1. BUDDHISMEN

2. BUDDHA

3. LIV OG LÆRE
• Siddharta Gautama var
sønn av kong
Suddhodana i Sakya-
ættens hovedstad
Kapilavastu (i Nepal-
distriktet Kapilvastu),
på grensen mellom det
nåværende Nepal og
den indiske provinsen
Bihar.
• Som ung levde han et
bekymringsløst liv i
luksus.

4. ASKESE
• En plutselig erkjennelse
av sykdom, alderdom og
død fremkalte en
åndelig krise.
• Det fikk ham til å dra
bort og søke etter svar
på åndelige spørsmål.
• Han utøvde lenge en
streng askese, men ble
skuffet over dette også.

5. BODH GAYA
• Han satte seg så i meditasjon
under et fikentre ved det
nåværende Bodh Gaya i Bihar,
og opplevde samme natt det
avgjørende gjennombrudd,
«oppvåkningen».
• Etter dette fikk han
ærestittelen Buddha, det vil si
«den oppvåknede», og
vandret rundt og spredte sin
innsikt og kunnskap i 45 år

6. KLOSTERSAMFUNN
• Han grunnla en forening, sangha, med disipler, bhikku.
• Folk fra alle sosiale lag kom for å høre ham.
• Da han døde i en alder av åtti år, var han blitt kjent og
ansett.
• Klostersamfunnene han grunnla er i dag blant verdens
eldste organisasjoner.

7. • Siddharta Gautama regnes i dag for å ha vært en faktisk historisk
person.
• Det oppstod likevel tidlig en mengde legender og
bemerkelsesverdige fortellinger om Buddhas liv.
• Det fortelles for eksempel om hans nedstigning fra Tushita-
himmelen, om omstendighetene rundt hans fødsel og ellers mye fra
både hans barndom og voksne liv.
• Buddha blir av sine tilhengere, og av hele den eldste tradisjonen,
ikke betraktet som en gud, men som et enestående vesen som ved
egen kraft nådde frem til innsikt. Buddha betyr den oppvåknede.

8. BUDDHISMEN

9. • Buddhisme er en ikke-teistisk religion eller
filosofi som er basert på læren fra Siddharta
Gautama (sanskrit; på pāli: Siddhāttha
Gotama), som antas å ha levd mellom ca. 563
f.Kr. og ca. 483 f.Kr. i India.
• Buddhismen spredde seg gradvis fra India
gjennom Sør-Asia til Vest-Asia, Sentral-Asia,
Sørøst-Asia, og de nordøst asiatiske landene
Tibet, Mongolia, Kina, Korea, Japan og Taiwan.

11. • Buddhisme er en av de store
verdensreligionene, med
tilhengere over hele verden.
• I asiatiske land hvor buddhisme
er en majoritet, er det noen
som praktiserer buddhisme
sammen med sjamanisme,
animisme, taoisme,
konfucianisme, shintoisme og
andre tradisjonelle
religioner/filosofier.

12. • Beregninger av antall buddhister
varierer derfor betydelig, avhengig
av hvordan buddhistisk etterlevelse
er definert.
• Lavere anslag er 360 til 550
millioner, mens dersom en
inkluderer de som praktiserer
tradisjonelle religioner/filosofier
ved siden av buddhismen kan antall
tilhengere stige til over én milliard.
• I de siste tiårene, har buddhismen
fått større popularitet i den vestlige
verden.

13. BUDDHISMENS MÅL
• Målet med buddhistisk praksis er å finne fram til en tilstand
av stabil og varig sinnslikevekt, klarhet, vilkårsløs
medfølelse og ubetinget glede.
• I buddhistisk tenkning anses ikke dette som noe man legger
til eller henter utenfor seg selv, men er det som er tilstede
helt av seg selv når man har fjernet årsakene til lidelse i ens
eget sinn.
• Metoden går derfor ut på å frigjøre seg fra årsakene til
lidelsen, de såkalte "sinngiftene" (innbilninger og
forutinntatthet, og inngrodde vanemønstre av grådighet,
hat, arroganse og misunnelse), ved at man i stedet for å
tenke, tale og handle ut fra disse, «våkner opp» og
forholder seg til virkeligheten slik den er, og til slutt oppnår
nirvana.

