1. MATERIALET NDERTIMORE I Mr.sc. Muhamed Vranica; D r.sc.Naser Kabashi: Materialet Ndertimore(Ligjerata +Ushtrime) Prof asoc. Fisnik Kadiu: Teknologjia e Materialeve te Ndërtimit Neil Jackson and Ravindra K. Dhir: Civil Enginering Materials K.van Breugel: Simulation of hydration and formation of structure in hardening cement-based materials Schaffler/Bruz/Schelling: Bausstofkunde A.M.Neville: Properties of Concrete Literatura:
28. Shembull I demtimit Thithshmeria e ujit e materialeve poroze percaktohet sipas metodes Standarde, duke e zhytur dhe mabajtur mostren ne uje, Temperatura e ujit eshte , ndersa kohezgjatja eshte 24 h, ne nivele te ndryshme
29.
30.
31.
32.
33. Mundesia e kalimit te ujit ne akull, ne varesi te hapesires se lire (pores)
34. Vleresimi I qendrueshmerise se materialit ndaj ngricave ne humbje ne mase Dhe sipas ketij kriteri humbja nga masa kufizohet ne : humbja nga masa masa e mostres ne gjendje te thate masa e mostres pas cikluseve te ngrirje shkrirjes =(0.75-0.90), per gurin si material ndertimor
35.
36. Koeficienti termik i bymimit zgjateshmeria e materialit nga veprimi termik koeficienti termik i bymimit ndryshimi i temperaturës ( ) Nga aspekti praktik i përdorimit te materialeve dhe kushteve te parashtruara mund te themi se: per objektet e banimit kërkohet qe gjate temperaturave te ulëta mos te te kemi humbje te menjëhershme te energjisë se brendshme, gjegjësisht qe ne temperatura te larta mos te kemi kalim te energjisë se jashtme.
37.
38. kapaciteti termik i materialeve qe paraqet sasine e nxehtesise e cila nevojitet qe masa (m) e materialit te ngrohet per 1 K. Percueshmeria e nxehtesise eshte ne varesi nga koeficienti i percueshmerise termike te materialit , i cili jipet me shprehjen (W/mK koeficienti I percueshmerise termike sasia e nxehtesise siperfaqja e prerjes terthore
111. Aparatura per vleresimin e abrasionit Ky ekzaminim sot bazohet ne Standardin Europian EN 1342,gjegjesisht ne perpunim e siper prEN 14157, dhe ne kete rast konsiston ne gerryerjen e mostres se gurit apo edhe te betonit me rrotullim, kur ne mes mostres dhe pllakes rrotulluese eshte nje material i forte: p.sh. korundi, i cili gjate procesit me nje numer te caktuar te rrotullimeve bene gerryerjen e mostres. Mostra e cila ekzaminohet ka trashesi ~ 70 mm