Utgave nr 1 av vårt flotte livsstilsblad Feelgood. Her skriver vi om fantasticke reiseopplevelser, fra innland og utland, vi har deilige mattips med menyer, samt gode livshistorier.

1. april 2009 • KR 49,-
God mat • Godt liv • Fantastiske opplevelser
NY TT MAGASIN!
NR 1 2009 • FEELGOOD® • 5

2. REDAKTØR SAmARbEIdSPARtNERE dENNE utgIvElSE
Gullaug Pless Dnb NOR og Det Norske Måltid 2009
gullaug@artevida.no • 982 99 220 Møbelrådet
INNHOLD
6
Ksl Matmerk
REdAkSJON
SKRIBENT/KREATIV LEDER tAkk FOR INNSPIll
Tor Kleven Turistforeningen v/Merete Habberstad
tor@artevida.no • 982 99 221 Café Skansen v/Gorm Nørum
Hotel Union Geiranger v/Monja Mjelva
JOURNALIST: Marte Veimo Norsk Kaffeinformasjon v/Marit Lynes
FOTOGRAF: Linda Schade
ANNONSEPRISER
Leder: Kortreist glede 4
GRAFISK DESIGN/PRODUKSJON Utgivelser 2009:
Guro Teigen Nr 2: mai/juni
Hanne-Lise Flatland Nr 3: september/oktober
Marianne Bratt Ricketts Nr 4: november/desember
post@artevida.no • 982 99 224
SPALTIST
1/1 side kr. 40 000,- Mat:
Elizabeth C. Bjørn-Hansen - Forum for Kultur og Næringsliv
Siste side kr. 50 000,-
1/2 side kr. 20 000,- Olivenoljens hemmeligheter: vi drar til olivenlandet Italia 6
COVER FOTO
1/4 side kr. 10 000,-
Priser er eks mva.
Duket for norsk og lokal mat: les om trendene 12
17
22 34
Gullaug Pless
Smaken av Norge: Det norske måltid 2009
22
PROFILERING
FEELGOOD ® - et blad fra Arte Vida forlag
Redaksjonelle annonser, pris på forespørsel Mat og vin: oppskrifter og vinanbefalinger
Feelgood
MATERIELL LEVERING Ut med kua – inn med soppen: produksjon av østerssopp på Romerike 27
Fredensborgveien 24 A
0177 Oslo
post@artevida.no
Stemplet som ekte mat: disse har kommet igjennom nåløyet 30
Tlf: 982 99 220 En påtår: en sak om kaffe 34
Fax: 22 20 71 89 Publisering av stoff i bladet skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Det
gjelder både for honorarert og ikke honarert stoff. Vi forebeholder oss retten til å lagre og utgi stoffet i
Småstoff: om mat og slikt 36
Trykk: Norprint, Stavanger elektronisk form fra vårt redaksjonsarkiv eller andre databaser som vi har avtale med, herunder å utgi
stoffet på internett. Innsendere av stoff kan, etter avtale med redaksjonen, reservere seg mot at deres
stoff distribueres fra vårt elektroniske arkiv eller tilknyttede databaser. Redaksjonen kan ikke ta ansvar
Opplag denne utgivelse: 31 000 for innsendt stoff som ikke er bestilt.
UTGIVER
KlevenPless i samarbeid med Arte Vida AS
Godt liv:
www.artevida.no
MELD DEG PÅ! En kilde til energi: spa i Geiranger 40
46
40
Hyttekomfort: litt om hyttemøbler
bli med i vår FEElgOOd gruppe på FACEbOOk og få oppdatert
informasjon samt etterhvert også gode tilbud fra våre annonsører!
LIKER DU KONSEPTET VÅRT?
Vi søker flere samarbeidspartnere, slik at FEELGOOD kan komme ut
enda oftere enn planlagt. ta kontakt med gullaug@artevida.no!
50 Opplevelser:
Tips og råd i vinterfjellet: Turistforeningen gir gode råd
Sommer Norge: bilder fra fjell og fjord
50
58
61
NYTT BLAD!
Fotoreportasje: vakre vinterlandskap
JEG GIKK
MARS 2009 KR
APRIL 2009 KAFFE • OLIVENOL EN TUR I BYEN
KR 49,
49, JE • ØSTERSOP
P
64
VINTERMAT
INTERIØR HYTT OG VIN
E OG HJEM
LUKSUS SPA
En tur i byen: kjenner du Oslo?
I GEIRANGER
TIL FJELLS ME
TURISTFORE D
NINGEN
- gRAtIS AbONNEmENt ut ÅREt!
5 • FEELGOOD® • NR 1 2009
5 • FEELGOOD® • NR 1 2009
GoGoma t •t Go
d d ma • Godtdt liv • Fantastisk
liv Fan tas tisk
e
NY TT MAG
NY TT MAGASIN
ASIN!!
opplevelser
e op ple vel ser Send mail til: abonnement@artevida.no
61 NR 1 2009 • FEELGOOD® • 3

3. BATES UNITED FOTO: BERNO HJÄLMRUD
LEDER
Kortreist glede med
Feelgood!
Man behøver ikke reise langt for å sanke gode opplevelser. Se deg rundt! I nærheten av der du bor
finner du garantert noe uoppdaget; en gatestump du aldri har gått i før, kulturtilbud du ikke visste eksisterte,
en flott turvei, et fantastisk utsiktspunkt, en spennende restaurant og kanskje et nyreist spa. Det er ikke så
mye som skal til for å ha en god opplevelse. Kortreist er på mote. Så hvorfor ikke granske tilbudene på
nærbutikken?! Norge har i rekordfart reist seg som en betydelig matnasjon. I januar ble det tildelt heder,
ære, pomp og prakt - og førsteplass til den norske sjefskokken Geir Skeie (1980) fra Sandefjord i den
prestisjetunge internasjonale kokkekonkurransen Bocuse d’or. Et mål han har hatt siden han var 13. Han
og alle superkokkene våre gjør en kjempeviktig jobb som ambassadører og fremmere av norsk matkultur. Vi
hever kokkeluen høyt til værs for dem alle!
