SlideShare ist ein Scribd-Unternehmen logo
1 von 28
Hvordan skrive gode
artikler for wikipedia
      Nina Aldin Thune
      Kunsthistorie.com
Wikipediaartikkel


Sjanger

Relevans

Format

Kilder
Sjanger = leksikon


Beskrivende, ikke fortellende

Distansert, ikke personlig

Balansert, ikke påståelig

Analytisk, ikke refererende
Relevans

Artiklene skal være relevant for et leksikon

Wikipedia har noen Relevanskriterier, men de
er veiledende.

Artikler som nettsamfunnet ikke finner relevant
kan bli slettet.
Relevans,
    eksempler:
Steder med unik kulturell eller
arkitektonisk betydning - som
Bakkelandet i Trondheim eller
  Gamlebyen i Fredrikstad.
Relevans
Viktige turistmål og attraksjoner,
      som Frognerparken.
Relevans
 Viktige samlingssteder og
knutepunkter, som Den blå
      steinen i Bergen.
Annet stoff
Kan passe bedre i fagwikier som f. eks.
Lokalhistoriewiki

Stoffet er f.eks. knyttet til lokalhistorien til et
bestemt område eller sted i Norge, fra
landsdel til helt lokalt nivå.

Stoffet er laget spesielt til en institusjon som
f.eks. bakgrunnstoff
om Lepramuseet på Farmasihistorie.com
Planteartiklene på Wikipedia har da en mer
generell form.
Format


ha et feilfritt språk og med god flyt

ha en viss lengde, og behandle sitt tema
grundig

være faglig holdbar
Format


ha en god introduksjon

være harmonisk satt opp og riktig formatert

regelen ha relevante bilder
Kilder


Artikler bør kun inneholde materiale som har
blitt publisert av velrenommerte kilder

Wikipedia er ikke stedet du publiserer original
forskning
Gode kilder

Artikler i fagtidsskrifter

Fagbøker utgitt av universitetsforlag eller
andre forlag med en anerkjent prosess for
kvalitetssikring.

Offentlige rapporter og statistikk.

Alle kilder bør før bruk gjennomgå kildekritikk.
Kildekritikk

Ekthet er kilden det den utgir seg for å være?
Er kilden en forfalskning?

Tidsnærhet jo mindre avstand det er i tid
mellom hendelsene som omtales og at den ble
nedtegnet, jo større troverdighet kan en feste
til den. Øyenvitneberetninger er mer troverdige
enn fortellinger som har blitt fortalt fra person
til person (jf. «hviskeleken»).
Kildekritikk

Uavhengighet er kilden et referat eller en
avskrift av en tidligere kilde?

Tendens kan en mistenke at kilden gir et falsk
bilde på grunn av skaperen(es) økonomiske,
politiske eller personlige interesser for å
påvirke mottakeren på en bestemt måte.
Kildekritikk


Representativitet er kilden typisk for en klasse
av kilder, eller er den ikke representativ? Kan
informasjonen i kilden være et resultat av
tilfeldighet i utvalget? Statistikkfaget kan ofte
gi nøyaktig svar på dette om datagrunnlaget er
komplett nok.
Typer kilder


Det skilles i kildekritikken mellom primære og
sekundære kilder.

Primærkilder er førstehåndskilder, mens
sekundærkilder er fremstilling som bygger på
primærkilder.
Typer kilder
Primærkilde er den eldste bevarte skildringen
av en historisk begivenhet. En primærkilde er
selve originalkilden fra en hendelse.
Primærkilden bygger ikke på andre bevarte
kilder og er derfor den kilden som ligger
nærmest begivenheten i tid. Primærkildene
finnes ofte i et museum, et arkiv eller andre
steder der originalkilder oppbevares. Hvis
originalkilden ikke lenger eksisterer, blir den
kilden som ligger nærmest hendelsen i tid, å
regne som primærkilde.
Typer kilder


