1. Beredskap for Goliatfeltet
HSEQ Manager Liv Nielsen, Eni Norge
Oljevernrådgiver Ole Hansen, Eni Norge
Beredskapskonferansen i Tromsø, 26. mai 2010
www.goliatinfo.com

2. Innholdet i presentasjonen
• Værforhold
• Beredskapsetablering
• Oljevern
2

3. Goliat utbyggingssekvens
Høst Produksjons-
2013 start vinter
2013
FPSO på
Produksjon
lokasjon
Installering av Havbunn-
Forboring av brønner Forboring av brønner
brønnrammer installering
Vår/ sommer 2011 Sommer 2011-2012 Sommer / høst 2012 Ferdigstillelse av
brønner frem til vinter
2014
2011 Omtrentlig tidslinje 2015
3

4. Goliat lokalisering
Den røde linja indikerer 10 oC
isotermen i juli, brukes for å
definere grensene for den
arktiske regionen.
Goliatfeltet
4

5. Goliat værdata
 Innsamling av værdata (bøye) - rapport om vind, bølger,
strøm, vann- og lufttemperatur og vannstandsnivåer
 Meteorologisk Institutt/NTNU utarbeidet rapport om snø og is
 Tredjepartverifikasjon er utført – alle verdier er verifisert
5

6. Værdata - bølger
6

7. Værdata - vind
(1hr mean @ 10 m above sea level)
7

8. Værdata - sjøtemperatur
Mean monthly water temperature at sea surface and bottom.
8

9. Beredskapsetablering
9

10. Goliat FPSO
 Trekk ved utformingen:
 Lav miljørisiko
 Dobbelt skrog og dobbel bunn
 Elektrifisering
 Minst energikrevende
 Eget oljelager
 Høyt fribord
 Utformet i henhold til
petroleumsregelverket
 Vinterisert
 Ingen dreieskive
 2 x 100 % livbåtkapasitet
 Stigerør på innsiden av
ballastvannstankene
10

11. Ising fra sjøsprøyt
 Dekkstrukturen for
prosessanlegget heves slik at
sjøsprøyt unngås
 Det er tatt høyde for ising fra
sjøsprøyt ifm utforming av
skroget
 Strukturer er utformet for å tåle
de forventede snø- og islaster
 Beskyttelse av sikkerhetskritisk
utstyr
 Atmosfærisk ising – våt snø
ising kan forekomme
11

12. Sub-arktisk klima
 Mørke og siktforhold
 Sjøtemperatur
 Lufttemperatur
 Vind og bølger – sammenlignbart med
Nordsjøen og Norskehavet
 Ising – ising pga våt snø, regn og fra
sjøsprøyt
 Polare lavtrykk
 Utfordringer:
 Søk og redning
 Evakueringsutstyr
 Deteksjon og opptak av olje
12

13. Søk og redning
 Lokasjonsspesifikk
beredskapsanalyse:
 DFU 1: Mann overbord ifm
arbeid over åpen sjø
 DFU 2: Personer i sjøen grunnet
helikopter ulykke
 DFU 3: Personer i sjøen pga
evakuering fra innretningen DFU
3: Risiko for skipskollisjon
 DFU 6: Brann som krever
ekstern assistanse
 DFU 7: Skade eller sykdom som
krever ekstern assistanse
 Basert på resultatene velger vi
beredskapsløsninger og
etablerer ytelseskrav
13

14. Evakueringsutstyr
 Lavere vanntemperatur
 Gjennomgå og oppdatere spesifikasjonene til
overlevingsdrakten

 Verifisere spesifikasjonene gjennom testing
 Eget prosjekt – samarbeid mellom Eni Norge, Total, Nexen og
Dong
 Etablere egen styringsgruppe
 Arbeidstakerrepresentasjon
14

15. Oljevern
 snurr film!
15

16. Oljevernberedskap for Goliat – målsetting og eksterne vilkår
 Eni Norges mål for oljevernberedskapen for
Goliat:
 Robust
 Effektiv
 Godt tilpasset lokale forhold
 St.prp. nr. 64 (2008-2009) Utbygging og drift av
Goliatfeltet – vilkår nr. 6:
 Oljevernberedskap skal være meget høyt
prioritert
 Operatøren skal foreta en detaljert
kartlegging av infrastrukturen innen
influensområdet for forurensende utslipp
 Operatøren skal gjennomføre tiltak for å
styrke oljevernberedskapen i berørte
kommuner, som Måsøy, Hasvik og Nordkapp
med utgangspunkt i de behov for
konkretisering av tiltak som Kystverket har
påpekt i høringsrunden.
 Endelig beredskapsløsning iht. krav i tillatelse
etter forurensningsloven
16

