SlideShare a Scribd company logo
1 of 26
Navigasjonsinstrumenter
Kompass og autopilot
Magnetkompasset
Grunnleggende begrep:
• Magnetisme
• Misvisning
• Deviasjon
Hva forbinder vi med disse begrepene?
Jordas magnetisme
• Jorden er en stor magnet, og selv
om den magnetiske kraften er
ytterst svak, er den sterk nok til å
påvirke andre magneter
• Magnetkompasset bestemmer
retningene ved hjelp av jordas
magnetiske felt. Det er uavhengig
av kraftkilder og andre tekniske
hjelpemidler om bord
Magnet i et
magnetfelt
Geografisk nordpol kontra
magnetisk nordpol
Kart: Wikimedia Commons/Uwe Dedering CC3.0
Magnetisk nordpol
• Kartet er tegnet i forhold til jordas
geografiske nordpol
• Men kompasset som vi styrer og
seiler etter, forholder seg til de
magnetiske meridianene…
• Forskjellen mellom rettvisende nord
og magnetisk nord kalles misvisning
• Kompasset har enda et avvik fordi det
blir påvirket av magnetiske krefter om
bord, dette avviket kalles deviasjon
Magnetisme om bord - Deviasjon
• De aller fleste fartøyer er beheftet med lokale magnetfelter som
virker forstyrrende inn på kompasset. Disse lar seg bare delvis
oppheve. De gjenværende forstyrrelsene må vi ta hensyn til!
• Magnetisme i stålstrukturer (skrog, maskineri etc.)
• Stråling fra elektriske anlegg
• Legg mobilen på et magnetkompass så får du se effekten
Tre typer nord
• Rettvisende nord, er langs den meridianen som går fra vår posisjon,
over horisonten og ender i det geografiske polpunktet
• Magnetisk nord, er den retning som kompasset peker mot når bare
jordmagnetismen øver påvirkning på det
• Kompassets nord, er den retning som kompasset peker mot når det
påvirkes av alle omkringliggende magnetfelter, både
jordmagnetismen og dem som måtte finnes om bord eller i
umiddelbarnærhet
Magnetkompasset
• Skipskompasset består av en magnetnål og
en kompassrose.
• Kompassnålen vil alltid peke i retningen
nord‐sør.
• Kompassrosen er en bevegelig skive som er
inndelt i grader.
• Kompasset er væskefylt og i tillegg opphengt
for at man skal kunne lese av retningen i
sjøgang.
• Felles for alle båtkompass er styrestreken,
den plasseres slik at den rette linjen mellom
skivens sentrum og styrestreken er nøyaktig
parallell med båtens lengdeakse
• Da kan du i kompasset lese av hvilken retning
båten har i forhold til magnetisk nord
Magnetkompassets konstruksjon
Illustrasjon: Wikimedia Commons/Clipper/Nicolas Lardot CC2.5
Hvordan behandle magnetkompasset?
• Hold elektronisk utstyr eller magnetisk materiale godt unna
kompasset
• Behandles varsomt, unngå slag og støt
• Monteres i oppheng for å dempe bevegelser
• Sjekke deviasjon ofte!
Fordeler og ulemper?
Fordeler:
• Trenger ikke strøm
• Driftssikkert
• Selvstendig
Ulemper:
• Deviasjon
• Sårbart for
magnetisme
• Kurser må rettes
Foto: JRC/https://www.alphatronmarine.com/nl/product/reflecta-1-
fiberline-331/#images
Fluxgate-kompass
• Også kjent som elektronisk kompass
• Benytter også jordmagnetismen, men i stedet
for at jordmagnetismen virker på magnetene i
kompass-skiven, virker de på en eller flere
elektriske spoler.
• Slik kan man få ut et direkte elektronisk signal
som er enkelt å koble opp til autopiloter og
annet utstyr
• Alle har et fluxgate-kompass i lommen.
• Fluxgate-kompass brukes ofte i mindre fartøy og
kobles opp mot autopilot ++
• Hvis et fluxgate-kompass er koplet opp mot GPS
kan det i teorien selv korrigere for misvisning, og
skal kunne kalibreres til å fjerne deviasjon.
• Men, fluxgate-kompass kan ikke erstatte
magnetkompasset på større fartøy.
Foto: Wikimedia Commons/Mike1024 CC0
Fordeler og ulemper?
Fordeler:
• Rimelig
• Ingen bevegelige deler
• Lite vedlikehold
• Pålitelig
• Kan korrigere for deviasjon og
misvisning selv.
Ulemper:
