3. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Nr. 75 • desember 2011 • 3
Redaksjonelt
Sandpapir nr 1- 90 år 1921 - 2011
Tiden går, Sandpapir nr.1 består. Enn så
lenge.Våre brave forfedre i faget fant det
formålstjenlig å etablere denne lille skri-
velse i 1921, etter mønster fra Oslomes-
trenes tilsvarende Sandpapir nr.2 som
kom ut første gang om lag 10 år tidligere.
Hvorfor det er vårt festskrift som er blitt
nr. 1 er ikke godt å si, men Oslomestrene
hadde nå en gang valgt nr.2. Men ser vi
historisk på det så har jo vårt Sandpapir
alltid vært litt mer finslipt og kulturelt, og
derfor burde vel antagelig Sandpapir nr.10
vært mer dekkende.Tannløst vil kanskje
våre kolleger lengre øst hevde. Men da
slår vi heller fast at det heter nr.1 fordi det
er i fremste rekke. Men historien forteller
også at vi slet litt med nummereringen de
første årene, både 0 og opptil nr. 3 skal
visstnok ha forekommet, men fra 1928 har
i alle fall nr.1 vært det faste navnet.
OG I ÅR er Sandpapir nr.1 altså blitt 90
år. Siden vi hadde et 10 år langt opphold
i utgivelsen i perioden 1971-1981, og noen
små huller ellers underveis, er vi nå kom-
met til utgave nr. 75, så på sett og vis blir
jo dette et slags dobbeltjubileum. Hvis
gjennomsnittlig sidetall har vært, la oss
si et sted mellom 25 og 30 sider, ja så
har det blitt rundt 2000 sider, annonser
inklusive, med unyttige skriverier som
forhåpentlig har moret de fleste og ergret
noen få. Det som gleder oss mest er at
våre annonsører, som tross alt holder
liv i Sandpapir nr.1, alltid er positive og
bidrar med sitt når vi ringer rundt og ber
om annonsestøtte til utgivelsen. Men det
mest imponerende er likevel at gjennom
disse 90 år er det i hovedsak 2 menn som
har påtatt seg ansvaret med å få ut vår års
revy. Legendariske Halfdan Hansen hadde
redaktøransvaret i omlag 35år. Nå er det
faktisk en fare for at dagens redaktør er
i ferd med å bli like legendarisk, det er
faretruende nær 30 år for hans del også
(og det lyder kanskje ikke bra for fortset-
telsen?) I starten var redaktøren nokså
anonym, det er vanskelig å finne navn
på de ansvarlige, først i 1928 fremstår
Sandpapir med ”ansvarlig” redaktør. Det
har nok vært en glidende overgang i bla-
dets innhold, men det store og merkbare
skiftet i Sandpapir nr.1 kom i 2005, da gikk
vi over til 4-fargetrykk. Om års revyen ble
bedre ellers er det vel delte meninger om.
Men nå stunder det, tradisjonen tro,
til årsfest på slutten av den mørke årstid.
Vi unner oss et avbrekk fra hverdagen
og skal bare spise og drikke godt, prate
og ha det hyggelig sammen med kolleger
i fag og organisasjon, og leverandørers
representanter.Velkommen hver især, og
tenk på dine leverandører slik de fortsatt
tenker på oss.
Magne Lønningen
Redaktør
Styret 2011
Formann: Bjørn Blindheim
Nestformann :Tore Knutsen
Styremedlem: Stein Andre Hansen
Styremedlem: Petter Bjarnoll
Oppnevnt sekretær:Trond-Harald Alvær
Festkomite og annonseakkvisitør:
Trond Harald Alvær
Morten Bjarnoll
Magne Lønningen
Geir Marøy
Layout og trykk: Bodoni AS
M
ILJØMERKET
24
1
Trykksak
69
9
4. 4 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen
Formannen har ordet
2011 er historie, det er med blandete
følelser jeg ser tilbake på dette året.
Oppdragsmengden for bransjen har vært
varierende, men det store året har det
vel ikke vært. Oppdragene i det private
markedet er så og si fraværende. Myndig-
hetene og skattekontorene er heldigvis
omsider blitt observante på problemet
rundt svart arbeid og har startet kampan-
jer mot dette. Jeg mener dette er en viktig
del for å bevisstgjøre det private marke-
det hvilket ansvar de selv har for å handle
hvitt og hvilke konsekvenser det kan ha å
hyre useriøse aktører til håndverktjenes-
ter til egen bolig.
ROTfradraget er også en viktig faktor
for å eliminere hele det svarte markedet,
men det har ikke den sittende regjeringen
innsett enda. I denne forbindelse vil jeg
fremheve Bygningsgruppen med sitt
utrettelige arbeid for å ha fokus på ROT
fradraget. Dette er en kamp vi ikke kan gi
opp.
Styret klarte å halvere medlemsbedrif-
tenes serviceavgift og samtidig reduserte
den personlige kontingenten til forenin-
gen i 2011. Målekontoret ble skilt ut som
egen virksomhet gjennom selskapet
Pentur AS. Dette var medlemmene med
å stemme igjennom, men som vi vet i
dag var ikke oppdragsmengden stor nok.
Visjonen var jo å selge måletjenester til
malerbedritfter lokalt og på landsbasis,
samt andre som hadde bruk for Pentur
sine tjenester. Dette lykkes vi ikke med
og det økonomiske grunnlaget var da ikke
tilstede. Driften av Pentur AS blir innstilt
i begynnelsen av 2012, men det ligger der
som et sovende selskap. Det er veldig
beklagelig at vi ikke kan opprettholde
målekontoret sine tjenester. Målekonto-
ret har bestått siden 1946, så en historisk
epoke er foreløpig slutt.
Rekruttering til bransjen er alltid
aktuelt og i disse tider er det tungt å
rekruttere.Vi har vært til stede på messer
og holdt foredrag og praktiske oppga-
ver på videregående skoler med gode
tilbakemeldinger fra elever og lærere.
Satsingsområdet vårt er allikevel å få
lærlinger direkte fra ungdomskolen.Vi
har hatt konferanse med 27 rådgiver fra
ungdomskolen påTjønnen og presentert
faget og opplæringen for dem. Det som
var skremmende var at de som skal råde
elevene ikke visste at ungdom kan få
lærlingeplass direkte fra ungdomskolen.
Dette viser at informasjon ut til skolene
er viktig. Rådgiverne takket for en lærerik
dag.
Senhøstes har vi også hatt elever fra
ungdomskolen som har fått prøve seg
som malere inne i prøvebåsene påTjøn-
nen. Dette var populært og elevene viste
glede og stor innsats.Tilbakemeldingene
var bare positive og de hadde hatt det
kjekt og lærerikt. Jeg vil benytte anlednin-
gen til å takke mine med instruktører som
viste en genuin interesse for rekrutte-
ringen til faget og hadde latt eget arbeid
ligge for å være med disse to dagene
dette foregikk.
Den tradisjonelle Laugsturen gikk i fjor
til Krakow, en nydelig by og vi hadde nok
en vellykket tur. I 2012 går turen til Dublin
og det håper jeg blir nok en fornøyelse.
Dette er turer som er med på styrke fel-
lesskapet i foreningen og ikke minst får
også ektefeller og samboere god kontakt
og alle ser frem til disse turene. Felles-
skapet er en viktig del av en forening, her
tror jeg vi har mye å gå på. Det er van-
skeligere å samle til medlemsmøter og
lignende i dag. Grunnen er nok det at det
er så mange tilbud i dag og tiden strekker
ikke til. Det vi kan gjøre er å være kolle-
giale med hverandre og tenke på hva som
gagner fellesskapet, faget og økonomien
på lang sikt og ikke bare ta egoistiske
snarveier. Skal vi klare å opprettholde
faget og kunne drive økonomisk forsvarlig
må vi stå sammen.
Jeg er valgt inn i et utvalg som skal
se på hvordan MLF kan organiseres i
fremtiden.
Hvilke kriterier for medlemskap skal
MLF/laugene ha? Hvordan skal forholdet
mellom MLF og laugene organiseres?
Forholdet mellom MLF og BNL/NHO?
