Empfohlen
Weitere ähnliche Inhalte
Andere mochten auch
Andere mochten auch (10)
Mehr von Kristine Hovda
Nypappa
- 1. DN Magasinet | 8.juni 2013 30 | – Jeg er blitt kjent med mange nye mennes- ker gjennom dette.De lurer jo på hva jeg gjør her oppe. Noen ganger prøver jeg å skifte tema,jeg har ikke behov for trøst lenger.Andre ganger svarer jeg som det er, at jeg har en sønn.Da viser det seg ganske ofte at det er fle- re i samme situasjon som meg. «Arne» har mørke ringer rundt øynene. Vestlendin- gen er på sin vanlige helgetur for å besøke sønnen.Søn- nen har bodd i en by i Nord-Norge med moren siden ifjor høst.Etter en opprivende rettsprosess harArne fått innvilget samvær på ti dager i måneden og i enkelte ferier.Reiseavstanden gjør detvanskelig å gjennomføre dette i praksis,menerArne.Annenhver gang tilbringer far og sønn samværshelgene i nord,på hotellrom eller, som nå,i Forsvarets hybelhus,eller de tar den lange rei- sen hjem til Vestlandet. Nå er Arne på vei for å plukke opp sønnen på sko- len. I morgen tidlig tar de første fly til Vestlandet, slik at sønnen skal få treffe halvsøsteren og slekten på fars side.Etter noen dager følger Arne igjen sønnen tilbake til Nord-Norge. – Reisingen er jo en del av tiden vi har sammen.Jeg tar med tegneserier, og vi drar på museum og turer i byen.Men jeg lurer på hvor lenge vi klarer å holde det gående på denne måten, ikke bare økonomisk, sier han. – Det handler om hva slags samvær jeg kan tilby søn- nen min. Reisefeber.Torsdag denne ukenvedtok Stortinget en rekke endringer i barneloven.Den mest dramatiske er at en av foreldrene skal kunne hindre samvær dersom han eller hun mistenker vold mot barnet. I barneloven står det at foreldrene selvmå bestemme hvordan de skal innrette seg etter et samlivsbrudd.Der- som partene ikke klarer å bli enige,må en av dem gå til sak.Hvert år havner 1200 barnefordelingssaker i retten fordi foreldrene ikke klarer å bli enige om hva som skal skje med barna.I 82 prosent av tilfellene får mor hoved- omsorgen og blir bostedsforelder.Det er da problemene starter for mange menn. For selv om samværsforelde- ren inngår avtale om jevnlig samvær,finnes det ingen regler for hvor langt bostedsforelderen kan flytte med barna innenfor Norges grenser. Over grensen. 2. mai 2011, litt over klokken tre på ettermiddagen, får «Frode» en telefon idet han sitter i bilen på vei hjem fra jobb.Det er kona.«Du må kjøre for- siktig.Pass på deg selv,» sier hun. Han spør hva hun mener.Hun gjentar at han må kjø- re forsiktig. Frode hører barna snakke i bakgrunnen, lyden av en bilmotor.«Har du tatt med deg ungene og dratt?» spør han,panikken vokser i brystet.«Ja.» Han svinger av veien og setter kursen mot politista- sjonen,vil anmelde kona for kidnapping.Dervil de ikke engang snakke med ham.«Det kan jo være de har dratt på ferie,» sier den ene politibetjenten,ifølge Frode. Over to år senere, i mai 2013, står Frode utenfor en rødmalt hytte sør i Sverige.Han har leid den for å være sammen med barna sine. Innenfor leker de to yngste. Etter flere runder i retten har han fått skriftlig avtale om at han skal få besøke barna. Flere ganger har han tatt den lange turen fra Nordland,stått på dørtrammen og blitt nektet å se dem.Til høsten går han til sak for å få overta hovedomsorgen. – Det var jo hun som dro.Jeg kan ikke skjønne hvor- for jeg må gå til rettssak for å få se mine egne barn.Had- de det vært meg som mann som tok med ungene,er jeg sikker på at politiet ville stått på døren dagen etter. Han rister på hodet,forteller om de sakkyndige som nå skal avgjøre hva som vil være best for barna, om saken som stadig trekker ut i tid.Utgiftene er én ting. – Jo lenger barna blir boende her,jo sterkere tilknyt- ning vil de få.Den eldste sønnen min vil ikke møte meg lenger,eksen min har vendt ham mot meg.Hun påstår at jeg har slått ham,det har jeg aldri gjort.Jeg er ikke voldelig,sier Frode. Han forteller om da han skulle ta farvel med barna etter en helg på leiehytta i Sverige. Den yngste datte- ren begynte å gråte.«Gråter du fordi pappa er her?» sa moren,ifølge Frode.«Nei,jeg gråter fordi han skal dra,» svarte datteren,ifølge Frode. Han svelger tungt. – Den har jeg levd på ganske lenge. Reagerer.Frodes ekskone reagerer sterkt på hvordan han fremstiller saken. – Jeg tok med meg ungene fra Nordland fordi Frode var voldelig.Den eldste sønnen hans vil ikke treffe ham lenger.Jeg fikk støtte fra barnevernet og råd fra advokat om å gjøre det,sier hun. Hun sier at Frode skrev under på papirer der han aksepterte at hun flyttet til Sverige. Han mener på sin side at han kun samtykket til en kortere periode i nabolandet. – Hva tenker du i utgangspunktet om foreldre som flytter langt unna hverandre etter samlivsbrudd? – Jeg tenker at det er helt ok,så lenge foreldrene klarer å samarbeide.Det gjorde vi en stund,men så lager han plutselig et helvete,sier Frodes ekssamboer. «Speilvendt rettsgang». Selv om det er forbudt ved norsk lov å ta med seg barn uten den andre forel- derens samtykke, vil hensynet til barnets beste være det avgjørende.Derfor lønner det seg oftest å ta seg J PAPPAPENDLERNE«Frode» pendler fra Nordland til Sør-Sverige for å treffe barna sine. «Oddvar» har brukt over en million kroner på advokat. Prisen er høy når en ekspartner tar med seg barna og flytter langt vekk. Tekst Kristine Hovda Foto Kristin Svorte Livet
- 2. DN Magasinet | 8.juni 2013 | 31 Savn. «Frode» sier han fikk sjokk da ekskona var på vei fra Nord-Norge til Sverige med deres felles barn. Nå leier han hytte i nærområdet for å få se barna så mye som mulig under samværshelgene.
- 3. DN Magasinet | 8.juni 2013 32 | til rette.Selv når man drar ut av landet,mener advo- kat Peter Meidell,som er tilknyttet Foreningen 2 Forel- dre (F2F). – Foreldre som opplever dette,må slippe det de har i hendene og kreve hovedomsorgen med en gang.Det er den eneste sjansen de har,sier han. Meidell peker på at slike saker tar tid. Barnets til- knytning til det nye stedet vil gjøre at den som har tatt med seg barnet,som regel vinner en eventuell rettssak. – Det er paradoksalt at det er den krenkede parten som må gå til rettssak for å vinne frem. Dette er det eneste området i samfunnet hvor rettsgangen er speil- vendt.Vanligvis er det den som mener å ha særinteres- ser som må stå for bevisbyrden,sier Meidell. Barneloven åpner for bøter i tilfeller der den ene av partene hindrer samvær,men dette må igjen avgjøres av retten. Man har ikke adgang til å hente barna med makt eller be om hjelp fra politiet. Men ting er i endring.Ifjor sendte Barne- og likestil- lingsdepartementet ut et forslag om å endre barneloven isakersomgjeldermistankeomvoldmotbarn.Mensdet tilnåharværtrettensomskalprøvepåstanderomatden ene forelderen utgjør fare for barnet,vil departementet nå at bostedsforelderen skal ha rett til å nekte samværs- forelderen å se barnet hvis hun eller han får mistanke om vold. En trygghet for barnet, mener departementet. En invitasjon til falske påstander om vold, og en gave- pakke til foreldre somvil hindre samvær,mener Meidell. – Foreningen 2 Foreldre har i alle år arbeidet for at for- eldrene er likestilte rettslig når det gjelder barnet,ikke som i dag at én av foreldrene blir en slags a-forelder med bostedskompetansen,mens den andre forelder blir en b-forelder og degraderes til «samværsforelder».Det- te er en svært konfliktøkende konstellasjon, der mak- ten blir ulik fordelt,sier han. Norsk Advokatforening reagerte også på høringsfor- slaget, den skrev i et svar: «Advokatforeningens med- lemmer opplever iblant å mistenke at uriktige påstan- der om vold og/eller overgrep bevisst brukes av den ene forelderen som brekkstang i barnefordelingssaker.» Pengene flyr. For «Oddvar» begynner annenhver helg klokken tre natt til fredag. Da står han opp for å stelle i fjøset.Så kaster han seg i bilen og kjører det ves- le stykket ned til togstasjonen i en by i Vestfold.Foran ham: en togtur, fly fra Gardermoen til Nordvestlandet, en buss inn til byen, et hjertelig gjensyn. Datteren på fire år venter på ham i barnehagen. – I dag sovnet jeg midt under lesestunden, sier han med en liten latter,han har datteren på skuldrene,lyk- ken lyser i de trette øynene. Tidligere i dag gråt han. Sittende i kafeen utenfor svømmehallen i byen på Nordvestlandet,før han hen- tet datteren, han vil ikke at hun skal høre på, fortalte han om den lange kampen for å få være far,om 1,3 mil- lioner kroner han sier at han har i utgifter til advoka- ter og flybilletter. De store reiseavstandene medfører høye reiseutgifter,men de fører også til færre samværs- dager.Og det gir igjen høyere barnebidrag.Nå er de til- bake i svømmehallen for at datteren skal få hilse på resepsjonisten,en av vennene de har fått i løpet av åre- ne på reise. Oddvar har ikke tall på hvor mange gan- ger han har spist en kjapp yoghurt i kafeen mens han ventet på flybussen.Han stiller spørsmål ved flere ting i barneloven: – Bostedsforelder behøver ikke bidra til samværstran- sport.Reisetiden tas av samværstiden og kompenseres ikke, heller ikke fridager som må tas fra jobb for i det hele tatt å klare å få til helgesamvær på grunn av lange reiseavstander.Bostedsforelder får skatteklasse to,sam- værsforelder får skatteklasse én. Utgifter til samværs- reiser kan ikke trekkes fra på selvangivelsen,heller ikke utgifter til mat og drikke.200 kroner per tur utgjør cirka 10.000 kroner årlig. Han forteller at av 97 samværsdager er 48 brukt på transport. – Eksisterende lovverk er ikke bare en stor belast- ning for samværsforeldre, men også for arbeidsgive- re og samfunnet generelt. En er helt avhengig av å ha arbeidsgiver med på laget om en skal lykkes med hyp- pige samvær, da det krever rundt 24 dager fri hvert år utover ordinær ferie.Jeg mener at lovverket er utdatert og ble laget for å ivareta mor og barn den gangen kun far var i arbeid. Foran far og datter venter en ny busstur, fly til Oslo, tog til en byiVestfold og en siste kjøretur hjem.Så er det rett i seng for dem begge. Lørdagen tilbringer de med besteforeldre og venner, tar en tur i fjøset og hilser på sauene,baker kake.Søndag er kort og vond.Halv to må de dra hjemmefra, Oddvar leverer datteren på Nord- vestlandet før han tar flyet tilbake.Han er hjemme 23.30. – Det er hardt,sier Oddvar. – Men det er verdt det.Det er ikke noe alternativ å gi opp kontakten med datteren min. Imot delt omsorg.– Jeg har ikke angret et sekund på at jeg flyttet,sier Oddvars ekssamboer. –Åha familie ogvenner samt et stort og godt nettverk er svært viktig for ha det godt i livet.Og ikke minst for barn som skal utvikle seg. – Ser du på samvær som en belastning for barnet? – Nei, jeg tror det er viktig. Kanskje ikke så hyppig kontakt,men det er viktig at barn og far kjenner hver- andre og får en god relasjon.Hvis ikke,vil barnet begyn- ne å idealisere den andre. Det viktigste for barnet er å ha et stabilt og trygt nettverk rundt seg.Det erviktigere enn at barnet skal ha like mye kontakt med begge forel- drene.Derfor er jeg helt imot delt omsorg,sier hun. – Vi har inngått et rettsforlik der han har skrevet under på at barnet skal bo hos mor og at mor og barn skal flytte til en annen del av Norge.Vi deler utgifter ut fra Navs fordelingsnøkkel for inntekt. Reisekostnade- ne er høye.Tog og flybilletter til to helger hver måned i snart tre år koster. Pappapendlerne Kosestund. De prøver å gjøre det beste ut av samværshelgen. «Oddvar» reiser fra Østlandet tidlig fredag morgen, henter datteren et sted på Vestlandet, flyr hjem og leverer henne på Vestlandet søndag ettermiddag. Bøker og leker er alltid i sekken.
- 4. DN Magasinet | 8.juni 2013 | 33 DETTE ER DET ENESTE OMRÅDET I SAMFUNNET HVOR RETTSGANGEN ER SPEILVENDT.VANLIGVIS ER DET DEN SOM MENER Å HA SÆRINTERESSER SOM MÅ STÅ FOR BEVISBYRDEN Peter Meidell advokat Varslingsplikt.I 2010 ble barneloven endret.Ett av forslagene som var ute på høring hos rundt 220 ulike instanser,var å legge begrensninger på hvor langt unna samværsforelderen bostedsforelderen har lov til å flyt- te med barna.Et bredt utvalg – alt fra Norsk Psykolog- forening til Riksadvokaten,Institutt for samfunnsfors- kning,Redd Barna og Barneombudet – ga sine uttalelser. «Utvalgets flertall går inn for at begge foreldre med felles foreldreansvar må samtykke dersom bostedsfo- relderen skal kunne flytte med barnet. Kortere flyttin- ger skal ikke kreve samtykke, og det er unntak der en flytting er til barnets beste.Dersom foreldrene er ueni- ge, skal domstolen kunne avgjøre flyttespørsmålet,» heter det i høringsbrevet.Dette er gjeldende rettsprak- sis i Sverige. Departementet valgte å se bort fra utval- gets anbefaling og innførte heller en varslingsplikt på seks uker i forkant av flytting. – Varslingsplikten vil gi foreldre tid og anledning til å vurdere og diskutere hva som vil være den beste omsorgsløsningen for barnet før flyttingen gjennomfø- res,sa daværende barne- og likestillingsministerAnni- ken Huitfeldt i den påfølgende pressemeldingen. Skulle samværsforelderen være uenig i flytteplane- ne,finnes det lite han eller hun kan gjøre.Til Aftenpos- ten tidligere i år begrunnet statssekretær Ahmad Gha- nizadeh dette med at man ikke ønsker et regelverk som legger opp til et høyere konfliktnivå.Dermed har man to valg: Man kan kreve hovedomsorgen for barnet,eller man kan belage seg på et liv på reise. Manipulerende foreldre. «Bernt» er irritert på advokatene – de skrudde opp konfliktnivået da han og samboeren gikk fra hverandre,mener han. – Jeg og min samboer hadde skriftlig avtale om delt omsorg for vår datter, men etter en tid ønsket eksen min å overta hovedomsorgen. Jeg prøvde å ringe for å snakke om det,men fikk beskjed om at hun hadde blitt rådet til å la all kommunikasjon skje gjennom advo- katen hennes.Etterhvert kom det stadig nye brev med usaklige påstander om at jeg ikke skulle ta godt nok vare på datteren min,sier han. Bernt mener at den sakkyndige i saken tolket bar- nets uttalelser langt utover det han hadde grunnlag for på bakgrunn av samtalene. Kort tid etter at han tapte kampen om hovedomsorgen, flyttet ekssamboeren og datteren til den andre siden av landet. – Dette har vært en svær belastning for både meg og barnet.Nå sier hun at hun ikke skjønner noen ting,at alt er blitt så dumt,sier Bernt. Advokat og psykolog Grethe Nordhelle mener at det skjer mange feil i barnefordelingssaker. – Jeg vil kalle det systemsvikt.Det er ofte de sakkyn- diges feil,men også dommerne,som tror at de sakkyn- dige sitter på solid fagkompetanse.Mediene skriver så mye om straffesaker, men det som skjer i barneforde- lingssaker,er like alvorlig,sier Nordhelle. Hun har over 30 års erfaring med rettssystemet, først som advokat,senere som rettsmegler og psykolog. Nordhelle mener man må huske på at foreldre som tar saken til retten,ofte ikke er opptatt av barnas beste. – 85 prosent avforeldre klarer å løse barnefordelingen uten å gå til retten.De 15 resterende prosentene er ofte et skjevt utvalg av folk som er mer opptatt av seg selv enn barns beste,folk som manipulerer både de sakkyn- dige og sine egne barn for å få viljen sin.Jeg vil påstå at i et flertall av tilfellene er ikke de sakkyndige i