15. • Buddhismen omfatter en modell av menneskesinnet
som søker å kartlegge de mekanismene som gjør at vi
tenker, føler og handler slik vi gjør.
• Buddhistisk praksis går i stor grad ut på å gjenkjenne og
forstå seg selv i henhold til denne modellen slik at ens
tanker og handlinger kommer over i et fruktbart,
konstruktivt og etisk gavnlig spor.
• Det er mulig å betrakte visse deler av buddhistisk
praksis som en form for kognitiv terapi.
• Buddhismens etikk bygger på prinsippene om respekt
for alt liv, samt en måteholden livsførsel.
• Den mentale praksisen fokuserer på etisk-moralsk
selvdisiplin (sila), meditativ konsentrasjon (samadhi),
uforbeholden kjærlighet (mettā) og visdom (prajñā).

17. DE FIRE SANNHETER
1. Sannheten om lidelse: At lidelsen finnes. å
fødes, å eldes, å bli syk, skilles fra dem man er
glad i, osv. er lidelse.
2. Sannheten om årsaken til lidelse: Uvitenhet, hat
og begjær, gjør at vi ikke forstår riktig og ikke
klarer å frigjøre oss fra lidelsen.
3. Sannheten om lidelsens slutt: Det finnes en slutt
på lidelsen og alle dens årsaker.
4. Sannheten om veien til lidelsens slutt: Den
åtteleddede veien fører til lidelsens slutt.

18. DEN ÅTTEDELTE VEG
1. Rett forståelse: At man forstår de fire edle sannheter
2. Rett tenkemåte: Vennlige, fredelige, nyttige tanker.
3. Rett talemåte: Konstruktiv, sann tale, til riktig tid.
4. Rett handling: At man gjør gode ting og avstår fra
skadelige handlinger.
5. Rett levevis: Et harmløst yrke. Ikke selge våpen, gift,
osv.
6. Rett anstrengelse: Gi opp usunne tendenser,
kultivere de gode.
7. Rett oppmerksomhet: Oppmerksomhet på kroppen,
følelser, sinnet
8. Rett konsentrasjon: Konsentrert meditasjon og
innsiktsmeditasjon.

19. DE FEM LEVEREGLENE
Disse er at man avstår fra å gjøre fem ting:
1. Avstå fra å drepe
2. Avstå fra å stjele
3. Avstå fra å være utro
4. Avstå fra å lyve
5. Avstå fra å drikke alkohol

20. RETNINGER I BUDDHISMEN

21. THERAVADA
• Betegnelsen hinayana brukes
også, dvs. den lille vognen.
• Retningen dominerer på Sri
Lanka, i Myanmar, Thailand,
Kampuchea og Laos. I
therevada er det lagt vekt på
sangha som veien til å følge
dhamma.
• En munk som oppnår nirvana,
blir arha.
• Lekmenn er velkomne til å
støtte sangha og slik forbedre
sin egen karma.

22. MAHAYANA
• Denne retningen gir større muligheter til å nå målet, som ikke
nødvendigvis trenger å være nirvana.
• Det er ikke arha som er idealet, men bodhisattva, som er
betegnelsen på en som står på terskelen til nirvana men utsetter
egen inntreden for å hjelpe andre til det samme.
• Bodhisattvaene blir dyrket som guder.
• Mahayana-buddhisme hadde sitt sentrum i Kina, men er nå mest
utbredt i Korea, Japan og Vietnam

23. TANTRAYANA
• Denne retningen dukket opp
rundt 500 e.Kr., den
begrenser seg til landene
omkring Tibet.
• Den er en blanding av
mahayana-buddhisme og
tantriske kultformer der
gudene blir påkalt ved
magiske riter.
• Mange nye guder oppstod,
de er personifiseringer av
Buddhas tanker og
handlinger.