Primærkilder er også alle kilder som
omhandler førstehånds befatning med et
bestemt materiale. For eksempel en oppgave
eller avhandling som studerer et bestemt
fenomen, og som baserer seg på egne
undersøkelser.
Typer kilder
Sekundærkilde er gjenfortellinger,
sammendrag og henvisninger til en
primærkilde. Sekundærkilden bygger på
primærkilden og kan være en oppgave,
avhandling, bok, leksikon, eller annet, som
baserer sine artikler på andres arbeid. Andre
utgaver av primærkilden blir regnet som
sekundærkilder. Kilder som er oversatt fra
gresk, latin og andre språk til norsk blir da
etter en noe streng definisjon å regne som
sekundærkilder. En oversettelse kan for
eksempel medføre at innholdsmessige
nyanser går tapt.
Typer kilder

Stumme kilder er gjenstander, bygninger,
husgeråd og redskaper.

Talende kilder er skriftlige kilder, som for
eksempel brev, dagbøker, lovtekster og
dokumenter. Det samme er bilder, film og
lydopptak.
Typer kilder

Beskrivende eller kognitive kilder er skriftlige
kildene, som for eksempel dagbøker, referater
og brev som forteller hvordan enkeltpersoner
har opplevd sin samtid. Disse kildene gir
uttrykk for holdninger, tanker og følelser og
kan si oss noe om hvordan hverdagen artet
seg for den som har produsert kilden.
Typer kilder

Normative kilder viser hva som var normene
eller reglene i den tiden kilden er hentet fra.
Lover, reglementer og kontrakter er eksempler
på normative kilder. Denne typen kilder
forteller ikke hvordan virkeligheten var, men
hvordan de som har produsert kildene, mente
det burde være.
Typer kilder

Tertiærkilder er samle- og oversiktsverker som
leksikon, lands- og områdehistorier og ikke-
spesialiserte læreverk på lavere nivåer. Dette
kan ofte være nyttige kilder for
oversiktsartikler, men for å kildebelegge
enkeltopplysninger vil det være bedre å
benytte mer spesialiserte sekundærkilder.
Brukbarhet



Er kilden relevant i forhold til spørsmålet?

Er kilden troverdig?
Brukbarhet

Vurdere kildens indre konsistens! Der skal
ikke være store sprik og meningsløsheter i
kilden.

Sette kilden opp mot andre kilder. Der skal
ikke være uoverenstemmelder mellom
uavhengige kilder som er nær i tid og rom.

Er kilden i samsvar med annen kunnskap og
den større sammenhengen?
Kilder på internett
Hvordan stemmer innholdet på siden med det
du har fra andre kilder, som for eksempel
leksikon eller lærebøker?

Er noe av det du vet om emnet, utelatt, og i så
fall hvorfor?

Virker innholdet troverdig?

Er innholdet lagt ut av en troverdig fagperson?

Er innholdet lagt ut av en interessegruppe som
ønsker å framheve sitt eget syn?
Kvalitet
Kildemateriale skal være relevant.

Kildemateriale skal være egnet til å belyse
artikkelen.

Kilder kan ha avvikende tolkninger.

Bruke kilder som er interessante og
velbegrunnet.

Se også: Kunsthistorie.com Bruk av kilder
Kurs del 2

Weitere ähnliche Inhalte

Mehr von Nina Aldin Thune

Mehr von Nina Aldin Thune (15)

Cosmas and Damian, the medical saints from the east
Cosmas and Damian, the medical saints from the eastCosmas and Damian, the medical saints from the east
Cosmas and Damian, the medical saints from the east
 
Street art og graffiti
Street art og graffitiStreet art og graffiti
Street art og graffiti
 
Kurs del 1
Kurs del 1Kurs del 1
Kurs del 1
 
Sykdom, død og helbredelsens ikonografi
Sykdom, død og helbredelsens ikonografiSykdom, død og helbredelsens ikonografi
Sykdom, død og helbredelsens ikonografi
 
Windows in Canterbury Cathedral
Windows in Canterbury CathedralWindows in Canterbury Cathedral
Windows in Canterbury Cathedral
 