I dagligvaren vil du fremover se at lokal mat og norske råvarer vies større plass og oppmerksomhet enn
noen gang. Du kan lese om lokalmattrenden som suser over landet her i FEELGOOD. Smaken av Norge er et
begrep som sprer om seg med rekordfart i blant annet den landsdekkende konkurransen Det Norske Måltid
i regi av Stiftelsen Norsk Matkultur, og ferskt programkonsept på TV2. Det gledelige for alle oss som lurer på
hva vi skal kjøpe inn til helgen og ellers, er at norske råvarer og delikatesser blir mer og mer tilgjengelige i
matvaredisken; grotteost fra Hitra, geitost fra Undredal, vilt fra Varanger, eplemost fra Telemark, spekemat
fra Tind, Salma laks og mye annet godt som smelter på tungen.
Å oppdage Norge gjennom matopplevelser er en spennende reise i geografi, mangfold og kultur. Så kan
vi kline til med litt extra virgin olivenolje fra Italia på toppen: les mer om olivenoljens hemmeligheter her
i bladet. Trenger du å senke skuldrene, kan vi på det varmeste anbefale en tur til Geiranger og Norges kanskje
aller vakreste spa. Med utsikt til fjellene, fjorden og verdensarv, er dette på alle måter sjelebot. En påtår kaffe
er alltid kjærkomment, lær om våre kaffetradisjoner. Vi tar deg også med til en gård på Ringerike som har
kastet ut kua og ryddet plass til dyrking av eksklusiv østerssopp.
FEELGOOD er et helt nytt magasin, som vi ønsker skal være til berikelse og glede.
En inspirasjonskilde i en travel hverdag. God lesning!
Hvis du må ha på mange hatter,
har vi mange kloke hoder
Gullaug Pless
redaktør
gullaug@artevida.no Rådgivning. DnB NOR har rådgivere over hele landet
Rådgivning. DnB NOR har rådgivere over hele landet Vil du vite hva vi kan hjelpe bedriften din med?
Vil du vite hva vi kan hjelpe bedriften din med?
som kjenner de fleste bransjer, utfordringer som
som kjenner de fleste bransjer, utfordringer som Ring oss på Bedriftsservice 07700, valg 2, kontakt
Ring oss på Bedriftsservice 07700, valg 2, kontakt
bedrifter står overfor, og hvilke muligheter som finnes.
bedrifter står overfor, og hvilke muligheter som finnes. nærmeste bedriftssenter ii DnB NOR, eller registrer deg
nærmeste bedriftssenter DnB NOR, eller registrer deg
på www.dnbnor.no/prat så kontakter vi deg.
på www.dnbnor.no/prat så kontakter vi deg.
Uansett om bedriften er ii oppstart eller videreutvikling, er vi
Uansett om bedriften er oppstart eller videreutvikling, er vi
vant til Norges mest krevende bankkunder – ii alle størrelser.
vant til Norges mest krevende bankkunder – alle størrelser. DnB NOR. Vi vil gjerne være med.
DnB NOR. Vi vil gjerne være med.
4 • FEELGOOD® • NR 1 2009
®
NR 1 2009 • FEELGOOD® • 5
www.dnbnor.no/bedrift
www.dnbnor.no/bedrift

4. Det er bare i én bransje
god mat en jomfru kan oppgraDeres
til ekstra jomfruelig.
TeksT OG FOTO: Marte VeiMo
På den gamle olivengården «Masseria torre Coccaro»,
som nå er omgjort til landlig hotell, kan gjestene
spille golf i olivenlunden.
OLIVENOLJENS
HEMMELIGHETER
5 • FEELGOOD® • NR 1 2009 FEELGOOD® • NR 1 2009 • 5

5. 1 4 5 6
en liten traktor strekker ut en arm med klo, klemmer smak. men det skal ikke disse. Disse skal bli til god olje. og da må de industrien er innovativ. fs17 er høyst moderne. Det er verken et kles- og skarp. lett å skille vann fra olje ved at oljen legger seg øverst. bra. for det er godt for helsa. olivenolje inneholder mye antioksidanter.
plukkes på akkurat dette tidspunktet. Det magiske øyeblikket er når merke eller et jagerfly: men en ny olivensort. på olivenlunden auricchio – Den skal stikke litt på tunga, sier eksperten. noen oljer er gule. andre er michele galatino setter en plastikk-kopp under røret hvor den nysentri- Det øker det gode kolestrolet, samtidig som det reduserer det dårlige.
rundt trestammen og røsker forsiktig. to menn slår bærene skifter farge fra grønn til blå, når de er litt røde. ikke bare smaker ble disse plantet for ti år siden. og det tok bare to år før de bar frukt. grønnere. fargen på oljen har ingen ting å si for smak eller kvalitet. fugerte oljen renner ut. Han lukter og smaker. smiler lurt. oljen hans er ikke noe fett er så lett å fordøye som det som er i olivenolje.
mot grenene med en stokk for å hjelpe til. olivenene oljen best om den er lagd på bær plukket i dette øyeblikket. Den er også Dessuten kan bærene plukkes allerede i oktober – som er en måned – mange kikker på fargen på oljen. men den forteller lite. Det kan være blant verdens mest ettertraktede. – man får ikke vondt, selv etter et stort måltid, sier galantino og klapper
faller på bakken. i løpet av få timer er de forvandlet sunnest. tidligere enn vanlig. god olje, uansett om den er gul eller grønn, hevder Cassanelli. fargen på – Vi er alltid veldig påpasselige. Det er det eneste han vil si til hvorfor seg over magen.
til den beste olje: ekstra jomfruelig, sådan. – Det er nå bærene inneholder mest antioksidanter, forteller oliven- – Dette er forholdsvis søte bær, forteller Cassanelli. flasken, derimot, mener han er viktig. akkurat hans olivenolje blant annet blir satt på bordene på burj al arab,
eksperten massimo Cassanelli. – oljen holder seg bedre på en mørk flaske. en god olje blir uansett ikke Dubais berømte lukushotell over alle luksushotell, og hvorfor veggene på
Olivenland et nett på bakken fanger opp bærene som faller ned. slik samles de vanlig, jomfru og ekstra jomfru dårlig, men den bør oppbevares mørkt, tørt og ikke for varmt. hans kontor er fulle av diplomer og priser fra hele verden.
