PowerPoint presentasjon for Forsvarets seminar om mobbing og seksuell trakassering på Sessvollmoen 04.11.21.

1. Mobbing og seksuell trakassering
i sivilsamfunn og forsvar
pedagog – foredragsholder - skribent
frodefredrik@gmail.com
frodefredriksen.no
481 08 721
Foto: Forsvaret

2. Kreds
● Pedagog og instruktør for flere programmer. Har jobbet i og inn mot skole siden 1991
○ ADHD, autismespekterforstyrrelser, atferds- og frafallsproblematikk
○ Olweus-programmet og RESPEKT
○ DU - depresjonsmestring for ungdom
○ VIVAT - intervensjon ved selvmordsfare
● Prosjektleder for Tvangsekteskap Midt-Norge (2009-2011) finansiert av IMDI, forebygging av
ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap
○ Utvikling av brosjyrer på ni språk og forfatter av lærerveiledning
○ Kursing av lærere og helsepersonell i skolen
● Prosjektleder for Seksuell helse og trakassering (2011-2014), todelt folkehelseprosjekt i regi av
Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune, forebygging og helsefremming innen psykisk-
seksuell helse og seksuell trakassering og mobbing
○ Forfatter av nettbasert veileder om seksualundervisning i VGO
○ Foredrag, kurs og seminarholder for ledere, tillitsvalgte, lærere, elever og helsepersonell i skolen
● Tidligere medlem i flere regionale og nasjonale fagnettverk
○ Medietilsynets Trygg Bruk-nettverk, om barn og unges bruk av digitale medier og forebygging
○ Nasjonalt nettverk for seksualundervisning i skolen
○ Trondheim kommunes faggruppe - Handlingsplan mot seksuelle overgrep mot barn og unge
○ Antidoping Norges nettverk for forebygging av dopingbruk i skolen
○ Trondheim kommunes fagteam - forebygging - gutter og unge menn i gråsoner inn mot prostitusjon
○ Styremedlem i foreningen Mobbing i Skolen
○ NTNU, Psyk. Inst. fagteam om seksuell trakassering i skole og utdanning
● Tidligere rektor ved montessoriskole og kommunal skole, nå ved en steinerskole

3. Sosiale medier
#SoMe
● Digital privatsfære
● Digital debatt og
ordskifte
● Digital mobbing og
trakassering
● Digital kamparena

4. #MeToo
#MeToo - emneknagg om seksuell trakassering på Twitter
● 2006 borgerrettsforkjemper Tarana Burke
● 2017 skuespiller Alyssa Milano
○ #MeToo fikk et enormt gjennomslag i sosiale medier
○ Ble brukt 12 mill. ganger i løpet av 24 timer
○ Høyprofilert digital feministisk aktivisme
● Satte søkelys på mange former for seksuell trakassering
○ Kritikk I: Satte priviligerte og mektige kvinner i sentrum
○ Kritikk II: Manglende språklig presisering og nyansering i mediene
■ Trakassering, overgrep og vold
○ Kritikk III: Medførte frykt for falske anklager
■ Menn kviet seg for å ha ansvar for veiledning av kvinner
■ President Trump 2019
● It is a “very scary time for young men in America.”
○ Kritikk IV: Moralsk panikk og forsuring av arbeidsmiljø
■ Umulig å flørte eller slå en vits
■ Vanskelig å be noen ut på kino, en drink eller middag
(Kessler et al., 2019)

5. Flere problemstillinger
● Seksuell trakassering
○ Utøvers atferd vs. mottakers oppfatning
● Sosio-seksuell atferd og evolusjonspsykologisk perspektiv
○ Konkurranse, utforsking og testing via dominans
○ Laget er viktig, men arbeidsmiljø og felles mål utfordres
○ Påvirker tilliten til overordnedes vurderinger og beslutninger
● Kjønns- og generasjonsforskjeller og kontekstuelle forhold
○ Samfunnets kulturelle, religiøse og rettslige påtrykk - tidsånden
○ Oppvekst, utdanning, arbeid, familie
○ Kvinners og menns ulikheter mht. tolkning
○ Eksponering og individuelle erfaringer
● Quid quo pro trakassering - krav om bytte av tjenester
○ Forhandlinger mellom sideordnede
○ Forhandlinger mellom overordnet og underordnet
● Fiendtlig arbeidsmiljø
○ Motstand mot kvinners og minoriteters rettigheter
○ Sexistiske og aggressive holdninger
○ Positive holdninger til f.eks. pornografi og utøvelse av vold

