1. Den kulturelle revolusjonen og
symbolenes inntreden
Kap 4 – Roger Säljö 2005

2. Tidslinje
• Det moderne mennesker entrer scenen en
gang for mellom 100 000 og 150 000 år siden.
• 40 000 -10 000 år siden skjer en nokså
dramatisk kognitiv revolusjon hos mennesket
• 30 000-20 000 symboler -> grottemalerier
• jordbruk oppstod på omtrent samme rid (det
vil si for 8000-10000 år siden)
• 6000-7000 år siden, fantes det bymiljøer med
over fem tusen inn-byggere

3. Nye typer inskripsjoner
Bilde av tidlige artefakter med symbolsk mønster.

4. Vi kan være sikre på at de er ment å skulle
fungere som medie-rende redskaper. De som
laget disse gjenstandene, forsøkte altså å
uttrykke noe som åpenbart var viktig for dem.
Det er muligens er noen av de første symbolske
artefaktene som er produsert

5. tegnene laget med hensikt for å re-presentere en
idé om noe. De uttrykker indre visjoner som har
vokst fram i det skapende individets bevissthet og i
samfunnet. Kreatørens forsøk på gripe noe
interessant og å uttrykke dette for seg selv og for
andre er blitt eksternalisert og gjort synlig.

6. Inskripsjoner og artefakter
Inskripsjoner =påskrift, innskrift
En artefakt er en gjenstand skapt av
et menneske

7. Inskripsjoner og artefakter
• Tegnene er permanente og ikke flyktige som
talespråket og gestene (Ong 1982).
• tilgjengelige i det offentlige rom på fjellhyl-ler og
artefakter der de kan betraktes og vurderes av
mange
• De skal iakttas og skape en form for reaksjon hos
betrakteren
• De skal strukturere hans eller hen-nes måte å
forstå eller oppfarte noe i omverdenen på
• Inskripsjoner forutsetter tolkingsfellesskap og
tolkingspraksiser, de betyr ikke noe i seg selv.

8. kommunisere mening, men samtidig krever de
at betrakteren er for-trolig med koden

9. Wartofsky (1979),

10. Primære arte-fakter

11. Sekundære arte-fakter
Sekundære artefakter er redskaper som formidler
menneskelige begreper og innsikter, og som gir oss
modeller for hvordan vi skal tenke og handle. Denne
typen artefakter - instruksjoner om hvordan en skal
bruke

12. Tertiære arte-fakter
I sekundære arte-fakter spiller skrift og andre former for
inskripsjoner en avgjørende rolle.
Tertiære artefakter kan beskrives som en slags forlengelse av de
sekundære artefaktene og deres praksiser. De har en mer
indirekte kopling til den primære produksjonen ved at de handler
om hvordan en kan framstille, forstå og analysere verden

13. Tertiære arte-fakter
Estetiske objekter og vitenskapelige resonnementer er også
tertiære artefakter der kreative uttrykk og forståelse er
produkter av aktivitetene

14. Et kart kan fungere som en primær
artefakt (når lastebilsjåføren kjører
gjennom et område som er ukjent for
han) eller som en sekundær artefakt
(når elevene lærer å lese kartet i en
skolesituasjon). I det før-ste tilfellet er
kartet en del av produksjonen, i det
andre blir det brukt for å formidle en
måte å beskrive verden på.

15. roger sälj
Fra et
læringssynspunkt er
de sekundære og
de tertiære
artefak-tene
sentrale ved at de
bygger på og
utvikler ulike typer
representa-
sjonssystemer

16. Den historiske
utviklingen av
kunnskaper og
ferdigheter - deres
sosiogenese - var
sentral for Vygotsky
(2000, Vygotsky og
Luria 1993).

17. Tidligere erfaringer blir
bevart og utviklet på
flere nivåer i
menneskelig samvær,
og disse nivåene
utspiller seg på ulike
tidsska-laer (Lemke
2000).