ett av tre oliventre i italia står med røttene i jorda i puglia, regionen som raskt opp og fraktes til en «frantoio» – olivenmølle – hvor oljen skal olivenolje. jomfruelig olivenolje. ekstra jomfruelig olivenolje. galantino er født her på gården i bisceglie i puglia hvor familien helt
utgjør italias «hæl» og stikker ut i adriaterhavet på østsiden av syd- presses ut av bærene. noen oliventrær har stått i tusen år – og dermed – Hva er egentlig forskjellen? masse antioksidanter siden 1926 har produsert oliven og drevet oljemølle. Han har vokst opp
italia. Her er 60 millioner oliventrær. ett for hver italiener. eller 15 per sett store deler av puglias historie. fra sant peter ifølge sagnet skal ha – Det viktigste når det gjelder jomfruelig olje, er at den er laget i en fremme på møllen blir bærene først kjørt gjennom en slags rist som med den stramme eimen fra oljepresseriet som går døgnet rundt syv
hode som bor i denne regionen. puglia står for nærmere 40 prosent strandet her på sydspissen på sin vei til roma, til turistene i stadig større ren mekanisk prosess, uten bruk av kjemikalier eller andre tilsetnings- fjerner det meste av blad og kvist. Deretter knuses massen i en stor møl- dager i uken i løpet av innhøstingsperioden fra oktober til januar. om han
av italias produksjon av ekstra jomfruelig olivenolje og 12 prosent av grad er i ferd med å oppdage denne flekken på jord. De fleste trærne stoffer. jomfruolje inneholder maksimalt to prosent syre, mens ekstra lestein. en sil skiller den flytende massen fra skall, kjøtt og stein. ikke røper sine egne hemmeligheter, vil han gjerne fortelle hvorfor vi på
verdensproduksjonen. De grønne olivenene er i ferd med å bli mørkere. bruker noen tiår fra de plantes til de bærer frukt. et italiensk ordspråk jomfruolje har en grense på 0,8 prosent syre, forklarer Cassanelli. Han – et bær består av ca. 20 prosent olje, sier Cassanelli. olje er 83 gram berget bør bruke olivenolje i samme grad som de rundt middelhavet.
om de får henge lenge nok blir de sorte. og søtere, men med mindre sier at man planter et oliventre for sine barnebarn. men også oliven- forteller at en god ekstra jomfruolje har tre kjennetegn: fruktig, bitter lettere per liter enn vann – og ved hjelp av en sentrifuge er det dermed – gino Valente har gjort olivenolje kjent i norge på tV, sier han. Det er
1 • På olivenlunden auricchio dyrkes den forholdsvis nye olivensorten FS17
som kan høstes tidligere i sesongen enn de tradisjonelle sortene.
2 • ekstra jomfruelig olivenolje skal være på flaske i løpet av 24 timer etter høstingen.
Første stopp på olivenmøllen er en rist som skiller bær fra blader og rusk.
3 • tidligere var det mange såkalte «masseria» i Puglia: storgårder med rom for mange ansatte
og til og med egne kirker. i dag er mange av disse omgjort til landlige feriesteder.
4 • et godt klima sørger for at det blomstrer i Puglia nesten hele året.
5 • Brød og olivenolje hører sammen. og når begge deler er helt ferskt: mmmmm...
6 • Flere av oliventrærne i Puglia er over tusen år gamle. ikke rart ordtaket sier at man planter
2 3 oliventre for sine barnebarn.
8 • FEELGOOD® • NR 1 2009 NR 1 2009 • FEELGOOD® • 9

6. Raumergården Hotel
Et lite stykke Bordeaux på Romerike
Oppdag det gode liv på landet sammen med oss!
God gjestepleie handler om å gjøre det hyggelig rundt seg. Vertskapets profesjonelle forhold til mat og drikke, gjør at
måltidene blir lange, gode og minnerike. Lokale råvarer og delikatesser benyttes flittig. Kombinert med inspirasjon
fra det franske kjøkken og god vin fra den rikholdige vinkjelleren, er det duket for et spennende måltid enten du er her
på kurs/konferanse eller i selskap. Du bor godt på landet!
Fakta om Raumergården Hotel
Kurs/konferanser/møter/selskap:
60 peroner i Storstua Hotellrom:
16 personer i Styrerommet 12 juniorsuiter med badekar
16 personer i Bordeauxrommet 28 enkeltrom med dusj eller badekar
10 personer i grupperom
30 minutter fra Oslo S og 15 minutter fra Oslo Lufthavn Gardermoen.
Se våre websider med Google kart for veibeskrivelse.
E-post: booking@raumergarden.no • www.raumergarden.no • Tlf: 63 93 80 00
Raumergården Hotel AS, Ask • Postboks 14, 2024 Gjerdrum • Telefon: 63 93 80 00 • Fax: 63 99 29 90

7. – DET ER MANGE SOM ER SVæRT OPPTATT AV AT MATEN DE FÅR SERVERT ER LOKALT
FORANKRET. FOLK VIL GJERNE VITE HVILKEN GÅRD MATEN KOMMER FRA OG LIGNENDE,
SIER MIcHAEL FORSELIUS, KOKK OG ADMINISTRERENDE DIREKTøR PÅ RøROS HOTEL
– Mange av våre kunder har et prinsipp om at kortreist mat er – Det har en veldig spennende bredde. Fra sjø- og fiskemat ved
best, hevder Bastian E. Klunde. Han står bak disken på butikken kysten, til en grønnsakshage de lux på Frosta, til et nesten arktisk
«Røtter» på St. Hanshaugen i Oslo, hvor de blant annet har nisje- klima og produkter på Røros som for eksempel reinsdyr. Men det
produkter fra små produsenter rundt om i landet. aller mest unike er nok den spesielle rasen rørosfe, forteller han.
– Kundene vår finner det eksklusivt med produkter fra for ek-
sempel fjerne daler. Dette prinsippet gjelder særlig på frukt og tørre å by på det vi har
grønt, forteller han og tar i mot betaling for en norsk, lokal- Mesterkokken Harald Osa er kanskje den som med størst enga-
produsert flaske hyllebærsaft. sjement i lang tid har prøvd å få oss til å få øynene opp for vår
– Vi har også mye kjøtt fra lokale produsenter som går veldig bra. egen matkultur. Nå opplever leder av stiftelsen «Norsk matkultur»
Det samme gjelder produkter fra små osteprodusenter. at våre egne råvarer, retter og tradisjoner endelig er i vinden.
– Er ikke disse produktene forholdsvis dyre? – Det er mange mekanismer som fungerer sammen, og det er
– Heldigvis har våre kunder et annet forhold til mat enn at det kjempeflott at dette nå skjer, sier Osa. Én av årsakene til norsk
skal være billigst mulig, sier Klunde. matkulturs renessanse mener han skyldes at vi har vært mye ute
og reist og dermed blitt opptatt av det som er utenlandsk og ek-
Elise Rustad (24) er én av forbrukerne som er villig til å betale sotisk. Nå har vi begynt å kikke i vårt eget land, og oppdaget hvor
mer for norske råvarer. mye spennende vi selv har.
– Jeg er villig til å betale mer for norske varer. Jeg synes ikke det Han mener at ny oppmerksomhet på våre egne tradisjoner ikke
er nødvendig å importere alt sammen, og ønsker ikke at norske minst er svært nyttig for turistindustrien.
bønder skal slite for at vi kjøper produkter utenfra i stedet, sier – Turisme er et satsningsområde for myndighetene, og da kan vi
hun mens hun kikker gjennom grønnsakshyllene hos «Gutta på ikke tilby nedlagte bygder, men et levende Norge. Det er jo sånn
Haugen», litt lenger opp i gaten for «Røtter». at når vi reiser til det landet som heter «Syden» eller andre steder,
– Men det er ikke alltid like lett å skjønne hvor maten er produ- så er det jo slik at vi vil oppleve den lokale matkulturen. Det er
sert, sier hun, og forteller at økologisk smør fra Røros er hennes viktig for reiselivsnæringen i Norge at vi tør å by på vår kultur, og
norske favorittprodukt. si at «Dette er oss. Dette er vi stolte av», sier Osa.
Han mener at vi frem til nå har stått med nisselua i hånden, og
– mat er mer enn mat trodd at alt har vært så mye bedre i utlandet.
Mikael Forselius liker helt sikkert også økologisk smør fra Røros. – Når utlendinger kommer til Norge skal vi tørre å by på det vi
Han liker alt ved Bergstaden, og skal nå spre det glade budskap har. Vi har kanskje ikke verdens mest fargerike mattradisjoner,
derfra gjennom serien «Smaken av Norge» på TV2. men det vi har er genuint, ekte og fantastisk flott.
Til daglig er svensken direktør ved Røros Hotell, og føler på krop-
pen at turister i stadig større grad etterspør lokalprodusert mat. nøysomhet og råvarer
– Det blir bare større og større fokus på det. Det er mange som Osa mener et problem for den norske matkulturens ve og vel er
er svært opptatt av at maten de får servert er lokalt forankret. at den vanlige nordmann faktisk er uvitende om det fantastiske
Folk vil gjerne vite hvilken gård maten kommer fra og lignende, utvalget vi har av råvarer i Norge.
forteller Forselius. – Det finnes så mye godt her. Vi er en av verdens største eks-
portører av sjømat. Vi blir nå mer og mer klar over hvor mye
Selv ble Forselius opptatt av merking av mat da han jobbet om- fantastisk det er i sjøen vår. Og så har vi jo landbruket på den
bord på det svenske kongeskipet. andre siden med blant annet kjøttproduksjon og frukt og bær
duket for norsk og
– Interessen for å vite hvilket område maten kommer fra og be- i verdensklasse.
visstheten på at mat forteller en historie hadde jeg med meg til – Det er bare å tørre å by det vi har. Lys lapskaus, for eksem-
Norge fra kongeskipet, forteller Forselius, som de siste 14 årene pel! Det er noe de færreste utlendinger har spist. Men det er jo
har kokkelert her på berget. kanonmat!
– Det har blant annet med matsikkerhet å gjøre. Å vite hvor – Lapskaus forbindes vel helst med rester og fattigmannskost
lokalt på alle bord
maten kommer fra gir trygghet til det man spiser. Det er en trend på en onsdag?
som går verden over. All mat har en historie å fortelle – mat er – Jo, men det henger sammen. Tradisjonell kost verden over
mer enn mat, hevder Forselius. Han mener det heller ikke skader er basert på nøysomhet og råvarer. Det enkle er ofte det beste,
for lokale råvarers omdømme at mange stjernekokker opptatt av hevder Osa.
nettopp dette. – Tenk på en god bløtkake eller kaffe og småkaker – det får man
Norsk mat er ikke lenger kjedelig og traust. Lokale produsenter av nisjeprodukter er ivrige som aldri før. jo ikke servert andre steder enn i Norge. Poenget mitt er at vi har
I løpet av sin norske karriere har Forselius holdt kjøkken i Trønde- så mye. La oss ta vare på vår egen kultur. Uten den er vi egentlig
Og forbrukere – det være seg superkokker eller deg og meg – foretrekker å vite hvor maten kommer fra. lag; i Trondheim, på Stiklestad og på Røros. I «Smaken av Norge» ingenting, hevder han.