Det er med stor forventning og tro på
organisasjonen jeg tar fatt på dette arbei-
det, som etter mitt skjønn er viktig for oss
alle. Ingen vet hva framtiden vil bringe,
men skal vi overleve som fag og bransje
må vi av og til prøve å se inn i krystallkulen
for en objektiv framtidsvurdering.
Jeg vil benytte anledningen til å takke
styrets medlemmer og administrasjonen
for et godt og konstruktivt samarbeid
gjennom 2011. Jeg vil også takke medlem-
mene og håper dere føler det er viktig
for faget og bedriften å være med i vår
tradisjonsrike og historisk forankret for-
ening. Skal vi sikre utdannelsen av fagfolk
i fremtiden å skaffe oss gode forhold
er det foreningen, landsforbundet og
bransjeorganisasjonene som kan påvirke
kriteriene for å oppnå gode rekruttering
og næringsbetingelser. Håper og ønsker
vi tar vare på hverandre.
Bjørn Blindheim
Formann
Foto:LarsJ.Løtvedt
5. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Nr. 75 • desember 2011 • 5
Weber gjør det enda lettere
å bestå klinkekuletesten.
OKTAN
www.weber-norge.no
NYHET Komplett serie for gulvavretting.
Klinkekuletesten er enkel: I tørre rom skal en klinkekule ligge i ro der du
legger den ned. I våte rom skal den rulle mot sluket. Alt annet er feil.
Nå lanserer Weber en komplett serie gulvprodukter som gjør det lettere å
lage perfekte gulv. Uansett rom. Uansett underlag. Uansett gulvbelegg.
Støpemørtel BadGulvavretting
Fiberarmert
Hurtigtørk
Gulvavretting
Fiberarmert
Normaltørk
Last ned vår app.
Scan QR-koden.
6. 6 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen
Bergen er eldre enn du tror
Byens 1000 års jubileum er fremskyndet 50 år, står det å lese på nettstedet “Dagen i dag”, men hvor offisielt
er ikke godt å si. Vi som husker byens 900 års jubileum i 1970 hadde vel ikke regnet med å få oppleve 1000 års
jubileet, nå ser det altså ut for at mange vil gjøre det likevel, i og med at jubileet vist nok er fremskyndet til
2020. Det er den danske arkeologen Gitte Hansen sitt doktorgradsarbeid som nå har klarlagt byens riktige alder.
En gang kong OlavVvar i Bergen og be-
søkte Bryggen i forbindelse med nye ut-
gravinger stilte han dette spørsmålet: “Si
meg, hvor gammel er denne byen egentlig
?” Og svaret, som jeg regner med var As-
bjørn Herteig som sto for var : “Det er et
bevillingsspørsmål Deres majestet”. Altså
jo mer man gravde jo eldre så byen ut til
å være. Jo mere man fant av gjenstander
og byggematerialer jo mere kunne man
tidfeste til eldre tider enn tidligere fast-
slått. Og da er det heller ikke Olav Kyrre
(1067-1093) som kan være byens grunn-
legger, det må ha vært Olav II Haraldsson,
altså Olav den hellige (1015-1028), som
var konge i Norge på den tiden Bergen ble
grunnlagt. Men Olav II Haraldsson og Olav
Kyrre var i det minste slektninger, for
Harald Hardråde som var far til Olav Kyrre
var en yngre halvbror av Olav den hellige.
Det er altså innenfor slekten kan en si.
Bergensere var de jo ikke noen av dem
uansett, for det var i Nidaros de oppholdt
seg mest selv om det ser ut for at slekten
kommer fra traktene rundt Ringerike , og
begge er av Hårfagre ætten.
BERGEN BLE SOM så mange andre byer
og kjøpsteder anlagt som markedsplass,
rundtVågen i dette tilfelle, slik at de
handlende slapp å holde egne markeder
rundt om i distriktet. Det fantes rester
etter så vel kaianlegg som sjøbuer og
enkeltgjenstander som man nå har datert
til 1020 årene, altså før Olav Kyrres tid,
derfor ser det ut for at han kom til en
by som allerede var anlagt. Men særlig
stor var den nok ikke blitt, og som sagt,
daterte trerester tyder på at det ble lagt
ut tomter 50 år før Olav Kyrres tid.
Dette var i en svært turbulent tid
for landet og flere konger kjempet om
makten. Olav den hellige (1015-1028),
ble drept i slaget på Stiklestad i 1030 og
danskekongen (eller den dansk-engelske)
Knut den mektige regjerte i Norge (1028-
1034/35). Det er ut fra dagens kunnskaper
umulig å si hvem av dem som etablerte
Bergen som markedsplass eller kjøpstad.
Men man skulle vel tro at det var Olav
den hellige som var byens grunnlegger
ut fra tiden han var regjerende monark
i landet, hvis 1020 er riktig datering.
Hvorfor Olav Kyrre har fått æren for by-
ens grunnleggelse er fordi man tidligere
bare kunne støtte seg på skriftlige kilder.
Men nå har altså utgravinger fra 46 ulike
utgravningsområder klarlagt at tidligere
tidfestinger ikke er riktige. Man har
undersøkt plasser der det har vært kaier,
bygninger og kirker langsVågen.
BAKGRUNNEN FOR BERGEN som
markedsplass var at kongene etablerte
nye tettsteder langs kysten som en del
av rikssamlingen. Når stormenn begynte
å bruke disse handelsplassene var det
et tegn på at de føyde seg etter kongens
vilje og respekterte ham som sin herre.
Det ble stukket ut tomter som kongen
gav til stormennene som drev handel, slik
at de skulle anlegge sine brygger og la-
gerhus her. Slik sentralisering gjorde det
dessuten lettere for kongen å skattlegge
slik handel.Til gjengjeld fikk stormen-
nene beskyttelse, såkalt markedsfred,
så de ikke risikerte å bli ranet. De første
by borgerne var stormenn som drev
handel, og noen geistlige som stort sett
var i kongens tjeneste. Etter hvert ble
det betydelig både nasjonal og interna-
sjonal handel. Enkelte starter herberger,
selger øl, og noen selger mat, og de leier
ut husrom og verksteder til omreisende
handelsmenn og håndverkere som igjen
forsyner byens borgere med bruks- og
pyntegjenstander i tre, skinn, bein, jern og
bronse. Men det tok lang tid fra byen ble
etablert til det ble en levende og betyde-
lig markedsby. Først rundt 1100 regner
man med at Bergen var blitt en by å regne
med, altså en levende by.
7. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Nr. 75 • desember 2011 • 7
GÅRDENE I VÅGSBUNNEN, altså på
Bryggen, strakte seg opp mot Strætet,
eller Øvregaten, som er regnet for å være
byens eldste gate, avsluttet omtrent ved
Mariakirken som er byens eldste bygning
fra rundt 1100 tallet. Sør for Mariakirken
lå Lavranskirken og Maria Gildeskål. Det
var Olav Kyrre som innførte gildeinstitu-
sjonen i Norge, og Snorre forteller at Olav
Kyrre gjerne satt i gildet i Nidaros. Han
likte seg i slike sammenkomster og kunne
være både lystig og pratsom, selv om han
ellers ble regnet for å være lite snakkesa-
lig. Det var også Olav Kyrre som utpekte
Bergen som bispesete forVestlandet.
Sagaen forteller også at Olav Kyrre byg-
get en kristkirke i tre på Holmen, og på
samme tid tok han til med byggingen av
et større kirkebygg i stein. Så slik sett kan
en vel si at Olav Kyrre er den som kanskje
har hatt størst betydning for Bergens
fremvekst som kjøpstad og by i den
første fasen.
Fra midten av 1200 tallet ble trebyg-
ningen i Olav Kyrres kongsgård erstattet
med steinhaller, bl. a Håkonshallen, og
anlegget ble omgitt av murer med tårn, og
i et av disse innrettet kongen, som nå var
Håkon IVHåkonsson, et kanseli. Han fikk
en lang regjeringstid og fikk slutt på den
borgerkrigs lignende tilstanden landet
hadde vært i. Sønnen Magnus (Lagabø-
ter) reviderte farens lover med ny bylov i
Bergen i 1272, hvor han bl. a regulerer hvor
håndverkere og andre virksomheter skal
være, men deretter går det relativt fort
tilbake med stabil kongemakt i landet.