• Utsatt for misvisning & deviasjon
• Sårbart for slingring/bevegelse
• Avhengig av strøm
Gyrokompass
• Et gyrokompass bruker ikke jordas magnetfelt for å finne nord og er dermed ikke
påvirket av magnetiske forhold ombord og gir derfor en mye mer stabil kurs enn et
magnetkompass
• Gyrokompasset inneholder et gyroskop, det vil si en kule som snurrer veldig fort rundt
• Gyroskopets akse vil i utgangspunktet beholde sin akseretning i forhold til
stjernehimmelen, men har mekanisme som gjør at den i stedet innretter seg etter
geografisk nord
• Påvirkes av båtens fart og av helningsvinkelen til jordaksen (fart- og breddefeil) – Dette
korrigerer moderne gyrokompass for automatisk, men på enkelte gamle kompass kan
det hende man må justere dette manuelt.
• https://www.youtube.com/watch?v=cquvA_IpEsA&list=PLP1ZsM-
w05vK6qQ7Drt966AOGV7UGBMed&index=3
• Virkemåte er godt forklart på Store Norske Leksikon: https://snl.no/gyrokompass
Gyrokompass
• Gyrokompass kan og ha en feilvisning. Denne kaller vi gyrofeil.
• Kan skyldes at kompasset ikke er helt korrekt innrettet mot baugen.
• Kursen på gyrokompasset kaller vi gyrokurs GK
• Gyrofeil korrigeres for som deviasjon. Hvis gyrofeilen er -1 får vi:
• GK – 1 = RStK
• Hvis kompasset har en variabel feil kan det tyde på at det trenger
service
Bruk av gyrofeil
• Hvis gyrofeilen er oppgitt til +1 grad blir kursrettelsen som følger hvis
gyrokursen er 264 grader:
Gyrokurs GK = 264
Gyrofeil GF = +1
Rettvisende styrt kurs = 265
Fordeler og ulemper?
Fordeler:
• Ikke avhengig av magnetisme
• Ikke utsatt for deviasjon
• Svært nøyaktig
• Uavhengig system
Ulemper:
• Svært dyrt
• Krever en del ettersyn/vedlikehold
• Avhengig av strøm
• Bruker lang tid på å innrette seg
GPS-kompass
• Bruker to eller flere fastmonterte
GPS-antenner.
• Antennene gir litt forskjellig
posisjon, dette brukes til å beregne
heading til fartøyet
• Gir svært nøyaktig kurs, bedre enn
1 grads nøyaktighet
• Kobles til integrerte
navigasjonssystemer
Bilde:https://www.furuno.com/
en/products/compass/SC-130
GPS-kompass
• GPS-kompass fungerer også som
bevegelsessensor, det vil si at de gir
informasjon om rulling, stamping og hiv.
• Denne informasjonen kan brukes for å
stabilisere info fra ekkolodd, sonar m.m.
• Illustrasjoner fra brosjyre for Furuno GNSS
kompass
Fordeler og ulemper?
Fordeler:
• Relativt rimelig
• Svært nøyaktig
• Enkelt å integrere mot
andre systemer
Ulemper:
• Helt avhengig av GPS-signal
• Trenger strøm
Bilde:https://www.furuno.com/
en/products/compass/SC-130
Autopilot
• Autopiloter styrer alt fra små seilbåter til supertankere
• Design og utforming varierer MYE!
Autopilot
Men i prinsippet er de forskjellige systemene bygd opp likt.
• Input: Kompass, hvilken vei peker baugen
• Input: Rorindikator, hvordan er roret stilt
• Input: Logg/GPS, fart har mye å si
• Kontrollenhet
• Styremaskin, elektrohydraulisk, det som dreier roret
Autopilot
• En autopilot må kalibreres for hvert enkelt fartøy, man må
spesifisere hvor mye ror og motror den skal bruke, hvor raskt
den skal endre kurs, hvor stort slingringsmonn den skal godta
+++.
• Les bruksanvisningen!
• Overgang fra manuell styring til autopilot
Autopiloten
• De fleste moderne autopiloter er koplet opp mot elektroniske
kart og GPS/satelittnavigasjon, og kan følge en programmert
rute: Nav eller trackstyring
• Fordeler og ulemper med dette?
• Det er vesentlig forskjell på om autopiloten skal styre en
bestemt kurs eller følge en planlagt rute – du må være bevisst
på hva du velger!
• Viktig å ha klart for seg prosedyrer for skifte mellom autopilot
og manuell styring!
• Større fartøy har gjerne en kursavviksalarm som gir alarm hvis
ikke autopiloten klarer å holde kursen.
2.2.1 kompass autopilot