6. #MeToo og prototyper
Medias kategorisering og fremstilling av prototyper under #MeToo
● Utøver og mottaker mht. sosio-seksuell atferd
○ Mann som utøver og kvinne som mottaker dominerer bildet
○ Andre konstellasjoner gikk under radaren
○ Menn rapporterte også, men media fokuserte på kvinner
● Maktforhold og sosio-seksuell atferd
○ Tolkes i større grad som seksuell trakassering om utøver har en formell
autoritet overfor mottaker
● Gjentakende atferd - engangshendelse eller repeterende hendelser
○ Sosio-seksuell atferd tolkes i større grad som seksuell trakassering om det
er snakk om gjentakende atferd
○ Det samme om den anklagede har flere beskyldninger mot seg om
seksuell trakassering, f.eks. Harvey Weinstein og Al Franken
● Personlige erfaringer vs. generelle forhold
○ Personlige erfaringer ble delt i stor grad
○ Situasjonen på gruppenivå ble delt i mindre grad
(Kessler et al., 2019)

7. Prototyper fortsettelse
● Private vs. offentlige sammenhenger
○ Større risiko for å bli stående alene etter en-til-en situasjoner
○ Økt mulighet for støtte fra andre i offentlig sammenhenger
■ Ble #MeToo-kampanjens umiddelbare suksess
■ Emosjonell støtte via #MeToo hadde positiv effekt
● Opplevelse av sexualisert fysisk kontakt
○ Berøring av ansikt, hofte, rumpe, bryst og skrittet - i større grad
○ Berøring av skuldre, håndhilsing - i mindre grad
● #MeTo ble etter hvert mer mer nyansert og koblet sammen med ord og
begreper som
○ Uønsket seksuell kontakt
○ Seksuell forfølgelse
○ Seksuell tvang
○ Seksuelt misbruk
○ Seksuelle overgrep
○ Voldtekt
(Kessler et al., 2019)

8. Hypoteser
● Kvinner vurderer sosio-seksuell atferd som seksuell trakassering i større grad
enn det menn gjør
● Sosio-seksuell atferd vil i større grad bli oppfattet som seksuell trakassering om
den omfatter typiske trekk beskrevet i #MeToo
○ Quid quo pro
○ Mann vs. kvinne
○ Overordnet vs. underordnet
○ Gjentakende handlinger
○ Personlig rettede handlinger
○ Private sammenhenger
○ Fysisk kontakt
(Kessler et al., 2019)

9. Konklusjon
● Menn har en tendens til å tolke kvinners atferd som mindre trakasserende enn
ved liknende atferd fra andre menn
○ Noe man ikke finner blant kvinner
● Gjenkjenning av mindre prototypiske former for seksuell trakassering
○ Seksuell ryktespredning
○ Hore- og homostempel
○ Negative utsagn overfor LHBT
■ Manglende gjenkjenning av slik trakassering gjør at de som er
gjenstand for dette forblir maktesløse
■ Barriere mht. å si fra eller varsle om slike forhold
● Det ser ikke ut til at norske menn og kvinner i arbeidslivet preges av moralsk
panikk i kjølvannet av #MeToo
(Kessler et al., 2019)

10. Summeoppgaver
1. MOST 2020 sier lite om den påvirkningen #MeToo har hatt mht. mobbing og
seksuell trakassering i Forsvaret. Diskuter to og to i 2 min. hvordan dere tror
#MeToo har påvirket vernepliktiges og ansattes holdninger til problematikken.
1. MOST 2020 sier ikke så mye om digital mobbing og trakassering i Forsvaret.
Diskuter to og to i 2 min. Er dette et problem og hvordan bør det i så fall løses?

