensen Arkitekt, partner i JAJA Architects apS, København – oppnevnt av NAL Eystein Abel Engh Sivilingeniør MRIF, eget firma - oppnevnt av RIF Iwan Thomson Arkitekt og landskapsarkitekt NLA, partner i Lala Tøyen AS – oppnevnt av NLA Synnøve Frafjord Sivilingeniør, avdelingsdirektør i Statsbygg Roar Bjordal Sivilingeniør, avdelingsdirektør i Statsbygg BEDØMMELSESKRITERIER JURY Alle de 7 prekvalifiserte gruppene har levert utkast i konkurransen. Alle innkomne utkast er tatt opp til bedømmelse: 1. Allmenningen og forskerrommet 2. Domus vitae 3. Fletting 4. Serpens vitalis 5. Symbiose 6. The life factory 7. Vev Konkurransefunksjonær er Statsbygg. Juryen avholdt i alt 5 møter i tidsrommet 4. til 27. juni 2014. Juryen gjennomførte oppstartsseminar 14. og 15. mai, før konkurranseutkastene ble levert. Juryens sekretær har vært Anne Myklebust, sivilarkitekt MNAL. GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN• Gjennomførbarhet og totaløkonomi • Steds- og campusutvikling • Arkitektonisk kvalitet og funksjonalitet • Miljøløsninger VIDERE PROSESS Etter at Plan- og designkonkurransen var avsluttet, ble de 3 vinner- teamene invitert til konkurranse med forhandling om inngåelse av prosjekteringskontrakten. Som forutsatt i konkurransepremissene ble avholdt parallelle forhandlinger med vinnerne. Forhandlingen ga som resultat at teamet bak utkast ”Vev”ble tildelt kontrakt om det videre prosjekteringsarbeidet.
  4. 4. 4 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget KONKURRANSENS FORMÅL JURYENS KRITIKK Plan – og designkonkurransens formål er å frembringe den løsningen som best ivaretar virksomhetens behov innenfor angitte kriterier og rammer i konkurranse- programmet. Hovedformålet med nybygget er å skape en ny, levende og aktiv arena for tverrfaglig og flerfaglig undervisning og forskning etter nye internasjonale konvergens- modeller, dvs tettere samarbeid på tvers av fakulteter, her ikke minst mellom medisin og realfag / natur- vitenskap. Bygget skal på en god måte inngå i Universitetets campusstruktur og i en større fysisk sammenheng i området Blindern - Gaustad, og utgjøre et positivt tilskudd til omgivelser og miljø. Visjonen for områdets utvikling uttrykkes bl.a. slik: ”Den nordre del av Gaustadbekkdalen skal fremstå som inngangsporten til noe av det fremste norsk forskning og forskningsbasert næringsliv kan frembringe. Området skal gis et samlende arkitektonisk uttrykk. Utbyggingen skal fremme tverrfaglig eksperimentell forskning av høy kvalitet, forskerutdanning, forsknings- basert innovasjon og næringsutvikling innenfor nasjonale satsingsområder. Utbyggingen skal skje på en måte som fremmer og utnytter synergien mellom de aktiviteter som allerede eksisterer i Gaustadbekkdalen. Innlevert materiale er generelt godt utformet og lett å forstå. Prosjektmateriale / dokumentasjon er levert i samsvar med krav i konkurranseprogrammet. BIM- modellene har vært nyttige underlag i juryens vurdering av utvendig volumoppbygging, og i vurderingen av bebyggelsens forhold til omgivelsene. BIM-modellene har i noen grad dannet grunnlag for kontroll av arealer og volum. Juryen har for alle prosjektene innhentet ekstern støtte i form av utdypende undersøkelser og kontroll fra Stats- byggs og UIOs fagressurser. Juryen har vurdert og anvendt støtteinnspillene ut fra relevans i forhold til bedømmelseskriteriene og ut fra konkurransegrunnlagets føring om at utkastene vil bli evaluert etter en helhetsvurdering basert på kriteriene. Etter gjennomgang av de innkomne utkastene og ved evaluering iht de oppgitte kriteriene, har juryen kon- kludert med at prosjektene nr. 7 Vev, nr. 1 Allmenningen og forskerrommet og nr. 4 Serpens Vitalis utpekes som vinnere av plan- og designkonkurransen. Det er juryens oppfatning at alle tre prosjektene har løst arkitektoniske og funksjonelle forhold på en god måte. En samlet jury vurderer at vinnerprosjektet Vev skiller seg ut som klart bedre enn de to øvrige vinnerne. Løsningen av bygningens forhold til terreng og grøntområder er avgjort konkurransens beste. Vev har grunnleggende og enestående kvaliteter i sitt hovedgrep, kvaliteter som gjør at juryen vurderer prosjektet å være konkurransens klart beste. Hovedkonseptets enkelhet innehar stor fleksibilitet, og Vev er det prosjektet som har størst potensial for videre- utvikling og forbedring av påpekte svakheter. Samspillet mellom bygg og landskap mot grøntdraget er for- billedlig. Prosjektet Allmenningen og forskerrommet har kvaliteter som gjør at juryen vurderer det til å være ett av konkur- ransens tre beste. Juryen vil særlig framheve kvaliteten i utformingen av bygningens to nedre plan. Allmenningen og forskerrommet er det prosjektet som kommer best ut når det gjelder arealeffektivitet og kompakthet. Kom- paktheten går imidlertid på bekostning av dagslys- innslipp, funksjonelle bygningsmoduler og gode rom- forløp, kanskje særlig når det gjelder kontorområdene. Dette er den viktigste svakheten. Allmenningen og for- skerrommet rangeres som vinner nr. 2. Prosjektet Serpens Vitalis har viktige kvaliteter som gjør at juryen vurderer det å være ett av konkurransens tre beste. Påpekte svakheter og mangler er bearbeidbare. Juryen finner at hovedgrepet med de store volumer og en noe dominerende situasjonsskala i tillegg til en svak inngangsetasje gjør at prosjektet ikke vurderes å være best. Serpens Vitalis rangeres som vinner nr. 3. Det vises til juryens kritikk av prosjektene enkeltvis i det etterfølgende. KONKLUSJON