Og kongssetet blir også flyttet til Oslo,
og fra 1314 er ikke Bergen lengre Norges
hovedstad, og like etter, i 1319, endte
kongeslekten fra Sverre ætten.
SVARTEDAUEN, SOM STARTET i Bergen
i 1349, gjorde at folketallet i Bergen og
resten av landet ble kraftig desimert.
Pesten gjorde at mange av byens befolk-
ning og ledende personer døde, og en
svak kongemakt på den tiden, gjorde at
det ble et slags “tomrom” både blandt
handlende og styrende organer. Dette var
antagelig en av årsakene til at de tyske
kjøpmennene fra Lübeck og Hamburg, de
såkalte Hanseatene, fikk lett fotfeste i
Bergen.Tiden etter svartedauen ga nye
muligheter for de handlende og norsk
fisk var sterkt etterspurt ute i Europa,
spesielt blant katolikkene under fast-
etiden. Å satse på Norge ga dem derfor
store muligheter for god fortjeneste. Men
å ha en befolkning i byen som styrte etter
egne lover, som en slags stat i staten, var
ikke udelt positivt for byens fremvekst,
selv om det også brakte med seg mange
nye impulser. Blant annet får det nok stor
betydning for Bergen som handelsby, og
byen er Nordens største til inn på 1600
tallet. Men det er jo en helt annen historie.
m.l.
BMW 3-serie
www.jaegersentrum.no Ren kjøreglede
316d Touring kr 2.850,– pr. md. eks. mva.*316d Sedan kr 2.650,– pr. md. eks. mva.*
Med på kjøpet får du vinterhjul på org. BMW lettmet felg og 5-års serviceavtale!
• 17” lettmetallfelger
• Multifunksjonstaster på rattet
• Sportsratt i skinn
• Takreling matt sort
• Eksteriørdeler lakkert i bilens farge
• Midtarmlene foran, skyvbart
• Interiørlist Satinsilber matt
• Automatisk avblendbart innv. speil
• Sportsseter foran
• Oppbevaringspakke
• Oppvarmbare forseter
• Lyktespylersystem
• Park Distance Control (PDC), bak
• Tåkelys
• Regnsensor
• Xenon
• Klimaautomatikk
• Cruise control
• Lyspakke
• Bluetooth business
• Radio BMW Professional
• Metallic lakk
• Delskinn interiør
KUN FÅ BILER IGJEN!
BMW 316d SEDAN OG TOURING 2,0 L DIESEL 115 hk.
LEOXPRESS.NO
Jæger Sentrum AS
www.jaegersentrum.no
T: 55 60 63 00
Kokstadveien 42B
Jæger Ulset AS
Of�sielt BMW Serviceverksted
T: 55 53 08 70
Liamyrane 6
*Pris er inkl. frakt og lev.omkost. Årsavgift kommer i tillegg. Etableringsgebyr kr 3.990,– + MVA.
Rente er 4,95 %, 36 mnd leieperiode, kr. 40.000,– (eks. MVA) i forskuddsleie, totalt 45.000 km i perioden.
Forbruk bl. kjøring for hele 3-serien: 0,43–0,92 l/mil, CO2-utslipp: 114–215 g/km. Bilde kan avvike.
8. 8 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen
Al Fresco
Den bysantiske kultur foretrakk utsmykkinger utført i mosaikk, men ut på 1200 tallet vant frescometoden frem,
den var mye billigere og mulighetene for å utvikle kunst og motiv var større. Men utsmykking i fresco er langt
eldre enn det, allerede 1500 f.Kr. ble det utført frescoarbeider på Kreta. En variant, ensecco, som er malt på tørr
kalkpuss var mye brukt i middelalderens nordiske steinkirker.
Frescomalerierharaldriværtnoenstor
sak i Norge,dogharvihatt enperiodei
nyeretidmedstoreutsmykkingerikunst-
artensomerbådekjenteogukjente.Alle
kjennertilPerKrogh,AlfRolfsenogAxel
Revold(desåkalte”frescobrødrene”isin
tid)sinefrescomalerieriOsloRådhus.Det
varvelstrengttattentil,AageStorstein,
somogsåharutførtfrescoarbeideri
rådhuset.
Menmindregårvivelrundtogtenker
på at detfinnesslikekunstskatteriBergen
og omegnogså.MestkjentiBergenerjo
selvsagtFrescohallenidetsomengang
varBergenBørshall,sidenBergenPrivat-
bank ognådelokalenesomhuserTurist-
foreningen.Denneflottesteinbygningen
fra 1862varjoetavbyggenesommotsto
bybranneni1916,mendetvarførFresco-
malerienestid.Tankenomenutsmykking
av Børshallenkomi1912ogpengenetil
utsmykkingenbleinnsamletunderførste
verdenskrig.
DETVAR EN åpenkonkurranseom
utsmykkingenogkonkurransevilkårene
gavkunstnernefrihettilåvelgeutsmyk-
kingsteknikk.Detvardenallerededa
kjentekunstnerenAxelRevoldsomstakk
avmedutsmykkingsoppdraget,oghan
valgteenteknikkialfresco,altsåmotiv
maltpåferskkalkpuss.Menførhan
startetpåoppdragetdrohantilFrankrike
ogItaliaforåstudereteknikkennærmere,
særligmangeslikeoppdragvarvelikke
utførtellerbevartiNorgetilda.Alfresco
teknikkeneratmanpåføreretlagfersk
pusssomdekkesmedkalkogderetter
skissermanoppmotivetmedkullstift.
Kalklagetkanikkeværestørreennhva
mankangreieåutføreiløpetavendag.
MotiveneunderbueneiBørshallenerom
lag30m2slikatdissemåttedelesinni
passendedagsrater.SelvMichelangelo
måtteværenøyemeddagsporsjonene
undersittarbeididetsixtinskekapellslik
atmotiveneikkefikkkunstigeskiller.Og
Michelangelogreidedagsarbeidpåca1,8
m2.Mendetallersistemotivethanmaltei
Peterskirkenvarpåhele5m2.
AxelRevoldhaddeellerslikedårlige
arbeidsforholdiBørshallensomMaichel-
angelohaddeiPeterskirken,utensam-
menligningforøvrig,mendendaglige
driftenskulleogsåherforegåsomvanlig.
SlikMichelangelobyggetstillasoppunder
taketmåtteRevoldhengeopptepper som
skiltehansarbeidfrapublikum. Mendette
førtetilathanmåttearbeidei lampelys,
oghanfikkhellerikkeanledningtilåtre
bakoverilokaletforåskuesinearbeider
påavstand.
ARBEIDENE KOM I gangi1918, ogden
valgtearbeidsteknikkenalfresco betyr at
motivetmalesijordfargereller mineralske
pigmentersomentenblandes ivanneller
iselvekalkmørtelen.Dettegirenkjemisk
reaksjonmellomkalkogpigmenter. Re-
voldsmotiverermaltstortsettgule, rød-
9. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Nr. 75 • desember 2011 • 9
brune, grønneogblåfargerienvisskubisk
stil, sterktpåvirketavHenriMatisse,men
det erkanskjeikkesårartdaRevoldhadde
vært elevhosnettoppMatisse.
Mankanseenvissutviklingiteknikk
og fargebrukfradeførstetildesistemo-
tivene. Deførsteerpåførtmedpigmenter
utrørt i vannoglittlyseisinfremtoning,
mens desisteerpigmentertikalkmørtelen
og noe tyngreifargebruken.
FRESCOHALLEN ER 25 mlangogdener
18 m dyp.Selvemotiveneerca5mx6og
det erhele10forskjelligemotiver.Manhar
kalt de forskjelligeveggeneettermoti-
vene. Detteer”Nordlandsveggen”medtre
motiverfraLofotfisket,detertørkingog
tilberedingavfiskenogseilasentilBergen
havn. Såharvi”Bergensveggen”med
fire motiversomvisernordlendingenes
ankomsttilBergenogfiskensviderereise
ut i verden,handelmedfremmedevarerog
skipsbygging.Tilsisterdet”Verdensveg-
gen”medtremotiversomviserBergen
somsentrumforhandelmedutlandet,
transportogmenneskersomarbeideri
maskinrommetpåetskip,landbrukets
forskjelligefaser,eturskogsmotivsom
beskriverhøstingavnaturensoverflod.