17. Miljørettede risiko- og beredskapsanalyser ligger
til grunn for utformingen av beredskapen:
Viktige parametere:
 Utblåsingsrater/varighet
 Oljens egenskaper
 Drivtid til land
 Miljøsårbare områder innen potensielt influensområde
 Standardiserte metoder og verifisert av
uavhengig tredjepart
 Ukontrollerte utslipp av råolje fra brønn under
boring og/eller arbeide med installasjonen
(utblåsning) er lagt til grunn for dimensjonering
av beredskapen
 Drivtid inn til kyst- og strandsonen og størst
mengde strandet olje er lagt til grunn for
beredskapsdimensjoneringen på kyst og strand
17

18. Goliat-oljenes egenskaper
 Kjente reservoarforhold – lavt trykk
 Detaljerte studier av råoljenes egenskaper
er gjennomført
 Kobbe
 Realgrunnen
 Blend (Kobbe/Realgrunnen)
 Dagens beredskapsmateriell vil fungere
godt
 Vil ikke stivne selv ved lave temperaturer
 Dispergerbar
 Goliat-oljenes viskositet eller stivnepunkt
vil ikke utgjøre et problem
18

19. Oljevernberedskap for Goliat – oppdatering av
analysegrunnlaget
Forutsetn. /Krav
Ulykkeshendelse
 Oppdatering mht. til miljørisiko fisk Oljedrift
Fysiske miljødata
- modellering med 3D-OSCAR
Beredskapsalternativer
Dimensjonerende
scenarier
 Revidert beredskapsanalyse Analyse av effekt av
beredskapsalternativene
oljevern med 3D-OSCAR Konklusjon
beredskapsanalyse
 Utvidede studier for implementering
av dispergering og
strandrensemidler
i beredskapen
 Grundig beslutningsgrunnlag
19

20. Konsekvensreduserende tiltak - barrierer
 Plattform/innretning – Forebyggende tiltak som hindrer at akutt forurensning inntreffer
 Goliat skal oppfylle alle krav til lav miljørisiko selv når oljevernberedskapens
skadebegrensede effekt ikke er medregnet
 Beredskap mot akutt oljeforurensning er derfor en tilleggsbeskyttelse, ikke en premiss
for risikoaksept
Barrierer i oljevernberedskapen
 Barriere 1 - bekjempelse nær
kilden
Barriere 2 - Bekjempelse langs
drivbanen
 Barriere 3 - Bekjempelse i
kystsonen
 Barriere 4 - Oppsamling av olje
fra landsiden - strandrensing
20

21. Tiltakene som styrker oljevernberedskapen for Goliat består av:
 Styrket havgående beredskap (barriere 1 og 2)
 Deteksjon og overvåking
 Beredskapsfartøy
 Flere tilgjengelige ressurser
 Forbedret kyst- og strandsoneberedskap (barriere 3 og 4)
 Fiskefartøyer i permanent beredskap
 Nye innsatsgrupper i kyst- og strandsonen
 Infrastruktur, logistikk og fjernmåling (alle barrierer)
 Bruk av ny fjernmålingsteknologi
 Landgangsfartøy
 Materiell på nye depoter
 Detaljerte beredskapsplaner
21

22. Deteksjon
• To uavhengige sensorer på
bunnrammene
• akustisk
• kapasitans (ledningsevne)
• Egen inspeksjons-ROV
• Feltinterne rørledninger vil
bli inspisert med ROV fra
beredskapsfartøyet
22

23. Fjernmåling
• Oljedetekterende radar og IR-
kamera plassert på FPSO,
beredskapsfartøy og forsyningsfartøy
• IR-kamera i “all weather
SAR”-helikopter
• IR-kamera og radar i overvåkingsfly
• AIS-bøyer
• Satellitt
• Landbasert HF-radar (prosjekt under
utvikling)
23

24. Styrket havgående beredskap (barrierene 1 og 2)
 Nytt beredskapsfartøy med NOFO
2009-standard
 Beredskapsfartøyet vil styrke
beredskapen i regionen mht.
 liv og redning
 slepbåtkapasiteten
 oljevern
 To forsyningsfartøy med oljevernutstyr
under boreperioden – kort responstid
 Til sammen 6 havgående
oljevernsystemer planlegges å inngå i
barrierene 1 og 2 under boreperioden
24

25. InnsatsGruppe Kyst
Styrket beredskap i kystsonen
 Nytt konsept for bruk av fiskefartøyer
i kystnært oljevern - InnsatsGruppe
Kyst (IG-K)
 Løsningsforslaget er basert på
et nytt kystkonsept med mindre
fiskefartøy, middels
tunge systemer (lenser og opptakere)
og eksterne oljelagringsmedier
 Ressursene organiseres som en
standardisert taktisk enhet, en
innsatsgruppe, som ledes og
understøttes av et større moderfartøy
 Løsningen baserer seg bl.a. på
erfaringene fra oljevernberedskapen i
Prince William Sound, Alaska
25

26. Fiskebåter i kystnær beredskap - systemtyper og
bruksområder
26

27. Styrket beredskap i kystsonen
 Fiskefartøybasert
InnsatsGruppe-Kyst (IG-K) i
barriere 3
 Nytt depot i Måsøy opprettes
 Mellomtunge lenser
 Høyhastighetslenser –
”Busterssystemer”
 Opptakere
 Eksterne lagringsmedier
 Diverse tauverk, dregger,
festemidler
27

