1. VIND

2. ATMOSFÆRISK SIRKULASJON

3. • Storskala vind er vind som oppstår som følge av globale
sirkulasjonsmønstre.
• Disse er blant andre passatvinden, vestavindsbeltet, den
polare østavinden og jetstrømmen.
• Fordi Jorden blir ujevnt oppvarmet og fordi varm luft stiger
mens kald luft synker, oppstår det sirkulasjoner som på en
planet som ikke roterer ville ha ført til en luftstrøm fra
ekvator til polene i den øvre troposfæren, og en luftstrøm
fra polene til ekvator ved overflaten.
• Men på grunn av jordens rotasjon blir denne enkle
situasjonen mye mer kompleks i den virkelige atmosfæren.
• I nesten alle tilfeller er den horisontale vindkomponenten
mye større enn den vertikale.

5. PASSATVINDEN
• Passatvinden er kanskje den mest kjente og vedvarende vinden på
Jorden.
• Det var passaten de tidlige sjøfarerene som reiste fra Europa til
Nord- og Sør-Amerika stolte på for å komme seg fram.
• Passatvinden oppstår under Hadleycellen, og er en del av
returstrømmen i denne sirkulasjonscellen.
• Hadleycellen fører luft fra ekvator oppover i troposfæren og
transporterer den mot polene.
• Ved rundt 30°N/S blir luften avkjølt og synker ned mot bakken, før
den strømmer tilbake mot ekvator.
• Corioliseffekten gjør derimot at vinden avbøyes mot vest.
• Langs kysten av Nord-Amerika fører friksjon til at passatvinden snur
enda mer med klokken, og resultatet er at passatvinden går inn i
vestavindsbeltet og danner et kontinuerlig vindbelte for skip som
reiser mellom Europa og Amerika.

7. VESTAVINDSBELTET
• Vestavindsbeltet finner vi på midlere bredder under
Ferrelcellen, som er en annen atmosfærisk
sirkulasjonscelle.
• Luftstrømmen har en tendens til å gå mot polene nær
bakken og mot ekvator i høyden, men trykksystemer i
lave nivå (som for eksempel lavtrykk) gjør at vinden på
midlere bredder varierer en god del i styrke og retning
sammenlignet med vind på høyere og lavere
breddegrader.
• Den polare jetstrømmen i høyden styrer derimot stort
sett trykksystem østover, så i all hovedsak blir
luftmassene ført mot øst.

9. POLAR ØSTAVIND
• Den polare østavinden kommer av utstrømming fra det
polare høytrykket som oppstår når kald luft synker ned
over polene som en del av polarcellen.
• Selv om disse vindene er mer eller mindre vedvarende
er de ikke særlig dype, men er kalde og sterke.
• I Nord-Amerika kan denne kalde luften blande seg med
varm og fuktig luft fra Golfstrømmen og danne kraftig
tordenvær og tornadoer så langt nord som til 60°N.
• Disse blir derimot sjelden observert på grunn av store
områder uten folk, men i 1987 oppstod det en tornado
i Edmonton, Canada som nådde styrke F4 på
Fujitaskalaen og drepte 27 mennesker.

11. JETSTRØMMER
• Jetstrømmen er en kraftig vind i et relativt smalt område i høyden.
• Disse går i hovedsak mot øst like under tropopausen.
• Den polare jetstrømmen oppstår på grensen mellom Ferrelcellen og
Polarcellen, og ligger over polarfronten.
• Om vinteren oppstår det en annen jetstrøm rundt 30° N/S i grensen
mellom Hadleycellen og Ferrelcellen, som et resultat av
temperaturforskjeller mellom tropisk luft og kald kontinental
polarluft.
• Jetstrømmene er ikke kontinuerlige, og kan endre både styrke og
tildels retning.
• De flytter seg hovedsakelig østover, men kan svinge stort mot nord
og sør.
• I forbindelse med den polare jetstrømmen oppstår det
Rossbybølger, som er langskala (bølgelengde på 4000-6000 km)
harmoniske bølger som svinger seg rundt kloden.

13. MONSUN
• Monsuner er årstidsavhengige oppsamlinger
av vind og nedbør.
• Monsuner er vanligst i Indiahavet og Sørøst-
Asia, men finnes også i den amerikanske
sydvesten.

15. • Asiatisk sommermonsun.
• Sommermonsunen fra juni til september kommer med
vind og regn fra sørvest inn over det indiske
subkontinentet og mot Himalaya.
• I noen områder er det så mye som 10 000 mm nedbør i
denne perioden
• Asiatisk vintermonsun.
• Fra desember til mars blåser det kalde tørre vinder fra
nordøst, ned fra Himalaya over India og ut i Indiahavet.
• I denne perioden er det vanligvis klarvær over India,
mens det regner rikelig over kystområdene i Sørøst-
Asia og i Australia.