Dettearbeidet,someretavAxelRe-
voldshovedverk,sammenmedhansarbeid
iOsloRådhus,bleavslutteti1923.Deterpå
sammetidinnledningentilenepokeinorsk
kunstogmonumentalmalerisomvarte
fremtilrundt1950.Menfrescomaleriervar
påmangemåteretOslofenomen,derfor
erdetikkesåverstatBergenharenslik
storslått samlingalfrescoiBørshallen,
sidenOsloharmerenn20størreogmindre
arbeiderrundtompådiverseinstitusjons-
byggibyen.
DE SOM ER gamlenoktilåhuskeden
gamleblå5kr.seddelfra1953husker
kanskjeogsåseddelensmotiv?Detvar
FiskeværiLofoten,ogsåetarbeidav Axel
Revold,somvarfødtogoppvokstiNord
Norge.(1887-1962)
Detfinnesogsåtoflottefrescomalerier
ipublikumsfoajeeniTelegrafbygningeni
Starvhusgaten,menhvemvarnåutøvende
kunstnerder?
Menhvasomantageligermindrekjent
eratAskøykommuneharet15mlangt
frescomaleriisittegetRådhus.Oppdraget
meddettestorefrescomalerietblevisst-
nokpåbegynti1959ogavduketi 1963og
erutførtavingenringereennbyensegen
malerLaurieGrundt.(selvomhanhar vært
bosattiKøbenhavndesiste30-40årene)
red.
10. 10 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen
Fra røyksignaler til mobiltelefon
Mennesker har vel til alle tider hatt behov for å kunne kommunisere, også over lange avstander. I det gamle Kina
ble soldater plassert på den Store muren for å varsle forestående angrep fra Mongolene ved å signalisere fra
tårn til tårn, enten ved ild eller flagg, og slik kunne de sende en melding så langt som 750 km i løpet av få timer.
Alle våre varder på fjell og hei er jo heller ikke bygget for moro skyld. Ved å tenne varden gav man beskjed til
neste grend så de kunne varsle videre over lange avstander på kort tid her hjemme også.
For noen år siden var vi i Peru og var en
tur langt inne i Amazonas.Vår lokale
guide var en indianer som var vokst opp
i området, han demonstrerte hvordan
de ved hjelp av stokker slo på spesielle
røtter eller trestammer som gav fra seg
en kraftig resonans og lyd som bar langt,
og slik kunne de varsle, eller be om hjelp
over lange avstander. De nordamerikan-
ske indianernes røyksignaler er vel det
som sitter best spikret i hjernebarken
gjennom utallige filmer og røverhistorier.
Særlig effektive signaler med ulltepper
og røykdotter er en myte, men de hadde
et visst system og betydning alt etter om
det var vått eller tørt gress, og om røyken
steg langs en skråning eller om det var på
toppen av en høyde.
Det ble telegrafen som ble det gigan-
tiske fremskrittet i kommunikasjon over
lange avstander da den ble tatt i bruk i
1844. Men eksperimenter på ulike former
for fjernskriving er kjent allerede fra 1770
årene.
TELEGRAFEN BLE MULIG etter at man
hadde lært seg ”temme” elektrisk strøm,
og var avhengig av elektriske kabler.
Amerikaneren Samuel Morse (1791-1872)
oppfant sitt eget alfabet med punkt og
strek som viste seg effektive til dette
bruk. (Men Morse var faktisk også litt av
en kunstner, han studerte malerkunst
i London, og malte bl.a. miniatyrer på
elfenben, ikke ulikt det vi vet malermes-
ter Müller her i Bergen gjorde på samme
tid, men også større arbeider.) Ideen til
et slikt hurtig varslings eller meldings-
system fikk han etter at han oppholdt seg
i New York og en dag fikk et bud på døren
med en melding på et papir om at hans
kone var død. Da han nådde hjem hadde
begravelsen allerede funnet sted.
Men en telegraf var ikke noe som enhver
hadde hengende på veggen, man måtte
oppsøke telegrafstasjonen som kunne
sende budskapet til en annen telegraf, for
så å sende budskapet videre til rette mot-
taker. Mottakeren fikk budskapet, sendt
i morse, men nå omsatt i ordinær skrift i
form av et telegram.
DEN FØRSTE TELEFON laget skotten
Alexander Graham Bell (1847-1922) i 1876.
Bell krediteres å ha oppfunnet telefonen,
men ikke måten å overføre lyd. En meng-
de oppfinnere jobbet på dette området
før Bells gjennombrudd med å fange opp
og sende lyd på en velfungerende måte.
Men mange tvilte på telefonens nytte-
verdi.
Den enkleste måten å lage en ”telefon”
på er jo slik vi gjorde som barn, to tomme
blikkbokser forbundet med en stram tråd.
Når man snakker inn i boksen vil det lages
vibrasjoner i tråden som faktisk gir en
forståelig lyd hos sender/mottaker, dog
ikke særlig langt.
International Bell Company begynte
med telefoni i Norge (Christiania) i 1880,
ogTelegrafværket overtok virksomheten
i Norge i 1901. I løpet av første halvdel av
1900 tallet ble det bygget ut et lands-
dekkende riksnett. Den velkjente røde
telefonkiosken ”Riksen” (designet av
bergensarkitekten Georg Fredrik Fasting
i 1932) ble tatt i bruk i 1933, dog var det
enkelte telefonkiosker sentralt plassert
før den tid.
På denne tiden måtte samtalen gå
gjennom en telefonsentral hvor telefo-
nistene koblet deg opp til det nummer
eller den person du ba om. Så sent som ut
på 1960 tallet kunne man ut på bygdene,
f.eks. i Hardanger, høre når naboen eller
en annen i bygden ble oppringt. Det fun-
gerte gjerne slik at du fikk antall ”ringely-
der”, hadde naboen to klemt, og du hadde
tre, og det ringte bare to ganger, ja så var
ikke samtalen til deg. Men du kunne løfte
av røret og høre på samtalen, det kunne
telefonisten på sentralen også. Senere
ble sentralene halvautomatiserte, men
inn på 1980 tallet var slike telefonsentra-
ler operative, selv om automatiseringen
hadde foregått siden 1920 tallet. På 1970
tallet var Bergen automatisert for lengst
og hadde 6 sifrede telefonnumre, men for
eksempel Sotra hadde på den tiden frem-
deles halvautomatisk sentral og 4 sifrede
lokalnummer, ringte man utenbygds fra
måtte man legge til 4 retningsnummer,
når jeg flyttet til Foldnes på Sotra i 1974
fikk vi telefonnr. 0501-2540, men lokalt
holdt det altså med 2540. I 1985 var alle
norske telefonsentraler automatiske,
bortsett fra Karasjok.
MEN MOBILTELEFONI ER heller ikke
aldeles nymotens, allerede på 1950 tallet
var det mobiltelefoni, men det var bare
ikke særlig mobilt, og kunne under ingen
omstendigheter puttes i lommen. På
begynnelsen av 1980 tallet var mobil-
telefonen stort sett montert i kjøretøy
eller fartøy og batteripakkene kunne veie
mellom 10-20 kg. Kriteriet for å kunne
kalle det en mobiltelefon var at du kunne
ta den med deg i bilen eller båten, men
neppe på hytten, for der var det ikke
dekning. Kundene var stort sett drosje-
sjåfører, distriktsleger og forretningsfolk.
Ennå var ikke dette en teknologi for folk
flest, og i begynnelsen måtte også mobil-
kundene ringe telefonsentralen for å bli
koblet opp mot den du søkte, på samme
vis som når man skulle ringe riks, altså
over fylkesgrensene.
11. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Nr. 75 • desember 2011 • 11
I november 1981 ble NMT450 systemet
tatt i bruk, det var det første automati-
serte systemet for mobiltelefoni tatt i
bruk i Norge. En distriktslege i Hemsedal
hadde lisens nr.1 med mobilnummer 094
15000. (i dag ville et slikt nr. regnes som
gullnummer og omsatt for store summer)
Med NMT450 kunne man slå num-
meret til mottakeren på direkten (med
retningsnr. 094) men fremdeles var
telefonen stor, tung og dyr. Rundt 1987-
88 var en slik telefon ganske kostbar, min
egen Mitsubishi NMT450 kostet rundt
kr.24.000. Men allerede i 1983 startet
utviklingen av NMT900 for å bedre kapa-
siteten, og alle de nordiske landene hadde
NMT900 i 1986, først i de største byene
og sentrale strøk, men mesteparten av
sentrale strøk var dekket i 1987. (det var
da man gikk over til 090 nr.) På denne
tiden var systemet rede for å sende SMS,
men Norge åpnet ikke for dette.