More Related Content

What's hot

F1.2.2 sjoveisreglene 2
F1.2.2   sjoveisreglene 2F1.2.2   sjoveisreglene 2
F1.2.2 sjoveisreglene 2Halvor Hanssen
 
F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2Halvor Hanssen
 
F1.1.12 tidevann og strom
F1.1.12 tidevann og stromF1.1.12 tidevann og strom
F1.1.12 tidevann og stromHalvor Hanssen
 
F1.1.11 kursrettelser 1
F1.1.11 kursrettelser 1F1.1.11 kursrettelser 1
F1.1.11 kursrettelser 1Halvor Hanssen
 
F3.1 tverrskips stabilitet 1
F3.1   tverrskips stabilitet 1F3.1   tverrskips stabilitet 1
F3.1 tverrskips stabilitet 1Halvor Hanssen
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1Halvor Hanssen
 
F3.1 tverrskips stabilitet 1
F3.1   tverrskips stabilitet 1F3.1   tverrskips stabilitet 1
F3.1 tverrskips stabilitet 1Halvor Hanssen
 
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjonHalvor Hanssen
 
F1.1.9 1 tid fart distanse
F1.1.9 1 tid fart distanseF1.1.9 1 tid fart distanse
F1.1.9 1 tid fart distanseHalvor Hanssen
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insHalvor Hanssen
 
Drift, strom og kursrettelser
Drift, strom og kursrettelserDrift, strom og kursrettelser
Drift, strom og kursrettelserHalvor Hanssen
 
2.4.2 fartoysbehandling
2.4.2 fartoysbehandling2.4.2 fartoysbehandling
2.4.2 fartoysbehandlingHalvor Hanssen
 
F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1Halvor Hanssen
 
F1.1.14 kursrettelser 2 to eksempler
F1.1.14 kursrettelser 2 to eksemplerF1.1.14 kursrettelser 2 to eksempler
F1.1.14 kursrettelser 2 to eksemplerHalvor Hanssen
 
F1.2.1 sjoveisreglene 2
F1.2.1   sjoveisreglene 2F1.2.1   sjoveisreglene 2
F1.2.1 sjoveisreglene 2Halvor Hanssen
 

What's hot (20)

F1.3.5 ecdis
F1.3.5   ecdisF1.3.5   ecdis
F1.3.5 ecdis
 
F1.2.2 sjoveisreglene 2
F1.2.2   sjoveisreglene 2F1.2.2   sjoveisreglene 2
F1.2.2 sjoveisreglene 2
 
F1.1.5 sjomerker
F1.1.5 sjomerkerF1.1.5 sjomerker
F1.1.5 sjomerker
 
F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2
 
F1.1.12 tidevann og strom
F1.1.12 tidevann og stromF1.1.12 tidevann og strom
F1.1.12 tidevann og strom
 
F1.1.11 kursrettelser 1
F1.1.11 kursrettelser 1F1.1.11 kursrettelser 1
F1.1.11 kursrettelser 1
 
F3.1 tverrskips stabilitet 1
F3.1   tverrskips stabilitet 1F3.1   tverrskips stabilitet 1
F3.1 tverrskips stabilitet 1
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1
 
F3.1 tverrskips stabilitet 1
F3.1   tverrskips stabilitet 1F3.1   tverrskips stabilitet 1
F3.1 tverrskips stabilitet 1
 
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
 
F1.1.9 1 tid fart distanse
F1.1.9 1 tid fart distanseF1.1.9 1 tid fart distanse
F1.1.9 1 tid fart distanse
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
 