11. Foto: Forsvaret

12. Forskningsfunn
Problematikk mht. sammenligning av forskningsfunn om seksuell trakassering
● Ingen klar definisjon og forskningsdesign varierer i stor grad, men noen tall
○ 55 % av europeiske kvinner (Latcheva, 2017)
○ 40/63 % av elever i vgs. (Bendixen et al., 2016)
○ 50/75 % av kvinnelige studenter ved Am. univ. (Cantor et al., 2015)
● Fysiske former for seksuell trakassering (Bendixen et al. 2016)
○ Holdt mot sin vilje
○ Omfavnet og kysset mot sin vilje
○ Berørt på intime steder på kroppen mot sin vilje
● Seksuell trakassering i arbeidslivet
○ 24 % av amerikanske kvinnelige arbeidere (Ilies, 2003)
○ 18,4 % av norske menn og kvinner i arbeid (Nielsen et al., 2010)
■ Marginale forskjeller mellom kvinner og menn
● Analyse av #MeToo på Twitter (Schneider & Carpenter, 2019)
○ 4,6 % sexistiske kommentarer
○ 5,6 % seksuell forfølgelse, trusler og tvang
○ 18,9 % uønsket seksuell oppmerksomhet og berøring
○ 31,8 % arbeidsplassen, 18,8 % skolen, 14,6 % familie og venner
○ 40 % uspesifisert

13. Mobbing vs. seksuell trakassering
Mobbing og seksuell trakassering
● Former for krenkelser som språklig sett opptrer som synonymer
○ Mobbing - har en gradvis isolerende effekt på offeret
■ Negativ gruppedynamikk der medlemmene ikke har valgt å delta
selv, f.eks. i skole, utdanning og arbeidsliv
■ De gruppepsykologiske tersklene senkes gradvis overfor offeret
● Det blir til slutt ingen grenser for hva offeret kan utsettes for
(Olweus, 2002)
● Dehumaniserende prosesser
■ Selvtillit, selvbilde, selvverd og personlig integritet blir gradvis
svekket
■ Svekker gradvis evnen til sosial fungering og selvrealisering
○ Seksuell trakassering - uønsket seksuell oppmerksomhet der formålet er
■ Å krenke, plage eller skremme
■ Å nedverdige og ydmyke
■ Å synliggjøre sexistiske og fiendtlige holdninger
● Mobbing og seksuell trakassering kan være
○ Fysisk
○ Verbal
○ Ikke-verbal
○ Digital

14. En del av språket

15. Definisjon mobbing
• En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en
viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer
• Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom de som mobbes og de som
mobber
• Mobbingen må foregå over en viss tid
(Olweus, 1992)
• Handlingene må være av en viss alvorlighetsgrad
– Mobbing og trakassering har en skadelig effekt, både for den som står utsatt
til og for de(n) som krenker
– I tillegg skadelig for gruppa som observerer mobbingen
• Noen former for mobbing
– Verbal mobbing (si stygge ting…).
– Fysisk mobbing (slå, sparke…).
– Utestengelse (noen holdes utenfor…).

16. Seksuell trakassering
• Verbal seksuell trakassering – bruk av kjønnede ord som ”hore” og
”homo”, kommentarer om kropp, utseende eller privatliv, samt
forslag eller krav om seksuelle tjenester
• Ikke-verbal seksuell trakassering – omfatter seksuelt ladet stirring
(kle av andre med blikket), samt mer indirekte former som
ryktespredning og at noen legger ut bilder med seksuelt innhold av
personen på Internett eller sprer dette via mobiltelefon
• Seksuelle overgrep – fysisk krenkelse av kroppslige grenser, beføling
og voldtekt

19. Bendixen & Kennair, 2016

20. Bendixen & Kennair, 2016

22. Seksuell trakassering på kryss og tvers
Gutt Jente
Gutt 56 % 60 %
Jente 44 % 46 %
Bendixen og Kennair, 2008

24. Kjønnsrelatert mobbing
(Auestad, 2009)

25. Hore! / Homo!
NB!!! Klar sammenheng mellom:
• Horestemplet og utsatthet for overgrep og voldtekt
• Homostemplet eller antakelsen om at en gutt er homofil/bifil øker
risikoen for å bli utsatt for vold. 4 ganger mer utsatt enn
gjennomsnittet
(Moseng, 2006)
• Kjønnede skjellsord, men også andre krenkende ord, språket og
holdningene bak ordene har en tendens til å «skrive seg inn i kropp
og sinn»
– Gjelder alle former for krenkelser som barn og unge opplever:
mobbing, seksuell trakassering, vold, overgrep, rasisme og hatvold er
forhold som kan få alvorlig konsekvenser for psykisk, seksuell og fysisk
helse…
– Skadeomfanget handler om hvor mange tilleggsbelastninger den
enkelte ungdom opplever og typer risiko det er omgitt av…

26. Elevundersøkelsen 2020
Wendelborg, 2020

27. Elevundersøkelsen 2020
Wendelborg, 2020

28. Langtidseffekt
• Den første langtidsstudien av mentale skader som
mobbing og trakassering forårsaker
– effekten er fortsatt påviselig 40 år senere
• Høyere risiko for depresjon, angst og selvmordstanker
• Dårligere kognitiv funksjon
• Lavere livskvalitet
• Lavere livstilfredshet
• Mindre sannsynlighet for å være i et forhold
(Takizawa et al., 2014)
• Likestillingsperspektiver
– Utdanning – arbeidsliv – kjærlighetsliv – familieliv

29. Risiko for somatisk sykdom
• Mobbing og trakassering øker risikoen for hjerte- og
karsykdommer.
– 1420 9-åringer ble undersøkt gjennom tenårene
– Hvert barn ble sett opp til ni ganger i løpet av studiet og spurt ut
om mobbing
• Målte nivåer av CRP-reaktivt protein i blodet
– CRP er en markør for betennelse knyttet til høyere risiko for
kardiovaskulær sykdom og problemer som diabetes
– Selv om CRP-nivåer stiger naturlig i ungdomsårene
– Selv i alderen 19-21, hadde de som var blitt mobbet bare en
gang som barn CRP-nivå om 1,4 ganger høyere enn
jevnaldrende som ikke hadde vært involvert
(Copeland, 2014)

31. Foto: Forsvaret

33. SSBs levekårsundersøkelse 2020

34. SSBs levekårsundersøkelse 2020
Sysselsettingsgrad 70,1 %, arbeidsstyrken utgjør ca. 2,8 mill. Begge kjønn Menn Kvinner
Psykososialt arbeidsmiljø
Opplever dårlig forhold mellom ansatte og ledelse, ofte eller av og til, ansatte 32 29 35
Opplever dårlig forhold mellom ansatte, ofte eller av og til, ansatte 23 19 27
Er selv ofte eller av og til involvert i ubehagelige konflikter med overordnede, ansatte 8 8 8
Er selv ofte eller av og til involvert i ubehagelige konflikter med arbeidskollegaer, ansatte 8 7 8
Utsatt for vold på arbeidsplassen, siste 12 måneder 5 3 7
Utsatt for trussel på arbeidsplassen, som var så alvorlig at du ble redd, siste 12 måneder 4 2 5
Utsatt for plaging eller erting av arbeidskamerater, månedlig el mer 2 2 3
Utsatt for plaging eller erting av overordnet, månedlig el mer 2 2 2
Utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende, månedlig el mer 4 2 8

35. STAMI - Statens arbeidsmiljøinst.
• 18,4 % rapporterte eksponering for minst én form for seksuell
trakassering
• 2,2 % av utvalget kan betegnes som mål for hyppig seksuell
trakassering
• 19 % opplever uønsket seksuell oppmerksomhet
• 21 % av den yrkesaktive befolkningen kan identifiseres som utsatt for
seksuelt trakasserende atferd
– Ingen signifikante forskjeller mellom menn og kvinner
(Birkeland Nielsen m.fl., 2010)