Frie bilder
Frie bilderFrie bilder
Frie bilder
 
Apotekets dyreverden
Apotekets dyreverdenApotekets dyreverden
Apotekets dyreverden
 
Aarsmøte
AarsmøteAarsmøte
Aarsmøte
 
Wikimedia Norway
Wikimedia NorwayWikimedia Norway
Wikimedia Norway
 
Program årsmøte i Wikimedia Norge 2008
Program årsmøte i Wikimedia Norge 2008Program årsmøte i Wikimedia Norge 2008
Program årsmøte i Wikimedia Norge 2008
 
Wikipedia og fagwikier
Wikipedia og fagwikierWikipedia og fagwikier
Wikipedia og fagwikier
 
Wikipedia And The Museum
Wikipedia And The  MuseumWikipedia And The  Museum
Wikipedia And The Museum
 
Kunstakademiet i Trondheim
Kunstakademiet i TrondheimKunstakademiet i Trondheim
Kunstakademiet i Trondheim
 
Arsmotet 2009
Arsmotet 2009Arsmotet 2009
Arsmotet 2009
 
Agenda 2009
Agenda 2009Agenda 2009
Agenda 2009
 

Kurs del 2

  • 1. Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com
  • 3. Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig Balansert, ikke påståelig Analytisk, ikke refererende
  • 4. Relevans Artiklene skal være relevant for et leksikon Wikipedia har noen Relevanskriterier, men de er veiledende. Artikler som nettsamfunnet ikke finner relevant kan bli slettet.
  • 5. Relevans, eksempler: Steder med unik kulturell eller arkitektonisk betydning - som Bakkelandet i Trondheim eller Gamlebyen i Fredrikstad.
  • 6. Relevans Viktige turistmål og attraksjoner, som Frognerparken.
  • 7. Relevans Viktige samlingssteder og knutepunkter, som Den blå steinen i Bergen.
  • 8. Annet stoff Kan passe bedre i fagwikier som f. eks. Lokalhistoriewiki Stoffet er f.eks. knyttet til lokalhistorien til et bestemt område eller sted i Norge, fra landsdel til helt lokalt nivå. Stoffet er laget spesielt til en institusjon som f.eks. bakgrunnstoff om Lepramuseet på Farmasihistorie.com Planteartiklene på Wikipedia har da en mer generell form.
  • 9. Format ha et feilfritt språk og med god flyt ha en viss lengde, og behandle sitt tema grundig være faglig holdbar
  • 10. Format ha en god introduksjon være harmonisk satt opp og riktig formatert regelen ha relevante bilder
  • 11. Kilder Artikler bør kun inneholde materiale som har blitt publisert av velrenommerte kilder Wikipedia er ikke stedet du publiserer original forskning
  • 12. Gode kilder Artikler i fagtidsskrifter Fagbøker utgitt av universitetsforlag eller andre forlag med en anerkjent prosess for kvalitetssikring. Offentlige rapporter og statistikk. Alle kilder bør før bruk gjennomgå kildekritikk.
  • 13. Kildekritikk Ekthet er kilden det den utgir seg for å være? Er kilden en forfalskning? Tidsnærhet jo mindre avstand det er i tid mellom hendelsene som omtales og at den ble nedtegnet, jo større troverdighet kan en feste til den. Øyenvitneberetninger er mer troverdige enn fortellinger som har blitt fortalt fra person til person (jf. «hviskeleken»).
  • 14. Kildekritikk Uavhengighet er kilden et referat eller en avskrift av en tidligere kilde? Tendens kan en mistenke at kilden gir et falsk bilde på grunn av skaperen(es) økonomiske, politiske eller personlige interesser for å påvirke mottakeren på en bestemt måte.
  • 15. Kildekritikk Representativitet er kilden typisk for en klasse av kilder, eller er den ikke representativ? Kan informasjonen i kilden være et resultat av tilfeldighet i utvalget? Statistikkfaget kan ofte gi nøyaktig svar på dette om datagrunnlaget er komplett nok.
  • 16. Typer kilder Det skilles i kildekritikken mellom primære og sekundære kilder. Primærkilder er førstehåndskilder, mens sekundærkilder er fremstilling som bygger på primærkilder.