F1.1.16 manovrering
F1.1.16 manovreringF1.1.16 manovrering
F1.1.16 manovrering
 
Drift, strom og kursrettelser
Drift, strom og kursrettelserDrift, strom og kursrettelser
Drift, strom og kursrettelser
 
2.4.2 fartoysbehandling
2.4.2 fartoysbehandling2.4.2 fartoysbehandling
2.4.2 fartoysbehandling
 
F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1
 
F1.2.5 nodsituasjoner
F1.2.5   nodsituasjonerF1.2.5   nodsituasjoner
F1.2.5 nodsituasjoner
 
F1.1.14 kursrettelser 2 to eksempler
F1.1.14 kursrettelser 2 to eksemplerF1.1.14 kursrettelser 2 to eksempler
F1.1.14 kursrettelser 2 to eksempler
 
15 falske alarmer
15   falske alarmer15   falske alarmer
15 falske alarmer
 
F1.2.1 sjoveisreglene 2
F1.2.1   sjoveisreglene 2F1.2.1   sjoveisreglene 2
F1.2.1 sjoveisreglene 2
 

More from Halvor Hanssen

F3.1 tverrskips stabilitet 2
F3.1   tverrskips stabilitet 2F3.1   tverrskips stabilitet 2
F3.1 tverrskips stabilitet 2Halvor Hanssen
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerHalvor Hanssen
 
F1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanseF1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanseHalvor Hanssen
 
F1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabellerF1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabellerHalvor Hanssen
 
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjonHalvor Hanssen
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerHalvor Hanssen
 
F1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og stromF1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og stromHalvor Hanssen
 
F1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilingerF1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilingerHalvor Hanssen
 
F1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilasF1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilasHalvor Hanssen
 
F1.1.8 gjennomforing av seilas
F1.1.8 gjennomforing av seilasF1.1.8 gjennomforing av seilas
F1.1.8 gjennomforing av seilasHalvor Hanssen
 

More from Halvor Hanssen (20)

F3.1 tverrskips stabilitet 2
F3.1   tverrskips stabilitet 2F3.1   tverrskips stabilitet 2
F3.1 tverrskips stabilitet 2
 
F1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologiF1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologi
 
2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd
 
F1.1.3 sjokartet
F1.1.3 sjokartetF1.1.3 sjokartet
F1.1.3 sjokartet
 
F1.3.3 gnss
F1.3.3   gnssF1.3.3   gnss
F1.3.3 gnss
 
F1.3.4 ais
F1.3.4   aisF1.3.4   ais
F1.3.4 ais
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblinger
 
F1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanseF1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanse
 
F1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kartF1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kart
 
F1.1.2 retninger
F1.1.2 retningerF1.1.2 retninger
F1.1.2 retninger
 
F1.1.14 manovrering
F1.1.14 manovreringF1.1.14 manovrering
F1.1.14 manovrering
 
F1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabellerF1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabeller
 
F1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelserF1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelser
 
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblinger
 
F1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og stromF1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og strom
 
F1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologiF1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologi
 
F1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilingerF1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilinger
 
F1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilasF1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilas
 
F1.1.8 gjennomforing av seilas
F1.1.8 gjennomforing av seilasF1.1.8 gjennomforing av seilas
F1.1.8 gjennomforing av seilas
 