36. SHoT - studenters helse og trivsel
Mobbing
• Litt over 5 % av studentene har blitt mobbet av medstudenter
• Små kjønnsforskjeller blant studentene som har blitt mobbet av medstudenter
• I aldersgruppen (29–35 år) er noen flere blitt mobbet av medstudenter
• Litt over 3 % av studentene har blitt mobbet av ansatte
• Sannsynligheten for å bli mobbet av ansatte øker med alder
– I den eldste aldersgruppen (29–35 år) har flere opplevd dette
Seksuell trakassering
• 1 av 4 studenter oppgir å ha vært utsatt for seksuell trakassering
• 5 % av de kvinnelige og 0,4 % av de mannlige studentene har blitt voldtatt
• Større andel kvinner enn menn har blitt utsatt for seksuell trakassering
– Nær 1 av 3 kvinner oppgir å ha opplevd dette
– Blant menn er andelen nær 1 av 10
– Kjønnsforskjellen er stor innenfor alle formene for seksuell trakassering
som er inkludert i undersøkelsen
SHoT, 2021

37. Politiet (1)
Har du de siste tolv - 12 - måneder blitt
utsatt for uønsket seksuell
oppmerksomhet, kommentarer eller
lignende på din arbeidsplass? (ja)
PODs Arbeidsmiljøundersøkelse, 2021

38. Politiet (2)
Har du som ansatt i politiet i løpet av
de siste tolv - 12 - måneder opplevd,
enten i eller utenfor arbeidstid, av en
ansatt i politiet å motta seksuelle
kommentarer eller kroppsspråk om
kropp og utseende som du ble
opprørt over eller opplevde støtende
eller ubehagelig?
PODs Arbeidsmiljøundersøkelse, 2021

39. Politiet (3)
Har du som ansatt i politiet i løpet av de
siste tolv - 12 - måneder opplevd, enten i
eller utenfor arbeidstid, av en ansatt i
politiet at noen har vist, hengt opp, eller
delt seksuelle bilder, film eller annet
materiale som du ble opprørt over eller
opplevde støtende eller ubehagelig?
PODs Arbeidsmiljøundersøkelse, 2021

40. Politiet (4)
Har du som ansatt i politiet i løpet av de
siste tolv - 12 - måneder opplevd, enten i
eller utenfor arbeidstid, av en ansatt i
politiet å bli utsatt for uønsket fysisk
berøring som du ble opprørt over eller
opplevde støtende eller ubehagelig, som
for eksempel klåing, tafsing, klyping,
kyssing, klemming eller lignende?
PODs Arbeidsmiljøundersøkelse, 2021

41. Politiet (totalt)
Viser en sammenstilling av svarene på
spørsmålene over, altså både de som
direkte sier de har opplevd uønsket
seksuell oppmerksomhet og de som
har opplevd konkret atferd som er
definert som uønsket seksuell
oppmerksomhet.
PODs Arbeidsmiljøundersøkelse, 2021

