8. • A single Chinese character is equal to one syllable.
• A syllable usually consists of an initial and a final with a tone.
• A syllable may also have no initial, but all syllables must have
a final.
10. Pinyin omtrentlig uttale Eksempel i kineisk
1. f som f i far 飞 fēi (fly)
2. l som l i lang 林 lín (skog)
3. m som m i mor 米 mǐ (ris)
4. n som n i nei 你 nǐ (du)
5. b som p i speak(eng.), uaspirert 爸 bà (pappa)
6. p som p i pølse, aspirert 朋 péng (venn)
7. d som t i steven(eng.), uaspirert 等 děng (vente)
8. t som t i tal, aspirert 听 tīng (lytte)
9. g som k i skam 歌 gē (sang)
10. k som k i kø 空 kōng (tom)
11. h som h i høy 黑 hēi (svart）
12. j som j i engelsk jeep(eng.) 静 jìng (stille)
13. q som tj i attjo [≈tЗh], aspirert 气 qì (luft)
14. x som k i Kino *≈ç] 夏 xià (sommer)
15. s som s i sol 四 sì (fire)
16. z som ds i words(engelsk), uaspirert 棕 zōng (brun)
17. c som ts i Mats, aspirert 草 cǎo (gress)
18. sh som skj i skjerm 是 shì (være, ja)
19. zh som j i Joe(engelsk) 指 zhǐ (peke)
20. ch som tsj i Tsjekkia eller tch i fetch 吃 chī (spise)
21. r som r i rich(engelsk), tonende 日 rī (sol)
22. y som y i young(engelsk) 压 yā ( presse)
23. w som w i wait(engelsk) 胃 wèi (mage)
11. b
som p i speak(eng.), uaspirert
爸 bà (pappa)
NB!
” b” i PINYIN er ikke som ”b” i ”big(engelsk)”
12. d
som t i steven(eng.), uaspirert
等 děng (vente)
NB!
” d” i PINYIN er ikke som ”d” i ”dog(engelsk)”
13. g
som k i skog
gē
歌
(sang)
NB!
” g” i PINYIN er ikke som ”g” i ”go(engelsk)”
28. i
• som i i lite (etter konsonanter b, p, m, j, q, x, d, t, n, l, y)
nǐ
你 (du)
• i stavelsene si, zi, ci er det en sorts surrende
sī
丝 (silke)
• i stavelsene ri, shi, zhi og chi, kan også tenkes som et r-lyd
rì
日 (sol)
31. Pinyin IPA omtrentlig uttale
1. a a: som a i rad, men mer åpent 拉 lā (dra)
2. o å som å i må, men litt mer åpent, 哦 o (oh)
etter b, p, m, f
3. e ə: som i franske le, men litt lengre bak 饿 è (sulten)
4. i i: som i i lite (etter konsonanter b, p, 你 nǐ (du)
m, j, q, x, d, t, n, l, y)
i stavelsene si, zi, ci er det en sorts 丝 sī (silke)
surrende
≈z i stavelsene ri, shi, zhi og chi, kan 日 rì (sol)
også tenkes som et r-lyd
5. u u som o i bo 古 gǔ
(gammel)
6. ü y: som y i lyst 女 nü (dame)
33. Pronunciation of “e” in compound finals
• In “ie”, “ue” and ”üe” , “e” sounds like “e” in “ned (norsk)”
xié qūe
鞋( sko ) 缺(mangler)
• In “ei”, “en”, “eng” and “er”, “e” sounds like “e” in “le(franske)”,
but longer
gěi hěn lěng èr
给 (gi ) 恨 ( hate ) 冷 ( kald) 二 (to)
34. Pronunciation of “un”
• norsk y + n (after initials j, q, x, y)
xún
寻
(lete etter)
• norsk o + n ( after initials d, t, n, l, g, k, h, zh, ch, sh, r, z, c, s)
lún
轮
(hjul)
35. Pinyin IPA omtrentlig uttale
7. ai aj som i i site(engelsk) 来 lǎi (komme)
8. ei ej som ai i straight(engelsk) 给 gěi (gi )
9. ou åo som o i note (engelske), med litt mer åpent å-lyd 口 kǒu (munn)
10. ao aw som ow i now (engelske) 跑 pǎo (løpe)
11. an аn som Ann, mer åpent 安 ān (fred)
12. en œn som ønn i lønn 恨 hěn ( hate )
13. ang aŋ som ang i lang 上 shàng (uppe)
14. eng œŋ som øgn i løgn, men nor bakre ø 冷 lěng ( kald)
15. ong ång ong med o i ost 龙 lóng ( drake)
16. ia ja som ja i Janne 家 jiā ( hjem)
17. iao *ja”o”+ som ja + knapt hørbart o 跳 tiào (hoppe)
18. ie je som ge i Norge 鞋 xié ( sko )
19. iu ju som ew i new (engelsk) 酒 jiú ( vin )
20. ian jεn som gjen i igjen 间 jiān ( rom)
21. iang jaŋ som ang i triangel 江 jiāng ( elv)
22. ing jiŋ jing som i gingo 静 jìng (stille）
23. iong joŋ med o som i ost 熊 xióng (bjørn）
24. uo wo wå som wa i engelsk wall, men litt mer stengt å-lyd 过 gùo (over)
25. ua oa ≈ what uten t 夸 kuā
(oppskatte)
26. uai uaj som engelsk why 快 kuài ( rask)
27. ui oej som norsk lang o + i 嘴 zuì ( munn)
28. uan wan som norsk lang o + an 算 suàn (regner)
uan som norsk lang y + an 圆 yuán (rund)
29. uang oang som norsk o + aŋ 黄 huáng (gul)
30. ue yε som ye i nye 缺 qūe (mangler)
31. un yn norsk y + n (etter konsonanter j, q, x, y) 寻 xún (leter etter)
un norsk o + n(etter konsonanter d, t, n, l, g, k, h, zh, ch, sh, r, z, c, s) 轮 lún (hjul)
32. er ør som i høre, el. Som i amerikansk fur, skrives som ordendelse kun r 儿 ér (sønn)
二 èr (to)
37. • The Chinese phonetic alphabet has four tone marks, “ ˉ ˊ ˇ ˊ
”,
which are placed on the major vowels of the “final.”
• Every Chinese syllable has a tone.
38. Four Tones
• The first tone is a high level tone with a pitch value of 5-5 (see chart
below); its tone mark is “ˉ”.For example：ā
• The second tone starts from medium tone, then rises to the top. It
has a pitch value of 3-5, its tone mark is “ˊ For example：á
”.
• The third tone starts from low, dips to the bottom, then rises to the
top. It has a pitch of 2-1-4. However, in normal speech it almost
always occurs as a “half third tone” with a pitch value of 2-1. , its
tone mark is “ˇ”. For example：ǎ
• The fourth tone starts at the top, then falls sharply and strongly to
the bottom. It has a pitch value of 5-1, and its mark is “ˋ”. For
example：à
40. Neutral Tone
• some syllables are pronounced both lightly and shortly. This
is called the neutral tone , which lacks a tone-mark
representation in writing.
ma
吗
(question particle)
41. • Tones are very important in Chinese. The same syllable with different
tones can have different meanings. For example:
bā bá bǎ bà
八 拔 靶 爸
eight pull target dad