  5. 5. 5Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget GENERELL KRITIKK Juryen er meget fornøyd med plan- og designkonkur- ransen for det nye Livsvitenskapsbygget ved UiO. Prosjektforslagene representerer bredde og dyktighet i tilnærming til løsning av en kompleks ytre situasjon og sammensatte funksjonskrav. Alle prosjektene leverer viktige bidrag til å gi juryen øket forståelse for oppgavens innhold og utfordringer, og til større innsikt i de viktigste parametere som har betyd- ning for å oppnå gode løsninger. Juryen ser at byggeområdet har kompliserte terrengfor- hold som krever omsorgsfull og våken tilnærming. Den store høydeforskjellen på tvers av tomta (Ring 3/Pro- blemveien – Gaustadbekken) er vanskelig å håndtere, og har ikke funnet sin ”gode løsning”i noen av konkurran- seprosjektene. Vinnerprosjekt nr. 1 Vev viser en dyktig tilnærming til terrengutfordringene og knytter bygget og hele sydøst- fasaden til landskapet og adkomsten herfra på en svært god måte. Juryen mener det er viktig at overgangen mellom de to delene av dalen er tydelig, generøs og inviterende i beg- ge retninger, og også tilrettelagt for naturlig kommuni- kasjon på begge sider av IFI-bygget. Juryen ser at det har vært en utfordring å kombinere funksjonskrav til fleksibilitet og høyt endringspotensial i plassering og organisering av laboratorier og kontorer i separate bygningsavsnitt. Prosjektet Symbiose har konkurransens beste løsning for organisering av laboratorie- og kontorfunksjonene, og juryen vil framheve dette utkastet som et godt eksempel på hva som ønskes oppnådd. KRITERIER FOR BEDØMMELSE I det etterfølgende er en gjennomgang av hvert av hovedkriteriene på generell basis. A. Gjennomførbarhet og totaløkonomi Juryen har gjennomgått de syv konkurranseutkastene og finner at samtlige utkast er fullt ut gjennomførbare teknisk og økonomisk. Det er relativt liten differanse mel- lom utkastene og det er spesielt liten differanse for de tre vinnerutkastene. Juryen finner at prosjektunderlaget på dette stadiet er såpass skissemessig at usikkerhetsfaktorer er større enn de relativt små kostnadsforskjellene som framkommer i estimatene. Ulikheter i dette kriteriet er ikke utslagsgivende for jury- ens valg av vinnere, inkludert rangeringen av disse. B. Steds- og campusutvikling Disponeringen av byggeområdet er i stor grad styrt av formen på tomt og terreng, av veiføringer og premisser gitt i reguleringsplanen. Konkurranseprosjektene har flere fellestrekk: - Retning på bebyggelsen følger samme aksesystem, som er en videreføring av aksesystemet som ligger til grunn for bebyggelsen på Blinden (Blindern- aksen). - Prosjektene har klare likhetstrekk når det gjelder hvor- dan bygningsmassen forholder seg til omgivelsene. Juryen finner at hovedtrekkene i tomtedisponeringen er logisk og god for alle prosjektene. Videreføring av Blindern-aksen synes naturlig, og bidrar til at bygnings- massen på en naturlig måte vil kunne inngå som del av den helhetlige campus på tross av noe spesielle terreng- forhold. Det er ulike kvaliteter i løsningene av forholdet mellom uteområder og bygningsmasse. Kravet om etablering av et sentralt torg / offentlig til- gjengelig byrom i tilknytning til bebyggelsen er i prinsippet ivaretatt.
  6. 6. JURYENS XXX 6 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget C. Arkitektonisk kvalitet og funksjonalitet Konkurranseutkastene viser jevnt over god og til dels høy arkitektonisk kvalitet. Utforming av bygningsmassen er langt på vei styrt av bestemmelser i reguleringsplanen. I reguleringsarbeidet har definering av premisser for god steds- og campus- utvikling vært vektlagt. Det er juryens oppfatning at det er vinnerprosjektet Vev som best har forstått og svart på intensjonene som her uttrykkes i reguleringsplanen. Prosjektet har en arkitek- tonisk kvalitet som spiller sammen med omgivelsene og seg selv på en svært god måte. Bygningsmassen føyer seg på en elegant måte inn blant eksisterende og gjen- kjennende bebyggelsesmønstre. De øvrige konkurranseprosjektene strever i større og mindre grad med bygge-/gesimshøyden og har en tet- tere og mindre differensiert og åpen bygningsstruktur. Volumoppbyggingen i sydvest er i flere prosjekter blitt kompakt og mer dominerende enn ønskelig. Planløsningen følger i store trekk det samme mønster i alle prosjektene: Inngangsplanet er et nedre hovedplan med fellesfunksjoner, velkomstsenter, læringssenter, auditorier, kantine og sosiale arenaer. Prosjektet Vev har sin klare styrke i den generøse utformingen av det nedre fellesrommet og dets tilknyt- ning til landskapet ute. Prosjektet Allmenningen og forskerrommet har utformet hovedgaten – allmenningen - på en god måte, og bl.a. aktivisert den med læringssenter / bibliotek og kantine i hver ende. Serpens Vitalis har en svakere løsning av inn- gangsplanet, og har ikke greid å knytte dette godt sammen med øvrige etasjer. Alle prosjektene har utfordringer når det gjelder å oppnå optimale og fleksible løsninger. Juryen vurderer at av de tre vinnerprosjektene har Vev og Serpens Vitalis betydelig større potensial for bearbeiding enn Allmenningen og forskerrommet har. D. Miljøløsninger Det er i prosjektene ikke funnet et konsept / hovedgrep for utforming eller plassering av bygningsmassen som skiller seg ut ved å være tydelig bedre på energi og miljø enn andre. Det er i liten grad beskrevet innovative forslag. Alle forslag ivaretar kravet til åpning av Gaustadbekken og foreslår løsninger med åpne vannspeil og fordrøy- ningsløsninger for overvann. Spesielt prosjektet Vev har lyktes med å skape helhetlige, nye kvaliteter i dette land- skapet. Klimagassutslipp er relativt like i forslagene. Energi- løsninger er håndtert på relativt lik måte. Miljøløsningene skiller i liten grad de tre vinner- prosjektene.