I 1991 ble det derimot åpnet for GSM
mobilnettet, og det var nå mobiltelefonen
begynte å krympe, både i størrelse og
pris, og dette systemet støttet også SMS
meldinger. Det tok en stund før GSM net-
tet var fullt utbygget, men NMTnettet ble
nedlagt i 2005. Etter den tid er ikke mobil-
telefonen lenger en hendig liten dings til
å ringe med, nå er det små datamaskiner
proppet med hendige funksjoner fra in-
ternett til musikk, som du aldri før visste
at du hadde behov for.
NORGE ER IKKE lengre ledende på
telefonutvikling, men var faktisk det
på 1980 tallet. NMTsom var det første
helautomatiske mobiltelefonsystem ble
tatt i bruk i Norge og Norden som de aller
første i verden, og da SMS kom var Norge
nr.2 i verden, bare slått av Los Angeles.
(1993) Man var faktisk også langt fremme
på utviklingen av mobiltelefoner i Norge,
jfr. Simonsen mobiltelefon som lå langt
fremme i utvikling, i alle fall på den tiden
en slik telefon veide 12-15 kg.
MEN DET ER likevel over 100 år siden den
aller første ”mobiltelefon” ble oppfun-
net. Den 12. mai 1908 klarte nemlig den
amerikanske bonden Nathan Stubblefield
å få patent på verdens første mobiltele-
fon. Hans ”kjempestore” mobiltelefon,
montert på en vogn med fire hjul hadde
faktisk mye den samme virkemåte som
dagens mobiltelefoner, ved å sende signal
gjennom luften ved hjelp av lydbølger, dog
var det intet som tydet på at han klarte
å overføre stemmer over telefonen,
kun primitive lydsignaler. Den godeste
Nathan Stubblefield, som var født i 1860,
sultet i hjel i 1928. Det gjør neppe dagens
mobiloperatører.
m.l.
12. 12 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen
Fyrstikker
Det er få ting det er like lett å la seg imponere over som fyrstikker. Denne enkle unnselige lille trepinnen som
kan være forskjellen på liv og død hvis omstendighetene er tilstede. Speiderens beste venn, skal han på tur tar
han i alle fall med seg to ting, kniv og fyrstikker. Selv om man i dag også bruker fyrtøy med bensin eller gass,
lighteren får aldri samme status som fyrstikkene, og fyrstikkene går heller aldri av moten.
Det er en gammel oppfinnelse. Mens det
gamle jeger og sankermennesket passet
på sine hardt opptente bål med flint og
knusk, og tok vare på sine glør i ildsikre,
men usikre, kar til oppbevaring, fant kine-
serne en metode som kunne tenne ild på
en enklere måte. I år 577 laget kineserne
noen små svovelimpregnerte pinner av
furu.
Men det skulle gå helt frem til 1805
før K. Chansel, assistent hos en fransk
professor, fant på å lage en moderne
variant av den kinesiske fyrstikk. Men
lett å bruke var den ikke, og ikke helt
ufarlig heller. Men han fant i alle fall på å
lage et fyrhode på trestikken, laget av en
blanding av natriumklorat, svovel, gummi
og – sukker! Man fikk fyr på stikken ved å
dyppe den i en liten flaske med svovelsy-
re, og pga brannfaren måtte flasken være
av asbest. Disse ble kalt dyppestikker,
men fikk snart benevnelsen svovelstikker,
et navn som fulgte stikkene lenge.
Disse stikkene var imidlertid både
dyre og ikke helt ufarlige så de ble ikke
mye brukt. Slike svovelstikker er kjent,
ikke bare fra H.C. Andersens eventyr ”Pi-
ken med svovelstikkene” men helt tilbake
til antikkens Rom.
MEN I 1827 fant engelskmannen John
Walker ut at man kunne tenne stikken ved
hjelp av friksjon. Han benyttet seg av Ro-
bert Boyle`s arbeid med svovel og fosfor.
Walker oppdaget nemlig at en blanding
av antimonsulfid, natriumklorat, gummi
og stivelse tok fyr hvis en slo det mot en
hvilken som helst hard overflate. Denne
oppfinnelsen kalte han congreves.
Det var Samuel Jones som tok patent
på dette og solgte stikkene under navnet
Lucifer. Disse fyrstikkene gav fra seg en
sterk lukt, men var likevel mye brukt. I
1831 ble det brukt hvitt forsfor, men pga
helsefare ble de senere forbudt. Det er
hevdet at disse nymotens fyrstikkene
førte til en stor vekst av tobakksrøykere.
Men en god oppfinnelse kan ofte
gjøres bedre, og i 1844 greide den sven-
ske professoren Gustaf E. Pasch å skille
de brennbare ingrediensene slik at noe
satt på fyrhodet og annet på en spesiell
tennflate. Nå blir fyrstikkene kalt for sik-
kerhetsfyrstikker og ble grunnleggende
for den moderne fyrstikkproduksjon,
som ble ytterligere forbedret omlag 10 år
senere da Johan Edv. Lundstrøm brukte
knust glass og rødt fosfor i tennflaten,
eller riveflaten som det også ble kalt.
Stikken tente fyr når varme fra friksjon
gjorde den røde fosfor om til hvit fosfor
og denne tar raskt fyr i selve trestikken.
FØRST I 1890 kom amerikaneren Joshua
Pusey på å oppbevare fyrstikkene trygt
og sikkert i en hendig eske, med en rive-
flate plassert på eskens utside. Men ame-
rikanerene bruker fremdeles stikker som
kan rives mot hvilken som helst overflate.
Det var jo litt tøft når Marlboro cowboy-
ene satt i sadelen og tenner røyken ved å
dra stikkene over støvelhælen. Men heller
ikke det er vel lenger særlig tøft i et mer
og mer røykfritt miljø.
NORSK FYRSTIKKINDUSTRI BLE startet
i 1838 av F.H. Frølich i Oslo, (om det er
samme mann er ikke godt å si, men en
ar center
n l a c k s k y d d
tefcar center
t e f l o n l a c k s k y d d
En glatt fornøyelse Opplev hvorfor Teflon lakkbeskyttelse utgjør en forskjell
Finn ditt nærmeste Tefcar Senter på www.tefcar.no og la oss gjøre Tefcar til en selvfølgelighet for deg også
TeflonbeskyTTelse
13. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Nr. 75 • desember 2011 • 13
mann med samme navn, F.H. Frølich, i Oslo
startet den første tapetfabrikk i Norge
rundt 1845).
Senere ble fyrstikkproduksjonen
flyttet til Nittedal for så i 1875 til 1895
suksessivt flytte tilbake til Oslo. Nitedals
Tændstikker har vel vært et begrep i
Norge siden den gang. Da fyrstikkindus-
trien var på sitt høyeste rundt 1875 fantes
det hele 18 fyrstikkfabrikker her i landet,
som sysselsatte om lag 1300 personer,
men de aller fleste fyrstikkfabrikkene ble
nedlagt i perioden 1880-1890 på grunn
av stor overproduksjon, dårlige priser og
elendige arbeidsforhold.
Mange har vel også kjennskap til den
berømte streiken blant de kvinnelige
fyrstikkarbeiderskene i Østre Aker i 1899
hvor bl.a Bjørnstjerne Bjørnson engasjerte
seg sterkt på kvinnenes side. Kravet var
beskjedent, 1 øre mer per gross (144)
fyrstikkesker de pakket, samt tilgang til å
få vasket seg.
