Klasse, kulturell kapital, akademisk suksess og utdanningspolitikk
•Als PPTX, PDF herunterladen•
1 gefällt mir•616 views
Innledning holdt for Rød Ungdom
Empfohlen
Weitere ähnliche Inhalte
Ähnlich wie Klasse, kulturell kapital, akademisk suksess og utdanningspolitikk
Ähnlich wie Klasse, kulturell kapital, akademisk suksess og utdanningspolitikk (20)
Mehr von Ronny Kjelsberg
Mehr von Ronny Kjelsberg (20)
Klasse, kulturell kapital, akademisk suksess og utdanningspolitikk
- 1. Klasse, utdanning og hva gjør vi med det? Ronny Kjelsberg
- 2. En sosialistisk skole? • Venstresidas oppgave: Å fjerne klasseskiller • Hva er situasjonen i dag? • Hva er årsaken(e)? • Hva kan vi gjøre noe med i skolen?
- 3. Av Marianne Nordli Hansen, UiO Andel 28-åringer med mastergrad etter foreldreinntekt (desiler)
- 4. Introducing: Pierre Bourdieu (Bårdjø) • Økonomisk og kulturell kapital • Utvikler såkalte Bourdieu-skjema
- 7. The Oslo Register Data Class Scheme + Kulturell kapital Overklasser + Økonomisk kapital Kultur Professorer, kulturledere, musikere, regissører, forlagsredaktører Profesjon Leger, dommere, tannleger, politikere, sivilingeniører, psykologer Økonomi Samme yrker som i øvre økonomisk middelklasse, men med inntekter over én million kroner. Middelklasser Øvre kultur Adjunkter, bibliotekarer, journalister, Øvre profesjon Konsulenter, ingeniører, spesialsykepleiere, fysioterapauter Øvre økonomi Ledere, sjefer i privat sektor, finansmeglere Inntekt mellom 500k og 1 million Nedre kultur Lærere, førskolelærere, sosialarbeidere Nedre profesjon Sykepleiere, politibetjenter, førstesekretærer, kokker Nedre økonomi Samme yrker som i øvre økonomisk middelklasse, men lønn under 500k Arbeiderklasser og primærnæringer Faglærte arbeidere Hjelpepleiere, elektrikere, tømrere, legesekretærer Ufaglærte og delvis faglærte arbeidere Assistenter, rengjørere, vektere, sjåfører Bønder, skogsarbeidere, fiskere vaktmestere Større inntekt fra primærnæring enn fra lønns- og kapitalinntekt Velferdsoverføringer Større overføringer enn personlig inntekt
- 8. Overføring Ufaglært Faglært Lavere mid Øv-midde Overklasse 38 40 42 44 46 48 50 52 Kulturell Profesjonell Økonomisk Arbeider Overføring Ufaglært Faglært Lavere mid Øv-midde Overklasse Patrick Lie Andersen and Marianne Nordli Hansen Class and Cultural Capital—The Case of Class Inequality in Educational Performance European Sociological Review VOLUME 28 NUMBER 5 2012 Class and Cultural Capital—The Case of Class Inequality in Educational Performance
- 9. Slik har utdanningssystemet altså fungert lenge • Marianne Nordli Hansen på 90-tallet • En undersøkelse av 30-åringer i 1990 viste at bare 14,7 % med foreldre som var ufaglærte arbeidere gjennomførte høyere utdanning, mens blant avkommet til den kulturelle overklassen (professorer, advokater, redaktører mm.) var prosenten 71,6. Forskjellen var større i 1990 enn i 1980.
- 10. Hva er årsaken, og hva kan vi gjøre med det? Det er flere årsaker. Og flere deler av norsk skole vi kan kikke på.
- 11. 1) Læringsstrategier • Hvem er skolen tilpasset for? Hvem jobber i skolen? Hvilket språk snakker de? Hvor står «læreren» i Bourdieu-skjemaet? Hvilken betydning får det? • Knut Kjeldstadli lanserte: Teori->Praksis eller Praksis->Teori?
- 12. 2) Lekser • Dette har RU jobbe mye med, men kort: • Gir et visst læringsutbytte, men ikke mye og mest for de flinkeste elevene. • M Rønning, SSB: “pupils from lower socio- economic backgrounds (measured as no or very few books at home) actually perform better if less homework is assigned.” • Dette bekrefter internasjonal forskning.
- 13. 3) Karakterbasert skolevalg • There is no such thing as «fritt skolevalg» • Flere muligheter for de flinkeste elevene, færre for de svakere. • A- og B-skoler • Men «nærskoleprinsippet» løser ikke alle problemene (sosiogeografiske skiller).
