1. Biobank Trine, Lena og Mai Lill

2. En biobank er samlinger av humant biologisk materiale og opplysninger som skal brukes til behandling av en konkret pasient eller en nærmere angitt pasientgruppe. Biologiskmateriale kan være blod, vev, sædceller og egg Biobank

3. Biobank Humant biologisk materiale kan innsamles eller overføres til en forskningsbiobank. Enten via en diagnostisk- eller behandlingsbiobank, eller direkte fra avgiver til forskningsbiobanken.

4. Biobanker Biobanker deles i fire hoveddeler Diagonistiskbiobank Behandlingsbank Forskningsbiobank Andre biobanker Biobank

5. Diagnostisk biobank Materialet er innhentet i forbindelse med undersøkelse og/eller behandling av en konkret pasient, og den oppbevares til dette hovedmålets bruk. Det materialet de får inn blir brukt til videre undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Dette kan for eksempel dreie seg om å stille ny diagnose, korrigere en diagnose, eller undersøke effekten av behandling. Biobank

6. Biobank Behandlingsbanker Blodbank-Den enkelte blodgiver donerer blod til banken som deretter oppbevarer blodet til behov for å bruke det til behandling av andre pasienter. Organbank- Hele organer blir gitt direkte fra et menneske til et annet menneske. En samling av organer og vev som brukes til transplantasjon oppbevares i organbanker. Organene kommer fra døde personer, disse personene har hatt et donorkort som vil si at de frivillig donerer bort indre organer etter sin død. De som ikke har det, der må familien ta avgjørelsen. Stamcellebank– celler som enda ikke er ferdig spesialisert, men som har evnen til å utvikle seg til forskjellige celletyper, som nerveceller, blodceller, muskelceller og andre celler. (Dette kan dere lese mer om under mor og barn undersøkelsen.) Cellene høstes oftest fra blodet og stamsellene fra blodet brukes til å gjenopprette benmargsfunksjonen etter en høy dose cellegiftbehandlig av kreftpasienter. Homokraftbank – Hjerteklaffer kan tas ut fra nylig avdøde og brukes til pasienter som har behov for utskiftning av hjerteklaffer.

7. Biobank Homokraftbank – Hjerteklaffer kan tas ut fra nylig avdøde og brukes til pasienter som har behov for utskiftning av hjerteklaffer. Bruskcellebank – Bruskceller kan tas ut fra en pasient, gjerne i forbindelse med kirurgiske inngrepog gis tilbake til pasienten Beinbanker – Her oppbevares og brukes bein som er tatt ut i forbindelse med protesekirurgi. Tar inntakte knokler ved donasjon fra avdøde. Oppbevares og brukes ved inngrep av andre pasienter som trenger erstatningsvev. Sædbanker- (banker med befruktede egg): egg og sædceller brukes i forbindelse med kunstig befruktning

8. Forskningsbiobanker I en forskningsbiobank oppbevares humant biologisk materiale, som brukes til å utføre forskning. Materialet er samlet inn fra direkte forskning eller fra eksisterende samlinger i diagnostiske biobanker eller behandlingsbiobanker Forskningsbanker vi har i Norge er Janusbanken og CONOR Biobank

9. Andre biobanker Ved anatomisk institutt i Bergen er det opprettet en biobank som består av mange tusen felte melketenner fra hele Norge og fra deler av andre land. På denne måten kan en drive miljøovervåking over lengre tidsperioder. Ved Anatomisk institutt i Bergen har man også undersøkt et gravmateriale fra Uvdal stavkirke i Buskerud. Materialet ble funnet under kirken og stammer fra middelalder og frem til 1804. Ved hjelp av dette materialet kan en få et inntrykk av naturlig nivå av disse stoffene fra ”førindustriell” tid. Biobank

10. Biobank Janusbanken Ble opprettet i 1973 og finansieres av Den norske kreftforeningen Innholder 600 000 serumprøver fra ca. 300 000 norske givere. Siden 1973 og frem til 1997 så har 18 000 av disse utviklet kreft av en eller annen type. Alle blod-donorer i Janusprosjektet gis et identifikasjonnummer som automatisk kobles til kreftregisteret. Kan også brukes til andre forskningsmål knyttet til forurensningsproblematikk, kosthold og annet.

11. CONOR Cohort Norway er et prosjekt som ble startet i 1994 for innsamling av helse- og personopplysninger, samt biologisk materiale. CONOR består av de regionale helseundersøkelsen i Tromsø, Nord-Trøndelag, Hordaland, Oslo, Oppland og Hedmark . Biobank

12. Mor og Barn undersøkelsen Biobank Prosjektet ”Den norske mor og barn undersøkelsen” ble vedtatt igangsatt i 1998 av Stortinget og drives av Statens institutt for folkehelse. Undersøkelsen er en studie av årsaker til sykdom hos mor og barn. Ideen er at 100 000 gravide skal rekrutteres i løpet av en 4 – års periode, og at det skal tas en blodprøve i svangerskapet og en etter fødsel Dette blir en kilde til forskning de neste 100 år for å finne årsaker til sykdommer hos barn og voksne. Ved fødselen samles navleveneblod fra barnet, dette blir lagret og kan senere bli brukt viss barnet trenger det.

13. Positive sider ved biobank Viktig for å kunne finne de genetiske og miljømessige faktorer som bidrar til at vi utvikler sykdommer som ikke skyldes forandringer i ett enkelt gen. Forskningen kan gi nye resultater i diagnosemetoder og nye behandlingsformer. Farmasøytisk industri trenger biobanker for å utvikle medisiner for ulike sykdommer Biobank

14. Negative sider ved biobank Juridisk sett så kan det bli problemer med hvem som er den rettmessig eier av blodprøvene, vevsprøve osv… Det kan bli ulovlig innsamlet, oppbevart, og behandlet Det kan misbrukes ved at det kommer på avveie eller blir handelsvare. Biobank

15. Biobank Vår mening er at biobanker er bra fordi det fremmer forskning til å finne nye medisiner til blant annet sykdommer som vi ikke har medisiner til i dag. Viktig for å stille riktig diagnose så folk kan få riktig behandling fortest mulig. Ved hjelp av biobanker kan vi forhindre at mange dør av sykdom, som f.eks. ulike kreft former. Folk bør bli mer bevisst på donorkort og ta et standpunkt til dette tidlig i livet slik at familien slipper og ta det umenneskelige valget når det kommer.

16. Kilder: www.forskning.no www.regjeringen.no http://no.wikipedia.org/wiki/Biobankloven