1. Å intervjue mennesker
«Forholdet mellom hjælperen og den der skal
med utviklingshemming.
hjælpes, maa være saadan – at man, naar det i
sandhed skal lykkes en at føre et menneske til et
bestemt sted, først og fremst maa passe paa at Refleksjoner, tanker, tips og råd med
finde ham der hvor han er og begynde der». utgangspunkt i vårt arbeid med mennesker med
utviklingshemming gjennom vår
folkehøgskoledrift.
Søren Kierkegaard, 1859
Øyvind Nordstrand
oyvind@pedermorset.no
www.pedermorset.no
1 2
Å arbeide med mennesker
Forankring
DIDAKTISKE RELASJONER:
Kollegium og arbeid ved Peder Morset folkehøgskole
”Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på MÅL
tjenesteområdet for utviklingshemmede”, Byrådet 2008
RAMMEFAKTORER
”Styringskort for tjenester til utviklingshemmede”,
Bergen Kommune, Kommunaldirektøren, 2009
DELTAKERFORUTSETNINGER
”Verktøy for måling av kvalitet i tjenester til
INNHOLD
utviklingshemmee i kommunene”, KS 2008
”Seeing Disability Pedagogically”,
METODER
Tone Sævi, Universitetet i Bergen, 2005
EVALUERING
”Psykologi – innsikt og utsikt”
Maare Tamm og Bjørn-Gunnar Andersen, 1989
NYE/JUSTERTE MÅL
”Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere”
...
Hilde Hiim og Else Hippe, 1999 3 4
MÅL RAMMEFAKTORER
Vårt (deres) mål med brukerundersøkelsen:
..”skal bidra til økt kvalitetsfokus i tjenestene rettet mot Med rammefaktorer forstår vi her alle fysiske,
utviklingshemmede i Bergen kommune”. økonomiske, organisasatoriske, og tidsmessige
faktorer som muliggjør eller vanskeliggjør
..”skal gi et inntrykk av hvordan målgruppen opplever
måloppnåelsen:
tjenestetilbudet i kommunen”.
..”skal bidra til å få et nyansert «bilde av kvaliteten» i Eksempel for deres del:
tjenesteytingen, som igjen vil danne utgangspunkt for Geografi, avstander, nabolag, lokaler, møbler,
kvalitetsforbedring i den kommunale tjenesteutøvelse belysning, utstyr, arbeidstidsavtaler,
overfor målgruppen”. situasjoner/forutgående hendelsesforløp,
tjenestemottakernes timeplan/døgnrytme etc...
m.a.o: «Kartlegge brukeropplevd kvalitet for i
neste omgang å forbedre tjenestetilbudet». 5 6
2. DELTAKERFORUTSETNINGER UTVIKLINGSHEMMING
«Utviklingshemming er en medisinsk diagnose
Fysiske og psykiske sider og forutsetninger hos som beskriver en tilstand som er kjennetegnet
tjenestemottakerne. av forsinket eller mangelfull utvikling av evner
og funksjonsnivå».
Dette er noe av det som gjør måloppnåelsen svært
utfordrende i deres «oppdrag».
«En utviklingshemmet person har svekkede
Alle mennesker er forskjellige og har veldig kognitive, språklige, motoriske og sosiale
forskjellige fysiske og psykiske forutsetninger. ferdigheter»
Særlig hos den aktuelle målgruppa finner vi her et
«Nevropsykologisk kan tilstanden beskrives
stort mangfold og stor variasjon.
som en hjerneorganisk betinget svikt i evnen til
å bearbeide (registrere, integrere, lagre og
..Vi ser nærmere på målgruppa –
reprodusere) informasjon fra omverdenen».
mennesker med utviklingshemming
7 8
UTVIKLINGSHEMMING OG
UTFORDRENDE OPPDRAG!
DELTAKERFORUTSETNINGER
«Kartlegge brukeropplevd kvalitet (...)»