- 14. 4) Teknologi/lærebok? • «oppløsning» av faste strukturer • Lærebok->NDLA
- 15. 5) Privatskoler • Åpenbart: Du kan kjøpe deg til mer faglig støtte • En måte å veksle inn økonomisk kapital i kulturell kapital • Gjelder delvis også de uten egenbetaling (skummer fløten av off. skole)
- 16. 6) NPM (telle- og målehysteri) • Lærere bruker mer tid på administrasjon og mindre på elevene • Enkle og skjematiske tilbakemeldinger overstyrer mer konstruktive («formativ» vs. «summativ» evaluering). Eks: karakterer. • Elever settes i bås.
- 17. Til slutt: • Skolen er ikke årsaken til at vi har et klassesamfunn. • Ofte peker politikere på skolen for å løse problemer som har opphav helt andre steder. • Men skolen bør ikke gjøre situasjonen verre. • Det gjør den dessverre nå.
Hinweis der Redaktion
- Venstresida sin tradisjonelle oppgave ahr vært å bekjempe sosiale ulikheter! I skolen er den oppgaven presserende!
- Læringsstrategier Åpenbare årsaker til at barn av professorer gjør det bra, er at de får mer støtte og hjelp hjemmefra, men dette er nok bare en del av forklaringen – det forklarer ikke at skillene skal øke. Et moment jeg mener det har vært for lite fokus på er læringstradisjoner. Det finnes forskjellige læringstradisjoner i forskjellige lag av folket, og det norske skoleverket er tilpasset middelklassens læringsstrategi. Det norske skoleverket har i hovedsak har en fra-teori-til-praksis-pedagogikk. Denne vil mange kjenne igjen fra mattetimen (noen som meg med glede, andre med gru). Læreren utleder en sammenheng som elevene så skal forstå og bruke til å løse mer eller mindre praktiske problemstillinger. I arbeiderklassen har det tradisjonelt vært annerledes. Den gamle mester-svenn-tenkemåten har vært rådende. Man begynner med å løse praktiske problemer (reparere ymse deler på bilen f.eks.), og jobber seg derifra opp til en teoretisk forståelse på et høyere nivå (hvordan bilen fungerer og de forskjellige delene jobber avhengig av hverandre). Senere reformer, som teoretiseringen av yrkesfag på videregående og nye finansieringsformer i forhold til undervisning på høgskolene, har svekket den mer praksisrettede pedagogikken ytterligere. Jeg mener det er feil
- It is well documented in the literature that pupils from lower socio-economic backgrounds learn relatively more while in school/kindergarten than at home, compared to pupils from higher socio-economic backgrounds. (Dårlig læringsmiljø hjemme, Lite støtte og hjelp hjemme, kanskje har de ikke et sted å sitte og jobbe I fred og ro.) Når de begynner på skolen er de fleste unger motiverte og gleder seg til å gå på skolen og til å lære. Så er det selvsagt slik at noen har bedre forutsetninger enn andre. Når noen av de faglig svakeste elevene blir sittende hjemme med en stor leksebunke, uten foreldre som kan hjelpe dem, får de hver eneste dag en følelse av å mislykkes. Dette dreper motivasjonen, og skaper elever som er skoleleie i ung alder. Lekser bidrar tydelig inn i det bildet vi har startet med her.
- VGS: De flinkeste elevene får velge skole først, de svakeste må ta til takke med den som står igjen. Skoler har ofte ulikt «rykte». Katta har jo trad høy status i Trheim. Dette kjenner nok dere bedre til enn meg. Enklere og krever mindre ressurser å undervise de elevene som gjør det best fra før. Skolene som får opphopning av svakere elever. Noen elever risikerer å miste tilbudet på sin nærskole og måtte reise langt. Men nærskoleprinsippet løser ikke alt. Er det tilfeldig hvor i byen «rike» og «fattige» bor? Nix. Da kommer vi selvsagt inn på et område hvor skolen ikke kan løse alt. Noen har foreslått å busse elever fra fattigere områder til skoler i rikere. Jeg tror det blir å skulle fikse symptomene heller enn problemene. Vi må heller hindre at slike sosiogeografiske skiller utvikler seg. Kommunen må legge til rette for nye fine parker, boliger og prosjekter i de «fattigere» delene, samt legge kommunale boliger i de rikere delene. Trondheim er ikke som Oslo, men også her er det jo store ulikheter i boligpriser rundt i byen.
- Det høres flott og fint ut med ny teknologi i skolen, men det kan også ha noen baksider. Jeg er ikke ferdigtenkt her, men jeg har fått med meg at det er kommet en del undersøkelser som viser at de svake elevene sliter mer når læreboka forsvinner. Ikke så rart. Jo bedre du er faglig fra før, jo enklere er det for deg å selv tilegne deg og finne fram i et mangfold av læringsverktøy. Læreboka er enklere. Det står der. Har du lest og forstått, er jobben gjort. Framtida er digital, men læringsverktøyene er kanskje ennå ikke tilpasset den elevgruppen som trenger tilpassingen mest? (Igjen: hvem lager verktøyene? Hvor er de på bourdieu-skjemaet?)