L K06 Samisk Del 2, N F

Bidrar Læreplanverket
LK06S
til å fremme idealet om en likeverdig
skole og opplæring for de samiske
folkegruppene i Norge?

På vegne av forskergruppa ved HiFm --
høgskolelektor Mikkel Anders Bongo

Hvilke verktøy har vi til rådighet i
en slik læreplananalyse?

For å kunne analysere, vurdere og drøfte de nye samiske læreplanene har
vi benyttet oss av en forenklet versjon av John Goodlads (1979)
velkjente modell for læreplananalyser:
Ideenes læreplan (de politiske og samfunnsmessige intensjonene som
læreplanen bygger på)

Den formelle læreplanen (det offisielle, vedtatte læreplanverket)

Den oppfattede læreplanen (hvordan forskjellige instanser tolker og
forstår læreplanverket)

Den iverksatte læreplanen (hvordan planen blir presentert i
klasserommet, og blir omsatt til i praksis)

Den erfarte læreplanen (utbyttet eleven har av undervisningen og hva
andre mener om den)

Vi har også brukt den
didaktiske relasjonsmodellen
Siden vi i våre analyser og
drøftinger spesielt skal se
på det samiske
læreplanverket, vil vi også
benytte oss av en utvidet
didaktisk relasjonsmodell
utformet av Svein Lund
(2003: 64)


I tillegg har vi støttet oss til
læreplanteori
Når vi skal lese, tolke og forstå innholdet og
intensjonene i læreplaner, må vi rette
oppmerksomheten mot fagområdet
læreplanteori
I læreplananalysearbeidet har vi i hovedsak
støtte oss til de to norske læreplan-
teoretikerne Bjørg Brantzæg Gundem og Britt
Ulstrup Engelsen som begge har og har hatt
sitt virke på Universitetet i Oslo

Hva kjennetegner det nye Læreplan-
verket for Kunnskapsløftet - Samisk?
Læreplanverker LK06S har samme struktur og oppbygging som den
norske versjonen av LK06 og består av tre hoveddeler, den generelle
læreplanen, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag

”Samisk læringsplakat” er identisk med den tilsvarende ”norske” med
unntak av at det i den samiske versjonen er lagt til et eget første punkt.

Prinsipper for opplæringen er laget i en samisk versjon, den er også lik
den norske versjonen av planen, men er utvidet med en del punkter
hvor det samiske innholdet er trukket frem og tydeliggjort – så det er
ingen forskjell mellom formuleringene i læreplandelen av
Kunnskapsløftet 2006 (LK06) og den samiske versjonen (LK06S).


Det finnes ulike læreplaner i
LK06S


Er den generelle læreplanen tilpasset
samiske forhold og den samiske
kulturen?
I den generelle læreplanen står det lite om samisk
identitet og den samiske kulturarven
Den er riktignok oversatt til samisk og i avsnittet om
kultur og identitet finnes følgende tekst:
”Samisk språk og kultur er en del av denne felles arv
som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å
hegne om. Denne arven må gis rom for videre
utvikling i skoler med samiske elever, slik at den
styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om
samisk kultur”

Den samiske læringsplakaten er
så å si identisk med den
tilsvarende norske

Med unntak av et første punkt:
”Den samiske skolen og lærebedriften skal:
legge til rette for at elevene/lærlingene får en
kvalitetsmessig god opplæring med basis i
samisk språk, kultur og samfunnsliv”


Prinsippene for opplæringen i
Kunnskapsløftet - Samisk
er laget for å videreutvikle kvaliteten og for å sikre grunnlaget for
en systematisk vurdering av den samiske skolen og
lærebedriften

Den samiske skolen og lærebedriften skal med basis i samisk
språk, kultur og samfunnsliv bygge på og ivareta mangfoldet i
elevenes bakgrunn og forutsetninger

Opplæringen skal styrke og utvikle den samiske elevens identitet
ved å utvikle elevens språklige og kulturelle bakgrunn, elevens
kunnskaper og ferdigheter og allsidige utvikling


Hvordan beskrives tilpasset
opplæring?
Det fremheves som viktig at lærere og instruktører i
den samiske skolen og lærebedriften har
kompetanse innen samisk språk, kultur og
samfunnsliv
I seg selv er dette et viktig element for å kunne
tilpasse opplæringen til de samiske elevene
I tillegg kommer faget utdanningsvalg og 25-
prosenten
Totalt er kravet om tilpasset opplæring forsterket
med reformen Kunnskapsløftet samisk

Svakhetene med LK06S
Svakhetene i læreplandokumentene er at det
ikke finnes en konkret veiledning for hvordan
skolene skal operasjonalisere
kompetansemål til presise læringsmål, hvilket
innhold og hvilke arbeidsmetoder som er
relevante og hva som vil føre elevene til gode
læringsresultat for elevene
Dette er meget beklagelig siden en viktig del
av utvikling og bruk av lokale læreplaner skal
handle om tilpasset opplæring

De fleste faglige læreplanene i LK06
og LK06S
Svært like og dels sammenfallende. Læreplanene
for fag i LK06S er utviklet som, gjerne med
tilføyinger eller mindre endringer av de
modifikasjoner tilsvarende læreplanene for fag i
LK06

For å gi eksempler på slike tilføyinger/-endringer i
LK06-S er det derfor naturlig å se nettopp på
Samisk som førstespråk, og Samisk læreplan i
samfunnsfag


Omfattende læreplaner for fag
Kompetansemålene for samisk førstespråk og samfunnsfag er
ganske omfattende, men likevel tydelige

I de overordnede målsettingene ser begge planene over
landegrensene i Sápmi og poengterer det allsamiske aspektet.
Samene er ett folk som bor i fire land
I de overordnede formålene med samfunnsfaget skal være å
styrke samisk identitet viktig. Faget skal være med på å gi de
samiske eleven ”en trygg forankring i egen kultur” (LK06S: 37).


