1. NETworked POWER
oppstartsmøte
9. Juni 2009
marika.luders@sintef.no
VELKOMMEN
1
2. Agenda for oppstartsmøte
12.40 - 13.10: Marika/SINTEF - Sosiale medier og innovasjon
13.15 - 13.45: Alf Martin/Induct - Demonstrasjon av dagens Induct-løsning
15 minutters pause: Servering av frukt/snaks og kaffe/te
14.00 - 14.10: Devoteam: forventinger til prosjektet og innspill til arbeidsplan
14.10 - 14.20: Arbeiderpartiet: forventinger til prosjektet og innspill til arbeidsplan
14.20 - 14.30: Innoco: forventinger til prosjektet og innspill til arbeidsplan
14.30 - 14.40: Induct: forventinger til prosjektet og innspill til arbeidsplan
14.40 - 15.30: Åpen diskusjonsrunde om arbeidsplan og prosjektets konkrete innhold
15 minutters pause: Servering av frukt/snaks og kaffe/te
marika.luders@sintef.no
Nå har vi allerede hatt gleden av å høre Tord Mortensen fortelle litt fra Idea
Work-prosjektet (takk til Kenneth og Thomas for å tipse meg om Idea Work).
Resten av programmet er som følger, kommenter kort.
VIKTIG PUNKT: Forventninger til prosjektet og innspill til arbeidsplanen.
For at dette skal bli et vellykket prosjekt, der alle partnere føler de får noe
verdifullt igjen for å delta, må vi få frem hver enkelt partners forventinger.
Arbeidsplanen som jeg sendte ut i forrige uke, er et utkast og et første innspill.
I hvilken grad svarer dette til hva dere har sett for dere? Er prosjektet fortsatt
vagt og vanselig å få tak på? Hva ønsker vi egentlig å oppnå?
Dette er viktige spørsmål og derfor er det satt av godt med tid for å utveksle
erfaringer. Jeg kommer også til å ta dette opp med en lydopptaker. I tillegg
gjør jeg et forsøk på å notere underveis.
2
3. Agenda for oppstartsmøte
15.45 - 16.05: Jan Håvard/SINTEF om egeninnsats: Hva teller som timer? Hvordan føre
timer? Hvordan dokumenteres innsats. Prosjektorganisering, stillingsbrøk, frivillige
organisasjoner.
16.05 - 16.30: Strategi for bruk av Induct og Origo som arbeidsverktøy i NetPower. Forslag:
Origo er vårt ansikt utad, og Induct er vårt interne arbeidsverktøy.
16.30 - 17.00: Organisering/prosjektledelse fra august 2009 - februar 2010. Fastsettelse av
møtetidspunkter høsten 2009.
marika.luders@sintef.no
Siste del av oppstartsdagen er viet mer administrative poster. Tidspunktene
her er noe omtrentlige, og det kan være vi blir ferdige før klokken 17.
Men jeg har altså satt opp meg selv som neste post på programmet - og jeg
ønsker særlig å fokusere på hvilke forventinger som deles av mange sosiale
medie-entusiaster i våre dager:
3
4. Sosiale medier og innovasjon
marika.luders@sintef.no
Jeg har lyst til å begynne Charles Leadbeater, som i 2008 skrev boken We
Think. Boken er oppsummert i en liten film du kan se på YouTube, og som
jeg gjerne viser et lite klipp fra:
KLIKK FOR FILM.
Men dette lille klippet sier jo ikke stort om hva man faktisk kan oppnå.
Jeg har derfor lyst til å vise et par andre eksempler. Det ene eksemplet er
hentet fra en applikasjon en medarbeider i Bengler står bak, men som han ikke
har laget som en del av Benglers arbeid:
For en drøy måned siden lanserte Alexander Staubo en ny og bedre
applikasjon for brukere av Oslos bysykkelordning. Problemet med
bysykkelordningen har vært at du lett kan risikere å komme til et tomt
sykkelstativ når du trenger en sykkel, eller at sykkelstativet er fullt når du skal
levere fra deg sykkelen. Clear Channel tilbyr en løsning på dette problemet,
der syklisten hetner inn data for et sykkelstativ om gangen. Det er tungvint.
Dette har Staubo altså gjort noe med. I mai lanserte han sin egen Google Maps
applikasjon, som henter data fra Clear Channel, men der syklisten mottar data
fra alle sykkelstativer på en gang. For å ikke belaste serveren til Clear
Channel mer enn nødvendig, har Staubo lagt inn en liten forsinkelse, men
resultatet er likevel en applikasjon som gir deg nesten real-time informasjon
om statusen på sykkelstativene i Oslo.
Det ser slik ut:
4
5. Hvorfor gjør Alexander Staubo dette?
• Han har selv opplevd dette som et problem?
• Han har kompetanse til å gjøre noe med det?
• Med sin kompetanse tok det egentlig ikke særlig tid?
• Han får anerkjennelse for sitt arbeid?
• Fordi det er gøy?
marika.luders@sintef.no
Grønn, gul, rød, blå.
Jeg bor i Herman Foss gate, sjekker på iPhone (nå er riktignok dette en iPod,
men vi later som) at det er ledige sykler i krysset Collets gate/Geitemyrsveien.
Hopper over gjerdet på toppen av skrenten (jeg later som jeg ikke er så
gravid) og løper opp og ned Geitemyrsveien for å nå den siste ledige
sykkelen.
Sykler opp til siste sykkelstativ før jobben, har sjekket at det skal være ledig
plass.
Enkelt!
Jeg har ikke spurt Staubo hvorfor han brukte fritiden sin på å lage denne
applikasjonen, men jeg tror vi kan si det skyldes en eller flere av disse
grunnene:
SLIDE
Er det noe vi i NetPower kan lære av dette?
Det neste eksemplet er hentet fra Dell:
5
6. marika.luders@sintef.no
For to år siden lanserte Dell sin idemyldringstjeneste. Målsetningen med
denne siden var å motivere kunder til å dele sine tips og ønsker for nye Dell-
produkter og tjenester. Men det stopper ikke der: forslagene kan stemmes opp
eller ned, eller kommenteres og således forbedres av andre. Dette er
selvfølgelig helt sentralt og bidrar til at Dell samtidig får en oversikt over
hvilke forslag som er de mest populære og således som faktisk har
markedspotensial. For enkelte forslag blir realisert.
Det er et premiss: inviterer du først kunder til å dele sine tips og forslag, må
du også vise at du lytter til dem.
Men det er ikke bare aktører som Dell som kan benytte seg av offentlig
idemyldring: Den danske kommunen Skanderborg hadde en lignende
ideoffensiv i 2007.
Da jeg forberedte denne presentasjonen, ble jeg svært fristet til å vise frem et
prosjektverktøy vi bruker på SINTEF. Dere kjenner det kanskje allerede:
eRoom.
eRoom har en rekke funksjoner og er sannsynligvis et nyttig verktøy. I
samarbeidsprosjekter kan vi invitere partnere utenfra til å få tilgang til
prosjektrommet, vi kan dele dokumenter, og vi har tilgang til et forum der vi
kan poste innlegg og diskutere.
Det er sikkert skikkelig nyttig, men min erfaring er at vi bruker det lite.
6
7. marika.luders@sintef.no
Slik ser eRoom ut når jeg logger meg inn.
Jeg kan f.eks. velge å logge meg inn på RECORD-prosjektet.
Her er visse mapper definert slik at jeg har tilgang til dem, andre har jeg ikke tilgang til.
Jeg kan legge til nye hendelser eller elementer i rommet,
KLIKK CREATE
F.eks. legge til en diskusjon.
Det er en masse muligheter, men
Jeg bruker minimalt med tid i eRoom.
Det har også vært vanskelig å skape aktivitet i eRoom sammen med andre partnere (men her
må andre rette meg).
Jeg ønsker ikke egentlig å henge ut JOINT, som står bak tjenesten. Det ville være direkte
dumt, jeg har jo knapt gitt tjenesten en sjanse.
Men jeg tror og håper vi skal klare hvertfall to ting i NetPower:
1) Lage gode prosjektstyringsverktøy basert på lærdom fra sosiale medier.
2) Komme frem til hvordan vi bruker disse verktøyene for å fremme en god
organisasjonskultur, en effektiv prosjektgjennomføring og grunnlag for fornying.
Slik jeg ser det handler NetPower om tre ting: SOSIALE MEDIER, ÅPEN INNOVASJON,
BRUKERDREVEN INNOVASJON.
7
8. SOSIAL PROGRAMVARE/
SOSIALE MEDIER
marika.luders@sintef.no
Altså alle de nye verktøyene vi har fått, og som i stor grad er knyttet til
plussord som deltakerkultur, demokrati, massenes visdom, kollektiv
intelligens.
8
9. Foto: whurley - CC 2.0 Generic
http://www.flickr.com/photos/whurley/347165426/
marika.luders@sintef.no
Henry Chesbrough snakker om åpen innovasjon som et nytt paradigme, som
bryter radikalt med den vertikale integrasjonsmodellen kjennetegnet av
bedriftsinterne utviklingsaktiviteter som leder frem til produkter som så
distribueres av bedriften.
Åpen innovasjon handler på sin side om å bevisst benytte seg av
kunnskapsstrømmer inn og ut av organisasjonen for slik å forsterke den
interne innovasjonen. Kort sagt: man må anerkjenne at de gode ideene kan
befinne seg utenfor organisasjonens grenser.
Det man trenger er en arkitektur og et system for å kombinere interne og
eksterne ideer.
Jeg skal også passe på å nevne at Induct har fått Chesbrough til å lede sitt
rådgivende styre.
9
10. Eric von Hippel:
Lead-user innovation
Brukerdreven innovasjon
“Users that innovate can
develop exactly what they
want, rather than relying
on manufacturers to act as
their (often very
imperfect) agents”
Foto: jeanbaptisteparis CC 2.0 Generic
http://www.flickr.com/photos/jeanbaptisteparis/3362243959/
marika.luders@sintef.no
Hovedpoenget her er at å invitere brukere/konsumenter (eller borgere for den
saks skyld) inn i innovasjonsprosessen øker sjansen for å skape de riktige
tjenestene og produktene.
(KLIKK SLIDE FOR SITAT)
For von Hippel dreier ikke bruker-dreven innovasjon seg kun om å invitere
brukere inn i high-end produkt og service utvikling, men også om hvordan
brukerne tweeker produkter for slik å tilpasse dem egne behov.
Et av von Hippels eksempler er hvordan terrengsykkelen er brukerskapt:
Hard-core syklister gjorde endringer i forhold til egne behov og hvordan de
faktisk benyttet sykkelen.
10-15 år etter at denne brukerskapte skreddersyingen av sykler begynte på 70-
tallet, ble terrengsykler dominerende på markedet.
Og siden sykler er noe av det fineste jeg vet:
10
11. Det finnes en egen pool for bike-hacks på flickr: “All cleaned up!
This is my townie/grocery bike. I picked it up for $15 at yard sale. I
added the handlebars, grips, cranks, rear freewheel, had the rear
wheel re-dished and the Brooks. Tomorrow she gets a new set of
fluted fenders and some leather mudflaps. I made the front box by
attaching the legs from an old wald basket to an antique Pepsi box.
I live on top a steep hill so the gearing is 40x18 so I can make it
home“.
CC-licence: http://www.flickr.com/photos/hrtmnstrfr/2675103239/.
marika.luders@sintef.no
Kort om bike-hacks-pool på flickr:
Kombinerer vi sosiale medier, åpen innovasjon og lead-user innovasjon,
nærmer vi oss Tapscott og Williams hovedpoenger i boken Wikinomics fra
2007:
11
12. WIKINOMICS som forretningsmodell?
“These new forms . . . enable firms to
harvest external knowledge, resources,
and scale that were all previously
impossible. Whether your business is
closer to Boeing or P&G, or more like
YouTube or Flickr, there are vast
pools of external talent that you can
tap with the right approach.
Companies that adopt these models
can drive important changes in their
industries and rewrite the rules of
competition”
marika.luders@sintef.no
Argumentasjonen i denne boken er til tider problematisk, og jeg har tidligere
kritisert hvordan dugnadsånd og deltakervilje nærmest kan se ut til å bli
utnyttet:
Tapscott og Williams mener å se konturene av dype strukturelle endringer og
en ny modus operandi for økonomie, som de altså oppsuemmerer i nyordet
“wikinomics”.
Wikinomics betegner en økonomi basert op åpenhet, deling og brukerskapt
innhold, og er retorisk sett et lite mesterverk fordi den er så overbevisende i
forhold til hvorfor en hver aktør bør satse på at også mennesker utenfor
organisasjonen bidrar som innholdsleverandører: fordi de har noe å tjene på
det: kanskje både i kroner og øre, men hvertfall indirekte gjennom mer lojale
konsumenter, kunder og brukere.
Et illustrerende eksempel er i så måte threadless.com:
12
13. marika.luders@sintef.no
Hvorfor bruke penger på å designe t-skjorter, når du kan la ivrige brukere
gjøre det for deg? Du trenger ikke en gang betale dem, hvis du ikke da
bestemmer deg for å bruke deres design.
Dessuten, ved å la potensielle kunder bestemme hvilke designs det faktisk
skal lages t-skjorter av, er du sikker på at produksjonen blir utsolgt.
Dette er forretningsmodellen bak threadless.com – et eksempel som tidligere
nevnte von Hippel er ganske begeistret for.
Kan vi lære av dette i NetPower?
Kanskje skinner det gjennom en viss skepsis fra min side: Jeg er særlig opptatt
av hvordan denne deltakerkulturen kan fremstilles på utnyttingsvis (og det er
selvfølgelig ikke bra), alternativt hvordan vi kan fremstille denne delings- og
deltakerkulturen som noe som gavner alle uten at noen blir kommersielt
utnyttet som gratisarbeidere. Det kan virke som om grunnideen er den samme,
men at det er retorikken som tipper disse tankene den ene eller andre veien.
Charles Leadbeater er en som ser ut til å klare å fremstille dette som noe
ubetinget positivt, og noe som ikke handler om kommersiell utnyttelse:
13
14. “If the culture that the web is Charles Leadbeater
creating were to be reduced to a
single, simple design principle, it Mass innovation
would be the principle of With. not mass production
The web invites us to think and
act with people, rather than for
them, on their behalf or even
doing things to them. The web
is an invitation to connect with
other people with whom we can
share, exchange and create new
knowledge and ideas through a
process of structured lateral,
free association of people and
ideas. The principle underlying
the web is the idea of endless,
lateral connection.”
Foto: DavePress CC 2.0 Generic
http://www.flickr.com/photos/theclosedcircle/3098344517/
marika.luders@sintef.no
Charles Leadbeater ga i 2008 ut boken “We think”, der hovedargumentet er at
vi tenker bedre sammen enn alene, og at nettet er et ypperlig verktøy nettopp
for å understøtte kollektivt tekning. Han bruker sin egen bok som eksempel:
tidlige utkast av boken ble postet på nettet, og han mottok en rekke
kommetnarer, kritikk og forslag, som fikk konsekvenser for argumentasjonen
og eksemplene som benyttes i den endelige boken.
I et senere essay skriver han følgende:
(KLIKK FOR SLIDE)
Vi lever med andre ord i en tid da forventingene til hva vi kan oppnå ved hjelp
av nettverksteknologi og nye innovasjonsparadigmer er skyhøye.
Og jeg regner det som selvsagt at også våre forventninger er svært store i så
måte: Vi forventer rett og slett at det vi skal få til ved hjelp av sosial
programvare generelt, og Induct og Origo spesielt er noe bedre enn det vi kan
klare uten. Vi forventer rett og slett at prosjektet skal gjøre en forskjell.