17. SCIROCCO
• Scirocco, også kalt sirocco eller jugo, er et
vindfenomen i Middelhavet.
• Siroccovinden kommer fra Sahara og kan komme
opp i orkan styrke i Nord-Afrika og Sør-Europa.
• Scirocco oppstår når en varm og tørr tropisk
luftmasse trekkes nordover av lavtrykk som
beveger seg østover gjennom Middelhavet.
• Den kontinentale vinden blandes med kjøligere
og fuktigere luft fra den maritime syklonen
(lavtrykket), og syklonens rotasjon driver den
blandede luften mot sørkysten av Europa.

19. MISTRAL
• Mistral er et vindfenomen i Golfe du Lion (Løvebukta) i Middelhavet om
vinteren og våren. Den skaper en kald og kraftig nordvestlig vind langs
kysten fra Marseille til Toulon i Sør-Frankrike, og på øya Sardinia.
• Den er et eksempel på en katabatisk vind, som kommer av at luften blir
avkjølt over fjell på grunn av et høytrykk eller varmeutstråling. Luften over
Massif Central, det sentrale platået i Frankrike, og Alpene kjøles ned, og
blir tyngre enn den omkringliggende luften. Dette fører til at luft strømmer
ned Rhônedalen og ut mot kysten.
• Marseille merker denne vinden omtrent halvparten av dagene i løpet av et
år. Vinden kan også påvirke været i Nord-Afrika, på Sicilia, på Malta og i
store områder av det vestlige Middelhavet, særlig når det har vært et
lavtrykk over Genovabukten.
• Navnet Mistral blir også brukt om en nord til nordvestlig vind i
Adriaterhavet, som også har sitt opphav i Alpene, men som også kan kome
fra Dinarafjellet i Kroatia.

21. LOKALE VINDER

22. SOLGANGSBRIS
• Sjøbris eller solgangsbris (også kalt
havgula/utrøna) er en vind fra havet eller store
innsjøer som utvikler seg over land nær kysten.
• Den oppstår ved at landoverflaten varmes raskere
opp enn vannet, og dette får den varme luften til
å stige slik at det oppstår et lavtrykk ved bakken
og et høytrykk i høyden over land.
• Kjøligere luft fra sjøen strømmer så innover mot
land for å fylle igjen lavtrykket.

25. LANDBRIS
• Om natten vil landområdene avkjøles raskere enn sjøen
på grunn av forskjellen i spesifikk varmekapasitet.
• Dette fører til at sjøbrisen gir seg en stund etter solen
har sluttet å varme opp landoverflaten.
• Hvis landoverflaten blir avkjølt så mye at den blir
kjøligere enn sjøoverflatetemperaturen vil det samme
prinsippet som fører til sjøbrisen danne et vindfelt som
går fra land og ut over sjøen, så lenge hovedvindfeltet
ikke er kraftig nok til å motvirke dette.
• Hvis det er nok fukt og instabilitet i luften, kan
landbrisen føre til regnbyger og til og med tordenvær
over sjøen.

27. FJELLBØLGER
• Fjellbølger oppstår når sterk vind blåser over en
fjelltopp eller fjellrygg samtidig som
luftstrømmen rundt fjelltoppnivået er stabilt
sjiktet.
• Fjellbølger kan forplante seg både horisontal og
vertikalt i forhold til fjelltoppen eller fjellryggen.
• Fjellbølger kan skape mye turbulens fordi de gir
opphav til store vindvariasjoner både i rom og tid,
og kan derfor være til stor fare for flytrafikken.

29. KATABATISK VIND
• Katabatisk vind eller fjellbris er vind som blåser ned en skråning
som en ås, et fjell eller en isbre. Når slike vinder blåser over store
områder blir de av og til kalt fallvind. Det motsatte er vind som
blåser oppover en skråning, og dette kalles anabatisk vind.
• Katabatisk vind oppstår når luften blir avkjølt på toppen av et fjell,
isbre eller en ås. Siden tettheten til luft øker når temperaturen
minker, vil luften strømme nedover skråningen og bli varmet opp
adiabatisk. Den vil likevel holde seg relativt kald.
• Kald katabatisk vind har en ofte tidlig på natta når solen har gått
ned og bakken begynner å stråle ut varmestråling.
• I Antarktis og på Grønland blåser det kald katabatisk vind store
deler av året.