NB: Mennesker med utviklingshemming –
Vi skal altså få tjenestemottakerne til å:
ingen homogen og ensartet gruppe
huske bearbeide gjengi vurdere
Kanskje ennå større variasjoner i fysiske og inntrykk, opplevelser og informasjon.
psykiske forutsetninger hos denne målgruppa
enn «utenfor». Og tjenestemottakerne har det felles at de:
Felles for gruppa kan likevel ofte være: ..har redusert evne og mulighet til å
Redusert mulighet til oppfattelse, huske, bearbeide, gjengi og vurdere
bearbeidelse/vurdering, lagring og
Verdens vanskeligste oppdrag!?
formidling av inntrykk og informasjon.
Se på dere selv som hjelpere, veiledere..
...og det vi (dere) har som målsetning er?.. ...eller lærere om dere vil
og husk Søren Kierkegaard!
9 10
Å arbeide med mennesker
SØREN KIERKEGAARD:
DIDAKTISKE RELASJONER:
«Forholdet mellom hjælperen og den der skal MÅL
hjælpes, maa være saadan – at man, naar det i
RAMMEFAKTORER
sandhed skal lykkes en at føre et menneske til et
bestemt sted, først og fremst maa passe paa at
DELTAKERFORUTSETNINGER
finde ham der hvor han er og begynde der».
INNHOLD
Søren Kierkegaard, 1859 METODER
EVALUERING
NYE/JUSTERTE MÅL
..så tilbake til våre didaktiske relasjoner.
...
11 12
3. INNHOLD METODE
Den overordna metoden som skal brukes er også
Innholdet er gitt dere på forhånd i form av en
gitt, i form av at det er bestemt at det skal brukes
brukerundersøkelse med tilhørende veiledning:
intervju.
Hva slags intervju, og konkret hvilke spørsmål som
”Verktøy for måling av kvalitet i tjenester til
skal stilles og hva som ellers skal sies under
utviklingshemmede i kommunene”
intervjuene er ikke bestemt. - heldigvis!
-Faglig veileder
NB! ingen fasit på dette, men gjennom felles tenkning
vil vi gjennom dette kurset nærme oss mange gode
forslag på konkret metodevalg.
13 14
METODE EVALUERING
Intervjuspørsmålene må tilpasses den enkelte.
Evaluering bør både skje underveis, for å kunne
Spørsmålene må lages og justeres i forhold til de forbedre ting som kanskje slett ikke fungerer, eller
forskjellige deltakerforutsetningene for å få størst mulig fungerer dårlig. Og arbeidet bør evalueres
sjanse for måloppnåelse! skikkelig etter gjennomført undersøkelse/intervju.
I skoleverket/undervisningssammenheng kalles dette
Gjennom evaluering vil man kunne forbedre metode og
«differensiering»/tilrettelegging for den enkelte, og er
innhold, få større kjennskap til deltakerforutsetningene
lovpålagt.
og betydning av disse, forbedre enkelte rammefaktorer
Se på dere som veiledere/hjelpere/lærere som og også ha mulighet til å justere mål.
tilrettelegger for at den enkelte i størst mulig grad skal
kunne formidle sine erfaringer, opplevelser og
meninger, og velg metoder ut ifra det! 15 16
BRUKERUNDERSØKELSEN BRUKERUNDERSØKELSEN
KS anbefaler at brukerne blir intervjuet av en
«KS anbefaler at kommunen i forkant av
person som kjenner brukeren godt. Det er viktig at
brukerundersøkelsen avklarer om bruker kan svare
den som intervjuer kan kommunisere godt og at
uten følge, eller om bruker bør ha med en fortrolig
bruker føler seg trygg.
person under intervjuet, og i så fall hvilken person
(fra «faglig veileder»)
det bør være».
(fra «faglig veileder»)
Hvorfor det?
Hvilke grunner er det til dette?
Blir dette ivaretatt hos dere?
Hvilke utfordringer/farer representerer evt en slik
variant med følge til stede? Bruk av videokamera under intervju?
17 18
4. ABRAHAM MASLOW BRUKERUNDERSØKELSEN
«Intervjueren kan være en ansatt i kommunen eller
en annen som kjenner brukeren, men intervjueren
skal ikke være den samme personen som er den som
til daglig yter tjenesten, eller kan assosieres med
tjenesteyter».
(fra «faglig veileder»)
Hvorfor ikke?
Hvordan stemmer dette med maktbalansen i
intervjusituasjonen?
