4. Mål for dagen:
• Økt refleksjonsnivå om kassering og
samlingsutvikling
• Økt kunnskap om samlingsutvikling
• Kassering som del av endringsarbeid
• Vise at kassering kan være morsomt
• Hvorfor kassering er viktig
5. Program for dagen:
• Hvorfor kassere
• Kriterier for kassering
• Plan for samlingsutvikling
• Gruppediskusjon
• Metoder
• Eksempler fra Buskerud
• Hva gjør vi med det kasserte materialet
•
• Pauser og lunsj innimellom!
6. Hva sier loven?
§ 1. Målsetting
• Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme
opplysning, utdanning og annen kulturell
virksomhet gjennom informasjonsformidling...
• Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og
voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og
aktualitet.
• Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene
skal gjøres kjent.
7. Universell Utforming
• Er avstanden mellom reolene minimum
1,5 m?
• Er høyde for reoler/utstillingsstativ 1,5
m, maksimum 1,8 m?
• Er høyden til laveste
reol/utstillingsstativ minimum 0,3 m?
• Østfold er prøvefylke for UU:
• http://www.of.fylkesbibl.no/2010/10/11/universell-utforming-i-bibliotek
8. Nytt liv til bøkene
Copyright. http://www.runeguneriussen.no/
12. Hva oppnår vi ved å redusere boksamlingene?
- resultat av gruppesamtalene
- Får fram den nye og aktuelle litteraturen. Bøkene blir mer
synlige
- Blir bedre kjent med samlingen
- Tar ikke så lett motet fra låneren
- Forbedrer bibliotekets image
- Kassering etter utseendet er enkelt og effektivt
- Vil den bli etterspurt?
- Hva med Theresa Charles, damen er passé
- Kassering gir høyere omløpshastighet
13. Plan for samlingsutvikling
Ulike strategier på samlingsutvikling:
1. Fortsetter som før og kasserer når hylla er full
2. Tilpasser bestanden etter brukernes faktiske behov
- Kjøper på etterspørsel og måler bruken av
litteraturen
3. Løfter fram og eksponerer mangfoldet av litteratur
Forslag:
Kombinasjon av 2. og 3.
14. Overordnet mål for samlingsutvikling i Bærum bibliotek side1
Bærum bibliotek skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen
kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og
annet egnet materiale gratis til disposisjon. (Jamfør Lov om norske
folkebiblioteker § 1.)
Mål for samlingsutvikling utarbeidet i år 2000.
Bærum bibliotek skal:
* etter faglig vurdering anskaffe materiale som er kritisk, informativ og
allsidig
* i sin utvikling av samlingene tilstrebe et variert og bredt utvalg innen
sjangere og materialtyper for alle kategorier bibliotekbrukere til
fritidsbruk, studier og faglig fordypning
* bruke og vise vei til digitale informasjonsressurser som supplement
og alternativ til tradisjonelle kilder
http://www.barum.folkebibl.no/dokumenter/samlingsutvikling.html
15. Plan for samlingsutvikling Bærum side 2
for å * fremme demokratisk debatt og interesse for kultur
og samfunnsutvikling
* fremme leselyst og leseglede
* være en sentral støtte for kommunens innbyggere
i utdanningssamfunnet
ved at
* bibliotekets samlinger er lett tilgjengelige med
tydelig skilting og publikumsvennlige åpningstider
* bibliotekets databaser er tilgjengelige for brukerne
via internett, at de har gode søkefunksjoner og et
brukervennlig grensesnitt
* bibliotekets personale oppfyller brukergarantiens
krav til service
16. CREW, manual for kassering
http://www.tsl.state.tx.us/ld/pubs/crew/crewmethod08.pd
f
18. Norsk utgave av CREW
• Norsk versjon 2011
• Praktisk verktøy
• Gir deg argumentene
• Viktigheten av planlegging
• Kassering – en del av
daglig drift
• Viktigheten av å kjenne
egen samling og brukere
• Plan for samlingsutvikling
19. Hvorfor kassere og hvorfor CREW?
Seks fordeler med kassering:
Du sparer plass. Hylleplass koster penger på mange ulike måter. Bruk
plassen til andre ting.