42. Politiet (varsling)
PODs Arbeidsmiljøundersøkelse, 2021

43. Politiet (ang. varsling)
PODs Arbeidsmiljøundersøkelse, 2021

44. Politiet (sannsynlighet)
PODs Arbeidsmiljøundersøkelse, 2021

45. Foto: Forsvaret

47. Trakassering/mobbing kvinner
MOST 2020

48. Trakassering/mobbing menn
MOST 2020

49. Trakassering/mobbing totalt
MOST 2020

50. Mobbing former/grener
MOST 2020

51. MOST 2020 mobbing oppsummert
MOST 2020

52. MOST 2020 trakassering oppsum.
MOST 2020

53. Foto: Forsvaret

54. Gruppearbeid - gruppe 1 og 2
1. Sannsynlighet og risiko for å bli utsatt for mobbing og seksuell trakassering er relativt
høy i Forsvaret, kanskje på linje med PODs Arbeidsmiljøundersøkelse. Forskning viser
tydelig at utdannings- og arbeidsmiljø preget av konflikter, mobbing og trakassering
gir lavere produksjon og læringsutbytte, samt økt risiko for sykdom og frafall
sammenlignet med miljøer mindre preget av det samme.
Diskuter og noter hvilke konsekvenser det vil kunne medføre for Forsvaret om det
ikke settes inn tilstrekkelige tiltak mht. god forebygging og håndtering av saker om
mobbing og seksuell trakassering.
Aktuelle stikkord kan være Forsvarets renomme, rekruttering, arbeidsmiljø,
utviklingsmuligheter, beredskap og stridsevne.
1. Diskuter og noter hvilke tiltak dere ser for dere som de mest hensiktsmessige for
bygging av gode systemer med hensyn til forebygging og håndtering av problematikk
knyttet til mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret.
Aktuelle stikkord kan være retningslinjer, læremidler, kursprogram,
undervisningspersonell og tillitsvalgte i Forsvaret med kompetanse til å arbeide
forebyggende og støttende i det systematiske arbeidet.

55. Gruppearbeid - gruppe 3 og 4
1. Vi har hatt åpning for verneplikt, med en del begrensninger for kvinner siden tidlig på
50-tallet. Kvinner ble yrkesmessig likestilt med menn i Forsvaret i 1985, der alle
begrensninger for kvinner ble fjernet. I 2015 ble det innført allmenn verneplikt for
kvinner født etter 1997.
Med dette historiske bakteppet, diskuter og noter ned noen momenter om hvor
Forsvaret står i spørsmål om likestilling mellom kjønnene i dag.
1. Diskuter og noter noen momenter om hvordan vi skal tolke kjønnsforskjellene mht.
sannsynlighet og risiko for å bli utsatt for mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret.
Hvordan tolker gruppa de store forskjellene mellom kjønnene her? Hvorfor utsettes
kvinner for mobbing og seksuell trakassering i større grad enn menn?
Med utgangspunkt i dette, diskuter også hvordan Forsvaret kan rigge sine systemer
for å bedre likestillingen mellom menn og kvinner i verneplikt og i militær tjeneste for
øvrig.

56. Gruppearbeid - gruppe 5 og 6
I siste del av MOST 2020-rapporten skriver forfatterne at unge kandidater med kort
fartstid i Forsvaret har betydelig økt risiko for å bli utsatt for mobbing og seksuell
trakassering, og spesielt yngre kvinner står utsatt til. I denne delen av rapporten står
det også at “seksuell trakassering er mer vanlig i militære enn i sivile institusjoner” …
“i organisasjoner som er hierarkiske, og hvor det er en tydelig maktforskjell mellom
nivåene i organisasjonen” … “Maktforskjeller gjør at personell nederst i hierarkiet
lettere utsettes for trakassering og overgrep, samtidig som det er vanskeligere både å
avvise og anmelde personer med mer formell makt.”
Diskuter og noter ned momenter som kan hjelpe Forsvaret i arbeidet med å utligne
forskjellene mht. hierarki, makt og kjønn, ut i fra målet om at menn og kvinner skal
kunne avtjene sin verneplikt og tjeneste uten risiko for mobbing og seksuell
trakassering.

57. Gruppearbeid - gruppe 7 og 8
I siste del av MOST 2020-rapporten står det at strukturelle forhold at “kjønnet
arbeidskontekst består av to komponenter som henger sammen: forholdet mellom
kvinnelige og mannlige medlemmer” og “stereotypiske forestillinger om maskulinitet
og feminitet i arbeidets art.”
I Forsvaret er 19 % av de ansatte kvinner og de utgjør 14 % av de ansatte blant
offiserer og spesialister. I samme avsnitt står det at “Denne skjeve kjønnsfordelingen
kombinert med at en del arbeidsoppgaver krever «tradisjonelle» maskuline trekk som
for eksempel fysisk styrke og mot, gjør Forsvaret til en mulig arena for seksuell
trakassering.”
Diskuter og noter ned momenter som vil kunne hjelpe forsvaret i det framtidige
arbeidet med å rigge sine systemer slik at “tradisjonelle” og “maskuline” verdier blir
vektlagt på på linje med samfunnets idealer om likestilling mellom kjønnene. Trenger
disse verdiene å stå i motsetning til hverandre eller kan de forenes?