stand til å se dette,sier hun. Nordhelle mener kunnskapen om manipulerende foreldre må få konsekvenser for hvor bokstavelig man kan tolke barns utsagn om hvor de vil bo. – Hvis man er en person som forsøker å manipulere de sakkyndige,sier det seg selv at man også vil forsøke å manipulere barna sine.Jeg har jobbet i mange år med dette,og jeg har sett veldig mye av det.Jo yngre barn er, jo lettere blir de manipulert. Hun peker også på rettspraksis som oppfordrer forel- dre til å holde konfliktnivået lavt.I mange tilfeller fører dette til at samværsforelderen ikke vinner frem, fordi retten mener konflikten kan skade barnet. – Om man skal ha delt omsorg, stiller dette større krav til samarbeid. Det kan godt være at den ene par- ten ikke ønsker dette.Man må se på hva som er årsaken til det høye konfliktnivået.Er begge fanget i et mønster, eller forsøker den ene å skape konflikt for å unngå delt omsorg? For å komme til bunns kreves det at man har separate samtaler med hver av partene.Dette er retten ofte ikke villig til å bruke ressurser på. Altfor mange saker avgjøres i rettsforlik under mye press,sier hun,og avslutter: – Jeg foreslår at de sakkyndige ikke skal kunne kon- kludere i disse sakene. De er altfor kort tid inne til å kunne vite noe sikkert. Det er dommernes ansvar å hente inn tilstrekkelige kilder, det ansvaret må de ta. De sakkyndige har altfor stor makt i barne- fordelingsspørsmål. Leksehjelp.– Vil du ikke ha suppe? Den er veldig god. «Arne» rusker sønnen i håret,han rister bestemt på hodet, tygger i stedet fornøyd på et knekkebrød med smør. Forsvarets kantine et sted i Nord-Norge serve- rer sunn og god mat, en liten kjøretur unna hybelhu- set.De har ofte dratt på kafé for å spise,men i kveld skal sønnen tilbake på skolen og delta på en teaterforestil- ling,de har ikke mye tid.Det får bli enkelt.Rundt Arne og sønnen sitter rødkinnede 19-åringer i grønne sele- bukser og lærstøvler. Far og sønn snakker litt om sko- len,sønnen gjør noen trylletriks med en håndfull kjeks. – Noe av det jeg savner aller mest,er de hverdagslige tingene,sier Arne lavt,mens sønnen løper for å hente mer mat. – Som å hjelpe ham med leksene. Før, da han fort- satt bodde på Vestlandet,kunne jeg hente ham torsdag ettermiddag og kjøre ham på skolen tirsdag morgen.Da var jeg fortsatt en naturlig del av livet hans.
- 5. DN Magasinet | 8.juni 2013 34 | Han må spørre sønnen om de fleste praktiske ting. Kommunikasjonen med barnets mor er nærmest fra- værende.Arne mener at utgangspunktet burde være at mor og far deler på omsorgen. – Hadde de som bestemte samværsreglene prøvd det- te selv, er jeg sikker på de ville tenkt om igjen.Å reise frem og tilbake i mange år fremover, det skjønner jeg ikke hvordan vi skal få til. To versjoner. Arnes ekssamboer er oppgitt over hans fremstilling. – Det var Arne som ikke ville ha meg på Vestlandet. Han nærmest jaget meg fra bygda, og gjorde det han kunne for å vende familien sin og venner mot meg slik at jeg ble ganske alene der,sier hun. – Jeg bodde likevel på Vestlandet i flere år,så sønnen vår kunne holde kontakten med faren og familien der. Jeg er helt enig i at foreldre ikke bør flytte langt unna hverandre etter samlivsbrudd,sier hun. – Men du flyttet jo til Nord-Norge? – Ja, men jeg begynte først å vurdere det etter at jeg hørte et radiointervju med Arne, hvor han fortalte at han hadde nå jobbet i Nord-Norge,sier hun. Hun sier at hun anså det slik at han hadde etablert seg i nord.Selv kommer hun nordfra og ønsket seg nær- mere sin familie. – Jeg flyttet faktisk nærmere Arne