  7. 7. Vev er vurdert å være konkurransens beste prosjekt, og å være det prosjektet som har best potensial for videreut- vikling. Vev er vurdert å være en klar vinner nummer 1. Prosjektet har noen mindre avvik fra bestemmelser i regul- eringsplanen. Juryen vurderer disse som lite dramatiske, og anbefaler at de viste løsninger legges til grunn for videre- føring av prosjektet. Ved valg av konsept og ved forming av bebyggelsen er det i Vev tatt utgangspunkt i karakteristika ved eksisterende bebyggelse, især på Blindern, der ”de høye modernistiske bygningene står som landemerker i landskapet”. Bygningsmassen er formet med et større lavtliggende volum, - en ”vev” - i bunnen, og med to høyere og markan- te ”tårn” som stiger opp fra veven. Volumet er lagt dypt i terrenget, og landskapet trekkes inn i bygningen på en meget god måte. Juryen har stor sans for forslagstillers steds- forståelse og evne til å skape et moderne bygg i forlengelse av Blinderns historie. RATIO ARKITEKTER KRISTINE JENSENS TEGNESTUE TEAM • RATIO ARKITEKTER AS • ERICHSEN OG HORGEN AS • INGENIØR PER RASMUSSEN AS • MOE AS • KRISTINE JENSENS TEGNESTUE APS Vev - vinner nr. 1 1. VINNER 1 inngangsperspektiv UNDERLEVERANDØRER • CUBO AS • HØYER FINSETH AS • MOE AS • MALNES & ENDRESEN AS • ALT ARKITEKTUR AS 1 2 3 Uteområde og inngangsparti Fasade sørvest Situasjonsplan 7 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget
  8. 8. A. Gjennomførbarhet og totaløkonomi Forslaget har en god og meget gjennomarbeidet beskriv- else. Bygningens struktur gir gode forutsetninger for areal- effektivisering og for å møte endrede behov. Søylemodul og teknisk konstruksjonssnitt er gjennomtenkt og det er vist til god gjentakelse og gjennomtenkt produksjonsteknikk. Prosjektet avviker noe fra reguleringsplanens høydebestem- melser. Juryen vurderer imidlertid at prosjektet på en svært god måte søker å tilpasse seg reguleringsplanens føringer og intensjoner og støtter opp om de viste løsninger. Prosjektet viser utbyggingspotensial med flere alternativer som er mulige å kombinere på en god måte. Juryen ser kla- re kvaliteter i å legge til ekstra etasjer på de høye bygnings- kroppene. I forslaget er vist en nedre parkeringskjeller på et meget lavt nivå. Dette er neppe økonomisk forsvarlig ved de rådende grunnforhold. Parkering bør løses i nord. Det er planlagt for lite teknisk areal i forhold til BTA, men prosjektet har svært gode muligheter til å utvide det tek- niske arealet på tak. De tekniske rommene på taket er en del av byggets arkitektoniske utrykk, og kan enkelt utvides i størrelse eller økes i antall. Juryen bemerker at etasjehøyden i tekniske rom og i labora- toriene er relativt lav. Dette kan i utgangspunktet gi proble- mer med fleksibilitet og føringer for teknisk anlegg. Fleksi- biliteten vurderes dog ivaretatt ved at kanalføringer lett kan føres fra tak og direkte ned i de angjeldende etasjer. B. Steds- og campusutvikling Det er levert en meget god landskapsbeskrivelse, og for- holdet til landskapet er viet stor oppmerksomhet. Bygget fremstår som en naturlig forlengelse av landskapet. Samspillet er svært godt. Bygg og landskap jobber sammen på en overbevisende og fin måte som gir synergier og tilfører kvaliteter til begge. I prosjektet legges opp til en glidende overgang mellom fri- område og byggeområde. Det grønne draget langs Gaustad- bekken trekkes ut mot Problemveien samtidig som hoved- inngangen og det sentrale byrommet trekkes noe inn på tomten – et grep som skaper en god kontinuitet til Blinderns grønne campusområde. Vev er det prosjektet som har den lavest beliggende byg- ningsmassen, med hovedinngang og inngangsplan på kote 88. Hovedinngangen er trukket sentralt inn på tomta, og det gir en god og konsentrert atkomstsituasjon. Den er gitt en helhetlig utforming der landskapet og det grønne utnyttes aktivt inn i fellesrom på innsiden. 3 2 8 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget
  9. 9. TEKNISK LAB C + 126,0 LAB KJØKKEN SERVICEAREAL 2000M2 EVT. DAGSLYS LAB LAB LAB LAB KAFÉKANTINE GARDEROBE STUDENT PROBLEMVEIEN C + 105,0 C + 117,6 C + 108,9 TEKNISK PROBLEMVEIEN C + 126,0 LAB SNITT B-B HOVEDINNGANG C + 117,6 C + 105,0 C + 88,0 LAB/KONTOR LAB LAB LAB/KONTOR LAB/KONTOR LAB/KONTOR KONTOR KONTOR TEKNISK VAREMOTTAK UNDERVISNING UNDERVISNINGS- LAB AUDITORIUM KULDEAKKUMULATORTANKER C + 108,9 TEKNISK TEKNISK ROM VVS SNITT C-C LAB VRIMLE C + 105,0 UNDERVISNINGS- LAB C + 117,6 DRIFT KONTORLAB LAB LAB KONTORUNDERVISNINGS- LAB UNDERVISNINGUNDERVISNING AUDITORIUM PROBLEMVEIEN ALLMENNING LESEPLASSER TEKNISK ROM VVS C + 108,9 UTVIDELSE 1 00 snitt c-c 1 00 snitt a-a 1 00 snitt b-b A A B B C C P- kjeller for bil og sykkel er ikke tilfredsstillende løst. Varelevering i nord tar mye plass på grunn av lang ned- kjøringsrampe. Som eneste prosjekt har Vev foreslått omlegging av gang- og sykkelveien. Slik det er vist, gis det unike muligheter til å sikre en helhet mellom byggeområde og friområde og til en viktig forbindelseslinje i Gaustadbekkdalen. Det er et meget bra grep. Løsningen anbefales videreført. De foreslåtte byggehøydene svarer godt på regulerings- planens intensjoner om åpenhet og siktlinjer, og om bevaring av utsikt til omkringliggende landskap. C. Arkitektonisk kvalitet og funksjonalitet Vev er prosjektet som positivt utmerker seg ved sin enkle, tydelige og markante arkitektur. Det er et velformet bygg, med hovedvolumet som et lavtliggende fint vevd teppe, og med de to markante høyere tårnene som reiser seg over ve- ven. Bygningsmassen har en god generell grid med relativt store spenn som gir fleksibilitet og mange muligheter for gode planløsninger. Det er skapt en fin langsgående allmenning med åpenhet mot grøntområdet - det gir gode møteplasser inne og ute. Trappingen gir et spennende rom. Det er etablert en rund, åpen trapp sentralt i anlegget ved inngangen, som gir god tilkomst til alle etasjer. Fellesfunksjoner er naturlig tilknyttet. Kontorer og laboratorier er primært organisert i 2. og 3. eta- sje i det lave volumet. Kontorer er lagt mot fasadene, mot Ring 3 og mot grøntarealet i øst. Laboratorier er plassert i indre arealer. Den viste organi- seringen gir noe små, relativt oppdelte laboratoriearealer og kontormiljøer. 1 2 3 Snitt A Snitt B Snitt C 4 Plan, laboratorium, kontor, undervisning 1 2 3 4 9 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget
  10. 10. Tilgjengelighet og veifinning: Det er god tilgang til hovedfunksjoner fra inngangsplanet/ allmenningen. Innvendig terrassering skaper spenning og arkitektonisk variasjon. Rampene som tar opp nivåforskjeller er godt plassert i bevegelsesretningen. Det er god overgang mellom den offentlige gang- og sykkelveien og inngangs- torget. Det er etablert en sentral, synlig hovedtrapp fra inn- gangsplanet. D. Miljøløsninger Vev sin miljøstrategi er ikke sammenfattet i en overordnet miljøstrategi, men framkommer i beskrivelse av miljø- aspekter på ulike delområder. Det er et bra samsvar mellom strategi og løsningsforslag. Det lave bygget gir gode solforhold i uterommet og forhold et til den lave boligbebyggelsen sørøst for friområdet. Den tette beplantingen mot nord som skjerm mot Ring 3 er positiv. Byggets kompakte bygningskropp gir bra forutsetninger for å oppnå passivhusnivå. Spiralformede solfangere er et inter- essant forslag, men juryen ser visse problemer når det gjel- der dagslys og energieffektivitet. Den store takflaten med solceller i kombinasjon med frittstående tekniske rom ser juryen som et meget godt grep.Tekniske rom og føringer er godt fordelt og det er korte føringsveier. allmenning bibliotek 1 2 Bibliotek Plan bibiliotek 1 2 10 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget
  11. 11. Allmenningen og forskerrommet har en kompakt bygnings- masse bestående av 10-11 mindre, repeterende bygnings- volum om en vertikal langsgående sentralakse – en glass- overdekket kommunikasjonsåre, der nedre gulv danner Allmenningen. Forskerrommet omfattes av ovenforliggende etasjer, organisert på hver side av glassgaten. Allmenningens nedre plan knytter seg tett til et nivå 2 – en mesaninetasje som inneholder felles og lett tilgjengelige undervisnings- laboratorier. Det er etablert et generøst og oversiktlig felles- rom i bygningskroppen. Dette fungerer som virksomhetens sentrale nerve på en meget bra måte. A. Gjennomførbarhet og totaløkonomi Forslaget har en god og godt gjennomarbeidet beskrivelse av de nedenfor omtalte forhold. Prosjektet er det mest arealeffektive og kompakte av de tre vinnerforslagene, både når det gjelder BTA, brutto/netto- faktor og kompakthet, men dette bør vurderes i sammen- heng med dagslysforhold og funksjonalitet. De store, åpne og høye volumene i denne bygningen er en utfordring i forhold til brannsikkerhet. Juryen er usikker på om dette kan påvirke konseptets endelige utforming. Allmenningen og forskerrommet - Vinner nr. 2 1 2. VINNER ARKITEMA LINK ARKITEKUR TEAM • RATIO ARKITEKTER AS • ERICHSEN OG HORGEN AS • INGENIØR PER RASMUSSEN AS • MOE AS UNDERLEVERANDØRER • CUBO AS • HØYER FINSETH AS • MOE AS • MALNES & ENDRESEN AS • ALT ARKITEKTUR AS 11 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget
  12. 12. B. Steds- og campusutvikling Byggets fotavtrykk er relativt kompakt noe som gir store arealer mot friområdet i syd. Arkitektens høye ambisjoner om Allmenningen som flyter gjennom bygget tas ikke igjen i landskapet. Landskapet tillates heller ikke å bevege seg inn mot bygget og bli en del av det. I stedet deles landskapet av gang- og sykkelveien. Det sentrale byrommet ved hovedinngangen har en tydelig nord-sydlig retning og oppleves som todelt. Byrommet tar ikke for seg sammenhengen over Problemveien til IFI - bygget. Sideinnganger gir sammenheng mot Gaustad og mot gang- /sykkelveisystemet fra Sogn og Kringsjå. Disse kan videreut- vikles. Sykkelparkering langs gang/sykkelvei gir rask tilgang til sykkel og enkel forflytning til Blindern. Torgene er plassert i forlengelsen av gangstrøket og torget langs Ole Johan Dahls hus. Uterommet henvender seg kon- sekvent vinkelrett på byggets sørfasade, noe som gir dårlig flyt gjennom området, blant annet fra hovedinngangen til IFI-bygget. C. Arkitektonisk kvalitet og funksjonalitet Bygningsmassen har velformete volumer og balanse, godt tilpasset høydekrav i reguleringsplanen. Inngangs- og mesaninplan er formet og koblet på en tiltalende og velfun- gerende måte, og opptar høydeforskjeller i terrenget godt. Det er en inkluderende åpenhet ut mot det grønne ute- og friområdet, betinget av at auditoriene har glassvegger. Allmenningen danner et variert og transparent forløp gjen- nom bygget, men rommet har stor høyde og til dels trange forløp, og vil muligens oppleves trangere enn det perspek- tivene viser. Gata ligger på ett og samme plan helt til den møter mesaninen i nord, og har et noe stivt forhold til terrenget. Prosjektet er kompakt og viser konkurransens minste bruttoareal. Imidlertid gir kompaktheten forholdsvis dype kontor- og laboratorie-arealer. Kontorarealene får tilleggslys fra enkelte små lyssjakter, men disse strekker seg over mange etasjer og gir begrenset lys- tilfang. Dette vanskeliggjør innpassing av programkrav til andel cellekontorer. Det savnes et sentralt rom som signaliserer og tilbyr åpen vertikal kommunikasjon. Det er en ryddig og oversiktlig funksjonsoppdeling av an- legget, spesielt i de nedre etasjene. Tunge funksjoner med flest besøkende er lagt langs allmenningen – læringssenter, auditorier, kantine. Det er en god, variert og ikke minst syn- lig og tilpasningsdyktig løsning av læringssenter på mesanin. 2 3 1 2 3 Fasade og adkomst Allrom/atrium Situasjonsplan 12 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget
  13. 13. I øvre etasjer er det god blanding og funksjonsdeling med laboratorier mot Ringveien og kontorer mot grøntområdet. Kontorarbeidsplasser med lys fra en side begrenser innred- ningsmulighetene, og cellekontorer blir veldig store. I land- skap er vist tre arbeidsplasser i dybden, noe som gir liten fleksibilitet for varierte arbeidssituasjoner. Mulighet for deling i større og mindre forskergrupper, eventuelt institut- ter er ivaretatt. Egen etasje for masterstudenter er uheldig, de bør integreres. Tilgjengelighet, veifinning: Utkastet viser et meget ryddig, lesbart og lett tilgjengelig inngangsplan og mesanin. Mesaninene i de øvre etasjene, med åpning helt ned til inngangsplanet, kan virke vel luftige og skremmende. D. Miljøløsninger Strategien er godt formulert, og tverrfaglig. Alle viktige problemstillinger blir belyst, dog noen delområder (energi, materialbruk) bedre enn andre (transport). Miljøstrategien gjenspeiles i løsningene som er skissert. Strategien er vide- reført i løsningene på mange måter, men enkelte områder bør bearbeides videre, bl.a. bygningens plassering på tom- ten. Bygningsmassens kompakthet bør vurderes i sammenheng med dagslysforhold og funksjonalitet. Juryens vurdering er at atrienes areal bør økes for å forbedre dagslysforhold i kontorarealer. Enkelte programarealer er angitt å være inn- arbeidet i felles kommunikasjonsarealer, bl.a. i Allmenn- ingen. Dette kan gi en god arealutnyttelse dersom det viser seg funksjonelt. Resonnement om sesongmessig soneinn- deling er interessant. Byggets kompakte bygningskropp og konstruksjon gir bra forutsetninger for å oppnå passivhusnivå. Glassareal i vegger og tak må bearbeides med henblikk på å redusere varmetap men også på å ivareta godt nok dagslys. Inngangsområdet fra Problemveien er dårlig løst og skaper konflikt mellom myke og harde trafikanter. Juryen ser ikke parkeringsløsningen for sykler som optimal. 1 2 3 Plan, kontor og laboratorium Oppriss fasade syd Lengdesnitt syd 1 2 3 13 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget
  14. 14. 14 Serpens Vitalis - Vinner nr. 3 Bygningsmassen er utformet med fem irregulære volumer på hver side av en gjennomgående hovedakse som fungerer som byggets ryggrad. Blindernaksen tas delvis opp i retnin- gen på noen av hovedvolumene. Volumene har ulik høyde og er tydelig styrt av kravet om åpen siktlinje fra Gaustad sykehus mot fjorden. A. Gjennomførbarhet og totaløkonomi Prosjektet har en god og meget gjennomarbeidet beskrivelse av de omtalte forhold. Gjennomførbarhet og totaløkonomi regnes som god. Bygningen er vist som et meget systematisk, ryddig byg- geri med mye gjentakelse. Bygningsutforming er mindre kompakt enn i øvrige forslag, har høy BTA og stort fasade- areal. Juryen vurderer at det kan resultere i gode arbeids- plasser, men at det stiller høye krav til fasadeløsning med hensyn til miljømål. Det kan medføre økte kostnader. Det er i prosjektet valgt å plassere auditorier og kantine uten overliggende etasjer på grunn av det foreslåtte bære- systemet som da tillater store spennvidder med kun tak- laster. Dette ser juryen som en meget god løsning. Det er planlagt etablert tre tekniske tårn mot Ring 3. Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget 3. VINNER NORDIC - OFFICE OF ARCHITECTURE SLA TEAM • NORDIC - OFFICE OF ARCHITECTURE AS • COWI AS • NORCONSULT AS • SLA AS UNDERLEVERANDØRER • CHRISTENSEN & CO 1
  15. 15. Rom- og funksjonskrav for laboratoriefunksjoner er godt redegjort for og godt løst. Det er imponerende høy detaljeringsgrad i tegningene. Tilgjengelighet, veifinning: Det er god, synlig vertikal kommunikasjon med trapper mellom de øvre etasjene. Kontor- og laboratorieetasjene har god intern kommunikasjon. Det er sentral sykkelparke- ring ute og inne. Inngangsplanet og allmenningen er imidlertid stor og noe uoversiktlig organisert med mange blandete funksjoner. Inngangene til auditoriene er lite syn- lige og delvis trange. De sentrale trappene burde også dek- ket inngangsplanet og vært supplert med heis fra samme utgangspunkt. Overgangen fra nivået på hovedgangvei opp mot torg er ikke vist. D. Miljøløsninger Miljøstrategien i prosjektet er stort sett tydelig, men svarer likevel ikke fullt ut på kravene i konkurranseprogrammet. Prosjektet er mindre arealeffektivt enn de andre forslagene. Bygningsutforming er mindre kompakt enn øvrige forslag og stiller høyere krav til klimaskjerm for å tilfredsstille pas- sivhusstandard, som er en forutsetning for nesten null- energi. Materialet avdekker i større grad risiko for luft- lekkasjer og kuldebroer i fasaden enn øvrige forslag. Det er svært lite plass for tekniske føringer, og sammenholdt med en desentralisert løsning er dette problematisk – prosjektet har på dette området redusert mulighet til å nå «nesten nullenerginivå». Prosjektet har flere gode delforslag, som å vare på lokalt jordsmonn og små trær i byggefasen ved at de oppbevares på en planteskole. Takhager er planlagt som en del av byg- get, og overvann fra tak brukes til sykkelvask. Trafikkflyt og separering fungerer bra, og sykkelparkering er godt løst. 2 1 2 Plan, undervisning Læringssenteret 16 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget
  16. 16. Domus Vitae er organisert som en programmatisk slange som vekselsvis åpner seg mot nord og syd og trekker inn lys og naturlige kvaliteter på hver side. Planen strekker seg på langs av hele tomten, mens volumoppbygningen har en tydelig konsentrasjon på tomtens sydvestlige del. Den sydvestlige del består av 3 bygningskropper på mellom 5 og 7 etasjer og virker voldsom i forhold til nabobebygg- elsen i syd. Domus Vitae introduserer et interessant møte mellom buede former og rettvinklede volumer. Den organiske basen fortsetter ut gjennom bygget i form av et lett takutheng som fungerer som et tilgjengelig takland- skap. Juryen er ikke overbevist om dette grepet. Det virker unødvendig og beslaglegger verdifulle arealer i møtet med bekkedraget. På de øvrige planene er laboratorier og kontorer plassert i henhold til den slangeformede planen. For å skape en effek- tiv forbindelse på langs i bygget, er det lagt ut en rekke slanke broer på tvers av atrierommet. Her opplever juryen at det overordnede plangrepet ikke fungerer. Bygningen mangler en tydeligere langsgående ryggrad som legger opp til større bevegelse og sammenheng mellom de forskjellige avsnitt i bygget. Domus Vitae Ikke rangert C.F. MØLLER AS DRONNINGA LANDSKAP AS TEAM • SWECO NORGE AS • C.F. MØLLER AS • AAS-JAKOBSEN AS UNDERLEVERANDØRER • HAUGEN / ZOHAR AS • C.F. MØLLER DANMARK AS • TRANSSOLAR • NGI • SWECO AB 1 17 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget
  17. 17. A. Gjennomførbarhet og totaløkonomi Forslaget har en god og godt gjennomarbeidet beskrivelse. Bygningskroppen er kompakt, hvilket reduserer fasadeareal og gir lavere kostnader. Det er derimot krevende med de mange buede veggpartiene, og gjentakelseseffekt oppover i etasjene er svak. Grunnforhold og geoteknikk er meget godt beskrevet og med relevante anbefalinger. B. Steds- og campusutvikling Domus Vitae har gode intensjoner og høye ambisjoner om samhandling og synergier mellom bygg og landskap. Enkelte steder er dette oppnådd, men helhetsinntrykket er likevel et distansert forhold mellom bygg og landskap. Potensialet og transparensen som beskrives i konsept- diagrammet er ikke videreført til tegnet prosjekt. Friområdet er ambisiøst utviklet med et rikt vannsystem som er trukket inn mot bygningen. Det skaper noen fine og ulike sydvendte landskapsrom. Det sentrale byrommet foran inngangen har en direkte relasjon til IFI-byggets forplass, og den brede steinsatte gangforbindelsen på tvers av Problemveien gir myke trafi- kanter forrang på en god måte. Forbindelsen til friområdet øst for IFI-bygget og til kollektivknutepunktet er kronglete og mindre vektlagt. 1 2 Oversiktsillustrasjon Situasjonsplan 3 4 Terrengsnitt Snitt2 3 4 18 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget
  18. 18. C. Arkitektonisk kvalitet og funksjonalitet På tross av at bygget er lagt relativt lavt i terrenget, har det en skala og volumoppbygging som framstår som mer domi- nerende enn juryen finner godt. Grepet med en organisk «base» kombinert med regulært formete volumer i et tildels stormasket slange-/fingermønster ovenpå gir bygnings- massen et noe bastant preg som kan virke fremmed på dette stedet. De to nederste etasjene er nært forbundet og inneholder kantine, læringssenter, auditorier og felles undervisnings- arealer inkludert kurslaboratorier. Det er et godt utgangs- punkt. Løsningene har imidlertid funksjonelle svakheter som at velkomstsenteret er løsrevet fra læringssenteret, forbin- delsen kantine/servering/kjøkken er brutt av gjennom- gangstrafikk, faculty club er isolert og uten daglys, auditoriene har dårlige og trange inngangsforhold. Kontor- og laboratoriearealene er organisert ved at kontorer lokaliseres mot sydøst og laboratorier mot nordvest. Bygningskroppene har stor dybde og er for en stor del organisert med midtkorridorer. Dette gir monotoni og liten oversiktlighet flere steder. Noen funksjonskrav til lokalisering av rom er ikke ivaretatt. Tilgjengelighet og veifinning: Lavt adkomsttorg og hoved- inngang gir god forbindelse mellom offentlig gang- og sykkelvei og anlegget. Det er god vertikalkommunikasjon til kontor- og laboratorieetasjer. Mye terrassering og amfier i de lave etasjene gir kvaliteter, men krever lange ramper og kan, hvis ikke ramper/heis er godt løst, virke ekskluderende for bevegelseshemmede. D. Miljøløsninger Strategien er overordnet og dypgående, og bra gjennom- arbeidet. Den er særdeles godt illustrert. Dette gjelder også arealeffektivitet. De fleste punktene i strategien er videreført i prosjektet på en god måte. Løsningene er fleksible og har gode forutsetninger til å videreutvikles. Løsninger med åpne vannspeil og fordrøyningsløsninger for overvann er vist. I tillegg foreslås å velge grønne tak, å opp- gradere Problemveien til bygate med beplanting og det gis en del gode løsninger for å sikre en blågrønn struktur. 1 2 3 Solstudie Dagslysstudie Læringssenteret 4 5 Hovedatrium Laboratorium 3 4 5 1 2 19 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget
  19. 19. 20 Fletting Prosjektet består av tre forskutte volumer hvor det midterste volumet fungerer som bygningens sentrale omdreinings- punkt. Den forskutte planen gir to tydelige romdannelser på hver side av bygningen og fungerer godt med hovedinn- gang og bi-inngang til byggets sentrale bygningsdel. Den midterste bygningsdelen er hovedsakelig programmert med prosjektets fellesfunksjoner rundt et enkelt og klassisk hovedrom. Herfra er det forbindelser til byggets to sidefløyer. Juryen har sans for det enkle hovedgrepet, som samtidig innrammer siktlinjen fra Gaustad sykehus - men kvalitetene og omtanken som ligger i byggets sentrale del, savner man i høy grad prosjektets øvrige bygningsavsnitt. Bygningens sidefløyer er organisert omkring indre atrier med kontor og lab mot fasade og atrium. Dette gir en effektiv og fleksibel plan, men et særdeles stivt og uinspirerende arbeidsmiljø med lange korridorer uten gode møteplasser og nevneverdig kontakt med fasaden eller atrium. Forslagsstiller argumenterer for viktigheten av et lavt bygg ut fra krav til konvergens, noe juryen er enig i, men vurderer at bygget faktisk ikke framstår som særlig lavt og at de øvre volumer med fordel kunne disponeres annerledes slik at bygningen trappes ned mot bekkedraget. Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget Ikke rangert 1 WHITE ARKITEKTER TEAM • WHITE ARKITEKTER AB • ELU KONSULT AB • ÅF-INFRASTRUKTUR AB UNDERLEVERANDØRER • MOMENTUM ARKITEKTER AS
  20. 20. 21 Fasaden er delt i tre horisontale bånd, med forskjellig fasade og uttrykk. Planene viser at det ikke er konsekvens mellom fasadeutrykk og innhold. Her savner juryen en sammenheng i et ellers stramt oppbygget prosjekt. A. Gjennomførbarhet og totaløkonomi Bygningen har størst grad av repetisjon av alle prosjektene. Den er meget kompakt med lite yttervegger og få sprang. Gjennomførbarhet og totaløkonomi anses å være god. B. Steds- og campusutvikling Forslaget har en klar tanke om bygget som en viktig brikke i det som skal bli den nye kunnskapsbydelen. Mot Gaustad- bekken deles landskapet inn i kategoriene urbant og natur med gang- og sykkelvei som en midtakse, dette grepet gir noen fine kvaliteter til uteområdet. Hovedinngangen har to nivåer, noe som er forvirrende. Sentralplassen fremstår raus og har mange gode kvaliteter. Den er troverdig i forhold til ambisjonene om et viktig byrom i en fremtidig bydel. Tilgang til sykkelparkering i p-kjeller med garderober direkte fra sentralplass kombinert med god sentral utvendig sykkelparkering er meget godt løst.Trafikksystemet er logisk med god plassering av innkjøring p-kjeller samt gjeste- og HC parkering mot nord. Varelevering langs parkdrag i sydøst er ikke optimalt for forholdet mellom bygg og landskap. C. Arkitektonisk kvalitet og funksjonalitet Juryen finner det positivt at det er gjort forsøk på å holde bygningsmassen lav, og det tydelige ytre formspråket har flere kvaliteter. Prosjektet er imidlertid et av de svakeste på funksjonslogistikk, og har store mangler når det gjelder opp- fyllelse av krav i rom- og funksjonsprogrammet. Mange vitale funksjoner har ikke funnet sin plass. Tegningene viser ikke plassering av vitale felles forsknings- fasiliteter, og mangler flere fellesfunksjoner for laboratoriene. Kontor- og laboratoriearealer i de øvre etasjene er meget monotone og vitner om liten innlevelse. Også det sentrale og velformete hovedrommet har funk- sjonelle svakheter. Splitting av hovedinngangen oppe/nede skaper usikkerheter, og det er svak kontakt vertikalt på tross av et bredt trappeamfi. Dårlig for bevegelseshemmede. Sen- tral åpen boksamling over to plan er en noe gammeldags løsning for et læringssenter. Læringssenterets arealer er el- lers fordelt over 4 etasjer, det er uheldig. Det mangler dags- lys, noe som også gjelder for studentfasiliteter. D. Miljøløsninger Strategien er kortfattet og til dels mangelfull, men inne- holder en troverdig klimaanalyse. Prosjektet har et altfor omfattende totalareal, og er ikke arealeffektivt. Prosjektet har muligheter for å lykkes med ”nesten null- energinivå”men må bearbeides når det gjelder glassareal og solavskjerming for å redusere oppvarmings- og kjøle- behovet. Det er avsatt for lite plass for tekniske areal og føringer. Muligheter for lokal energiproduksjon er godt beskrevet. Det foreslås løsninger med åpne vannspeil og fordrøynings- løsninger for overvann, samt grønne tak. Det er forutsatt beplanting og andre tiltak mot Ring 3 for å redusere støy og forurensing. Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget 1 2 Fasade og adkomst Bibliotek 3 4 Lengdesnitt Tverrsnitt 2 3 4