Både myndigheter og kjøpmenn legger til rette for at den lokalproduserte maten skal er det denne regionens tradisjoner og muligheter i matveien han
skal eksponere. Stor entusiasme for lokal mat -
komme seg opp og frem på alle bord. – Hva er det beste med det trønderske kjøkken? med Harald Osa
TeksT: MARTE VEIMO FoTo: VISIT RøROS, LINDA ScHADE OG cOOP NORGE
12 • FEELGOOD® • NR 1 2009 NR 1 2009 • FEELGOOD® • 13

8. opplevelser 1237 nye produkter
I 2001 startet Innovasjon Norge Verdiskapningsprogrammet for
kundene krever mangfold
Det samme ønsker dagligvarekjeden coop å bidra til. Ikke bare for
mat (Matprogrammet) som et ti-årig program for å styrke innova- produsentene og forbrukernes del. Selvfølgelig også for sin egen.
sjon og mangfold på matområdet. Målet har vært å styrke konkur-
ransekraften og å øke lønnsomheten for både primærprodusentene – Vi tror på at lokal mat blir en av de viktigste faktorene for konkur-
i landbruket og aktører i resten av verdikjeden. ranse og suksess i løpet av de neste ti årene, sier informasjonsdirek-
En evaluering østlandsforskning gjennomførte halvveis i program- tør Bjørn V. Kløvstad i coop.
met viste at en satsning på 427 millioner kroner har satt i gang 800 – Dette er en del av en trend med fokus på egen helse og kunnskap
nye matprosjekter. I løpet av de fem første årene ble det skapt 118 om hvor maten kommer fra. Nærhet, trygghet og sikkerhet er enkle
nye matbedrifter og 315 nye arbeidsplasser. Til sammen har disse forklaringer, hevder han. Kløvstad mener trenden også må sees i et
bedriftene utviklet eller videreforedlet 1237 nye produkter. lengre perspektiv med tråder tilbake til etterkrigstiden da fikk vi et
– Det har skjedd ganske mye de siste ti årene. Når det gjelder dette industrialisert landbruk med større enheter. Både myndigheter og
prosjektet har vi fått en del konkrete resultater som er gode, men vi forbrukere premierte pris og volum. Bonden nedprioriterte det som
har foreløpig ikke sett på totaleffekten av programmet, forteller Elin ikke lønte seg, og forbrukerne fikk billige varer.
Hjortland i Innovasjon Norge. – Dette var en trend som varte til utpå 90-tallet. Forbrukerne fikk
billige varer, men utvalget ble kjedelig, sier Kløvstad. Han mener
også et miljøaspekt det nærmest er automatikk i at dette nå slår tilbake, og at kundene
At det har skjedd en endring i folks forhold til norsk mat, er hun ikke krever mer mangfold og variasjon.
i tvil om. Også hun mener det blant annet skyldes at nordmenn har
begynt å oppdage det som er oss nærmest etter at vi i lengre tid ha granbarskudd i sirup og akevitt
sett ut over landets grenser. – I en viss grad er folk interesserte i å betale mye mer for unike og
– Nordmenn begynte å reise mer, og oppdaget maten ute i verden. spesielle produkter, hevder Kløvstad, men understreker at skal dette
Vi tok det til oss uten å ta vare på de norske tradisjonene. Nå har være tilfelle må det være snakk om mer enn bare en lokal variant av
vi reist litt, og etterspør i større grad mat forankret i minner, sier et konvensjonelt produkt.
Hjortland. Hun mener også at den voksende miljøentusiasmen er – Produktet må ha en ekstra dimensjon.
av stor betydning. – Krever ikke det mye av produsenten?
– Miljøaspektene er blitt viktigere og viktigere for folk, som ser at – Det er så stor oppfinnsomhet blant produsentene at det faktisk
det er lurt å fokusere på lokale tradisjoner, med for eksempel lokale forundrer oss. Vi trenger ikke si det til dem en gang. Ta for eksempel
meierier og lokal kjøttproduksjon. Dette er en trend vi vil bygge opp granbarskudd i sirup og akevitt fra Finnskogen. Det er jo helt fantas-
under, slik at jordbruket får flere ben å stå på. tisk! Og veldig godt som tilbehør til kjøttretter, hevder Kløvstad.
– Se på for eksempel Sverige hvor utviklingen har konsentrert seg
om de tre største byene. Her har vi klart å holde drift i hele landet, Det står altså ikke på kreativiteten. Gjennomføringsevne, produks-
det skal vi klare å holde på, hevder Hjortland. jonskapasitet og kvalitet er derimot parametere det ikke er like lett
for alle å skåre høyt nok på.
– markedet tar av – Det én faktor produsentene gjerne glemmer å ta hensyn til: Om
I år vil det, ifølge landbruks- og matdepartementet, bli produsert publikum faktisk har lyst til å kjøpe produktet, forteller Kløvstad.
lokal mat og matspesialiteter til en verdi av mellom 1,7 og 1,8 mil-
liarder kroner. Jakter «norsk camembert»
–Vi opplever nå at markedet for matspesialiteter er i ferd med å coop gjennomfører i år for første gang en kampanje hvor det i løpet
ta av. Fjoråret var tidenes beste sesong i bransjen. Profesjonaliser- av tre enkeltstående uker ryddes plass til lokalproduserte varer i
ing av den enkelte produsent og regional merkevarebygging er butikkene.
viktige faktorer for den videre utviklingen av dette markedet, skrev – Vi gir med dette produsentene adgang til markedet, vi markeds-
landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i en kronikk publisert fører produktene for dem og vi bringer publikum til produktene.
3. mars i år. Disse tre faktorene har ikke produsentene styrt over før, forteller
Myndighetene har de siste årene satset på lokal matproduksjon, Kløvstad.
blant annet ved å ta initiativ til Lokalmat BA. Selskapet ble opp- Matvarekjeden vil, som for en hver annen merkevare, bruke titalls
rettet i 2005 som et distribusjons- og markedsføringsselskap for millioner i markedsføring for disse varene. Med dette bidraget bør
små og mellomstore produsenter av norske matspesialiteter. Nå produsentene finne ut om det aktuelle produktet har livets rett.
