2. Kommunikasjonskompetanse
• Kommunikasjonskompetanse er svært viktig og regnes
som en av 21. århundrets ferdigheter
• Kommunikasjon har ført til at samfunnet har utviklet seg.
Gjennom kommunikasjon har kunnskap og ideer blitt delt
– og resultert i både nye oppfinnelser og revolusjoner
• Teknologien har ført til at kunnskap spres raskere enn
noen gang tidligere, og vi har tilgang til eksperter som
tidligere var vanskelige å få tak i – i inn- og utland
• Siden vi i dag kommuniserer globalt må vi både forholde
oss til hvordan vi skal kommunisere (egnet verktøy,
språklig framstilling), kulturelle forskjeller (språk, normer,
påkledning) og tidsforskjeller
• Oversetterprogram har gjort det enklere å kommunisere
med mennesker som bruker andre språk enn vårt eget,
selv om det fortsatt er rom for forbedringer (semantisk
web og tale-til-tale-syntese er hva man ser for seg kommer
for fullt i overskuelig framtid)
3. Synkron og asynkron kommunikasjon
• Synkron kommunikasjon er samhandling i sanntid,
både avsender og mottaker må være tilstede samtidig
• Eksempler på synkron kommunikasjon er
telefonsamtale, chat, videokonferanse, ansikt-til-
ansikt-samtale, samskriving – og litt mer sjeldent;
røyksignaler
• Eksempler på asynkron kommunikasjon er brevpost,
epost, tekstmeldinger på mobil, publisering på nett –
og litt mer sjeldent; brevdue
• Vi har blitt et kommunikasjonssamfunn, og det sendes
enorme mengder epost, tekstmeldinger o.l. hver dag –
noe som fører til man til tider nesten drukner i
informasjon. Fulle epostbokser og en følelse av at man
stadig vekk må sjekke oppdateringer på nett gjør at
mange synes det blir mye stress i hverdagen.
4. Refleksjon
• Egenrefleksjon: Hva slags type kommunikasjonsverktøy
bruker du mest? Tenker du over hva slags type verktøy
som vil være mest hensiktsmessig å bruke for ulike
kommunikasjonsformål du har (varierer du etter
behovet)?
Plenum: Hvordan kommuniserer elevene med hverandre
(hva slags type teknologi bruker de)?
• Egenrefleksjon: Tror du at vi sender for mange meldinger
og eposter i dag – bare fordi vi kan? Har vi blitt for
avhengige av å følge med på sosiale medier? Har
kommunikasjonsmulighetene fratatt dagens generasjon
evnen til å planlegge?
Plenum: Mange ungdommer sier de blir stresset av å
følge med på mobil og nett hele tiden. Hvordan er
situasjonen for deres elever – tror dere de er stresset eller
har de lært seg å også være offline? Hvordan kan dere
lære dem å balansere hverdagen bedre (ikke behov for å
være tilgjengelig eller online hele tiden)?
6. Epost
• Epost er fortsatt det verktøyet som brukes mest til
elektronisk kommunikasjon i dag. Dessverre føler mange
at de må svare til alle døgnets tider fordi avsender ønsker
å få rask tilbakemelding og for å få tømt innboksen før den
blir uoverkommelig full av henvendelser som skal besvares
• En god emnelinje er viktig, det gir mottaker raskt innblikk i
hva eposten handler om.
• Ikke la eposten styre deg – det er du som skal styre den.
Når du åpner innboksen skal du gjøre noe, ikke bare se for
så å komme tilbake senere for å besvare henvendelsene.
De fire D’ene er et godt verktøy for å håndtere innboksen;
• Delete – slette epost som ikke skal besvares eller lagres med en
gang
• Delegate – oversende epost til den som skal utføre en handling,
og deretter slette den fra egen innboks
• Do now – besvar eposter med en gang dersom det er mulig
• Do later – eposter hvor du må gjøre noe arbeid før du kan
besvare gjøres om til oppgaver
7. Tekstmeldinger
• Tekstmeldinger fra mobil er en rask måte å henvende
seg til andre på, og blir brukt i stadig nye
sammenhenger.
• Fordi man har begrenset plass til tekst bruker mange
forkortelser – de bruker et SMS-språk for formidling
• Tekstmeldinger bør være entydige slik at
misforståelser ikke oppstår.
