Tingenes internett startet med en teknologisk visjon. Denne visjonen har ledet mye av utviklingen. Nå ser vi i økende grad IoT-løsninger som må tilpasses komplekse sosio-tekniske omgivelser. Her snakker vi om et slikt case, dvs. bruk av IoT innen fallforebygging hos eldre, og diskuterer hva vi har lært gjennom forskningen vår på f.eks. kroppsbårne fallsensorer.
Innovasjonssamarbeid offentlig-privat innenfor EU forskningsprosjekter
Forebygging av fallskader hos eldre: IoT-løsninger i et sosio-teknisk perspektiv
1. Teknologi for et bedre samfunn
Forebygging av fallskader hos
eldre:
IoT-løsninger i et sosio-teknisk
perspektiv
Babak Farshchian, Yngve
Dahl,
SINTEF IKT
2. Teknologi for et bedre samfunn
• Bakgrunn: Hva er fallteknologi?
• Casebeskrivelse: Utprøving av fallteknologi
på helse- og velferdssenter i Norge.
• Funn: Hva har dette å si for teknologien?
Agenda
Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
3. Teknologi for et bedre samfunn
Portrett av en bruker
• Fabiana, 97 år gammel
Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
4. Teknologi for et bedre samfunn
Portrett av en bruker
• Arefe, 82 år gammel
Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
5. Teknologi for et bedre samfunn
Alderdom og utvikling av fysisk funksjonshemming
Risikoterskel Første alvorlige fall
Fallskadeforebygging
Rehabilitering
Falldeteksjon og håndtering
Fallrisikoberegning og fallforebygging
Forebygging av fysisk funksjonshemming
Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
6. Teknologi for et bedre samfunn
Noen tall om fall
Ett fall med hoftebrudd…
hver time i Norge.
• 50% av alle over 80 faller minst en gang per år.
• 10 000 hoftebrudd hvert år i Norge
• 40-60% av fall resulterer i sykehusopphold
– Enkelt hoftebrudd koster 300 000 kr. og mer.
– Kompleks hoftebrudd koster 900 000 kr. og mer.
Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
7. Teknologi for et bedre samfunn
Trondheim en pionerby
Olav Sletvold, Jorunn
Helbostad
(St.Olav, NTNU)
Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
8. Teknologi for et bedre samfunn
Eksempler på teknologi
Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
9. Teknologi for et bedre samfunn
Eksempler på teknologi (Sky)
Samme falldata fra
smarttelefoner og sensorer.
Samle alt i verdens største
falldatabase.
Bruk data for å
beregne fallrisiko.
Bruk data for kalibrering
av ny teknologi.
Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
10. Teknologi for et bedre samfunn
Eksempler på teknologi (Mottak)
Helsevakta
Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
11. Teknologi for et bedre samfunn
Forskningsfronten?
• Lite fokus på
forebygging, mye fokus
på deteksjon.
• Det lages mye sensorer
og algoritmer uten at
disse evalueres.
• Forskere jobber
teknologi-drevet, lite
kunnskap om brukere.
Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
12. Teknologi for et bedre samfunn
Funn basert på tre utprøvde tjenester med IoT
• Beregning av fallrisiko med
kroppsbårne sensorer og
webtjenester.
• Forebygging av fall med trening på
spillteknologi.
• Detektering av fall vha.
smarthusteknologi og kroppsbårne
sensorer.
Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
13. Teknologi for et bedre samfunn
Tjeneste: Deteksjon av fall
Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
14. Teknologi for et bedre samfunn
Oppsett for piloten
• Utprøving av teknologi laget i EU-
prosjektet FARSEEING på to helse- og
velferdssentre.
• 20 brukere (28-103 år gamle, m=82)
• Prøvd ut i 3 uker, med workshops og
intervjuer med ansatte og brukere.
• Ville finne ut:
– Hvordan virker algoritmen?
– Hva syns brukere og ansatte om en slik
tjeneste?
Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
15. Teknologi for et bedre samfunn
Tjeneste-relaterte utfordringer
• Varslingsteknologi, som f.eks. fallalarmer, forutsetter gjerne nye rutiner:
– Batterisjekk og lading.
– Rutiner for å ta av og på.
– Sjekke at utstyret blir brukt og at det virker.
• Ny varslingsteknologi kan medføre ekstra utfordringer for personalet.
– Støy (falske alarmer)
– Tillit (i hvilken grad kan vi stole på teknologien?)
– Nye utfordringer i tjenesten som teknologien bringer med seg (hvem hjelper brukeren hvis
han/hun faller ute?)
• Alt dette må med i beregning av gevinster ved innføring av teknologi.
Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
16. Teknologi for et bedre samfunn
Design-relaterte utfordringer
• Brukere og helsepersonell stiller ulike ønsker/krav til varslingsteknologi, som f.eks.
fallalarm.
– Viktig for brukere:
• Komfortabelt å bære
• Kunne håndtere utstyret selv (strømlading, ta av/på)
• Å ikke skape unødig støy for helsepersonell
• At det ser pent ut.
• At de får feedback (Hva gjør systemet nå? Virker den eller virker den ikke?)
– Viktig for helsepersonell:
• At beboerne er “riktig” utstyrt (har med seg trygghetsalarm/sensorer)
• Å enkelt kunne se at brukerne har på seg utstyret.
• At utstyret ikke skaper støy eller stress for brukerne.
• Innkjøpsprosesser ofte ser bort fra kravene til brukere uten egen stemme. Dette kan
bli dyrt (f.eks. utstyr som ingen bruker).
Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
17. Teknologi for et bedre samfunn
Design-relaterte utfordringer
• Formfaktor påvirker bruk og sikkerhet.
– Når utstyret kommer i veien tas det gjerne av.
• Forutsetter høye krav til komfor/bærbarhet.
– Når utstyret ikke oppfattes som “pent nok” skules eller tas det av.
• Forutsetter høye krav til estetikk
– Når utstyret er vanskelig og ta av eller på kan utløse falske alarmer.
• Forutsetter brukervennlige løsninger.
• Konsekvens: Det er viktig å fokuserer på mer enn hvordan utstyret virker i risiko-
situasjoner (f.eks. når et fall inntreffer).
– Utstyret må designes for å kunne bæres 24/7
– I ulike fysiske omgivelser.
– I ulike sosiale omgivelser.
• Nye evalueringsmetoder utover laboratorie-baserte brukbarhetstester.
Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
18. Teknologi for et bedre samfunn
Hva kan vi lære av dette?
• Samskaping (Co-Creation)
– Uten brukerinvolvering vil ikke løsningene fungere. Dårlig investering.
– Bruk metoder som har fokus på læring fra brukere, f.eks. brukersentrerte metoder og lean
startup.
• Tverrfaglighet
– Teknologer kan ikke alt om brukere, og trenger ikke lære alt heller.
– Samarbeid med domeneeksperter (både ansatte og brukere) gir viktig innsikt.
• Empiri
– Hypoteser er ofte bare hypoteser når det gjelder sosio-tekniske systemer.
– Utprøving i felt, gjerne ved bruk av kvalitative metoder, gir mye innsikt og komplementerer
hypotesene.
• Avgjørende: Brukernes rolle i anskaffelsesprosesser
– Ofte ikke ivaretatt.
– Dårlig investering!
Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
19. Teknologi for et bedre samfunn
Takk for oss!
(og pass på det er glatt ute!)
Editor's Notes
Else er helt til høyre, men Bente er like før "first serious fall".
Goal: Move interventions towards the left side of the picture
Approx. costs, from Hektoen LF, Aas E, Lurås H,
Cost-effectiveness in falls prevention for older women.
Scand J Publ Health 2009;37:584-589
Profane og Profound er EU-finansierte
Fra farseeing
Fra farseeing
Må nevne at det faktisk er veldig få studier av denne typen. Det koster mye, og er etisk utfordrende, vanskelig å få brukere osv.