I 1922 BLE de såkalte Hjelpestikkene
lansert, hvor 1 øre (nå er det tre øre) gikk
til formål til beste for unge og gamle.Til
nå er det utbetalt om lag 46 millioner
kroner til gode formål. I 1927 ble norsk
fyrtikkproduksjon samlet i Bryn-Halden
og NitedalsTændstikfabrik A/S inngikk
i Ivar Kreuger sin fyrstikktrust Svenska
Tändstikker AB. Han foretok jo også det
geniale trekk å fjerne 1 –en fyrstikk fra
hver eske, til sammen ble dette mange
nye esker til full pris og dermed høyere
fortjeneste. Ingen talte vel antall fyrstik-
ker i esken uansett.
UNDER KRIGEN BLE navnet Nitedals, lest
bakvendt, til en folkevittighet: ”Slik løper
alle damer etter tyskerne i Norge”.
En annen vittighet ble også disse stik-
kene utsatt for. Se på en gammel eske fra
Nitedals med motiv av en hest i galopp.
Ingen hest kan løpe slik hesten på stik-
keeskene er fremstilt.
I 1950 årene var produksjonskapasiteten
på omlag 430 millioner fyrstikkesker per
år og sysselsatte om lag 350 personer.
Produksjonen i Oslo ble nedlagt i 1967
og den siste norske fabrikken, i Stavern,
ble nedlagt i 1984. Etter det var det ikke
lenger fyrstikkproduksjon i Norge. Men
selv om det fremdeles selges Nitedals
fyrstikker i Norge, ja så er stikkene produ-
sert i Belgia.
HVA HAR SÅ dette med malerfaget å
gjøre. Ingenting, egentlig. Den eneste
gangen jeg har hatt bruk for fyrstikker i
faget må være under svenneprøven i 1970
under utålmodig venting på at limfarge-
prøven oppstrøket på papir skulle tørke,
slik at vi raskere kunne se hvor mye fargen
mørknet, - uten at papiret tok fyr.
ml.
14. 14 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen
Håkonshallen 750 år
Bergen som by feiret sitt 900 års jubileum i 1970, og nå ser vi at man vil fremskynde 1000 års jubileet med 50
år til 2020. Det har muligens sammenheng med spørsmålet daværende kong Olav V stilte under en visitt på
Bryggen og de pågående utgravinger: ”Si meg, hvor gammel er egentlig Bergen” ? Og jeg regner med at det var
Asbjørn Herteig som svarte: ”Det er et bevillingsspørsmål, deres majestet”.
Altså, jo mer man gravde jo flere eldre
gjenstander fant man og nye tidsfast-
settelser kunne man gjøre. Mest betyd-
ning har vel den danske arkeolog Gitte
Hansens doktorgradsarbeid fått, hvor det
blir konkludert med at byen er grunnlagt
rundt 1020-1030, altså før Olav Kyrres tid.
Kanskje Maler- og byggtapetsermestre-
nes forening i Bergen skal følge samme
metode, da kan vi feire vårt 275 års
jubileum i 2018. At malerlauget i Bergen
ble etablert i 1743 er ubestridelig.
MEN I ÅR er det altså Håkonshallen som
jubilerer. Noe yngre enn byen, men likevel
750 år. Ikke den eldste bevarte bygningen
i Bergen, Mariakirken er eldre, men dette
er kanskje den staseligste både i sin
opprinnelige og nåværende form. Alle vet
at det var kong Håkon som lot oppføre
denne staselige bygningen, ”Steinhallen”
som den ble kalt. I ettertid er muligens,
for folk flest, sønnen mer kjent enn faren,
men hallen bærer altså farens navn.
Og første gang hallen, som skulle være
kongelig residens og festsal, var i bruk
var da sønnen Magnus giftet seg i 1261.
Han er senere mest kjent som Magnus
Lagabøte, han som i Bergen bylov av 1276
regulerte bl.a byens ”penturar og sodla-
rar” til samme geografiske område rundt
Mariakirken og Halvardskirken, ”Hit fra
Langstreti” hvor det sansynligvis allerede
bodde mange håndverkere. Men dette
kan være en gjentakelse av tidligere
bestemmelser, muligens utferdiget av
faren Håkon Håkonssøn etter den store
bybrannen i Bergen i 1248, men like fullt
tatt med i byloven av 1276.
MEN HVEM VAR så denne Håkon
Håkonsønn som har gitt navn til kanskje
Bergens mest kjente bygning? Håkon Hå-
konssøn blir regnet å være vår histories
kulturfyrste. Han hadde nær kontakt med
England og kong Henrik III som skal ha
vært svært så virksom og interessert i
kunsthåndverk. Og under Håkon Håkons-
søns tid er norsk maleri regnet som en
selvstendig søsterkunst av den engel-
ske. Disse to konger har en god kontakt
og nære forbindelser, selv om forholdet
kjølnet en del på senere tidspunkt, og
Håkons slottsanlegg i Bergen har direkte
forbilde i England og detaljer fra Henrik
III`sWestminsterhall finner man igjen
i Håkonshallen. Det regnes som sikkert
at Håkon Håkonssøn har vært omgitt
av en rekke hoffmalere, idet Bergen var
sentrum for den tids malerverksteder. Og
det er tydelig at det har vært en kulturell
oppblomstring i håndverk og kunst på den
tiden. Håkon regnes som en praktelsken-
de konge og hadde sin stab med malere til
å utføre sine dekorasjonsarbeider
DETVAR HAN som styrte Norge i perio-
den 1217 – 1263, men han hadde egentlig
en ”trang fødsel” til kongemakten. Det
lå egentlig ikke i kortene at han skulle
overta Norges trone. Dette var på den
tiden det var en del borgerkrigslignende
tilstander i landet, mange gjorde krav på
tronen, det var en del rivalisering i perio-
den 1130-1240. Spesielt to grupperinger
sto til slutt tilbake. Det var Baglerne som
holdt til rundt Oslofjorden og Østlandet,
og det var Birkebeinerne som holdt til
påVestlandet og iTrøndelag. (Og det er
det berømte bildet av Knud Bergslien fra
1869 som viser Birkebeinerne på ski med
lille Håkon i armene, på flukt fra Baglerne,
Norges fremtidige konge med sete i
Håkonshallen i Bergen.) Håkon var sønn
av Birkebeinerkongen Håkon Sverreson
og Inga fraVarteig, og altså et uekte barn.
Faren var død allerede før Håkon ble født
i 1204, i det som i dag er Eidsberg kom-
mune i Østfold.
BIRKEBEINERNE ANERKJENTE LILLE
Håkon som kongsemne og foretok altså
den dramatiske flukten på ski, for å redde
den lille 2 år gamle kongssønnen, som
skulle overta kongemakten i 1217, bare 13
år gammel. Det skjedde da Inge Bårdsson
i Nidaros, som hadde regjert som konge
en tid, døde. Flere gjorde krav på tronen,
bl.a Inges halvbror jarlen Skule Bårdsson.
FØR HÅKON BLE valgt var kirken
motstander da han var en uekte sønn av
kong Håkon Sverreson, og moren Inga
fraVarteig måtte gjennom jernbyrd for
å bevise at Håkon virkelig var kongens
sønn. Jernbyrd går ut på at den som skal
bevise, måtte kunne gå på glohett jern
uten å bli skadet av det. Men det var
Lister, verktøy, maskiner og utstyr
for gulv og vegg
www.ibg.no
Lister, verktøy, maskiner og utstyr
for gulv og vegg
www.ibg.no
15. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Nr. 75 • desember 2011 • 15
også andre former for jernbyrd, i Inga sitt
tilfelle måtte hun ta opp et jernstykke fra
kokende vann og bære det i sine hender
ni skritt.Var hendene uten brannsår eller
skader etter tre dager var det et bevis fra
Gud om at vedkommende snakket sant.
Etter at Håkon ble valgt til konge
ble Norge igjen samlet under en konge,
men først i 1223 ble det avgjort etter et
riksmøte mellom alle landets biskoper,
jarler og lendmenn og andre av rikets
mest fremstående menn. Kirken sto nå på
Håkons side, men trass i rettsmøtet i 1223
ble han ikke kronet før i 1247. Det skjedde
i Kristkirken på Holmen, (hvor han for
øvrig også giftet seg og ble gravlagt) opp-
ført av Olav Kyrre i periode 1066 – 1093.