32. FØNVIND
• Fønvind er en spesielt varm, tørr vind som kommer ned fra en
fjellkjede. Den oppstår når fuktig luft presses opp langs fjellkjeden,
avgir det meste av fuktigheten som orografisk nedbør og kommer
ned igjen på lesiden som tørr luft.
• Stigningen i temperatur oppstår både fordi fuktigheten i lufta som
kondenseres til regn avgir varme til lufta.
• Som tommelfingerregel synker temperaturen i fuktig luft med 0,6°C
pr. 100 meter stigning, mens tilsvarende for tørr luft er 1,0°C.
Dermed blir luften på lesiden varmere enn på nedbørsiden.
Føneffekten er kraftigere jo høyere fjellkjeden er.
• I Norge oppstår fønvind på Østlandet når vestlige vinder strømmer
mot Sør-Norge, og nedbøren faller i vest. Østlandet ligger i
regnskyggen og fønvind oppstår. På Vestlandet oppstår fønvind i
forbindelse med østlige eller sørøstlige vinder. Da kan det regne
østafjells mens det er varmt og solrikt i vest.

34. ANABATISK VIND
• Anabatisk vind eller dalbris er en vind som blåser oppover en skråning
eller en fjellside.
• Denne typen vind oppstår som regel om dagen i rolig og solrikt vær. En ås
eller fjelltopp blir varmet opp av solen, og overflaten varmer igjen opp
luften like over. Luften som er i samme høyde som fjelltoppen over dalen
eller en flate ved siden av blir ikke varmet opp like mye fordi det er lengre
ned til overflaten.
• Denne effekten kan bli enda større om dalbunnen eller flaten ligger i
skygge, og på den måten får mindre solvarme. Luften nær fjelltoppen blir
dermed varmere enn den omkringliggende luften i samme høyde, og
begynner å stige (konveksjon).
• Dette skaper et lite lavtrykk under den stigende luften, og luft begynner å
strømme opp fjellsiden for å fylle lavtrykket. Den oppvarmede luften som
stiger opp fra fjelltoppen avkjøles adiabatisk når den stiger, og kommer
temperaturen under duggpunktet vil luften kondensere.
• Det vil da dannes cumulusskyer. Disse kan produsere regn og innimellom
tordenvær.

36. VINDMÅLING
• Vindstyrken kan måles i knop, i m/s, km/t eller i beaufort.
• Dersom vi observerer luftbevegelsene ti meter over bakken
og tar middelverdien over ti minutter, har vi målt det som i
meteorologien heter vindstyrke, og vi kan bruke
beaufortskalaen til å klassifisere måleresultatet.
• Hvis vi bare leser av øyeblikksverdien av en vindmåling, har
vi ikke målt vindstyrke, men vindkast. Vindkast kan ofte ha
større fart enn vinden på samme tidspunkt. Hvis det for
eksempel er målt frisk bris, er det ikke uvanlig med vindkast
over 12 m/s.
• Vind består både av vindstyrke og vindretning.
Vindretningen er den retningen vinden kommer

37. ANEMOMETER
• Et anemometer er et
måleinstrument som brukes til
å måle vindhastigheten.
• Anemometre kan deles inn i to
klasser: de som måler vindens
hastighet, og de som måler
vindens trykk, men ettersom
det er en nær sammenheng
mellom trykket og
hastigheten, vil et
anemometer konstruert for å
gi informasjon om
hastigheten, også gi
informasjon om trykket og
omvendt.

38. VÆRBALLONG
• En værballong er en innretning
meteorologer bruker til å foreta målinger i
atmosfæren.
• Den består av en stor ballong som er fylt
med gass (som oftest hydrogengass, men
helium kan også brukes), der det henger en
kapsel med meteorologiske
måleinstrumenter på undersiden. Denne
kapselen kalles en radiosonde.
• Værballonger blir brukt til å måle for
eksempel atmosfæretrykk, luftfuktighet og
temperatur, og hvordan disse varierer
oppover i luftlagene.
• Data om vindstyrke og vindretning gis ved
enten å spore ballongen med en radar eller
å få data sendt fra en GPS. Ballongene kan
nå opp til 40 km høyde før reduksjonen i
lufttrykket gjør at de sprekker. Målingene
sendes til målestasjonene med en
mobilantenne.

39. VINDPØLSE
• Vindpølse er en stor
konisk tekstilsekk,
åpen i begge ender,
som viser
vindretning og
vindhastighet.
• Vindpølser er mest
brukt på flyplasser,
helikopterplasser og
på bruer.