Før jeg går videre, vil jeg gjerne gå tilbake til det Leadbeater avslutter sitatet
med: “The principle underlying the web is the idea of endless lateral
connection”. Dette gir meg assosiasjoner til en mye referert til klassiker første
gang utgitt av sosiologen Mark Granovetter i 1973:
14
15. MARK GRANOVETTER (1973)
Svake bånd (kontakter/mennesker vi ikke har nære sosiale
relasjoner til) har stor verdi, fordi disse menneskene er del av andre
fellesskap og dermed sitter de også på en annen kunnskap enn vår
umiddelbare sfære.
Det er nettopp denne nettverksmekanismen vi kan utnytte enda
bedre med nettverksteknologi: Bygge opp og opprettholde store
sosiale nettverk og gjennom dem få den informasjonen vi trenger
(eller ikke visste at vi trengte).
Foto: Cobalt123 - CC 2.0 Generic
http://www.flickr.com/photos/cobalt/34248855/
marika.luders@sintef.no
«Six degrees of separation» and svake bånd. Nettsamfunn bringer
mennesker sammen og gjør verden mindre. I følge hypotesen om ”six degrees
of seperation” (se for eksempel Barabási, 2003 og Rasmussen, 2008 for
diskusjoner) kan vi nå hvilken som helst person på planeten gjennom seks
venneledd, eller kanskje mer presist kontaktledd. Six degrees of separation
understreker at vi alltid kjenner noen som kjenner noen. Slik sett har den
likheter til Granovetters studie og teori om svake og sterke bånd (Granovetter,
1973).
Et av Granovetters hovedpoenger er at de svake båndene
(”kontakter”/mennesker vi ikke har nære sosiale relasjoner til) har stor verdi,
fordi disse menneskene er del av andre fellesskap og dermed sitter de også på
annen kunnskap enn vår umiddelbare sosiale sfære. Det er nettopp disse
poengene nettverkstjenester kan utnytte og forenkle: vi kan bygge og
opprettholde store sosiale nettverk og igjennom dem få den informasjonen vi
trenger (eller ikke visste at vi trengte). Eller evt. de innspillene vi ikke visste
at vi trengte.
Poengene mine så langt har i stor grad dreid seg potensialet ved å åpne en
organisasjons prosesser utad – å slippe andre mennesker og perspektiver til.
Dette er kun en side av NetPower, den andre handler om de interne
kommunikasjonsprosessene:
15
16. Trekke veksler på ekstern
kunnskap og eksterne
ressurser.
Skape mer effektive
systemer for samarbeid og INNOVASJON
kreativ idéutvikling internt i
organisasjonen (uavhengig
av tid og rom).
marika.luders@sintef.no
Altså vi ønsker å skape innovasjon gjennom å trekke veksler på ekstern
kunnskap og eksterne ressurser.
Men, vi ønsker også å skape mer effektive systemer for samarbeid og kreativ
ideutvikling internt i organisasjonen.
Det siste har jeg ikke fokusert på, og kommer jeg heller ikke til å snakke mye
om i denne presentasjonen. Her tror jeg dere sitter på mer relevant kunnskap
enn meg, og vi kunne ha byttet roller. Her kommer også BI inn i bildet.
Det er altså ikke slik at jeg underkjenner betydningen av dette punktet, og det
kommer definitivt til å være en viktig del av prosjektet, spesielt for Induct,
Devoteam og Innocos del.
16
17. HVORDAN
LYKKES?
marika.luders@sintef.no
Spørsmålet er hvordan vi skal lykkes?
Jeg har ikke en gang snakket om optimismen som preger sosiale-medier
miljøet i Norge når det gjelder potensialet slike løsninger har.
Med “sosiale medier miljø” mener jeg en rekke journalister og konsulenter
som har tatt blogger, sosiale nettverkstjenester og mikrobloggingstjenester
(som Twitter) i bruk, og som hver dag hevder å få noe igjen for dette.
Når de snakker om fordelene ved å bruke sosiale medier, snakker de gjerne
om
- Nettverkseffekter: hvordan nå ut til de riktige menneskene når du trenger
dem mest.
- for å spre ideer og tanker, eller
- for å få innspill til eget arbeid:
Et eksempel er f.eks Anders Brenna, nettsjef for teknisk ukeblad
17
18. marika.luders@sintef.no
Artikkelen det gjaldt i dette tilfellet var Brennas kommentar til en hemmelig
kjennelse fra Stavanger Tingrett – det er uvisshet om hvorvidt Stavanger
Tingrett påla bredbåndsleverandøren Lyse Tele å utlevere kundeinformasjon
til advokatfirmaet Simonsen i forbindelse med en privat etterforskning på
internett.
Stavanger Tingrett hemmeligholder kjennelsen i det som blir beskrevet som
en midlertidig sikringsfase.
Slik utlevering av kundeinformasjon (så som IP-nummer) er selvfølgelig av
svært stor prinsipiell betydning for personvern.
Igjen, dette handler om å nå ut til mennesker som kan hjelpe deg å gjøre ditt
eget arbeid bedre eller mer effektivt.
De samme menneskene kommer gjerne også med gode tips om hvordan man
kan lykkes i forhold til å skape innovasjon ved hjelp av sosiale medier:
18
19. Monologue has given way to dialogue.
Content is the new democracy and we the people,
are ensuring that our voices are heard.
The evolution of social media is also forcing an
incredible transformation in PR and corporate
http://www.flickr.com/phot
communications – its most dramatic to date; os/hyku/2789806344 (CC)
even more significant than the introduction of
radio, television and motion pictures.
It all starts with respect.
Engage or die Listening is marketing
Participation is marketing.
Media is marketing.
Social media is about speaking with, Conversations are marketing.
not “to” or “at” people. Comments are marketing.
http://www.briansolis.com/2007/06/future-of-communications-manifesto-for.html
marika.luders@sintef.no
Brian Solis råd og tips:
Når det gjelder HVORDAN vi kan lykkes, tror jeg vi kan lære en hel del av
vellykkede eksempler (som på ingen måte er hentet fra den harde
næringslivsverdenen):
19
20. Bidra med bra innhold!
Kommuniser og delta i dialog!
Oppfordre til innholdsproduksjon!
INNSATSVILJE
marika.luders@sintef.no
Vi har ikke alle svarene på hvordan, men det som sannsynligvis er helt
sikkert, er at en vellykket bruk av sosiale medier krever innsats.
Jeg har tenkt litt på dette, og lurer på om vi kanskje kan lære noe av andre
vellykkete eksempler på bruk av sosiale medier?
1) Som Lasse Gjertsen på YouTube? Han gir oss bra innhold!
2) Og hvorfor får noen så mange kommentarer på nettdagboken sin? Fordi de
gir oss bra innhold og i tillegg tar seg bryet med å svare!
3) Hvordan få andre til å delta med innspill og erfaringer? Oppfordre og ta på
alvor!
Når det gjelder det tredje punktet kunne jeg også vist dere Dagbladets satsning
på leserkommentarer, eller kanskje NRK Betas involvering av publikum i
ide- og utviklingsprosesser.
De to siste eksemplene er kanskje spesielt interessante, fordi Dagbladet har
slitt en del med uønskede kommentarer, mens NRK Beta har en hard
kjerne av bidragsytere, som virkelig ønsker å gjøre en forskjell. Dette
kommer sikkert Eirik Solheim til å fortelle mer om.
Oppsummert kan vi derimot med sikkerhet si at en vellykket bruk av sosiale
medier krever stor innsats og betydelig ressursbruk. Selv om det er
medlemmene som skal stå for mye av innholdet.
Spille på lag med bidragsytere, verdsette aktiviteten uten å utnytte
Legge til rette for medlemskontrollerte mekanismer (varsle upassende
innlegg)
20
