1. EU et klimalokomotiv – også for Norge? Rebekka Borsch Informasjonsleder 7. mars 2008

2. EUs innsats for internasjonale klimatiltak EU spilte en viktig rolle når det gjaldt å forhandle fram og gjennomføre FNs konvensjon om klimaendringer 1992 og Kyoto-protokollen 1997. Kyoto handler om forpliktende reduksjon av klimautslipp, trådte i kraft i 2005. I 2006 hadde 161 land og økonomiske regioner undertegnet Kyoto. Har ikke blitt undertegnet av verken USA eller Australia. Brasil, Kina og India har undertegnet, men ikke tallfestet utslippskutt. At Russland samtykket i avtalen i 2004, er takket være at EU presset på. Russlands deltakelse var avgjørende for at Kyoto kunne tre i kraft.

3. Bali-konferansen Fant sted i slutten av 2007. Mål: å jobbe frem en forpliktende avtale om nye, globale utslippskutt, som oppfølging av Kyoto-avtalen. Konferansen avslørte stor uenighet blant deltakerne, m ålet om å kutte mellom 25 og 40 prosent i CO2-utslippene innen 2020, ble fjernet fra utkastet til veikart for forhandlingene. Store utviklingsland som Kina og India var svært tydelige på at de rike landene hadde et større ansvar enn hva de selv har. USA helt imot tallfestede utslippskutt. Eneste resultat fra Bali: Enighet om å igangsette forhandlinger. EU og Norge jobbet hardt for et bedre resultat, og klarte å avverge at forhandlingene brøt sammen.

4. Klimatiltak – hva skjer videre? Norge sliter med å oppfylle Kyoto-målene, EU-landene overoppfyller målene. I 1997 begynte Norge med et prøveprosjekt for lagring av CO2. I 2005 begynte EU med et prøveprosjekt på kvotehandel. EU-toppmøtet i mars 2007 vedtok at EU innen 2020 skal redusere utslippene av CO2 med 20 prosent, målt i forhold til 1990-nivå. Innen 2020 skal også 20 prosent av energien komme fra fornybare kilder. EU-landene har forpliktet seg til å gjennomføre disse tiltakene. EU varslet i slutten av 2007 en klimatoll på varer fra land som ikke vil gå med på en internasjonal klimaavtale.

7. EUs klimapakke 2) Håndtering av CO2 Fangst og lagring av CO2 sentralt EU kaller det for "Europeisk industriinitiativ for CO2-håndtering“ Som en del av EUs plan skal det bygges det som tilsvarer 12 Mongstad-anlegg med håndtering. Disse kraftverkene blir kullkraftverk. Finansieringen er ikke på plass, men ifølge kommisjonens rapport vil subsidier bli godtatt i kampen for å møte klima- og energiutfordringene. Grensene for hva landene kan gi i statsstøtte økes .

8. EUs klimapakke 2) Håndtering av CO2 Kraftverkene som bruker fossilt brensel må i framtiden baseres på fangst og lagring av CO2 (også omtalt som CCS). Målet er at CCS blir kommersielt attraktivt i 2020. Statsstøtten vil kun være der frem til man er i mål. Deretter skal det koste mer å slippe ut CO2 enn det koster å fange det. Kan være virkelighet en gang mellom 2015 og 2020 (anslår Bellona). EUs inkludering av CO2-håndtering gir i StatoilHydro grunn til å puste ut. Nå ligger alt til rette for at den norske staten kan bidra økonomisk til CO2-rensing på Mongstad.

9. EUs klimapakke 3) Kvotehandel med CO2 Flere sektorer inkluderes i kvotesystemet. Tildeling av gratiskvoter fases gradvis ut, slik at den som står for utslippene også må ta miljøregningen. Tak på CO2-kvoter for hele EU fra 2013. Antall kvoter skal fram mot 2020 senkes med 21 prosent, noe som betyr at stadig flere bedrifter må rense sine utslipp. Kvotesystemet skal utvides til å også omfatte luftfarten. Klimapakken er såkalt EØS-relevant og vil dermed også få betydning for Norge!

10. EUs klimapakke Forslagene skal behandles av medlemslandene (Ministerrådet) og Europaparlamentet. Hele energi- og klimapakken blir et viktig tema på EUs toppmøte i mars. Klimapakken skal koste hver innbygger i EU ca 25 kroner i uken.

11. EUs klimapakke Reaksjoner: “ Vi er forberedt på kritikk fra nasjonale politikere. Slik er det bare.” EU-kommisjonens president José Manuel Barroso. “ Europa vil lede an i internasjonal klimapolitikk. Forslaget som EU-kommisjonen har lagt fram i dag, viser at Norge og EU har mange felles mål og interesser i den internasjonale klimapolitikken”. Jens Stoltenberg. -Jeg er kuffet over at EU ikke går inn for enda større kutt i utslipp av klimagasser enn 20 prosent. Jeg hadde gjerne sett at de reduserer utslippene med 30 prosent, noe som er nærmere resultatet fra klimakonferansen på Bali. Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet