Innlegg symposium om digitale læringsressurser, Göteborg, 6. mars 2009

1. Digitale læringsressurser i norsk
skole: Politikk og praksis
Göteborg, 06.03.2009
Avdelingsdirektør Øystein Johannessen
Kunnskapsdepartementet

2. Dogmer om digitale
læringsressurser
• Strategier for digitale læringsressurser må
være knyttet til overordnede politiske
prioriteringer.
• Nasjonale myndigheter og skoleeiere må
klargjøre prinsipper og roller
• Skoleeiere og nasjonale myndigheter må tørre
å treffe noen dristige valg
• Vi må ikke vike tilbake for innovasjonens
kompleksitet.
• Dokumentasjon
– http://www.slideshare.net/oysteinj/
– http://oysteinj.typepad.com/
Kunnskapsdepartementet
2

3. Kvalitet i norsk skole: Høye mål
• Lære mer
• Fullføre
• Mestre og trives
• Viktigste satsinger:
– Tidlig innsats
– Styrket lærerkompetanse
– Oppfølging av resultater
– Ledelse og veiledning
Kunnskapsdepartementet
3

4. Nye læreplaner fra 2006-2007 i
grunnskolen og gymnasieskolan
• Grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag:
Lese, skrive, regne, mun tlig språkferdighet, bruke
digitale verktøy
• Læreplanene for fag er organisert i kompetansemål
på ulike nivåer/trinn
• Lærerne har frihet i valg av metode
• Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale
verktøy:
– Verktøy (simulering, beregning etc)
– Produksjon, eleven som medskaper
– Genreforståelse og kritisk bruk av IKT
– Digitale kunnskapskilder
Kunnskapsdepartementet
4

5. Digitale læremidler: Sentrale prinsipper
• Utvikling av digitale læremidler må styres av
læreplanene
• Utviklingen skal være styrt av skolens
etterspørsel etter digitale læremidler
• Staten bør sikre digitaliseringen av vår felles
kulturarv og gripe inn på områder med
markeds- eller systemsvikt
• Tilbyderne må konkurrere på kvalitet
• Vi ønsker et mangfold av tilbydere
• Sterkt fokus på krav og standarder, herunder
bruk av åpne standarder, merking av innhold
og universell utforming
Kunnskapsdepartementet
5

6. Statens rolle(r)
• Politisk og administrativt lederskap
• Staten som finansiør
• Staten som premissleverandør
• Partnerskap for marked og allmenning
• Kunnskapsdannelse og FoU
Kunnskapsdepartementet
6

7. IKT – hva gjør Norge
• Oppretter et Senter for IKT i utdanningen i 2009
• Digitale læringsressurser:
– Kvalitetsprinsipper under utforming
– NDLA: Evalueringsrapport juni 2009
– OECD: Digital Learning Resources as Systemic
Innovation
• Vurderer nasjonale prøver i digitale ferdigheter
• Etter- og videreutdanning: Integrasjon av IKT i
videreutdanning i fagene. IKT er ett av fem prioriterte fag i
etterutdanning
• Lærerutdanning: Stortingsmelding (proposition) februar
2009: Digitale ferdigheter skal integreres i fagene i
lærerutdanningen
• Skoleeierne investerer 3 milliarder NOK i IKT i perioden
2006-2009
Kunnskapsdepartementet
7

8. Kunnskapsdepartementet
8

9. Real Digital: World Beside
Kunnskapsdepartementet
9

10. NDLA (Nasjonal digital læringsarena)
Kunnskapsdepartementet
10

11. Eksempel: Del & Bruk
Kunnskapsdepartementet
11

12. Læreres bruk av digitalt innhold
Kunnskapsdepartementet
12

13. Barn, unge og digitale medier:
Identitetsdannelse og læring
• Barn debuterer tidligere som brukere av
digitale medier. De er storbrukere av digitale
medier. Bruken øker med alderen.
• Nettsamfunn er svært populære. De fungerer
også som arenaer for nettverksbygging,
identitetsdannelse og læring.
• Sosial web tas i bruk i undervisningen. Det
pedagogiske potensial må utforskes
– Skriveopplæring, tekstgenre
– Barn og unge som produsenter av innhold
• Digital mobbing en utfordring vi må ta på
alvor.
Kunnskapsdepartementet
13

14. Digitale læringsressurser: Veien videre
• Marked – allmenning
• Kunnskapsbasen øker og feltet er i stadig
endring. Hvilke nye modeller og
aktørrelasjoner vokser frem?
• Innovasjon – fra toppen og fra innsiden!
• Elever synes å føle seg tryggere i lærebokas
analoge og linære format. Hva gjør vi med
det?
• Lærerkompetanse og lærerutdanning
Kunnskapsdepartementet
14

15. Takk for oppmerksomheten
Kunnskapsdepartementet
15