1. GNIST Telemark
29. november 2012
Møte Gruppa for skolefaglig samarbeid i Grenland+

2. Agenda
1. GNIST
2. Ungdomstrinnstrategien
3. Prosjekt i Telemark
4. Robert Lien Pettersen
5. Organisering
6. Oppdrag
7. Status for GNIST-arbeidet i Telemark
8. Status GNIST-arbeidet nasjonalt
9. Kartlegging ungdomstrinnene i Telemark
10.Viktige milepæler
11.Hvordan ønsker Grenland å organisere seg?

3. GNIST
1. GNIST-partnerskapet ble inngått 2. februar 2009 mellom
NHO, Utdanningsforbundet, KS, LO, Pedagogstudentene i
Utdanningsforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk
Lektorlag, Skolenes landsforbund, Nasjonalt råd for
lærerutdanning, Skolelederforbundet og
Elevorganisasjonen.
2. GNIST står for en helhetlig lærersatsing og er en bred
satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og
videreutvikle lærerprofesjonen. Partnerskapet jobber for å
øke statusen til lærerne og rekruttere flere gode lærere for
fremtiden.
3. Partnerskap: Forum for utdanning i Telemark

4. Ungdomstrinnstrategien
1. 29. april 2011 kom stortingsmelding 22 for
ungdomstrinnet: Motivasjon – Mestring – Muligheter, som
dannet utgangspunktet og grunnlaget for: Strategi for
ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre læring -
Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving.
2. Kunnskapsdepartementet styrket det regionale
partnerskapet ved å bevilge midler til opprettelse av en
GNIST-prosjektlederstilling i hvert fylke.

5. Telemark - Stillingsutlysning
Implementere Strategi for ungdomstrinn med fokus med Skolebasert kompetanseutvikling nettverksbygging og erfaringsdeling.
Engasjementsstilling frem til 31.12.2013.
Prosjektleder skal bistå fylkets skoleeiere med å utvikle og gjennomføre Kunnskapsdepartementets satsing Strategi for
ungdomstrinnet 2012/13-2016/17, knyttet til Melding til Stortinget (2010-2011) Motivasjon, Mestring, Muligheter –
Ungdomstrinnet. Prosjektleder skal understøtte skoleeiers arbeid med satsingsområdene i Strategi for ungdomstrinnet 2012/13-
2016/17. En viktig oppgave er å opprette dialog med skoleeiere, enkeltvis og regionsvis, om på hvilke områder utvikling bør
skje.
Konkrete arbeidsoppgaver:
- Kommunisere målsettingene med de nasjonale satsingsområdene i fylket/regionene/kommunene/skolene
- Bidra til tilrettelegging og koordinering av implementeringsarbeidet i fylket
- Legge til rette for og være pådriver i regionalt samarbeid om tilbud og aktiviteter, med utgangspunkt i eksisterende
samarbeidsstrukturer
- Ha god dialog med regionale universitet- og høgskoleinstitusjoner i utformingen og gjennomføringen av tiltak
- Bidra til spredning av støttemateriell, og innhente erfaringer med bruken av materiellet i tilknytning til
kompetanseutviklingstiltakene
- Administrative oppgaver knyttet til planlegging, gjennomføring og rapportering
Stillingen krever at man utformer planer tilpasset fylkets situasjon, og følger opp det regionale partnerskapetsinitiativ og
kreativitet på relevante områder. Dette gjelder både samarbeidet knyttet til strategien for ungdomstrinnet og i annen GNIST-
sammenheng. Som regional GNIST-prosjektleder inngår man i et nasjonalt nettverk, med møter drevet av partnerskapet
nasjonalt, for erfaringsutvekslinger og dialog.