18. 4 nivåer
• mikrogenetisk nivå
• det sosiogenetiske
nivået
• det ontogenetiske
nivået
• den fylogenetiske
utviklingen (nivå)

19. mikrogenetisk nivå
• hverdagslige handlinger
• Rutinepregede
• benytter mennesker kunnskapene og
fer-dighetene sine i konkrete sosiale praksiser.
Dette er det nivået der red-skaper blir
utformet slik at de passer til de
forutsetningene som aktø-rene oppfatter som
relevante når de arbeider, løser problemer,
skriver og utøver dagligdagse aktiviteter

20. Læring er en naturlig
del av mikrogenetiske
prosesser; det er det vi
må oppnå for å kunne,
som Vygotsky uttrykker
det, «gå videre» med
det vi holder på med

21. det sosiogenetiske nivået
• utviklingen av en spesifikk kultur
• et samfunn og dets ulike redskaper, kulturelle
praksiser og løsninger på forskjellige
problemer.
• språklige red-skaper institusjonalisert innenfor
ulike virksomheter.

22. det sosiogenetiske nivået
Når teknikker for å skrive, å dyrke jorda, å
lege sykdommer, å bygge hus og å
organisere ulike aktiviteter blir utviklet,
inngår de i det aktu-elle samfunnets
kollektive erfaringer og ferdigheter og blir
ført videre til kommende generasjoner

23. det ontogenetiske nivået
• kunnskap bevart og utviklet hos det enkelte
individ
• Individet deltar hele tiden i ulike sosiale praksiser
og tilegner seg -approprierer - erfaringer og
kulturelle ferdigheter eller redskaper.
• Erfaringene med å benytte redskaper i ulike
situasjoner og for ulike formål blir i neste omgang
ressurser for dets framtidige atferd i sosi-ale
praksiser

24. den fylogenetiske utviklingen
• mennesket som et biologisk vesen
• Som biologiske fenomener inneholder
kroppene våre noen basale utgangspunkter
for vår inter-aksjon med omverdenen, nemlig
vår hjerne, våre sanser og vår mus-kelstyrke
• ?

25. Mennesket blir bofast

26. Mennesket blir bofast
• En bofast befolk-ning må organisere livet sitt på andre
måter, og den må skaffe seg mange nye kunnskaper og
ferdigheter.
• En forutsetning for at en skal kunne være bofast, er
helt klart at en lærer seg å dyrke jorda og å holde
husdyr. (de primære artefaktene ble utviklet)
• kanskje fram-stod det bofaste livet også som mer
bekvemt.
• En bofast befolkning kan på en helt annen måte samle
seg eiendeler og bygge opp lagre av primære artefakter

27. En ny situasjon oppstår…
• overskudd i produksjon 
• Det var ikke lenger nødvendig at alle arbeidet
med å skaffe mat. 
• skapte et behov for, og forutsetninger for,
læring hos både kollektiv og individ

29. Byen som livsform
• Urbaniseringen forsterket den
differensieringen og den økte kom-pleksiteten
i kunnskapsutvikling og læring som det
bofaste levesettet innebar.
• En tiltakende arbeidsdeling i samfunnet faller
sammen med utvik-lingen av en ny type
økonomi.

30. forandringene i sosiale praksiser og dermed i kunn-skaps- og
ferdighetsbehov. Det oppstod:
• en organisert varehandel med landsbygda omkring.
• en administrasjon med arbeidsoppgaver som gikk ut på å regis-trere,
dokumentere, kreve inn skatter, opprette kontrakter og lik-nende. Disse
virksomhetene la dessuten grunnlaget for nye sam-funnsklasser.
• et forsvar som kunne beskytte innbyggerne og de rikdommene som var
samlet i templene. Å forsvare seg mot omvandrende røverbander var en
viktig oppgave.
• et rettsapparat som kunne håndtere konflikter. En slik mekanisme for
problemløsing er helt nødvendig i et bymiljø der mennesker lever nær
hverandre, gjør forretninger og interagerer mer perma-nent.
• en kollektiv politisk prosess der det ble tatt beslutninger om byboernes
felles anliggender.
• ny teknikk for konstruksjon og bygging av hus, gater og offentlige miljøer
samt for håndtering av vann, avfall og andre samfunns-oppgaver.
• en institusjonalisering av religionsutøvelsen med prester og andre
• yrker knyttet til kirken.

32. I neste kapittel får du vite mer om en
revolusjonerende endring i
medieringen av kunn­skap…