28. Bruk av fiskebåter i kystnært oljevern
Status mai 2010
 Samarbeid Eni, Fiskarlaget Nord,
NOFO, Statoil siden 2008
 Kartlagt fiskeflåten i Finnmark
 Gjennomgått oppgaver
 Evaluert fiskeflåten mht egnethet
 Vurdert HMS
 Stabilitet
 Brann og eksplosjon
 Risikoreduserende tiltak
 Vurdert tekniske tilpasninger av fartøy
 Vurdert dagens regelverk
 Rapport til Sjøfartsdirektoratet
 Vurdert kompetansebehov og løsninger
 Vurdert modeller for organisering
 Befaring Alaska
 Beredskapsløsning for Goliat
28

29. Fiskebåtprogram – videre arbeid
 Formell godkjenningsordning (Sjøfartsdirektoratet)
 Utvelgelse av fartøy
 Hasvik
 Hammerfest
 Måsøy
 Nordkapp
 Dokumentasjon av hvert enkelt fartøy
 Stabilitet
 Innfesting av slepekrok
 Slepearrangement
 Kontraktsinngåelse
 Tilpasning av fartøy
 Utstyranskaffelse
 Administrasjon og organisering i normalsituasjon og under aksjoner
 Database over fartøyer og mannskap
 Kompetanseoppbygging
 Kurs
 Øvelser
29

30. Styrket beredskap i strandsonen
 Nytt konsept - InnsatsGruppe Strand Akuttfase (IG-S-A)
 Erfaring fra aksjoner tilsier et klarere operasjonelt skille
mellom akuttfasen i strandsonen og den mindre
tidskritiske strandrensingen
 Det er viktig å maksimere opptak av frittflytende olje
i strandsonen, og olje som nettopp har strandet
- for å hindre videre spredning og nedtrengning i
løsmasser
 Dette arbeidet forutsettes gjennomført ved
implementering av IG-S-A
 Hovedoppgaven for IG-S-A vil være:
 Lokalisering, låsing og opptak av frittflytende
olje ved bruk av lenser
 Oppsamling av fri olje på strand
 Grovrensning av mobil olje i strandsonen
 Utvidelse av “NOFO Spesialteam”
 Personell fra regionen
30

31. Opprettelse av nye depoter i Måsøy og Hasvik kommuner
 Optimal plassering av ressurser for rask
respons i influensområdet
 Materiell til IG-S-A lagres på depoter i Hasvik
og Måsøy kommuner
 Personlig verneutstyr
 Lenser
 Opptakere
 Minilektere
 Lagringsmedier
 Lysutstyr og strømaggregater
 Utstyr for påføring av absorbenter
 Høytrykksspylere
 Strandrensemidler med utstyr for påføring
 Bruk av landgangsfartøy for transport og
utsetting av materiell
31

32. Detaljerte beredskapsplaner
 Detaljerte beredskapsplaner for hele
influensområdet
 Aksjonsplan
 Logistikkplan
 Strandtyper
 Fotodokumentasjon
 ”Vrakviker”
 Prioritering av områder
 Organisering og gjennomføring av strandaksjon
 Taktiske og tekniske løsninger
 Disponering av forurenset masse
 Gitt en hendelse skal planene raskt kunne
tilpasses og iverksettes i aktuelle situasjonen
32

33. Implementering av oljevernberedskapen for Goliat
 Implementeringsarbeidet er organisert som et prosjekt og ledes av
Eni i samarbeid med:
 NOFO som oljeindustriens operative element for oljevernberedskap
 Statoil som lisenspartner
 Berørte kommuner/IUAer
 Kystverket
 Fiskarlaget Nord
 Iverksetting gjennom delprosjekter
 Akuttfase hav
 Fiskebåtprogram
 Akuttfase kyst og strand, strandrensing
 Etablering av depoter
 Logistikk
 Kompetanseoppbygging
 Deteksjon og fjernmåling
33

34. Oppsummering tiltak for styrket beredskap
 Styrket deteksjon og fjernmåling
 Styrket beredskap i barrierene 1 og 2 (åpent hav)
 Polarbase Hammerfest
 Styrket kystnær beredskap ved bruk av fiskebåter
 Depot i Måsøy
 Bruk av fiskere - lokal kunnskap og maritim kompetanse
 Styrket kapasitet for tiltak i akuttfasen på strand
 Depot in Hasvik
 Depot in Måsøy
 Utvidet ”NOFO spesial team”
 Styrket lagringskapasitet
 Bruk av ny teknologi
 Detaljert logistikk kartlegging av og detaljerte beredskapsplaner for kystsonen
 Styrket kompetanse og øvelsesvirksomhet med bruk av lokale kompetansemiljøer
34

35. Mer info
 www.eninorge.no
35