Røros-Tweed as
har Lokalmat BA inngått en riksdekkende samarbeidsavtale med Røros-Tweed er en bedrift med lange tradisjoner og har røtter så langt
Tine Logistikk om distribusjon: Norske spesialiteter skal ut til folket. – Vi er ute etter å prøve å finne unike norske produkter som virkelig tilbake som til 1700-tallet. Bedriften er idag nordens eneste gjenværende
slår an. Se for eksempel på camembertost eller parmaskinke. Dette
er storheter på det internasjonale markedet, men med et lokalt og produsent av tepper og pledd, og bygger fortsatt på det beste innen norsk
– Produktet må ha en ekstra dimensjon, genuint opphav. Kall det gjerne «Jakten på den norske camem- husflidstradisjon. Rørospledd er produsert av ren ny ull av sauer fra
sier Informasjonssjef Bjørn V. Kløvstad i Coop. berten», det er litt av drømmen vår, avslutter Bjørn V. Kløvstad.
friske norske fjellbeiter, og er i sin helhet produsert i Norge.
Røros-Tweed har ved en rekke anledninger mottatt Norsk Designråds
“Merket for God Design”.
14 • FEELGOOD® • NR 1 2009 NR 1 2009 • FEELGOOD® • 5
Se mer på www.rorostweed.no

9. OPPDAG
PRoFILeRING FRA dNb NoR
FJORDANE
FjordBreak
SANSELIG OG VAKKERT...
Ikkje til å tru...
partner i
Oppdag vakre vestlandet og dei berømte verdsarvområda.
Individuelle grøne pakketurar med Bergensbanen og Flåmsbana.
smaksjakten
AvgAng: Kvar dag frå Oslo eller Bergen
SeSOng: Heile året (unntatt 15.12 - 1.2)
TO TurAr: Oslo - Flåm - Oslo eller Bergen - Flåm - Bergen
TrAnSpOrT: Bergensbanen og Flåmsbana
HOTell: Fretheim Hotel i Flåm og Neptun Hotel i Bergen
SIgHTSeeIng: Natur- og kulturopplevingar midt i verdsarva
DnB nOR fORtsetteR viDeRe sOm hOveDspOnsOR av Det nORske måltiD i 2009.
– pROsjektet hanDleR Om å Bygge RelasjOneR RunDt et gODt måltiD Og ta vaRe på
nORske smaksskatteR, sieR haRalD Osa i stiftelsen nORsk matkultuR Og
pROsjektleDeR fOR Det nORske måltiD.
TeksT: gullaug pless FoTo: DnB nOR, jOn hØsØien, aDvem gaRDsysteRi
www.fjordbreak.no
Fjord Oppleving AS, 5742 Flåm • www.fjordoppleving.no NR 1 2009 • FEELGOOD® • 17

10. PRoFILeRING FRA dNb NoR PRoFILeRING FRA dNb NoR
– i tReffpunktet meD kunDeR, kan lOkal mat væRe Det lille ekstRa – Også fOR DnB nOR! - påsken eR tiD fOR å unne seg Det lille ekstRa lokale pådrivere for hylleplass
salgssjef guri heggem i Rørosmeieriet har vært aktiv i lokalmatmiljøet på Røros og i Rørosmeieriet siden 2003. guri
ingjeRD thüRmeR, pROsjektleDeR fOR DnBnORs satsing i Det nORske måltiD 2009. av matOpplevelseR. fyll påskekuRven meD heggem er i tillegg styremedlem i lokalmat Ba. hun har bidratt til den nye distribusjonsavtalen som er undertegnet
mellom lokalmat Ba, som består av 18-19 produsenter, og tine norske meierier. gjennom tine sitt landsdekkende
nORske RåvaReR Og lOkal kORtReist mat. distribusjonsapparat har lokalmat Ba kjøpt ledig kapasitet til sine medlemmer.
– tine leverer hver dag i hele landet så dette er et stort fremskritt for å få løftet frem små aktører, sier hun.
haRalD Osa i stiftelsen nORsk matkultuR Og Det ”strøymer på” med nye medlemmer i lokal mat Ba. Og Rørosmeieriet vokser stadig, sier hun tydelig stolt.
i tillegg til å være hovedsponsor er DnB nOR inne som aktiv samarbeids-
partner i Det norske måltid.
– vi er opptatt av mulighetene dette gir for å tilføre det lille ekstra i
kunderelasjonen, for eksempel gjennom det som skjer lokalt, sier pros-
merksomhet. smaksjakten i 2009 vil vektlegge den lokale satsingen i
enda større grad. fjorårets vinnere trekkes frem som fyrtårn, med de
pROsjektleDeR fOR gjennom sitt sterke engasjement, representerer guri heggem en av mange ildsjeler som har fått til mye i løpet av
– jeg kan klart si at prosjektet ikke hadde blitt noe av uten å ha gode
støttespillere, deriblant DnB nOR som en av de viktiste, sier pros-
jektleder for DnB nORs matsatsing, ingjerd thurmer. vi er en bank for
mange av de næringsdrivende – og forbrukerne. inntrykket er at folk
nasjonale vinnerne i spissen: upasteurisert grotteost fra hitra gårds-
mat på hitra, ytrefilet av rein fra varanger vilt i finnmark og kamskjell
Det nORske måltiD ganske kort tid. ikke bare for seg selv, men også for veldig mange andre.
– produkter fra Rørosmeieriet er nå inne i flere butikker enn noen gang tidligere. høsten 2008 lanserte vi blant annet
jektleder harald Osa i stiftelsen norsk matkultur. – i tillegg til å gå flest prioriterer å unne seg det lille ekstra for å få et godt måltid også i fra seashell på frøya. Den lokale satsingen foregår under ledelse av de to nye produkter; tjukkmjølk med to smaksvarianter: blåbær og bringebær, samt klassisk cottage cheese. Begge deler
inn med pengestøtte bidrar DnB nOR også som partner gjennom sin disse tider. gjennom Det norske måltid 2009 ønsker DnB nOR å motivere lokale kokkemesterlaugene tilknyttet norske kokkemesteres økologisk, så klart. på Rørosmeieriet jobbes det hardt for å utvikle enda flere produkter, fortsetter en ivrig salgssjef.