2.2.1 kompass autopilot

  • 2. Magnetkompasset Grunnleggende begrep: • Magnetisme • Misvisning • Deviasjon Hva forbinder vi med disse begrepene?
  • 3. Jordas magnetisme • Jorden er en stor magnet, og selv om den magnetiske kraften er ytterst svak, er den sterk nok til å påvirke andre magneter • Magnetkompasset bestemmer retningene ved hjelp av jordas magnetiske felt. Det er uavhengig av kraftkilder og andre tekniske hjelpemidler om bord
  • 5. Geografisk nordpol kontra magnetisk nordpol Kart: Wikimedia Commons/Uwe Dedering CC3.0 Magnetisk nordpol • Kartet er tegnet i forhold til jordas geografiske nordpol • Men kompasset som vi styrer og seiler etter, forholder seg til de magnetiske meridianene… • Forskjellen mellom rettvisende nord og magnetisk nord kalles misvisning • Kompasset har enda et avvik fordi det blir påvirket av magnetiske krefter om bord, dette avviket kalles deviasjon
  • 6.
  • 7. Magnetisme om bord - Deviasjon • De aller fleste fartøyer er beheftet med lokale magnetfelter som virker forstyrrende inn på kompasset. Disse lar seg bare delvis oppheve. De gjenværende forstyrrelsene må vi ta hensyn til! • Magnetisme i stålstrukturer (skrog, maskineri etc.) • Stråling fra elektriske anlegg • Legg mobilen på et magnetkompass så får du se effekten
  • 8. Tre typer nord • Rettvisende nord, er langs den meridianen som går fra vår posisjon, over horisonten og ender i det geografiske polpunktet • Magnetisk nord, er den retning som kompasset peker mot når bare jordmagnetismen øver påvirkning på det • Kompassets nord, er den retning som kompasset peker mot når det påvirkes av alle omkringliggende magnetfelter, både jordmagnetismen og dem som måtte finnes om bord eller i umiddelbarnærhet
  • 9. Magnetkompasset • Skipskompasset består av en magnetnål og en kompassrose. • Kompassnålen vil alltid peke i retningen nord‐sør. • Kompassrosen er en bevegelig skive som er inndelt i grader. • Kompasset er væskefylt og i tillegg opphengt for at man skal kunne lese av retningen i sjøgang. • Felles for alle båtkompass er styrestreken, den plasseres slik at den rette linjen mellom skivens sentrum og styrestreken er nøyaktig parallell med båtens lengdeakse • Da kan du i kompasset lese av hvilken retning båten har i forhold til magnetisk nord
  • 10. Magnetkompassets konstruksjon Illustrasjon: Wikimedia Commons/Clipper/Nicolas Lardot CC2.5
  • 11. Hvordan behandle magnetkompasset? • Hold elektronisk utstyr eller magnetisk materiale godt unna kompasset • Behandles varsomt, unngå slag og støt • Monteres i oppheng for å dempe bevegelser • Sjekke deviasjon ofte!
  • 12. Fordeler og ulemper? Fordeler: • Trenger ikke strøm • Driftssikkert • Selvstendig Ulemper: • Deviasjon • Sårbart for magnetisme • Kurser må rettes Foto: JRC/https://www.alphatronmarine.com/nl/product/reflecta-1- fiberline-331/#images
  • 13. Fluxgate-kompass • Også kjent som elektronisk kompass • Benytter også jordmagnetismen, men i stedet for at jordmagnetismen virker på magnetene i kompass-skiven, virker de på en eller flere elektriske spoler. • Slik kan man få ut et direkte elektronisk signal som er enkelt å koble opp til autopiloter og annet utstyr • Alle har et fluxgate-kompass i lommen. • Fluxgate-kompass brukes ofte i mindre fartøy og kobles opp mot autopilot ++ • Hvis et fluxgate-kompass er koplet opp mot GPS kan det i teorien selv korrigere for misvisning, og skal kunne kalibreres til å fjerne deviasjon. • Men, fluxgate-kompass kan ikke erstatte magnetkompasset på større fartøy. Foto: Wikimedia Commons/Mike1024 CC0
  • 14. Fordeler og ulemper? Fordeler: • Rimelig • Ingen bevegelige deler • Lite vedlikehold • Pålitelig • Kan korrigere for deviasjon og misvisning selv. Ulemper: • Utsatt for misvisning & deviasjon • Sårbart for slingring/bevegelse • Avhengig av strøm