24. TIBETANSK BUDDHISME
• Religionen utviklet seg fra buddhismen i India.
• Mange av ritualene er basert på en primitiv tibetansk religion.
• Den ble introdusert mellom år 600 og 700 e.Kr. Senere ble
buddhistiske tekster oversatt fra sanskrit.
• Buddhismen ble først populær gjennom arbeidet til munken Atisa
og Kublai Khan på 1200-tallet.
• I 1959, etter at Tibet hadde gjort opprør mot Kina, gikk Dalai Lama
(bildet) - det er tibetansk og betyr Den øverste - i eksil i India.
Kineserne satte inn sin egen lama istedenfor og buddhistene i Tibet
ble undertrykket.
• Siden 1980 har det heldigvis vært større toleranse for religiøs
praksis i Tibet.
• Guru Rinpoche eller Padmasambhava, er i Tibet regnet som den
andre Buddha. Det var denne indiske yogi og mester som har æren
av at buddhismen fikk fotfeste og spredte seg i Tibet på 750-tallet.

26. ZENBUDDHISMEN
• Zen er den japanske betegnelsen på en mahayana-retning der
meditasjonen (kinesisk ch'an) er rendyrket på bekostning av både
filosofiske og mer folkelige mahayana-retninger, for eksempel "Det rene
lands skole", som dominerte i Kina med sin lære om "paradiset i vest".
• Innenfor zen-buddhismen finner vi et ideal om desinteressert nærvær.
• Desinteresse betyr i denne sammenhengen å ikke engasjere seg affektivt,
og nærvær betyr å være 100% tilstede her på jorden.
• Disse idealene er i tråd med Buddhas opprinnelige lære.
• En annen konsekvens av dette synet er at hverdagslivet blir en kunstart.
• Å servere te, stelle i hagen og lage blomsteroppsatser er eksempler på
dette.
• I tillegg finner vi innenfor zen meditasjonsteknikker som har form av
kampsport (spesielt tai-chi), bueskyting, porselensmaling osv.
• De fleste zen-buddhister mediterer med åpne øyne. Idealet er å være til
stede her og nå. Det er viktig med årvåkenhet, zanshin.

28. • Fremveksten av buddhismen i Norge har bakgrunn i to forhold:
•
For det første skyldes det økende interesse for buddhismen blant
nordmenn.
• På begynnelsen av 70-tallet førte den til at nordmenn etablerte
foreninger for å utøve buddhismen.
• I 1972 ble Zen-skolen etablert og i 1975 ble det også stiftet en
forening for å studere og praktisere tibetansk buddhisme (Karma
Tashi Ling buddhistsamfunn).
• Senere har også andre retninger fått tilslutning blant personer med
norsk bakgrunn.
• Tallet på medlemmer innmeldt i Buddhistforbundet fra de norske
organisasjonene var 01.01.2002 kommet opp i 920 personer.
• I tillegg har disse organisasjonene mange medlemmer som ikke er
registrert i Buddhistforbundet.

30. RELIGIØST LIV
• Kontinuiteten i buddhismens historie utgjøres av
munkeordenen (sangha), hovedsakelig organisert
innen klosterlivets ramme.
• Munkene og de mer fåtallige nonnene har stort
sett den samme livsform i alle buddhistiske land
og følger de samme regler.
• Klostrene kan imidlertid variere fra store
klosteruniversiteter, mye utbredt i India før ca.
1100 e.Kr. og i nyere tid vanlig i Tibet, til små
landsbyklostre med lokal rekruttering.

32. • Ritualer er svært viktig i buddhismen, både for
legfolk og for munker og nonner.
• I theravada-land er det særlig paritta, resitasjon
av spesielle, korte tekster fra de hellige skrifter
(Tripitaka), som er utbredt; denne resitasjonen
utføres av munkene og tjener til å beskytte både
mennesker og eiendom.
• Kult av guddommer og pilegrimsferder til hellige
steder, f.eks. til Adam's Peak på Sri Lanka, er
viktig.

34. • I land i Øst-Asia, der buddhismen finnes side om side
med andre religioner som taoismen i Kina og shinto i
Japan, har ofte buddhismen spesielle funksjoner i det
religiøse liv, især for legfolkets vedkommende.
• Det er f.eks. gjerne buddhistmunker som utfører de
religiøse ritualer som hører til begravelser, og som skal
sikre den avdødes ve og vel i det hinsidige.
• Buddhismens lære og karma innebærer nemlig at
munkene ansees for å ha innsikt i gjenfødelsens
sammenheng.