• Fordi man ikke ser avsenderen er det vanskelig å være
ironisk eller morsom, selv om mange prøver å uttrykke
et kroppsspråk gjennom å bruke emoticons (smilefjes
og lignende grafikk)
8. Refleksjon
• Egenrefleksjon: Tenker du over om det er nødvendig å
sende epost, og hvem som trenger å få den? Tenker du
over at dine eposter er med på å fylle opp innboksen til
mottakerne (eks. er det nødvendig å sende kopi til
mange/alle når du besvarer en epost eller skal
informere)?
Plenum: Mange foresatte ønsker å få beskjeder fra skolen
som tekstmeldinger på mobil. Hva slags praksis har dere
for kommunikasjon mellom skole-hjem (hva slags
kommunikasjon skjer i hvilke kanaler/ved bruk av type
verktøy)? I hvilke sammenhenger bør foresatte få
beskjeder som tekstmeldinger på mobil?
• Egenrefleksjon: Det er stor uenighet om elever skal få
bruke mobil eller ikke på skolen. Hvordan forholder du
deg til elevenes bruk av mobil (får ikke lov, får bruke til
oppslag/ kommunikasjon – annet)? Hvorfor har du denne
praksisen?
Plenum: Hva slags regelverk har skolen for bruk av mobil
(og/eller nettbrett)? Hvorfor har man valgt disse reglene
(hva er grunnen til at man har bestemt…)?
10. Digitale samarbeidsformer
• Det er ulike måter å samarbeide på digitalt, og
samarbeidet kan skje synkront eller asynkront – og
hvor geografisk plassering ikke har noen betydning så
lenge man har tilgang til Internett (selv om tidssonene
riktignok kan være ganske forskjellige)
• I dagens digitale samfunn vil det å kunne samarbeide
digitalt være en forutsetning for de fleste yrker
• I sin enkleste form kan man sende filer til hverandre
som en form for samarbeid – enten via epost eller ved
å bruke ulike skylagringstjenester
• Wiki’er (som Wikipedia) er en form for samarbeid hvor
flere kan delta, og hvor man kan jobbe asynkront.
• Samarbeidsdokumenter gjør at mange kan skrive
samtidig i samme dokument
11. Digitale samarbeidsformer
• Chat og videosamtaler/konferanser er typisk synkron
kommunikasjon, selv om chat også kan foregå
asynkront. De fleste verktøy av denne typen kan også
gjøre opptak av møtene slik at de kan sees på i
etterkant.
• Ulike typer sosiale medier kan brukes i forbindelse
med samarbeid – f.eks. gjennom å bruke
diskusjonstråder eller hashtagger (# - emneknagg) for
å holde oversikt. Her kan man f.eks. dele ideer eller
lenker til ulike typer ressurser til bruk i arbeidet.
• Digitale oppslagstavler kan man bruke både synkront
og asynkront – og her kan man komme med tips til
gode ressurser, drive idemyldring, skrive argumenter
for/mot osv.
12. Refleksjon
• Egenrefleksjon: Hvor viktig mener du det er å kunne
samarbeide digitalt? Hva slags typer
samarbeidsverktøy kjenner du til?
Plenum: På hvilke måter kan dere legge til rette for at
elevene kan samarbeide om skolearbeid i og utenfor
skoletiden? Hva slags type arbeid mener dere passer
for denne type samarbeid? Hva kreves av teknologi
for at dette skal fungere?
• Egenrefleksjon: Teknologien gir muligheter for «å slå
ned klasseromsveggene». Hva tror du menes med
dette utsagnet?
Plenum: Kommunikasjon på tvers av skoler eller
landegrenser er en mulighet teknologien gir. Hvilke
prosjekter av denne typen har dere deltatt i eller
ønsker dere å delta i? Hvor kan dere finne
informasjon om denne type prosjekter?
14. Digitale delingsarenaer
• I dag har alle mulighet til å dele informasjon med
andre på Internett, og det er ulike typer
delingsarenaer man kan velge blant – avhengig av type
produkt man skal dele.
• Man merker ofte det man deler med en form for
«tag» slik at det blir enklere for andre å søke fram
innholdet. Denne «tag’en» kan være hvor et bilde er
tatt, hvem som har publisert, type innhold (utdanning,
teknologi, helse osv.)
• Deling av kunnskap er viktig, men det fører til noen
utfordringer i forhold til at mengden informasjon blir
stor (søkeferdigheter) og at man må validere innholdet
man finner (kritisk refleksjon og kildekritikk)
15. Digitale delingsarenaer
• Videoer deles på videodelingskanaler som f.eks.