  • 15. Gyrokompass • Et gyrokompass bruker ikke jordas magnetfelt for å finne nord og er dermed ikke påvirket av magnetiske forhold ombord og gir derfor en mye mer stabil kurs enn et magnetkompass • Gyrokompasset inneholder et gyroskop, det vil si en kule som snurrer veldig fort rundt • Gyroskopets akse vil i utgangspunktet beholde sin akseretning i forhold til stjernehimmelen, men har mekanisme som gjør at den i stedet innretter seg etter geografisk nord • Påvirkes av båtens fart og av helningsvinkelen til jordaksen (fart- og breddefeil) – Dette korrigerer moderne gyrokompass for automatisk, men på enkelte gamle kompass kan det hende man må justere dette manuelt. • https://www.youtube.com/watch?v=cquvA_IpEsA&list=PLP1ZsM- w05vK6qQ7Drt966AOGV7UGBMed&index=3 • Virkemåte er godt forklart på Store Norske Leksikon: https://snl.no/gyrokompass
  • 16. Gyrokompass • Gyrokompass kan og ha en feilvisning. Denne kaller vi gyrofeil. • Kan skyldes at kompasset ikke er helt korrekt innrettet mot baugen. • Kursen på gyrokompasset kaller vi gyrokurs GK • Gyrofeil korrigeres for som deviasjon. Hvis gyrofeilen er -1 får vi: • GK – 1 = RStK • Hvis kompasset har en variabel feil kan det tyde på at det trenger service
  • 17. Bruk av gyrofeil • Hvis gyrofeilen er oppgitt til +1 grad blir kursrettelsen som følger hvis gyrokursen er 264 grader: Gyrokurs GK = 264 Gyrofeil GF = +1 Rettvisende styrt kurs = 265
  • 18. Fordeler og ulemper? Fordeler: • Ikke avhengig av magnetisme • Ikke utsatt for deviasjon • Svært nøyaktig • Uavhengig system Ulemper: • Svært dyrt • Krever en del ettersyn/vedlikehold • Avhengig av strøm • Bruker lang tid på å innrette seg
  • 19. GPS-kompass • Bruker to eller flere fastmonterte GPS-antenner. • Antennene gir litt forskjellig posisjon, dette brukes til å beregne heading til fartøyet • Gir svært nøyaktig kurs, bedre enn 1 grads nøyaktighet • Kobles til integrerte navigasjonssystemer Bilde:https://www.furuno.com/ en/products/compass/SC-130
  • 20. GPS-kompass • GPS-kompass fungerer også som bevegelsessensor, det vil si at de gir informasjon om rulling, stamping og hiv. • Denne informasjonen kan brukes for å stabilisere info fra ekkolodd, sonar m.m. • Illustrasjoner fra brosjyre for Furuno GNSS kompass
  • 21. Fordeler og ulemper? Fordeler: • Relativt rimelig • Svært nøyaktig • Enkelt å integrere mot andre systemer Ulemper: • Helt avhengig av GPS-signal • Trenger strøm Bilde:https://www.furuno.com/ en/products/compass/SC-130
  • 22. Autopilot • Autopiloter styrer alt fra små seilbåter til supertankere • Design og utforming varierer MYE!
  • 23. Autopilot Men i prinsippet er de forskjellige systemene bygd opp likt. • Input: Kompass, hvilken vei peker baugen • Input: Rorindikator, hvordan er roret stilt • Input: Logg/GPS, fart har mye å si • Kontrollenhet • Styremaskin, elektrohydraulisk, det som dreier roret
  • 24. Autopilot • En autopilot må kalibreres for hvert enkelt fartøy, man må spesifisere hvor mye ror og motror den skal bruke, hvor raskt den skal endre kurs, hvor stort slingringsmonn den skal godta +++. • Les bruksanvisningen! • Overgang fra manuell styring til autopilot
  • 25. Autopiloten • De fleste moderne autopiloter er koplet opp mot elektroniske kart og GPS/satelittnavigasjon, og kan følge en programmert rute: Nav eller trackstyring • Fordeler og ulemper med dette? • Det er vesentlig forskjell på om autopiloten skal styre en bestemt kurs eller følge en planlagt rute – du må være bevisst på hva du velger! • Viktig å ha klart for seg prosedyrer for skifte mellom autopilot og manuell styring! • Større fartøy har gjerne en kursavviksalarm som gir alarm hvis ikke autopiloten klarer å holde kursen.

Editor's Notes

  1. Magnetisme fra SNL: Magnetisme, forskjellige fenomener som skyldes vekselvirkning mellom elektriske ladninger i bevegelse. Magnetismen viser seg ofte ved at forskjellige legemer, særlig av jern eller jernholdige materialer, tiltrekker eller frastøter hverandre, og ved tilsvarende kraftvirkning mellom slike legemer og strømførende spoler.
  2. Oversikt over hvordan misvisningen var i år 2000