PÅ 1200 TALLET var Holmen og Krist-
kirken Norges politiske sentrum. Etter
at Håkon ble kronet i Kristkirken ble han
anerkjent som Norges konge også av pa-
ven. Jernbyrd ble avskaffet som bevisme-
tode i 1247, kanskje Håkon hadde sin mors
bevisbyrde i tankene?
Fra 1240 ble Håkons regjeringstid
preget av indre ro og konsolidering av
kongedømmet og gjerne omtalt som
Norges gullalder som kongedømme i
middelalderen. De tyske kjøpmennene,
Hanseatene, hadde etter hvert begynt
å handle i Bergen under Håkons regje-
ringstid, og han undertegnet en freds- og
handelsavtale med Lübeck i 1250.
MEN DET BETYR ikke at Håkon bare var
hjemme i fred og ro, for han kunne også
tidvis ha en utenrikspolitisk aggressiv
linje. Under hans regjeringstid ble Island
og Grønland lagt under Norge, og i 1263
mobiliserte han en stor flåte for å for-
svare Hebridene som den skotske kongen
hadde gjort krav på.
Etter noen trefninger som ikke førte til
noe særlig ble de liggende i vinterkvarter
på Orknøyene, og her dør kong Håkon like
før jul 1263 og hans sønn Magnus som
altså holdt sitt bryllup i den nye ”Steinhal-
len”, overtar som Kong Magnus IV, senere
kjent som Magnus Lagabøte. Han dør i
1280.
Etter ham kommer eldste sønn Eirik
Magnusson, 1280 – 1299, mens hans yng-
ste sønn Håkon flytter til Oslo samme år
som faren dør og tar tittelen jarl. Da Eirik
dør i 1299 overtar broren kongetittelen
og blir HåkonV, og kongemakten kommer
aldri tilbake til Bergen, og den norske
kongeætten dør ut og forkjellige unioner
styrer deretter Norges rike. (Så det var
hva de fikk igjen for å flytte den politiske
makten bort fra Bergen !)
HÅKONSHALLEN FORFALLER STERKT
i løpet av middelalderen og fra 1683 ble
bygningen brukt som kornlager. Det var
vårt berømte bysbarn, ”malermester” og
kunstmaler I. C. Dahl som ”gjenoppdaget”
bygget som kongshall. Foreningen til
norske Fortidsmindesmerkers Bevaring,
som også ble etablert takket være I. C.
Dahl, fikk som sin første store oppgave å
restaurere Håkonshallen.
Bygningen ble målt opp og restau-
reringsarbeidene satt i gang i 1873, og
fullført i årene 1880 – 1895. Innvendig ble
hallen utsmykket med fresker, billedvev
og møbler, men eksplosjonen påVågen
i 1944 førte til nye omfattende skader.
Denne siste gjenoppbyggingen ble full-
ført i årene 1955 – 1961.
Særlig mye malerarbeid var det vel
ikke, men like fullt var det naturlig at
Malermestrenes forening i Bergen feiret
sitt 100 års jubileum i Håkonshallen i 1992,
historisk bevisst som vi er.
red.
16. 16 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen
Kraftproduserende maling
Tenk deg at neste gang du maler huset ditt utvendig vil du på samme tid sørge for at dette maling strøket vil
være i stand til å produsere kraft til lys og varme, og å drive dine elektriske apparater. Tenk om et malingstrøk
kunne gi huset ditt den energien det trengte til alle dine elektriske behov i hverdagen?
Denne nyheten minner meg om den gang
i mine unge dager, midt på 1970 tallet,
hadde fornøyelsen av å være håndverks-
konsulent i Jotungruppen. Jotun var flink
til å holde sine representanter faglig
oppdatert og som et ledd i dette ble vi
invitert med på en tur til Manchester.
Her, på et forskningssenter, fikk vi et
innblikk i datidens forskning på maling
produkter, og hva de kanskje kunne
frembringe av nyvinninger noen år inn
i fremtiden. Blant annet fikk vi demon-
strert påføring av maling under vann, noe
som skulle gi store innsparinger eksem-
pelvis ved bunnsmøring av skip, uten å
måtte sette skipene i dokk.
Vi fikk selv, i liten målestokk selvsagt,
prøve oss med maling og pensel å male på
stålplater nedsenket i et kar med vann.
DET ANDRE STORE fremtidsrettede pro-
sjektet var varmeledende maling. Maling
med elektrisk ledende pigmenter skulle
kunne kobles til det elektriske anlegget i
huset, og i stedet for panelovner på veg-
gen, ville hele veggen/alle veggene avgi
en jevn varme. Og så vidt jeg husker kunne
vi kjenne en viss lunk på veggflatene som
var malt opp.
Hva som videre har skjedd på disse
områdene de siste 35 år er jeg dessverre
ikke oppdatert på. Men nå har altså et
forskerteam fra University of Notre
Dame i USA hatt et gjennombrudd i
forsøket på å lage en solenergimaling av
nanopartikler, skriver nettstedet Science
Daily. Amerikanske forskere er altså i ferd
med å utvikle en maling som kan gjøre
huset til et solkraftverk.Ved å innlemme
kraftproduserende nanopartikler i en
blanding med titanium dioxid og cadmium
sulfid i en vann/alkoholholdig løsning
som fungerer som maling har de laget
en ettstrøks solenergimaling som kan
brukes på alle ledende overflater, uten
bruk av spesialutstyr for påføring, og har
gitt det navnet, omtrentlig oversatt, «Tro
på solen».
Det er likevel et stykke unna før malin-
gen fungerer like godt som ordinære sol-
celle paneler. Så langt ligger den beste lys
til energi konverteringseffekten på 1%,
det er et stykke unna den vanlige 10-15 %
effektiviteten til kommersielle solcelle
paneler. Men denne malingen kan i tilfelle
lages billig i store kvanta. Kan stabiliteten
forbedres noe kan man være i stand til å
gjøre en reell forskjell for å møte fremti-
dens energibehov, meldes det.
Så spørs det da om malerne får ta del
i denne nyvinningen, eller om det skal
gå ytterligere 35 år før man henter frem
historien om hva som kunne blitt til.
m.l.
Kontakt Håndverkskonsulent Per Myhre tlf 990 08 981,
Salgssjef Håndverk Stig Rugeldal tlf 992 36 117 eller
Jostein Brekka tlf 901 88 115 for demonstrasjon.
Stabilserien
Mange spennende nyheter i serien spesielt
konstruert for vanntynnede malingskvaliteter, nå
også utvidet utvalg i skråpensler og radiator.
17. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Nr. 75 • desember 2011 • 17
Lysekloster
“Hellige Marias kloster i Lyse”, eller kanskje mere kjent som Lyse kloster, var et cistercienserkloster som ble
etablert ved Lysefjorden på slutten av 1100 tallet.
Cistercienserordenen var en romersk-
katolsk klosterorden som ble grunnlagt i
1098 og er oppkalt etter moderklosteret
i Citeaux (lat. Cistercium). Det var på
oppfordring fra biskop Sigurd i Bergen
at cisterciensermunker fra Fountains
Abbey i England dro til Norge og grunnla
klosteret i 1146.
Paven, den 167. i rekkefølgen, (i
perioden 1145-1153) den salige Eugenius
III, var den første cistercienser som ble
valgt til pave, og han var ikke en gang
kardinal, men munk i Clairvaux da han
ble valgt. Lysekloster, som er viet til St.
Maria, holdt lenge vedlike kontakten med
moderklosteret i England, men hadde
også gode forbindelser til Frankrike. Det
er sparsomt med billedlige gjengivelser
av Lysekloster, men det skal ha vært et
av de mest velstående klostre i landet.
Kirken i klosteret var omlag 40m x 90.
VIRKSOMHETEN I LYSEKLOSTER ble
nedlagt ved reformasjonen i 1536. I 1560
kom klosteret under Bergenhus og siden
det var nedlagt og fraflyttet ble det brukt
som steinbrudd. Klosteret ble revet i 1578,
men restene etter klosteret og de eksis-
terende klosterruinene viser godt hvor-
dan klosteret så ut. Det meste av steinen
fra klosterruinene ble fraktet til Danmark
og brukt i Kronborg slott i Helsingør, ved
det smaleste punktet i Øresund (I dag, et-
ter år 2000, er Kronborg slott på Unescos
verdensarvliste i Norden).
