Gjennomført 160409. På studiet i veiledning og kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold.

1. Å samtale om samtalen Hvorfor er det viktig å metakommunisere i veiledningssamtaler?

3. To ulike definisjoner av metakommunikasjon Spørsmål Batesons definisjon av metakommunikasjon Lauvås og Handals def. av metakommunikasjon Definisjon av meta- kommunikasjon? Alt det som rammer inn kommunikasjonen. Stor bredde. Inkluderer både verbal og ikke-verbal metakommunikasjon (gester, fakter) Å snakke om veiledningen. Omhandler primært verbal metakommunikasjon. Hvor viktig er meta- kommunikasjon Essensiell for suksessfull menneskelig kommunikasjon. Viktig element for god kommunikasjon i veiledingen. Nedslagsfeltet Universell viktighet Kontekstuell forbedringsverdi for veiledningssamtaler Hvorfor er meta-kommunikasjon viktig? Essensiell for å bryte ut av destruktive kommunikasjonsmønstre . Forbedring skjer som avsløring av kommunikasjonsstruktur. Forbedring som forenkling og tydeliggjøring. Bra for å sikre en effektiv kommunikasjon i veiledningen. Forekomst Metakommunikasjon vil være til stede i kommunikasjon hele tiden. Metakommunikasjon vil bare utgjøre en liten del av den totale kommunikasjonen.

7. Hvor mye snakker hovedfagsstudenter om veiledningen med veileder? (N=1646)

13. Eksempler på mulige funksjoner verbal metakommunikasjon kan ha i veiledningssamtaler

14. Å gjengi siste del av det veisøker snakker om (parafrasere) Bilde hentet fra: http://www.flickr.com/photos/lebenszentrumadelshofen/2343185558/ . Frigitt under en Creative Commons lisens. 2. Ja Per, hvis jeg har forstått deg rett, så vil du gjerne ha råd om håndtering av noen av de vanskelige elevene i klassen din. Du er skuffet fordi de ødelegger mye av undervisningen. 1. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Mads og Marius, to av elevene mine, lager så mye bråk i timene hele tiden. De vil heller ikke høre på meg når jeg ber dem være stille. Jeg blir både lei meg og sint

17. Hvilken lærer rammer inn samtalen? Lærer innleder foreldresamtale. Alternativ 1 Lærer innleder foreldresamtale. Alternativ 2 ” Jon er vanskelig i klassen. Han avbryter ofte helt umotivert, han forstyrrer de andre og er vanskelig å snakke til. Jeg vet dere har sagt tidligere at han oppfører seg eksemplarisk hjemme , men noe må det være som plager ham.” ” Jeg er bekymret for hvordan Jon har det i klassen (forklarer kort). Jeg har noen refleksjoner rundt hva han strever med, og jeg er interessert i å høre hva dere tenker, som kjenner ham best. Jeg foreslår av vi snakker sammen om hva som kan tenkes å bidra til at han har det vanskelig og ikke minst hva vi kan gjøre for å hjelpe ham. Hva tror dere det dreier seg om?”

19. Å forklare kritikk ved å tydeliggjøre egne synspunkter Alternativ 1. Veileder sier: Alternativ 2. Veileder sier: ” Det du har gjort til nå er ikke godt nok ” ” Jeg ønsker virkelig at du skal gjøre det best mulig. Derfor mener jeg også det er viktig at jeg gir deg kritikk når det er nødvendig. Det er kanskje litt tungt å høre at du må jobbe mer med det du har gjort. Husk imidlertid at alle mine synspunkter er ment som forslag til forbedringer . Du trenger heller ikke være enig med alle de innvendinger jeg har. ”

21. Å oppfordre til kritikk av egen veilederrolle Bilde hentet fra: http://www.flickr.com/photos/lebenszentrumadelshofen/2343185558/ . Frigitt under en Creative Commons lisens. Nå har du litt erfaring med min måte å gi tilbakemelding. Hva synes du om den? Blir den litt overveldende? Hmmm, det går greit. ” Studentene svarer som regel at alt er i orden selv når dette ikke alltid er tilfellet. Kroppsspråket sier ofte mer enn ordene når jeg stiller slike spørsmål. Hvis jeg da merker at noe er galt, prøver jeg å skjerpe meg ut i fra det jeg tror er årsaken til problemet.” (Baltzersen 2000: 40).

22. Bør man snakke om veisøkerens oppførsel i samtalen? Bilde hentet fra: http://www.flickr.com/photos/lebenszentrumadelshofen/2343185558/ . Frigitt under en Creative Commons lisens. ” Jeg synes det er vanskelig å snakke med deg om dette. Jeg oppfatter dette som viktig, men jeg føler at du ikke tar meg alvorlig når du bare tuller og fleiper. Jeg synes vi to kaster bort tiden på denne måten. Jeg skulle gjerne høre hva du virkelig tenker om denne saken. ” (Hentet fra Eide og Eide 2004: 260)

23. Bør man snakke om grensene for hvor personlig man skal være i veiledningssamtalen? Bilde hentet fra: http://www.flickr.com/photos/lebenszentrumadelshofen/2343185558/ . Frigitt under en Creative Commons lisens. For å kunne drive god veiledning er min erfaring at vi bør holde oss til diskusjon av din lærerrolle og ikke snakke om temaer av mer personlig karakter

26. En forenklet metakommunikasjnsmodell Å snakke om samtaleinnholdet Å snakke om samtaleforholdet Å snakke om bruk av samtaletiden

27. Å snakke om samtaleinnholdet Bilde hentet fra: http://www.flickr.com/photos/lebenszentrumadelshofen/2343185558/ . Frigitt under en Creative Commons lisens. Nå har vi snakket mye om noen av de vanskelige elevene dine. Kunne du også si noe om hvilke emner dere kommer til å jobbe med de neste ukene?

30. Vi kan metakommunisere på mange ulike måter Inspirert av meningsbegrepet til sosiologen Niklas Luhmann. I tillegg hva han sier om refleksiv kommunikasjon

31. EKSEMPEL I elevsamtalen i skolen blir det anbefalt at læreren skriver et referat fra samtalen umiddelbart etterpå. Uten dette blir ikke muligheten for å følge opp samtalen like god. Skjemaet Referat fra elevsamtale mellom Elev:… Lærer:… Tidspunkt:…. 1. Dette har vi snakket om i elevsamtalen: - 2. Dette skal vi følge opp videre: - Man kan presisere både hva lærer og elev skal følge opp Bruk av referat i pedagogiske samtaler

33. Hva bør man gjøre hvis man ønsker å styrke fokus på verbal metakommunikasjon i veiledningssamtalene? Utarbeide en ”samtaleavtale” i veiledningens første samtale