58. Gruppearbeid - gruppe 9 og 10
Vi ser av forskningsrapporten MOST 2020 og PODs Arbeidsmiljøundersøkelse 2020, at
en viss andel ansatte ikke rapporterer om mobbing og seksuell trakassering.
- Hendelsen oppfattes ikke som alvorlig nok
- Bekymring for konsekvenser for egen karriere
- Man tror ikke at varselet vil føre til noen endring
- Bekymring for eget rykte
- Bekymring for reaksjoner fra andre ansatte
- Usikkerhet om varselet blir behandlet konfidensielt
- Bekymring for reaksjoner fra overordnede og ledelse
- Bekymring for den ansatte som utøver mobbing og trakassering
- Usikkerhet om hvor og hvordan man kan varsle
Med utgangspunkt i disse fakta, diskuter og noter ned momenter som kan være
nyttige for Forsvaret i det framtidige arbeidet med å rigge systemer for trygg varsling.
Nyttige stikkord kan være: varslingssystemer, konfidensialitet, undervisningsmateriell,
kurspakker for vernepliktige og ansatte, kursing av tillitsvalgte, informasjon.

59. Foto: Helge Høifødt

60. Likestillings- og diskrimineringsloven

61. Arbeidsmiljøloven

62. Straffeloven

63. Rasismeparagrafen
§ 185. Hatefull ytringer
• Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt
uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som
ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig
eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av
denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
• Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne
noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av
deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) seksuelle orientering,
d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
e) nedsatte funksjonsevne

64. Rettspraksis
Høyesterett har satt en nedre grense for hva som skal oppfattes som seksuell
trakassering
● Kvinnelig industrimekaniker saksøkte arbeidsgiver
○ Kunder av bedriften hadde trakassert den ansatte
● Arbeidsgiver ble dømt og kvinnen ble tilkjent erstatning
○ Arbeidsgiver kan holdes ansvarlig manglende vern av ansatt og utilstrekkelig
oppfølging av varsel
● Dommen skaper presedens
○ Lavere domstoler og behandling av saker om seksuell trakassering
Større omtale av saken
● https://frodefredriksen.no/hoyesterett-om-trakassering/
Likestillings- og diskrimineringsombudet
● Diskrimineringsnemda
○ Veiledning og klagebehandling
○ Nøytralt avgjørelelsesorgan
○ https://www.diskrimineringsnemnda.no/hjem

65. Likestillings- og diskrimineringsombudet
Forebygging ved utforming av kampanjer og retningslinjer
Som arbeidsgiver er det viktig å være på vakt mot:
● normalisering av negative uttalelser om noen på grunn av religion, etnisitet,
seksuell orientering, kjønn, funksjonsevne eller alder
● å koble individuelle egenskaper til stereotype forestillinger om grupper
● å holde enkeltindivider ansvarlige for negative hendelser utført av folk med samme
gruppetilhørighet
● Andre forebyggingstiltak kan være å organisere virksomheten på en bestemt måte,
opprette internt klage- eller kontrollsystem for rapportering av trakassering,
utarbeide retningslinjer og informasjonsmateriell
● Den ansvarlige bør gjøre det klart at slik trakassering er uakseptabelt, og informere
om konsekvensene trakassering kan få for den enkelte og for arbeidsmiljøet/miljøet
rundt

66. Likestillings- og diskrimineringsombudet
Hvordan sikre en god prosess i trakasseringssaker
● ta saken på alvor
● behandle saken raskt og gi god informasjon om prosess
● konfidensialitetsprinsippet
● møt begge parter med respekt
● begge parter må få uttale seg - kontradiksjonsprinsippet
● undersøk saken og kom til en løsning
● følg opp begge parter og hindre gjengjeldelse
● vurder å innhente ekstern rådgivning

67. pedagog, foredragsholder og skribent
frodefredrik@gmail.com
481 08 721
frodefredriksen.no
Forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsformidling