Undertittel: Om falske dikotomier og en mulig utdanningspolitisk blindsone: Presentasjonen bygger på den kvalitative undersøkelsen Monitor 2010. PDF her: http://www.iktsenteret.no/monitor-2010-%E2%80%93-samtaler-om-ikt-i-skolen

1. Klasseromsledelse og IKT
Jørund Høie Skaug
- Om falske dikotomier og en mulig
utdanningspolitisk blindsone
dikotomi, todeling. Generelt uttrykker dikotomi to ikke-overlappende
alternativer der det ikke finnes en tredje mulighet.
http://snl.no/dikotomi

2. Hva er klasseromsledelse?
• Noen assosiasjoner: læringsmiljø, autoritet, uro,
konsentrasjon, regler, oppmerksomhet,
«grensesettingens kroppsspråk»
• Når vi snakker om klasseromsledelse og IKT,
snakker vi egentlig om uønsket bruk av nettet eller
spill?
• Ulike definisjoner på klasseromsledelse:
 Kontroll over klassen?
 Samspill mellom lærere og elever?
(Christensen 2008)

3. Hvordan skal man «ta tilbake kontrollen i
klasserommet»?
Senter for IKT i utdanningen

4. Hva er klasseromsledelse?
• Oppfatninger om hva som er god klasseromsledelse
varierer mye i forhold til ulike trinn og infrastrukturer
hos skolene i undersøkelsen.
• Kontroll og overvåking er og blir det lærere flest
synes å være opptatt av, mens elevene på sin side
lager stadig nye strategier for å komme seg på nett
når de vil, og legitimerer det for seg selv.
• Å lære elevene konsentrasjon, om når og hvor man
bruker nettet og behersker mulighetene et konstant
tilgjengelig Internett gir, er viktige ferdigheter og
holdninger.

5. Lærere og elever synes det
handler om kontroll
«...Noen lærere er bedre på å ha autoritet
i klasserommet, andre er dårligere på det.
Som regel er det de som klarer å være en
autoritetsperson som har den beste
undervisningen».
Elev, 9. trinn, om IKT-
bruk.

6. Sammenhenger mellom
klasseromsledelse og IKT
• Utfordringer med multitasking, spill, sosiale
medier, informasjonssøk.
• Men også mange mulige gevinster: f.eks.
målrettet bruk, motiverte elever.
 Gjør IKT-bruk kontrasten større mellom lærere
som behersker og ikke behersker
klasseromsledelse?

7. Kan man hindre elever i å bruke
internett? Bør man?
Elev (VG2): - de sperrene er det
ikke noe problem å komme forbi.
Intervjuer: - lærer du bort sånne
proxyserver-triks til andre?
Elev: - Til noen. Til de heldige.
 Hvordan skaper vi målrettet bruk av IKT?

8. Dessverre ender det ofte opp som en
diskusjon for eller mot Facebook...
 Tekst her
 Og her
 Eksempel på nivå 2
 Eksempel på nivå 2
 Korte setninger
Senter for IKT i utdanningen

9. Falske dikotomier?
• Digitalt innfødte elever vs. voksne som digitale
innvandrere
• IKT i skolen er fantastisk vs. IKT er en katastrofe
• Ingen kontroll vs. total kontroll (eller sperring) på
nettbruk i skolen
• Lærere og elevers skolehverdag, faglige
jobbing og utfordringer befinner seg som oftest
mellom slike ytterpunkter

10. Hva sier Meld. St. 22 om
klasseromsledelse og IKT?
• Kapittel 4: Et mer praktisk, variert og relevant
ungdomstrinn
• «Mange elever har problemer med å prioritere
å bruke tid på fag og følge med i opplæringen
når for eksempel spill og venner bare er noen
tastetrykk unna».

4.8 IKT for økt motivasjon og læring http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/
2010-2011/meld-st-22-2010--2011/4/8.html?id=641286

11. Hva sier Meld. St. 22 om
klasseromsledelse og IKT?
• «Bærbare datamaskiner på hver pult og
mobiltelefoner med Internett i hver lomme
stiller store krav til læreren. God klasseledelse,
tydelige regler og bevissthet om når og
hvordan IKT skal brukes, blir enda viktigere i
det digitale klasserommet».

4.8 IKT for økt motivasjon og læring http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/
2010-2011/meld-st-22-2010--2011/4/8.html?id=641286

12. Meld. St. 22, kapittel 4: Et mer
praktisk, variert og relevant
ungdomstrinn
• «God bruk av IKT betyr ikke at alle elever skal
være på nett hele tiden. Bruken av digitale
verktøy skal være målrettet og styrt av
læreren.
Ofte vil det være naturlig at elevene slår ned
skjermen og at en prosjektor eller interaktiv
tavle benyttes i stedet for individuelle PCer.
Regler for IKT-bruk som følges opp, kan hjelpe
elevene til å konsentrere seg om oppgaven»
 4.8 IKT for økt motivasjon og læring http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/
2010-2011/meld-st-22-2010--2011/4/8.html?id=641286

13. Kapittel 7: Læringsmiljø og
klasseledelse
• K 7.1 «40 prosent av elevene rapporterer at
det er bråk og uro i timene, og dette har vært
uendret siden 2000».
 «Sammenlignet med lærere i mange andre land
oppgir også mange norske lærere at det tar tid
før klassen roer seg ned».
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-
st-22-2010--2011/7.html?id=641313

14. Kapittel 7: Læringsmiljø og
klasseledelse
• «7.1 I forbindelse med den nasjonale satsingen
Bedre læringsmiljø har Utdanningsdirektoratet
utformet følgende definisjon av begrepet
læringsmiljø: «Med læringsmiljø menes de
samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske
forhold på skolen som har betydning for
elevenes læring, helse og trivsel».
• Hvordan er IKT til stede i denne definisjonen?

15. Hvor vil vi/Kunnskapsdepartementet
med klasseledelse?
• IKT nevnes i stortingsmeldingens kapititel 7
(som spesifikt handler om klasseledelse) bare i
forbindelse med digital mobbing.
Tiltak: 1) «Departementet vil: utvikle et
skolebasert program i klasseledelse.
Programmet skal nå alle skoler i løpet av en
femårsperiode».
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-
st-22-2010--2011/7.html?id=641313

16. Hvor vil vi/Kunnskapsdepartementet
med klasseledelse?
• 2) Nytt senter for læringsmiljø og
atferdsforskning:
 «Departementet vil: opprette et nytt senter for
læringsmiljø og atferdsforskning med
utgangspunkt i Lillegården kompetansesenter
og Senter for atferdsforskning og avvikle
tilknytningen til Statped «.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-
st-22-2010--2011/7.html?id=641313

17. Ser vi den utdanningspolitiske
blindsonen?
• Et skolebasert program i
klasseledelse bør ha et avklart
forhold til muligheter og utfordringer
med IKT for å være relevant i
skolekontekster.
• Og bør gå i takt med det nye
senteret for læringsmiljø og
atferdsforskning.