landsdekkende organisasjon og sitt tydelige engasjement både på lokal- de næringsdrivende til å produsere høykvalitets råvarer og produkter. landsforbund. – tine har sin Biola, Q har sin Bio Q og vi har vår Røroskultur, som er et utvidet kulturbegrep. alle produktene er syrnet
plan og nasjonalt, sier harald Osa. like viktig er det å bidra til markedsføring slik at forbrukerne kjøper disse - Det er svært hyggelig å være med på å synliggjøre alle de fantastiske melk tilsatt smak. vi har ikke tenkt å sitte stille og se på hva de andre finner på av smaksnyheter. Det blir spennende
råvarene og produktene, fortsetter hun. råvarene og matproduktene som finnes. med mange flinke folk der ute, å se hvem som vinner kampen. vi er selvfølgelig også villige til å dele med flere fordi smaken er så forskjellig hos
det lille ekstra og erfarne personer i de lokale kokkemesterlaugene, tror vi på høy folk. et annet produkt vi har hatt stor suksess med er vårt Rørossmør. Rørosmeieriet, passerte 50 tonn økologisk
primærnæringene danner grunnfjellet i regionalt næringsliv. sammen nytt år og nye smaker deltagelse i de lokale konkurransene i 2009, avslutter hun. Salgssjef Guri Heggem ved Rørossmør i fjor!
med videreforedling og reiseliv er disse viktige for lokal næringsutvikling – etter startskuddet for Det norske måltid – jakten på smaken av norge Rørosmeieriet, også styremedlem vi er heldige i vårt distrikt fordi COOp mega på Røros var tidlig ute og sørget for å få lokale råvarer inn i butikkhyllene.
og vekst. gikk for ett år siden har lokale råvarer og produkter fått velfortjent opp- i Lokalmat BA Det var den første butikken i landet med stort spekter av lokalprodusert mat, og siden har flere fulgt etter. nå gleder
vi oss til den nye tv serien ”smaken av norge” som starter på tv2. jeg har stor tro på god drahjelp i markedsføringen
av lokal mat og de gode smaker på grunn av tv-programmet, avslutter guri heggem.
POPULÆRT signaturprodukt
åse haugstad på avdem gardsysteri as, 2 km vest for Dombås, var med i konkurransen i fjor og ble kåret til vinner
av årets produkt i Oppland fylke, med produktet fjelldronning, som er en uspasteurisert kittmoden ost basert på
kumelk. – Det er flott at det settes fokus på lokale produkter og at man blir løftet frem på den måten vi ble, sier
hun. fjelldronning er et håndarbeidsprodukt. Osten blir snudd 40 -50 ganger og vasket med saltvann for å få den
rette overflaten.
– Den er vårt signaturprodukt. vi har fått god respons på fjelldronning i markedet og var dessverre utsolgt rett før
jul. avdem gardsysteri leverer hele oster til restauranter og storhusholdning. vi leverer ost i hele gudbrandsdalen, til
spesialbutikker i Oslo og til noen butikker i molde, avslutter haugstad.
Ingjerd Thürmer, Prosjektleder for DnB NORs satsing i
Det Norske Måltid 2009.
18 • FEELGOOD® • NR 1 2009 NR 1 2009 • FEELGOOD® • 19

11. PRoFILeRING FRA dNb NoR
kortreist tips til påskebordet
- påskelam fra henriettes smaksopplevelser
– henriettes smaksopplevelser er en nisjeprodusent som hovedsakelig driver med lam levert fra
Oppdalsbønder. lammene slaktes i Oppdal og bearbeides videre i henriettes eget produksjonsanlegg i
sandefjord, forteller driftsjef Rolf andreassen. - henriettes deltok også i Det norske måltid i 2008 og vant
Flåm
grønt, vilt og vakkert
den lokale konkurransen i vestfold med noe helt annet enn lam – en kalvebratwürst, fortsetter han.
– nå er det hovedsesong for lam. henriettes leverer ca. 1000 lam bare til påske. - salget vårt øker fire Gi jernet! Frå toppen går det i full fart nedover
ganger til påske. lammestek er klassikeren, men vi har så mye som 28-30 produktlinjer av lam. stupbratte fjellskrentar, g jennom gigantiske fossefall
prøv bare vår oppskrift på lam til påske, avslutter andreassen. og rå natur. Adrenalinet stig og svetten sprutar.
Ein kjempekul sykkeltur frå høgfjellet, ned den frodige
Flåmsdalen og heilt til Flåm, der du stuper ut i den storslegne
Sognefjorden.
Velkomen til uforgløymelege opplevingar i Flåm!
RALLARVEGSPAKKE
Inkluderar 2 døgn med halvpensjon på historiske Fretheim
PÅSKeOPPSKRIFT FRA HeNRIeTTeS SMAKSOPPLeVeLSeR: Hotel, tog med Flåmsbana og Bergensbana til Finse, leige
av sykkel og lunsj på Vatnahalsen.
1 lammelår fra henriettes smaskopplevelser
gni det godt inn med salt og pepper
PAKKEPRIS FRÅ KR 3 100
skjær små lommer med spissen av kniven, stikk inn hvitløksfedd og fersk rosmarin
skjær opp ”de 4 store” i terninger: vårløk, gulrot, purre og sellerirot PR PERSON I DOBBELTROM
legg steken oppå blanding og hell over litt vann, men ikke så mye at steken blir liggende i vannet. Du
kan også redusere vannmengden 50% og erstatte den med rødvin for en fyldigere smak.
sett ovnen på 175 grader
Beregn ca. 35 minutter pr kilo lammestek
når steken er ferdig stekt, lar du den hvile i 25 minutter.
hell av kraften og lag saus på denne.
server steken med ristet champignon og fløtepoteter. god broccoli og blomkål er fint som tilbehør.
godt påskemåltid!
FAKTA
DET NORSKE MÅLTID – Jakten på smaken av Norge
Prosjektet er landsdekkende og startet i 2008 etter initiativ fra Næringsforeningen i Stavangerregionen. De representerer Matfylke nummer
en i Norge - Rogaland. Prosjektets slagord er Jakten på smaken av Norge, et uttrykk som brukes av mange med sammenfallende interesser.
I tillegg til de tre nasjonale vinnere ble ytterligere 50 vinnere kåret lokalt i 2008, med inntil tre fra hvert fylke.