  21. 21. 22 Symbiose 1 Symbiose er bygget opp rundt en enkel struktur med en klimatisert hovedgate som sammenbindende element. Den enkle og tydelige strukturen er prosjektets største styrke, men også dets svakhet. Det gir på den ene side en meget effektiv organisering av lab og kontor, men gir samtidig en langstrakt og noe monoton romlighet på begge sider av bygget. Her er juryen også usikker på om nisjene langs byg- get er gode oppholdsrom eller mer rom man ser ut på. Inngangspartiet ligger helt i vest. Allmenninggaten er kon- kurransens lengste med sine ca. 250 meter og det er fare for at den østlige del er vanskelig å aktivere. Symbiose har en vanskelig adkomst på inngangsplan. Den hevete entréen gir mindre kontakt til omgivelsene. For å kompensere for dette, er landskapet trukket kunstig langt opp ved bygningen. Det gir mindre lys i den nedre etasjen. Prosjektet får et noe stivt møte med landskapet og klarer ikke å utnytte det sydvendte potensialet langs bekkedraget. A. Gjennomførbarhet og totaløkonomi Forslaget har en meget god og godt gjennomarbeidet be- skrivelse. Bygningen har gjentakende blokker, enkel struktur og flatt tak. Bygningsutformingen er lite kompakt og med- fører stort fasadeareal. Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget Ikke rangert HENNING LARSEN ARCHITECTS TEAM • RAMBØLL NORGE AS • HENNING LARSEN ARCHITECTS UNDERLEVERANDØRER • RAMBØLL DANMARK AS • NNE PHARMAPLAN AS • A-LAB AS • BJØRBEKK & LINDHEIM • ERICHSEN & HORGEN
  22. 22. 23 Dette kan gi gode arbeidsplasser, men stiller høye krav til fasadeløsning når det gjelder miljømål og gir risiko for økte kostnader. Kontor og laboratorier er organisert på en måte som gir et tydelig og velfungerende bygningsmessig skille. Det er god fleksibilitet både i bæresystem og teknisk anlegg. Bygget har sentralt plasserte sjakter som ivaretar stivhet og stabilitet. Det er et problem med den store høydeforskjellen fra Problemveien til økonominngangen i syd. B. Steds- og campusutvikling Forhold til tomt og sted er skjematisk framstilt. I redegjørel- se for utomhusområdene er gode intensjoner tatt med i tekst og tegning uten at disse er omgjort til arkitektur basert på tomtas og programmets premisser. Bygget er plassert sentralt på tomta. Bygningskroppen følger et tydelig skjema som gir noe tilfeldige landskapsrom som behandles likt rundt hele strukturen og i liten grad tar inn over seg tomtas situasjon og naturlige forutsetninger. På grunn av store nivåforskjeller mellom innerom og landskap utnyttes ikke potensialet i parkrommet særlig godt. Hovedinngang ligger relativt høyt, ca. 5 meter, over Problem- veien, noe som gir en uoversiktlig atkomstsituasjon, domi- nert av ramper fra syd. En ny innsjø ligger ved byggets syd- østre hjørne og skiller det sentrale atkomsttorget fra parkområdet. Varelevering er overdimensjonert og fremstår som en grå industriflate med lite slektskap til en frodig cam- pus. Sykkelparkering på bakkeplan er kun tilgjengelig ved sekundærinngang i nord. Innkjøring p-kjeller går fra Problemveien i syd inn under at- komstplassen. Plasseringen av innkjøringen er konfliktfylt og høydene på det nye byrommet lager et brudd i kontinu- iteten til byrommet ved IFI-bygget. C. Arkitektonisk kvalitet og funksjonalitet Bygningsmassen har en tydelig og repeterende struktur som det er lett å orientere seg i. Prosjektet har en logisk og ryddig planløsning med naturlig funksjonsdeling. Bygningen har en klar allmenning/akse som binder de to sidene av anlegget sammen – med samme kommunika- sjonsåre i alle etasjer. Inngangsområdet med hovedaktivitetene læringssenter og kantine er godt og synlig plassert mot adkomsttorvet. Store og mindre auditorier er bra plassert mot allmenningen, men det er en betydelig svakhet at man fra Problemveien først må bevege seg opp til kote 93 for så å gå ned igjen en etasje til store læringsarealer. Én lang hovedgate på ett og samme plan blir således for og lite overbevisende. Horisontal kommunikasjon i form av separate gater for kon- torer og laboratorier er vist på en interessant måte, og kan fungere godt. Tre åpne hovedtrapper og tre kjerner gir god vertikal kommunikasjon. Øvrige etasjer med kontorer og laboratorier er godt løst, og av juryen vurdert som konkurransens beste. Funksjonene er organisert med laboratorier mot Ring 3, og kontorer mot det grønne landskapet mot sørvest. Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget 1 2 Fasade og adkomst Adkomsttorv innvendig 3 Situasjonsplan 2 3
  23. 23. Kontorsoner har god variasjon landskap / cellekontor og er lette å innrede. Laboratorier kan innredes rasjonelt, og det er lett å kombinere laboratorier og kontor. Det er vist fine konsentrerte møtepunkter / samlingspunkter i aksen mot grønne uterom. Tilgjengelighet, orientering og veifinning er god, med korte kommunikasjonslinjer mellom kontor og laboratorier på plan. Inngangsforholdene er noe kompliserte, med terrassert atkomstplass og behov for omfattende ramper. D. Miljøløsninger Prosjektet har en godt beskrevet tverrfaglig og illustrert miljøstrategi, men er ikke like konkret på detaljnivå. Byggets kompakte bygningskropp gir en god forutsetning for å oppnå passivhusnivå, men forslaget må bearbeides når det gjelder glassareal og solavskjerming for å redusere opp- varmings- og kjølebehovet. Foreslått bæreløsning for labo- ratorier (integrert i fasaden) krever høyt fokus på minimering av kuldebroer. Det er vist vannspeil og fordrøyningsløsninger for overvann. Litt vel store arealer har belegg av stein og gir ikke god for- drøyning av vann, men det ivaretas også noe ved grønne tak. 1 2 Lengdesnitt, ”den indre gate” Plan laboratorie og kontoretasje 1 2 24 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget
  24. 24. The life factory 1 The life factory er det prosjektet som skiller seg mest ut blant de innsendte forslagene. Bygningsmassen legger seg i for- lengelse av Blindernaksen, men volumet skiller seg tydelig fra de eksisterende typologier på campusområdet. Juryen mener at The life factory skal ha ros for å forsøke å introdu- sere et nytt formuttrykk, men har vanskelig for helt å forstå motivet bak utformingen. Forslagets volumdisponering og formspråk er bygget opp om en sentral plassdannelse foran bygningen. Dette gir en forskyvning av de to hovedvolumene samt en stor utkraget takform over plassen. Prosjektet får med dette en markant hovedinngang, men prosjektets tydelige fokusering på plas- sen gir også en svekket relasjon til bekkedraget i sydøst. Bygningens overordnede funksjonsfordeling følger de to hovedvolumene, med fellesfunksjoner i det sydlige og labo- ratorier og kontorer i det nordlige. Dette gir en tydelig for- deling og spennende romligheter, især i det sydlige bygget, men svekker samspillet mellom fellesfunksjoner og arbeids- plasser. Kontor og laboratorier er også adskilt i separate eta- sjer, og skaper en unødvendig stor avstand mellom funksjo- nene. Ikke rangert ØKAW ARKITEKTER LPO ARKITEKTER NYRENS ARKITEKTKONTOR TEAM • MULTICONSULT AS • HJELLNES CONSULT AS • ØKAW ARKITEKTER AS • LPO ARKITEKTER AS • NYRENS ARKITEKTKONTOR AB 1 25 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget
  25. 25. Lysgårdene i det nordlige bygningsvolumet er utført med stor innlevelse og vil uten tvil gi en god kvalitet inne i byg- ningen. Juryen er imidlertid i tvil om utformingen av lysgår- den i kontoretasjene. Den gir en lite effektiv kontoretasje for fleksible innrednings- løsninger. Som uterom er den godt formet. A. Gjennomførbarhet og totaløkonomi Forslaget har til dels en god og godt gjennomarbeidet be- skrivelse for de omtalte forhold under hovedkriteriet. Grunn- forhold og geoteknikk er godt beskrevet og med relevante anbefalinger. Bygningskroppen er meget kompakt med komplekse, bue- de former både i interiør og i planformen som følger Pro- blemveien. I stor grad er akser og søyleplassering vist i et gjennomført system fra topp til bunn. Prosjektet har ikke beskrevet eller tegnet bæring av utkraget fasadeparti mot syd. Juryen er ikke overbevist om kvalitetene i denne delen av bygningen, og setter spørsmålstegn ved arkitektur, funk- sjon, produksjon og kostnad for denne. B. Steds- og campusutvikling Bygget fremstår i plan kompakt og lar store deler av tomten være ubebygd. I nordøst skisseres mulighet for kolonihager og mot Problemveien er det lagt ut et stort byrom. Begge områdene fremstår noe overdimensjonerte og uav- klarte og synes ikke å være forankret i en helhetlig idé om samspill mellom bygg og landskapssituasjon og funksjon. Byrommet ved inngangen er stort og kan fremstå noe mo- numentalt og tidvis ødslig. Vann er trukket inn i form av en enkel fontene. Vannhåndtering fra Gaustadbekken er plas- sert syd for gang-/ sykkelveien og er ikke en del av plassen. Sykkelparkering er forbilledlig plassert i kjeller med direkte adkomst fra sentralplassen og med god tilgjengelighet til garderober. Gjesteparkering og HC-parkering er integrert i sentraltorget, og gjør biler meget synlige og aktive i et ellers spartansk møblert byrom. Varelevering og innkjøring til p-kjeller er logisk løst i nordøst. 2 3 1 2 Fasade og adkomst Foyer 3 Plan kontorarbeidsplasser 4 Plan læringsenter og bibliotek 26 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget
  26. 26. Gang- og sykkelveien er lagt som en del av det sentrale byrommet noe som vil tilføre aktivitet, byliv og en god til- kobling mot Blindern og videre mot nordøst. Bygget skjer- mer seg mot nord og har et ensidig fokus mot hovedinngang og sentralplass. C. Arkitektonisk kvalitet og funksjonalitet Formuttrykket er nytt og dynamisk i området, og kunne ha vært et positivt tilskudd. Men juryen syns ikke at de to store volumene er spesielt godt utformet, og møtet mellom dem er uavklart. Bygningsmassen vurderes ikke å tilføre området spesielt nye kvaliteter. Prosjektet er svakest av de innleverte utkastene når det gjel- der funksjonssammenhenger og logistikk. Det er for stor separasjon mellom kontorer og laboratorier. Undervisnings- laboratoriene ligger for spredt. På inngangs-/hovedplanet er fellesfunksjonene organisert og utformet på en lite oversiktlig og fattbar måte. Juryen er i tvil om anvendbarheten av det store åpne amfiet i ”spissen” på kontorvolumet.Inngangssonen er trang og lite aktivert. Egne kontoretasjer gir stort omfang av vertikale kommuni- kasjonslinjer. Bevegelseshemmede blir avhengig av heis mange ganger daglig når de har arbeid i laboratoriene. D Miljøløsninger Miljøstrategien er overfladisk og nærmere beskrivelse av tiltak mangler. Samlet sett har forslaget muligheter for å lyk- kes med ”nesten nullenerginivå”, men må bearbeides når det gjelder glassareal og solavskjerming for å redusere oppvar- mings- og kjølebehovet. Andelen tekniske arealer må økes vesentlig. Tross sitt kompakte volum viser prosjektet seg å være lite arealeffektivt. Det foreslås løsninger med åpne vannspeil og fordrøynings- løsninger for overvann. Det er foreslått en stor vannflate ved inngangspartiet og grønne tak og balkonger. Biltrafikk er separert fra myke trafikanter og sykkelparkering er godt løst. 4 27 Statsbygg Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget
  27. 27. Norske arkitekters landsforbund (NAL) Norske arkitekters landsforbund (NAL) er en fagideell medlems- organisasjon for over 4300 arkitekter i Norge. Vi arbeider for å fremme god arkitektur og stedsutvikling, og utvikler forbilde- prosjekter innen miljø og bærekraft med våre samarbeidspart- nere. Vårt mål er å øke miljøkompetansen og tverrfagligheten blant arkitekter, planleggere og øvrige aktører i byggesektoren. arkitektur.no Norske Arkitektkonkurranser (NAK) Norske Arkitektkonkurranser (NAK) er den eneste publikasjon i sitt slag, der arkitektkonkurransene dokumenteres på en syste- matiskogprofesjonellmåte. Herpresenteresbådevinnerprosjektet og de øvrige premierte, innkjøpte og hedrede utkastene, samt de sentrale deler av juryens kritikk. NAK oppleves av oppdragsgiver som et nyttig redskap i det videre arbeide med gjennomføring av byggesaken, samt at det gir god «markedsføring» for oppdrags- giveren og for prosjektet som skal realiseres. Tlf: 23 33 25 00 nal@arkitektur.no arkitektur.no 2015 NR. 453 Forside- og baksideillustrasjon, Vev

×