samtidig som jeg flyttet hjemover.At han da truer med å flytte vekk igjen for å få gjennom at samværet skal være på Vestlandet ... Ja,det er bare å skaffe seg et norgeskart,så ser du hvor urimelig det er,sier hun. – Jeg skjønner ikke hvorfor han stadig insisterer på å dra hjem til Vestlandet under samværene,når han har et sted i Nord-Norge,sier hun. – Arne betaler 350 kroner i måneden i barnebidrag – fordi han oppga at han kun hadde en liten vikarjobb da Navberegnet det.Likevel må jeg dekke halvparten av reisekostnadene, og det er fryktelig dyrt for en enefor- sørger å betale alle disse flyreisene,sier hun. Arnestillerseguforståendetilekssamboerensversjon. – Det er bare tull.Jeg har aldri jaget henne fra bygda. Jeg ønsket jo at sønnen min skulle ha mest mulig kon- takt med sin far og sin fars familie,sierArne. Han sier at han hadde oppfattet ekssamboeren slik at hun uansett skulle reise bort fra vestlandsbyen så snart rettssaken var over. – Hva med jobben i Nord-Norge? Fortalte du ekssam- boeren din om den? – Nei, men jeg regnet med at hun fikk det med seg gjennom telefonsamtalene jeg hadde med sønnen vår. Det er riktig at jeg ble utstasjonert der for en periode. Men det var midlertidig,for ett år,sier han. Streik. Klokken er syv om morgenen,men solen skin- ner allerede fra blå himmel over flyplassen i Nord-Nor- ge.Med lette skritt bærer Arne bagasjen for seg og søn- nen, de skal hjem til Vestlandet og nyte noen dager i kjente omgivelser.Så,beskjeden over høyttaleranlegget. Det er flystreik. –Å nei,sierArne. Han blir stående midt på gulvet,armene henger ned langs siden.Niåringen ser spørrende på faren.De kom- mer seg til hovedstaden med fly.Så blir det trolig en åtte timer lang bussreise over fjellet. – Dette var det siste vi trengte nå. «Barna må få ro».Torsdag denne uken vedtok Stor- tinget som ventet regjeringens forslag til endringer i barneloven. Blant disse ligger det at barns rettssikker- het skal bli styrket ved at det ved mistanke om vold skal være tillatt for en av foreldrene å hindre samvær.Barns rett til å bli hørt i spørsmål om valg av bostedsforelder er ytterligere understreket. Fremskrittspartiet kom med forslag om at det som hovedregel skal bli gitt delt omsorg til begge foreldrene. Dette ble nedstemt av de andre partiene. – Jeg er redd for at du skriver en sak som svartmaler mødre.En sak har ofte flere sider. Kvinnen fra Østlandet ringer fra sitt nye hjem i Nord- Norge. Hun og eksmannen skilte seg midt i finanskri- sen.Hun mistet jobben.Krisen på jobb og hjemmebane sendte henne inn i en depresjon.Hun hadde ikke råd til å bli boende i huset.Hennes nye kjæreste bodde i Nord- Norge.Hun tok med seg barna og dro nordover. Eksmannen krevde hovedomsorgen for barna ogvant frem i retten.Nå ser moren barna én gang i måneden. – Jeg kommer ikke til å kjempe for å få hovedomsor- gen tilbake.Barna må få ro nå.Selv om det skjærer meg i hjertet å ikke ha dem hos meg,er det tross alt viktigst at de har det bra. Hun tar en pause. – Jeg håper de forstår det når de blir eldre.At jeg elsker dem så mye at jeg ikke går i konflikt igjen. ● magasinet@dn.no ◆◆◆ Navn og bosted på involverte foreldre og barn er i denne saken blitt anonymisert både i tekst og bilde. Pappapendlerne HADDE DE SOM BESTEMTE SAMVÆRS- REGLENE PRØVD DETTE SELV,ER JEG SIKKER PÅ DE VILLETENKT OM IGJEN «Arne» far Pusterom.Det er sent, men «Arne» og sønnen tar en liten kveldstur ved sjøen et sted i Nordland. I morgen tidlig skal de fly hjem til Vestlandet. Siden ekssamboeren flyttet med sønnen ifjor høst, er det blitt mange reisedøgn.