  • 17. Typer kilder Primærkilde er den eldste bevarte skildringen av en historisk begivenhet. En primærkilde er selve originalkilden fra en hendelse. Primærkilden bygger ikke på andre bevarte kilder og er derfor den kilden som ligger nærmest begivenheten i tid. Primærkildene finnes ofte i et museum, et arkiv eller andre steder der originalkilder oppbevares. Hvis originalkilden ikke lenger eksisterer, blir den kilden som ligger nærmest hendelsen i tid, å regne som primærkilde.
  • 18. Typer kilder Primærkilder er også alle kilder som omhandler førstehånds befatning med et bestemt materiale. For eksempel en oppgave eller avhandling som studerer et bestemt fenomen, og som baserer seg på egne undersøkelser.
  • 19. Typer kilder Sekundærkilde er gjenfortellinger, sammendrag og henvisninger til en primærkilde. Sekundærkilden bygger på primærkilden og kan være en oppgave, avhandling, bok, leksikon, eller annet, som baserer sine artikler på andres arbeid. Andre utgaver av primærkilden blir regnet som sekundærkilder. Kilder som er oversatt fra gresk, latin og andre språk til norsk blir da etter en noe streng definisjon å regne som sekundærkilder. En oversettelse kan for eksempel medføre at innholdsmessige nyanser går tapt.
  • 20. Typer kilder Stumme kilder er gjenstander, bygninger, husgeråd og redskaper. Talende kilder er skriftlige kilder, som for eksempel brev, dagbøker, lovtekster og dokumenter. Det samme er bilder, film og lydopptak.
  • 21. Typer kilder Beskrivende eller kognitive kilder er skriftlige kildene, som for eksempel dagbøker, referater og brev som forteller hvordan enkeltpersoner har opplevd sin samtid. Disse kildene gir uttrykk for holdninger, tanker og følelser og kan si oss noe om hvordan hverdagen artet seg for den som har produsert kilden.
  • 22. Typer kilder Normative kilder viser hva som var normene eller reglene i den tiden kilden er hentet fra. Lover, reglementer og kontrakter er eksempler på normative kilder. Denne typen kilder forteller ikke hvordan virkeligheten var, men hvordan de som har produsert kildene, mente det burde være.
  • 23. Typer kilder Tertiærkilder er samle- og oversiktsverker som leksikon, lands- og områdehistorier og ikke- spesialiserte læreverk på lavere nivåer. Dette kan ofte være nyttige kilder for oversiktsartikler, men for å kildebelegge enkeltopplysninger vil det være bedre å benytte mer spesialiserte sekundærkilder.
  • 24. Brukbarhet Er kilden relevant i forhold til spørsmålet? Er kilden troverdig?
  • 25. Brukbarhet Vurdere kildens indre konsistens! Der skal ikke være store sprik og meningsløsheter i kilden. Sette kilden opp mot andre kilder. Der skal ikke være uoverenstemmelder mellom uavhengige kilder som er nær i tid og rom. Er kilden i samsvar med annen kunnskap og den større sammenhengen?
  • 26. Kilder på internett Hvordan stemmer innholdet på siden med det du har fra andre kilder, som for eksempel leksikon eller lærebøker? Er noe av det du vet om emnet, utelatt, og i så fall hvorfor? Virker innholdet troverdig? Er innholdet lagt ut av en troverdig fagperson? Er innholdet lagt ut av en interessegruppe som ønsker å framheve sitt eget syn?
  • 27. Kvalitet Kildemateriale skal være relevant. Kildemateriale skal være egnet til å belyse artikkelen. Kilder kan ha avvikende tolkninger. Bruke kilder som er interessante og velbegrunnet. Se også: Kunsthistorie.com Bruk av kilder