Frank Asche, professor ver Universitetet i Stavanger på Havbrukskonferansen 22. november 2011 på Radisson Blu Scandinavia i Oslo.

1. Hva påvirker lakseprisen?
Frank Asche
Havbrukskonferansen 2011
22.11.11

2. Hva påvirker lakseprisen?
1.Etterspørselen
2.Tilbudet

3. Hva påvirker lakseprisen?
1.Etterspørselen
2.Tilbudet
• Men hva er det?
• Og hva er lakseprisen?

4. Inflasjonsjustert norsk eksportpris (2010=1)
og global lakseproduksjon

5. Inflasjonsjustert norsk eksportpris og produksjonskostnad (2010=1)
og global produksjon

6. På lang sikt bestemmer
produksjonskostnaden prisen
Kundenes etterspørsel bestemmer hvor mye som
blir produsert
På kort sikt (mindre enn 5 år) vil en ha prissykler
på grunn av ubalanse mellom tilbud og
etterspørsel

7. Hva er prisen?
• Er det til oppdretter?
• I Oslo?
• I Puerto Montt?
• I kroner?
• I Euro i Frankrike?
• Hos foredler eller supermarked? Eller restaurant?

8. Hva er prisen?
• Er det til oppdretter?
• I Oslo?
• I Puerto Montt?
• I kroner?
• I Euro i Frankrike?
• Hos foredler eller supermarked? Eller restaurant?
• Prisen varierer med ditt ståsted
• Alle prisene henger imidlertid sammen
– Sammenhengen blir svakere med økt geografisk
distanse og med mer foredling

9. Laks har ingen klare konkurrenter
• Vi vet at laks i liten grad konkurrerer med
bestemte produkter
– Laks har vunnet små markedsandeler fra en
mengde produkter over tid
– Når lakseprisen er relativt høy taper en
markedsandeler til en mengde produkter
• Myrland og Pettersen: Elastisiteten blir mer
negativ med høye priser
– Medfører flere konkurrenter og at laks lettere
mister markedsandeler

10. Etterspørselen
• Etterspørselen i ethvert marked er hvor mye
konsumentene er villig til å betale for et gitt
volum i egen valuta
– Alle aktørene i verdikjedens etterspørsel avledes fra
denne
– Den samlede etterspørselen etter laks er summen av
etterspørselen etter alle produkter i alle markeder
– For norske produsenter modifiseres den med
valutaendringer
• Etterspørselen bestemmes av inntekt,
preferanser og pris på konkurrerende goder
– Nye produkter og nye markedskanaler lar flere
kunder få muligheten til å få møtt sin etterspørsel

11. Ettersørselsvekst per region og totalt
80,00 %
70,00 %
60,00 %
50,00 %
EU
40,00 %
USA
Asia
30,00 %
Sør-Amerika
Øst-Europa
20,00 %
Totalt
10,00 %
0,00 %
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
-10,00 %
-20,00 %

12. Ettersørselsvekst per region og totalt
35,00 %
30,00 %
25,00 %
20,00 %
EU
15,00 %
USA
Asia
10,00 %
Totalt
5,00 %
0,00 %
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
-5,00 %
-10,00 %

13. Etterspørselsvekst Frankrike:
Importledd og detaljist

14. Prisendringene er forskjellige
gjennom verdikjeden
• Forskjellige typer av verdikjeder har forskjellig
evne til å håndtere kortsiktige prissvingninger
– Tradisjonelle verdikjeder er mest fleksibel, fordi alle
prissvingninger sendes videre til konsument
• Er også vanlig for ubearbeidede produkter
– Røykt laks og andre mer foredlede produkter selges ofte
på kontrakter med prisforhandlinger en gang i året og er
mindre fleksibel

15. Detaljistpriser i Frankrike

16. Retail pris og kvantum, Frankrike
Fersk laks

17. Detaljistpriser i Frankrike: Fersk laks

18. Retail pris og kvantum, Frankrike
Røykt laks

19. Detaljistpriser i Frankrike: Røykt laks

20. Retail pris og kvantum, UK
Fersk laksefillet

21. Retail pris og kvantum, UK
Røykt laks

22. Prissvingningene håndteres forskjellig
• Det er ikke uventet at svingningene i
eksportprisen håndteres forskjellig i forskjellige
verdikjeder
– Svingningene påvirker dermed også lønnsomheten i de
verdikjedene forskjellig
• Vi har her observert at hele prissvingingen
sendes videre og at bare deler av den gjør det,
slik at prisendringen delvis blir permanent
– At den blir permanent er den største risikopremien som
kan taes – markedsmakt nødvendig? Gir stabilitet
– I alle verdikjeder vil det gi en risikopremie eller
avskalling av antall aktører

23. Vi vet lite om videreforedlerne
• Effekten på røykt laks er mest sannsynlig den
mest representative for mange av de nye
lakseproduktene som er blitt introdusert
– Detaljistene krever liten variasjon i utsalgsprisen
• Bedriftene må da ha finansiell styrke til å tåle
svingningene, eller sikre seg
– Men den kapitalen må også forrentes
– Begge deler gir en økt risikokostnad i verdikjeden, og
dermed svekket konkurransedyktighet
• Priser som går sakte opp kommer saktere ned
igjen
– Og en mer utviklet verdikjede er mindre egnet til å
håndtere store prissvingninger hurtig

24. Konklusjoner
• Etterspørselsveksten har i år vært negativ i EU,
og bidratt sterkt til at prisen har sunket mye til
oppdretter
– Variasjonen over tid er mindre hos detaljist enn på
eksportleddet – prisen går ikke like mye opp og
går ikke like mye ned
• Reaksjonstiden er svært forskjellig i forskjellige
verdikjeder og land
– Fersk i Frankrike er blant de raskeste
– Ingen av de verdikjedene vi har data på er tilbake
på de kvantum de hadde før 20009
• Betydelig potensial for større kvantum

25. Verdens (forventede) produksjon av
atlantisk laks

26. Konklusjoner
• Er 25 kroner/kg rett pris til oppdretter?
– Det er svær nært det nivå de fleste fram til 2009
var rimelig og nær langsiktig produksjonskostnad
• Det synes som om det er potensial i mange
verdikjeder til å ta større kvantum en de nå tar,
selv til dagens priser
– Potensial for etterspørselsvekst
• Prisnedgangen har vært betydelig større enn
kvantumsveksten skulle tilsi
– Har en tatt høyde for den kvantumsøkningen en
forventer neste år?

27. Konklusjoner
• Er det potensial til å ta 14% mer laks neste år?
– Ja, med en prisnedgang på noen få kroner under
normale markedsomstendigheter
– Med 7% etterspørselsvekst utgjør det kroner
1.68/kg med en elastisitet på -1
• Men har markedet normalisert seg?