Samarbeid mellom skole,
foreldre og lokalsamfunn
I Samisk læringsplakat i LK06S (s.32) står det at det
at det i skolen ”skal legges til rette for at
lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en
meningsfylt måte”
Emnene som er ført opp i samfunnsfagene og
samisk som første språk, er ganske konkrete, og
mange av dem forutsetter at lokalsamfunnet må bli
involvert om elevene skal kunne få opplæring i de
lokale forhold som planen setter opp


Samisk som førstespråk
De overordnede mål for samisk som førstespråk (morsmål) i
LK06S sidestiller samisk språk med norsk språk. I henhold til
Sameloven er samisk et offisielt språk i Norge. Det er også et
mål at samisk skal bevares og videreutvikles for kommende
generasjoner

Planen vektlegger også at det i opplæringen i samisk språk må
utvikles positive holdninger til språket.

Planen fremhever videre verdien av å utvikle en tospråklighet,
sammen med norskfaget, der målet er funksjonell tospråklighet.


Læreplan i samfunnsfag -
Samisk
Kompetansemålene som er satt opp i læreplanene for
samfunnsfag angir hva elever/lærlinger skal kunne etter
opplæring på ulike trinn

I samfunnsfagsplanen er det satt opp kompetansekrav for både
samfunnskunnskap, geografi og historie, og med ulike
emneområder for den videregående opplæringen

Planen er ikke helt ut en gjennomgående plan siden det kommer
inn detaljerte emneområder i den videregående skolen som ikke
er egne områder i grunnskoledelen av planen


Læreplaner har ikke bare politiske og
pedagogiske styrende funksjoner
Læreplanene har også en avspeilende rolle idet den ”gjenspeiler
samfunnets kulturelle, verdimessige og ideologiske prioriteringer”(Øzerk
2006: 33). Slik er det også med LK06 og LK06Samisk

I LK06S har det samiske lærestoffet fått stor plass. I alle fag og temaer
som er satt opp i samfunnsfagplanen, er det med emner som
omhandler samiske og lokale forhold

Planen for samisk førstespråk er satt opp litt annerledes enn planen for
norskopplæring. Siden LK06S er likeverdig med den norske versjonen
av planen, er det også i LK06S satt opp nasjonale temaer som alle
elever i skolen skal ha

Slik sett er det klare nasjonale føringer også i LK06S for å få den
samiske skolen til å bli likeverdig med den norske, samtidig som den
samiske skolen skal ha basis i det samiske samfunnet, i tråd med
Samisk læringsplakat

Bildet er ikke like positivt når det
gjelder bruk av samisk utenfor
skolen
En undersøkelse fra 2000 som Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš / Samisk Nærings-
og Utredningssenter(SEG) om bruken av samisk i offentlige institusjoner (statlige,
regionale, kommunale) innenfor det daværende samiske forvaltningsområdet (Karasjok,
Kautokeino, Porsanger, Tana, Nesseby og Kåfjord kommuner) viste at 43 % av
institusjonene svarte på samisk hvis de fikk en skriftlig henvendelse

36 % sier de svarte på samisk ved muntlige henvendelser i resepsjonen eller per telefon.

Videre svarte de offentlige institusjonene at bare 9 % av alle skjemaer i gjennomsnitt var
på samisk (s. 54). Men her er det et skille mellom ”samiske” og andre institusjoner der de
første oppgir at 50 % av alle skjemaer er på samisk

Bildet er det samme for de andre områdene SEG undersøkte, som eksempel for ulike
bedrifter. Dette er ikke høge tall for bruken av samisk. Hvis vi ser på disse resultatene som
representative for bruken av samisk utenfor skolen for snart ti år siden, så var det med
andre ord ikke så mye støtte å finne for skolen i bruken av samisk språk i lokalsamfunnene
(Jfr. Magga i pkt. 4.1.4.)


Støtte fra lokalsamfunn og hjemmet er viktig
for å fremme de idealene som LK06S trekker
opp

Statssekretær Raimo Valle i Arbeids- og
inkluderings-departementet uttalte i 2008 at
språkloven brytes daglig
Om det er slik, vil samisk språk tross de gode
ambisjonene i planene i LK06S, fortsatt fortrenges
mer og mer og tape terreng i forhold til norsk språk,
til tross for språklovene vi har fått.
Da vil ikke LK06S ha større støtte fra
lokalsamfunnet, når det gjelder bruk av samisk
språk enn det L97S hadde.


Takk for oppmerksomheten!


L K06 Samisk Del 2, N F

Empfohlen

Empfohlen

Weitere ähnliche Inhalte

Andere mochten auch

Andere mochten auch (11)

Ähnlich wie L K06 Samisk Del 2, N F

Ähnlich wie L K06 Samisk Del 2, N F (20)

Mehr von Utdanningsdirektoratet

Mehr von Utdanningsdirektoratet (20)

L K06 Samisk Del 2, N F