YouTube og Vimeo
• Presentasjoner deles på f.eks. Slideshare
• Bilder deles på f.eks. Instagram og Flickr
• Lydfiler deles f.eks. på Soundcloud
• Alle typer filer kan deles via lagringstjenester på
Internett, f.eks. OneDrive, iCloud, Dropbox, Box o.l.
• Mange deler tanker og ideer eller formidler innhold
via blogger, forum, wiki’er og sosiale medier
• På flere av delingsarenaene kan man få en «embed»-
kode (innbyggingskode). Denne kildekoden gjør at
man kan vise fram innholdet på f.eks. blogg eller i LMS
uten å måtte laste opp filen der (man legger på en
måte inn en framviser på eget nettsted som henter
innholdet fra delingsarenaen)
16. Refleksjon
• Egenrefleksjon: Hva og hvor mye deler du på nett? Hvilke
delingsarenaer kjenner du til?
Plenum: Hva publiserer elevene på nett – enten i
forbindelse med skolen eller privat? Hva slags regelverk
har skolen for elevers publisering av innhold på nett i
forbindelse med skolearbeid?
• Egenrefleksjon: Personvernerklæringer sier noe om
hvordan leverandører av tjenester behandler persondata.
Brukervilkår sier noe om hva slags rettigheter du gir fra
deg, hva slags plikter du har (f.eks. at du må være
opphavsmann) og hvordan leverandør vil bruke innholdet.
Hvor ofte leser du slike betingelser når du registrerer en
konto på en nett-tjeneste?
Plenum: Mange tjenester krever at man oppgir
persondata. Dette er en utfordring for skolen fordi man
skal ha kontroll på hvor elevenes persondata blir lagret og
hvordan de blir brukt. Hvordan skal dere kunne bruke
delingsarenaer og samtidig ivareta personvernet?
18. Sosiale medier
• Sosiale medier har eksplodert i bruk. Dersom Facebook
hadde vært et land ville det vært verdens tredje største, og
pustet India og Kina i nakken.
• Det er mange typer sosiale medier, og med ulikt formål.
Facebook brukes i hovedsak til å holde kontakt med
venner og familie, selv om tjenesten også brukes av
bedrifter. LinkedIn er et profesjonelt jobbnettverk. Twitter
er en microbloggingstjeneste hvor man kan dele
oppdateringer, lenker til ressurser eller ha diskusjoner med
andre. Det er ulike typer diskusjonsfora eller nettverk man
kan bli medlem av – avhengig av hvilke interesser man har,
fra politikk og hundehold til datingtjenester.
• Sosiale medier omfatter også fildelingstjenester, f.eks.
bilder, videoer og presentasjoner.
• Sosiale medier omtales gjerne som den femte
statsmakten.
19. Nettverksbygging
• PLN står for Personlig LæringsNettverk.
Nettverksbygging blir viktig i tiden framover med
tanke på f.eks. jobbmarkedet. Det krever at man både
har gode relasjoner (kjenne de rette menneskene) og
kan presentere seg selv på en god måte
• Gjennom å bygge seg nettverk får man tilgang til
informasjon andre deler, og kan selv dele med andre –
og man må derfor tenke gjennom hvem man bør ha i
sitt nettverk og kunne opprettholde relasjonene på en
god måte
• Mange mener at nettverk som LinkedIn har erstattet
jobbannonser – og at rekruttering ofte foregår
gjennom slike nettverk
20. Refleksjon
• Egenrefleksjon: Hvilke sosiale medier bruker du – og hva
bruker du dem til?
Plenum: Hvordan bruker elevene på skolen sosiale medier
i sin hverdag? Hvordan skal man sørge for at elevene ikke
blir distrahert av sosiale medier i undervisningstiden? Hva
slags regelverk har skolen for faglig bruk av sosiale
medier i undervisningen – og skal de brukes til dette?
• Egenrefleksjon: Et digitalt PLN gjør at du får et større
«kollegium» enn kun lærere på egen skole. Hvem har du i
ditt PLN og hvordan kan du bygge et større? Synes du at
det å bygge nettverk og opprettholde relasjoner krever
for mye tid?
Plenum: Hvordan holder lærerne på skolen seg orientert
om hva som skjer innenfor utdanningssektoren – i inn- og
utland? Hvor viktig er det å holde seg oppdatert når det
gjelder f.eks. læringsteorier, trender innenfor læring eller
pedagogisk bruk av teknologi?