Det Norske Måltid 2009 arrangerer lokale konkurransene for å finne frem til de beste råvarene fra land og sjø, samt et spesielt matprodukt
i alle fylker. Fylkesvinnerne går videre til den nasjonale finalen som kårer årets råvare fra sjø, årets råvare fra land samt årets matprodukt i
Norge. Vinnerbidragene blir hovedingrediensene i Årets måltid 2009, som går av stabelen i Stavanger i slutten av oktober.
Næringsforeningen i Stavanger regionen, har engasjert Stiftelsen Norsk Matkultur v/Harald Osa som i samarbeid med de lokale kokke-
mesterlaugene utgjør prosjektledelsen i Det Norske Måltid. Sammen med DnB NOR og en rekke andre støttespillere sørger de for at Det
Norske Måltid er et landsdekkende matprosjekt med sterk lokal forankring. Prosjektet har ytterligere med støttespillere, deriblant:
Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Innovasjon Norge, COOP Norge og Norgesgruppen.
Påmelding til Det Norske Måltid må skje 14 dager før de lokale konkurransene. De lokale konkurransene foregår i hovedsak på allerede
etablerte arenaer av matfestivaler og andre tilsvarende arrangementer, og starter i slutten av juli. De siste arrangeres i begynnelsen av
oktober. Kontaktinformasjon og den siste oppdaterte informasjon om prosjektet finnes til enhver tid på www.detnorskemaltid.no tlf. 57 63 32 00 • post@fjordoppleving.no • www.fjordoppleving.no
Prosjektet tar løpende i mot påmeldinger fra 15. april 2009, og frem til to uker før de lokale konkurransene.
20 • FEELGOOD® • NR 1 2009

12. STORE
2
I Norge strømmer nye kokebøker ut på markedet. Mange er veldig bra, og valget når man skal kjøpe blir
ofte vanskelig. Her har vi tatt for oss 2 av de riktig store klassikerene, en norsk og en italiensk,
som begge kom med sin førsteutgave for nesten 60 år siden! Har du ikke disse i hyllen,
så løp og kjøp, for dette er virkelig godbiter!
Italiensk Norsk
matbibel klassiker
CAFé
SKANSEN! SølvSKjEEn
Dette er kokeboken som har vært den mest solgte i Italia i over 50 år! Boken
finnes i de fleste italienske hjem og er ofte på gavebordet til brudeparet. Her
finner du mer enn 2000 oppskrifter fra italienske familier og kokker. Alle de
STOR KOKEBOK
Dette er kokeboken som er brukt av generasjoner av matglade nordmenn. Ut-
givelsen er et uforandret opptrykk av Stor Kokebok slik den utkom i 1951, men
boken har fått nytt og lekkert omslag, og leveres i en flott gaveeske. Med på
kjente klassikerne er med: pasta bolognese, tiramisu, tomatsaus, carpaccio kjøpet følger også Henry Notakers bok med historien om Henriette Schønberg
TeksT: TOR KLEVEN FoTo: LINDA SCHADE og ribollita. I tillegg finner du et knippe spesialskrevne menyer fra kjente Erken (1866-1953) og hvorfor hun ble landets kanskje viktigste kokebokfor-
kokker over hele verden, selvfølgelig også fra Norge. De kjente kokkene Tom fatter. Boken inneholder alt ”husmoren” trenger å vite om koking, baking,
Skansen er egentlig området mellom Akershus Øvre Festning og Rådhusplassen, og er navnet på den gamle byvollen, skansen, Victor Gausdal og Dag E. Tjersland er norske bidragsytere. Den første origi- sylting, vinlegging, slakting, hermetisering, menyer og anretning. Jeg tviler
som begynte her. Norges første funksjonalistiske bygning, den gamle restaurant Skansen, ble tegnet av arkitekt Lars Backer, og nale utgaven, Il cucchiaio d’ argento, kom i 1950, og ble straks et viktig bidrag kanskje på at slakting og hermetisering er så aktuelt, antar at anretning vel
ble drevet som restaurant fra 1927. Om sommeren var det også uterestaurant, med flott utsikt over Pipervika. til verdens gastronomi. Boken har siden blitt kontinuerlig oppdatert og tilpas- har forandret seg noe på 58 år, men som oppslagsverk for grunnoppskrifter
I årene 1962-1967 var ungdomsrestauranten Rondo i drift i lokalene, med opptreden av en rekke av datidens ledende pop- set vår moderne livsstil. Men prinsippene er stadig de samme. Den norske er dette en klassiker! I tillegg får du interessant og underholdende mat- og
grupper og artister. Restaurantbygningen ble revet i 1970. Sommeren 2008 åpnet Cafe Skansen på byens flotte Christiania utgaven, Sølvskjeen, kan gjøre de fleste hobbykokker Italia-frelste! kulturhistorie med på kjøpet. Boken, som i nesten 2 generasjoner har vært
Torg, i en staselig bygning fra 1800-tallet. Om sommeren er det uteservering med fantastisk utsikt over Rådhusplassen og med på å forme det norske folks hverdagskost og festmat, bør finnes i alle
Kontraskjæret. Boken har over 1200 sider og er solgt i over 2 millioner eksemplarer på norske hjem!
verdensbasis.
Se www.cafeskansen.no Boken har 896 sider og er totalt trykket i mer enn 200 000 eksemplarer.
Pris kr. 449,-
Gorm Nørum er Cafe Skansens danske kjøkkensjef. Han gikk sin læretid på Scandic Hotel i Århus, og jobbet senere i Danmark på ISBN: 9788281660298 Pris kr. 499,-
Svinkløv Badehotell og Munkebo kro. Til Norge kom han som assisterende kjøkkensjef på Dr. Holms Hotell på Geilo, og senere ISBN: 9788203236334
har ferden gått via Klosteret restaurant, Le Canard, D/S Louise og til Restaurant Mares. Nå er han ansvarlig for Cafe Skansens
kjøkken, og her finner vi selvfølgelig danske innslag på menyen, for eksempel blant smørbrødene!
På de neste sidene gir han oss 3 gode oppskrifter.
NR 1 2009 • FEELGOOD® • 23
22 • FEELGOOD • NR 1 2009
®