6. Robert Lien Pettersen
- 44 år
- Gift, 3 barn
- Lærer
- Journalist
- Opplæringsansvarlig
- Barnetalsperson
- Informasjonsansvarlig
- Leder av kompetansesenter
- Prosjektleder
- Liverpool-fan

8. Utkast: Strategi GNIST Telemark
Visjon: Gjennomføre strategi for ungdomstrinnet i Telemark der det skapes gode prosesser for å oppnå en klart økt kvalitet på lærernes evne
til å lede læringsprosesser og til å bruke mer praktiske arbeidsmåter i regning, lesing og skriving, som fører til økt motivasjon og mestring for
elevene. Utvikle lærerprofesjon, lærerutdanningen og videreutdanning gjennom et godt omdømme slik at flere fra Telemark vil ta utdanning.
Verdier Hovedmål
1. Nyttig, motiverende 1. Implementering av skolebasert kompetanseutvikling
2. Tilgjengelig 2. Kartlegging av ungdomsskolene
3. Faglig god 3. Etablere eller stimulere lærende nettverk for alle ungdomstrinnene i Telemark
4. Skape utvikling 4. Forandret praksis for lærere; variert undervisning, mer motiverte elever
5. Organisasjonsendring i forhold til skolen som arena for kompetanseheving
Formål; Hva skal vi gjøre, være og for Hovedmål 1: Implementere skolebasert kompetanseutvikling
hvem? • Møte alle skoleeiere
• Støtte og bistå skoleeier og tilbyder • Møte med tilbydere
med en oversikt og et samarbeid i fylket • Veilede inn i planprosessen
slik at det blir best mulig tilpasning
mellom tilbud og behov, og en plan for Hovedmål 2: Kartlegging
”utrulling” av den skolebaserte • Samle eksisterende info
kompetansehevingen i fylket. • Lage behovsoversikt til bruk i tilpasset skolebasert kompetanseutvikling.
• Skolebasert kompetanseutvikling tilpasset den enkelte skoles behov og tidsplan.
Suksesskriterier: 3. Nettverksbygging
1. Elevene i ungdomsskolen i Telemark • Koble skoler sammen ved hjelp av møter/dialog
opplever større motivasjon og
mestring.
2. Kompetanseutviklingsplaner i alle 4. Forandret praksis for lærere; variert undervisning, mer motiverte elever
kommuner • Observere, evaluere, veilede
3. Skolebasert kompetanseutvikling
tilpasset kommunale behov Hovedmål 5: Organisasjonsendring
4. Alt personale i ungdomsskolen deltar i • Bistå ledelsen i å være aktiv og synlig i prosessen/komp.utv.
skolebasert kompetanseutvikling • Synliggjøre resultater
5. Alle skoler har lærende nettverk • Lage plan for veien videre

9. Organisering

10. Status for GNIST-arbeidet i Telemark
1. Møter med FFU Vest-Telemark, FFU Midt- og Øst-Telemark, Fylkesmannen,
Utdanningsforbundet, HiT, NyGiv
2. Fire seminarer
1. Nettverksamling Regional GNIST
2. Klasseledelse/læringsmiljø, vurdering for læring og skolebasert kompetanseutvikling u-trinnet
3. Pilotering skolebasert kompetanseutvikling u-trinnet
4. GNIST-konferansen 2012
3. Prosjektplan, infoplan og ensiders strategi
4. HiT – klare oktober 2013
5. Veien videre – i samarbeid med styringsgruppa
1. Vedta prosjektplan
2. Faste møter med Fylkesmannen
3. NyGiv
4. Starte kartleggingen av ungdomstrinnene
5. HiT og UiA
6. Fortsette møtevirksomhet – Grenland+, Talenter for framtida Lokalt entreprenørskap,
enkelte kommune ved skolesjefer, politikere mm
7. Planlegge Kick Off for de utvalgte skolene

11. Status GNIST-arbeidet nasjonalt
- tilbydersiden/UH-sektoren
1. Det er planer for kompetanseheving for UH-institusjoner innenfor
skolebasert kompetanseutvikling.
2. Det er tenkt stimuleringsmidler fra staten til UH-institusjonene
som deltar som tilbydere i strategien. Mars 2013
3. Rammeverket legger til grunn deltakelse fra tilbydere (UH-sektor)
i minst tre semestre per skole. Antall dager per semester på hver
skole vil variere, og vil antakelig kunne variere også etter
piloteringen og justering av rammeverket. I noen av pilotene
legges det til grunn tilstedeværelse på skolen 2 dager per
semester.