Du sparer alle for tid. Brukere som leter på hyllene og ansatte som hele
tiden må rokkere om på hyllene, bruker mye ekstra tid.
Du får en mer tiltalende samling. Gjennom å bytte ut fillete og skitne
bøker får du en mye mer attraktiv samling. Mange bibliotek kan fortelle
historier om lånere som tror at det er kjøpt inn mye nytt, fordi det gjennom
kassering har blitt mer lys, luft og plass til bøkene.
Du er med på å bedre ditt biblioteks rennome. Gjennom å ha samlinger
med oppdatert innhold, bygger du tillit blant brukerne.
Du vil holde deg oppdatert på samlingens behov. Ved kontinuerlig
kassering vil du ha svært god kjennskap til samlingens beskaffenhet. Du vil
enklere holde oversikt over ting som forsvinner fra samlingen.
Du får hele tiden informasjon om samlingens styrker og svakheter.
Dette er nyttig når du skal gjøre nyanskaffelser og vurdere f. eks mottak av
gaver.
20. CREW – MUSTIE
M = Misleading. Misvisende. Her inngår også faktafeil
U = Ugly. Utslitte, stygge bøker som ikke lenger kan repareres
S = Superseded. Avløst eller erstattet av ny utgave
T = Trivial. Triviell litteratur som ikke lenger er populær
I = Irrelevant. Ikke lenger relevant for brukerne
E = Elsewhere. Materialet er enkelt å få tak i andre steder f. eks
gjennom fjernlån eller i elektronisk form
22. Sjekkliste – faktorer å ta hensyn til ved kassering
For alle materialtyper skal man ta hensyn til følgende :
Dato—når ble eksemplaret publisert? Når ble eksemplaret innlemmet i samlingen?
Forfatter—blir forfatteren fremdeles lest, eller er det trolig at han vil bli lest i
framtiden? Er dette et av forfatterens dårligere verk?
Utgiver—ble boken utgitt på eget forlag eller utgitt av noen som har stilt mindre krav
til editering og trykkekvalitet?
Fysisk tilstad—finnes det faktorer som gjør eksemplaret lite attraktivt?
Dubletter—finnes andre eksemplarer som er i bedre fysisk stand?
Finnes det andre bøker om samme emne i samlingen —dersom denne boken
kasseres, hvilke andre titler er tilgjengelig?
Kostnad ved å kjøpe inn nytt— er det mulig med nyinnkjøp av samme tittel? Var
dette et kostbart innkjøp som det vil lønne seg å binde inn på nytt, i stedet for å kjøpe
ny?
Hylletid—hvor lenge har eksemplaret stått på hylla uten å være i sirkulasjon?
Relevans i lokalsamfunnet—er materialet av interesse i lokalsamfunnet?
23. Hvor mye skal jeg kassere og når?
Men hvor mye er nok? Er det mulig å kassere for mye? Som
generell regel bør du kassere omtrent det samme antall som du
legger til samlingen årlig. Unntaket er dersom biblioteket er i en
oppbyggingsfase. Antall tilgjengelige hyller markerer øvre grense
for antall medier.
1 bok inn
1 bok ut
En tommelfingerregel benyttet av mange amerikanske
bibliotekarer er å kassere ca 5% årlig. På den måten vil
samlingen skiftes ut hvert tyvende år. Viktigere enn konkret
tallfesting er å forplikte seg til å gjøre kassering en del av daglig
drift.