(jmf. «maktforholdet» i intervjuteknikk teori)
Hvordan stemmer dette med intervjukorpsa dere
er delt inn i og arbeidet dere skal gjøre?
19 20
BRUKERUNDERSØKELSEN BRUKERUNDERSØKELSEN
«Intervjuet er ikke en samtale» Åpne vs lukkede spørsmål
(fra intervjuteknikk – teori)
Aktiv og bevisst bruk
Kan vi likevel tillate oss å la deler av gjennomføringe
Gjør det enkelt. Enkle ord og uttrykk, gjerne banale
i vår situasjon få mer form som en samtale?
om nødvendig. Dette er veldig viktig!
Aldri still to spørsmål samtidig!
«(Intervjuobjektet) ønsker å gjøre det enklest og
tryggest mulig for seg sjøl, og gjøre en god figur» Men i noen sammenhenger er det kanskje bra om
(Intervjuteknikk – teori) spørsmålet bare har to alternative svar?
Bruk av overdrivelser?
Hvordan kan dette påvirke svara vi får?
Noen farer vi bør være obs på her?
Strategi! Still spørsmålene slik at dere oppnår de
svar som er mest brukbare for måloppnåelse!
21 22
BRUKERUNDERSØKELSEN BRUKERUNDERSØKELSEN
Tenk alltid over:
Bakgrunnsspørsmål:
Tjenestemottakerne relaterer spørsmålene til sitt eget liv,
Stort sett greie spørsmål å forholde seg til, men spørsmål med sine utgangspunkt og sin virkelighetsoppfatning
4 kan være vanskelig for enkelte? som bakteppe!
”Et aktivt liv” eller ”et sosialt liv med venner”
Resten av undersøkelsen – generelt:
..kan jo være så mangt.
«I hvor stor grad..»-spørsmål:
Hvem har rett? Hvems sannhet leter vi etter?
vanskelig å forstå (kognitivt)
Husk alltid målsetninga med arbeidet dere gjør:
Det er vanskelig å vurdere for mennesker med
utviklingshemming.
«Kartlegge brukeropplevd kvalitet
Mange faktorer vil spille inn på valg, og verdien av
for i neste omgang å forbedre tjenestetilbudet».
svara vil bli veldig forskjellig.
Alt er relativt. 23 24
5. BRUKERUNDERSØKELSEN BRUKERUNDERSØKELSEN
EKSEMPEL:
EKSEMPEL:
En tenkt tjenestemottaker som ikke har
Individuell plan - Hvis du har en slik:
forutsetninger til å forstå noe særlig av sine
”I hvor stor grad fikk du være med på å bestemme
rettigheter og hvilke muligheter hun har, og kanskje
hva som skulle stå i planen?”
går glipp av(?), innenfor tjenesteytelsene fra
kommuna...
Forslag til spørsmål for å få svar på dette?
..kan godt si at hun er svært godt fornøyd med alle Hvem har laget planen?
tjenester hun mottar fra kommunen. Vet du hva som står i din plan?
Hvem har skrevet det og det..
Hvilken verdi har et slikt svar?
...
Hva kan vi gjøre? Farer/feller å være obs på her?
Strategi! 25 26
BRUKERUNDERSØKELSEN PS:
Spørreskjemaet er bygd opp for å gi en pekepinn på i
Utfordringa blir derfor:
hvor stor grad en kommunes målsetninger for
tjenester til utviklingshemmede nås.
Skrive om spørsmål og/eller planlegge gjennomføring av
brukerundersøkelsen som i størst mulig grad gir
relevante og sanne svar, ut fra målsetninga med
Det meste av dette er regulert av lover og forskrifter,
undersøkelsen:
og blir dermed ganske likt fra kommune til
kommune.
Kartlegge brukeropplevd kvalitet for i neste omgang å
forbedre tjenestetilbudet. Vet du hva som er de konkrete målsetninger/visjoner
for Bergen Kommunes tjenester til
utviklingshemmede?
Kjenner du målsetningene for din resultatenhet?
27 28
Øyvind Nordstrand
Peder Morset folkehøgskole
MAIL/MSN: oyvind@pedermorset.no
WEB: www.pedermorset.no
Presentasjonen blir lastet opp til slideshare:
www.slideshare.net/pedermorset
29