12. Status GNIST-arbeidet nasjonalt
- skoleeier/skole
1. Det er ikke obligatorisk for alle kommuner/skoler med ungdomstrinn å være med på den skolebaserte
kompetansehevingen…
2. Skoleeierne og skolene som deltar i strategien kan regne med stimuleringsmidler fra staten
3. Kommuner/skoler som ikke kommer med i første pulje av den skolebaserte kompetansehevingen kan likevel
komme i gang på eget initiativ
4. Ny Giv og GNIST
5. Udir planlegger kompetanseutvikling for skoleeiere og skoleledere
6. Hvordan vil tildelingskriteriene for kompetansehevingsmidler til kommunene være for den kommende perioden: Vil
innsatsområdene være rettet inn mot ungdomstrinnsstrategien?Ja, midlene til etterutdanning i strategien
”Kompetanse for kvalitet” vil rettes mot satsningen på ungdomstrinnet. Det betyr at det ikke vil bli fordelt midler til
etterutdanning i 2013, utover det som tilbys gjennom skolebasert kompetanseutvikling gjennom strategien for
ungdomstrinnet (se Prop. 1 S (2012-2013), utgiftskapittel 200-288 for budsjettåret 2013, side 67).
7. De regionale GNIST-partnerskapene, i samarbeid med skoleeiere/skoler, fremmer forslag til nasjonalt nivå om
skoleeiere/skoler som kan bli med i første pulje av den skolebaserte kompetansehevingen i fylket.
8. Forslaget baseres på kartleggingen av skoleeiernes/skolenes behov sett opp mot tilbyderkapasiteten i regionen, jf
kartleggingen av kompetansemiljøene. Forslaget meldes nasjonalt nivå.
9. Midlene kanaliseres gjennom FM etter at endelig antall kommuner/skoler og hvilke, som skal delta i første pulje er
bestemt.
10. Klart i april 2013.

13. Kartlegging ungdomstr. i Telemark
1. Innrettingen av kartleggingen må skje i samråd med skoleeierne i fylket. Tanken
er at denne kartleggingen må skje på fylkenes egne premisser, på
prosjektledernes initiativ og i forståelse med de regionale GNIST-
partnerskapene og skoleeierne.
2. Kartleggingen skal hjelpe Regional GNIST-partnerne i fylket å koordinere
planene for utrullingen og foreslå kommuner/skoler til første pulje
3. Innhold i kartleggingen kan være:
1. Hva har skolene/kommunene gjort innenfor de fire satsningsområdene?
2. Hvilke planer er lagt framover?
3. Hvordan kan utrinnsatsingen innpasses i disse planene?
4. Fagområder
5. Tidspunkt?
6. Hva er det størst etterspørsel etter i fylket på kortere sikt og på lengre
sikt?
7. Hvilke erfaringer har skolen/kommunene med skolebasert
kompetanseutvikling tidligere?
4. Presentere forslag til mal kontaktmøte 6. og 7. des,

14. Viktige milepæler
1. Prosjektplan nov 2012
2. Brev i januar/mars fra staten
3. Kartlegging av skoler ferdig januar
4. Kartlegging UH-sektor ferdig i mars
5. Første pulje til skolebasert kompetanseutvikling klar
i april 2013.
6. Kick Off for deltakende skoler
7. Aug-des kompetanseutviklingsprogram for
skoleeiere/ledere
8. Oktober: Oppstart Skolebasert kompetanseutvikling
på skolene

15. Hvordan ønsker Grenland å
organisere seg?