24. Ranganathans fem lover for
bibliotekfaget:
1. Bøker er til for å brukes
2. Hver leser, sin bok
3. Hver bok, sin leser
4. Spar tid for leseren
5. Et bibliotek er en levende organisme
Jannicke «Bibliotek er ikke arkiv» :-D
25. Kriteria for kassering
Mange ulike faktorer må tas med i betraktning under en
kasseringsprosess. Dette inkluderer:
• Bibliotekets eventuelle servicepolicy og resultatmål
• Bibliotekbrukernes behov og krav
• Tilgjengeligheten til bedre egnet materiale
• Bibliotekets økonomiske muligheter til å erstatte bedre egnet materiale
• Forholdet et bestemt materiale har til andre innenfor samme kategori
• Lokalt fjernlånssamarbeid og mulighet for brukerne til å benytte seg av
andre bibliotek i nærheten
• I hvilken grad biblioteket har arkivfunksjon eller er lokalhistorisk senter
• Mulig fremtidig bruk av et bestemt eksemplar
• Tilgjengeligheten av mer oppdatert informasjon på internett
27. Biblioteksystem som verktøy
• Ulike rapporter fra biblioteksystemet
• Ikke utlånt de siste tre årene
• Ikke på plass
• Omløpstall
• Samlingens totale alder fordelt på
deweyklasser
28. Teknikker
– Omløpshastighet – utlån delt på bestand
o foredrag fra Firenze
http://www.slideshare.net/janniro/less-is-more-1886564
• Omløp bøker Buskerud
Omløp Buskerud bøker 2010
• Summing om tallenes tale
• Omløp Popkult
http://www.slideshare.net/Buskfyb/popkult-omlpshastighet-2008
29. Tord Høivik sier dette om omløpshastigheten:
Omløpstallet - som rett og slett er utlånet delt på bestanden - viser i hvilken grad
samlingene blir brukt.
For å benytte omløpstallene i praktisk planlegging, bør vi studere de ulike
delsamlingene.
Vanligvis vil elektroniske og digitale medier - musikk, lydbøker, DVD-er, osv. - ha høye
omløpstall, fra tre og helt opp til ti-tolv utlån pr. år.
Omløpstallene for bøker ligger langt lavere - og ofte mye lavere enn det som er faglig
forsvarlig.
I Danmark blir gjennomsnittsboka lånt ut to ganger i året. Norge ligger under ett-tallet.
Da blir biblioteket mer et boklager enn et sted for boklesing.
Se Plinius for å lese mer og sammenligne eget bibliotek:
http://plinius.wordpress.com/2008/01/29/p-2408/#more-1406
31. IFLA sier det slik:
1. Som ei generell retningslinje bør ei etablert boksamling
ha mellom 1,5 og 2,5 bok pr. innbyggjar.
2. Store samlingar er ikkje synonymt med gode samlingar,
særleg ikkje i den nye digitale verda.
3. Det er viktigare at samlinga fyller behova til
lokalsamfunnet enn at ho er så stor som mogleg.
4. Ei mindre samling med høg kvalitet blir brukt meir enn ei
stor samling der mange av bøkene er gamle, slitne og
utdaterte, for dei nyare titlane kan lett bli borte blant det eldre
materialet.
«I Norge 2008 ville punkt 1 innebære en reduksjon av
boksamlingene fra 19,5 millioner til et sted mellom sju og tolv
millioner bind».
32. Teknikker fortsettelse
•
o Kvadratrotsmetoden
http://blogg.bfk.no/jannicke/2010/04/05/kvadratrotsmetoden/
o Indikatorer brukt i Buskerud
http://plinius.wordpress.com/2010/02/17/p-4010/
o OBS! Lokalhistorie krever spesialbehandling
33. Buskerudgeriljaen - empiri
o Kasseringsstuntene
Film fra Nesbyen http://vimeo.com/10976780
–Rapport fra Nesbyen http://tinyurl.com/2at8a7u
Bilder på
flickr http://www.flickr.com/photos/buskfyb/collections/72157623334
641144/
Artikler på fybs
nettsider http://tinyurl.com/y57tuad
35. Noen oppmuntrende ord
Jeg er stolt over å ha en stor samling
MEN - kvalitet teller mer enn kvantitet. Et godt bibliotek er ikke
nødvendigvis et stort bibliotek.
Mitt bibliotek har ikke tid til å drive med kassering
MEN - dersom du har tid til å velge ut nye titler for samlingen,
må du også ta deg tid til å fjerne medier med foreldet innhold.
Dersom jeg kasserer denne boka, vil garantert en bruker
spørre etter den i morgen
MEN - dette er en situasjon som svært sjelden oppstår. Det er
mye oftere slik at lånere spør etter bøker som biblioteket har
bestemt ikke å kjøpe inn. En studie utført på Yale Universitetet
over en tre års periode, avslørte at kun 3,5% av de kasserte
bøkene ble spurt etter.