Det var Erik av Pommern som bygget
et fort her på 1420 tallet, mens Fredrik II
fikk fortet bygget om til et renessanse
slott mellom 1574 og 1585, og det var ved
denne byggeperioden det ble brukt stein
fra Lysekloster. Kronborg slott er ellers
kjent som stedetWilliam Shakespeare la
handlingen til i skuespillet Hamlet.
DETVAR 5 cistercienserkloster i Norge,
men ingen er bevart. På Hovedøya i Oslo-
fjorden lå det største, men Lysekloster
var det mest velstående.
På tross av fattigdomsidealet ble
Lysekloster det rikeste i landet med over
200 gårder i sin besittelse rundt om på
Vestlandet.
ITrondheim lå Munkeby kloster, det
var fra 1180, mens klosteret påTautra i
Trondheimsfjorden, etablert 1207, var et
datterkloster av Lyse kloster.
Det var et kloster til, Nonneseter i
Bergen, som opprinnelig var et Benedik-
tinerkloster. Det ble antagelig etablert i
1130 (senest 1140) omtrent på den tiden
borgerkrigstiden innledes i Norge, omlag
1130-1146. På slutten av den tiden var det
Øystein Haraldsson (1142-1157) som var
konge i Norge.
18. 18 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen
Sandviksbukten, Bekkjarvik
og den russiske tsar
Umiddelbart skulle en ikke tro at Sandviksbukten, Bekkjarvik og den russiske tsar har særlig mye til felles,
og det har det vel ikke heller, annet enn at tilfeldigheter noen ganger blander seg inn som en liten episode i
historien.
Kristian IV, eller Kristian Kvart er han vel
mest kjent som, konge i Danmark- Norge
1588-1648, var vel den av danskekongene
som hadde størst interesse for Norge,
han la ut på en sjøreise i 1599, langs hele
norskekysten helt opp til Finnmark for
å markere riksgrensen i nord. Dette
resulterte i at han la ned et påbud om å
etablere skysstasjoner, eller gjestgiverier
hver hele og halve dagsetappe. Fra hans
reisedagbok i 1599 vet vi at gjestgiveriet
i Bukken allerede var på plass, men på
slutten av 1600 tallet ble det bygget
gjestgiveri også i Bekkjarvik. Den lune
havnen fikk senere både sjøboder, bakeri
og et brenneri. Men da var det KristianVII
som var konge i landet.
BRADBENKEN SOM VAR byens skips-
verft var blitt for lite, og da Rasmus
Rolfsen overtok, kjøpte han en eiendom i
Sandviksbukten og etablerte nytt skips-
verft der i 1784. Boligeiendommen samme
sted kalte han Elsero. (Rundt 1820 bygget
han forresten en ny stall, og denne skal
visstnok være det første bygget i Norge i
sveitserstil)
Norskekysten har vel alltid vært en
trafikkert lei, og i november 1799 er et
av den russiske tsar Paul I sine største
skip ”Sv. Petr” (Sankt Peter) utenfor
vestlandskysten. I hardt november vær
får de problemer, og havarerer utenfor
Austevoll. Men det er ikke totalforlis, men
alvorlig nok, både baugspissen og alle tre
master knekker, og redningsmannskaper
greier å buksere skipet inn til nødhavn i
Bekkjarvik. For denne redningsaksjonen
må tsaren ut med 1200 riksdaler.
MED EN BESETNING på 507 mann er det
ikke så unaturlig at en god del av dem
søker til brenneriet i Bekkjarvik, med det
til følge at det blir en lystig kveld. Her
hadde antakelig kong KristianVII (1776-
1808) likt å være med. Han er jo kjent for
å bry seg lite om statsanliggender og likte
best å frekventere vertshus og bordeller
sammen med den prostituerte ”støvel-
Cathrine.”
Han gikk heller ikke av veien for en
liten slåsskamp, gjerne mot sin egen
ordensmakt. Han likte godt å vise frem
neste morgen sine erobringer av ”mor-
genstjerner” som han hadde fraristet
byens vektere om kvelden. Men det
russiske mannskapet greide å feste
hardt uten kongens hjelp, mannskapet
begynner å fyre av raketter, eller antake-
lig nødbluss, for moro skyld. Det går ikke
bedre enn at gjestgiveriet blir antent og
får store skader. Det ble en dyr tur for
tsaren, ikke bare måtte han betale for
skipets redning, nå måtte han også skaffe
tømmer og sørge for gjenoppbygging av
gjestgiveriet.
MEN ”SV. PETR” kan ikke ligge i
Bekkjarvik, det må repareres og slepes
følgelig til nærmeste skipsbyggeri som
er i Bergen. Med følgeskip er det nå
rundt 700 russiske sjømenn i Bergen.
Men Skipsverftet i Sandviksbukten er
ikke stort nok, derfor bygges det ny og
større ”mastebod” på Elsero, faktisk
på størrelse med de største i Europa
på denne tiden. Denne masteboden,
som egentlig blir bygget på grunn
av oppdraget med tsarens skip, blir
bygget i mur, 40 x 10 m og er den største
murbygning i privat eie i Bergen på denne
tiden.
Det ble en lang byggeperiode, den
varer fra 1800 til ut i 1801. Den russiske
tsar Paul I (1796-1801)som ble regnet som
sinnsyk, ble styrtet av sin sønn Aleksan-
der I ved statskupp på denne tiden og
førte også til farens død, før ”Sv. Petr” var
ferdig reparert.
Det tok hele ett år og åtte måneder å
gjøre ”Sv. Petr” sjødyktig igjen. Det fortel-
les at oppgjøret, i alle fall for gjenrei-
singen av gjestgiveriet i Bekkjarvik, ble
betalt i russiske gull rubler.
Gullmynter er jo ikke akkurat vanlig
sirkulasjonsmynt, verken da eller nå, men
noen av disse finnes likevel i forskjellige
gjemmer rundt om kring. Kanskje noen av
dem har vært med på denne transaksjo-
nen? Skjønt, det er vel lite trolig.
Jeg har forresten en russisk rubel i gull
liggende jeg også et sted, jeg må visst
sjekke årstallet.
m.l.
19. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Nr. 75 • desember 2011 • 19
JOTAPROFF – Utviklet av malere for malere
NYHET!
JOTAPROFF tre/snickerier
www.allegro.no
JOTAPROFF tre/snickerier 15/40 er en luktsvak, vanntynnet,
akrylmaling til innendørs bruk. Benyttes i tørre tom som
mellom- og toppstrøk på lister, panel, MDF, dører og vinduer.
NYHET!
To strøk på en dag
Gode påføringsegenskaper
– lett å lykkes
Gulner ikke
M
ILJØMERKET
20. 20 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen
Ulriken 643
Det er vel høyst naturlig at Ulriken, byens høyeste fjell fikk en letter tilkomst, med en taubane som resultat.
Men selv uten bane fant bergenserne og andre veien opp til topps. Men kanskje skulle man likevel litt frem i tid
før fjellvandring ble alminnelig fritidssyssel.
Det var vel engelskmannenWilliam
Slingsby som gjorde fjellklatring og
turgåing i den norske fjellheimen popu-
lært på slutten av 1800 tallet. En av de
første fjellturene til topps på Ulriken
som er kjent var etter sigende en gruppe
bergensere i 1853, og med seg i gruppen
hadde de Henrik Ibsen, som den gang var
teaterinstruktør på Den nasjonale Scene.
Etter denne turen skrev han sangen “Vi
vandrer med freidig mot”, kanskje ikke så
unaturlig tittel med tanke på den bratte
oppstigningen.
ULRIKEN, AVLEDET AV det norrøne
Alrek, betyr den ruvende. Antagelig et
kjært navn og sted siden lenge. Navnet
er jo med i Bergens bysang, som offisielt
heter “Sang til Bergen”, men med under-
tittel “Udsigt fra Ulriken”, mens den på
folkemunne selvsagt bare heter “nys-
temten” etter første strofe. Men sangen
er ikke skrevet av en bergenser, selv om
navnet hans forbindes med Bergen aldri
så mye. Johan Nordahl Brun, sokneprest i
Korskirken og senere biskop var trønder
av fødsel. Om han selv noensinne var på
Ulriken er ikke godt å si. Sangen skrev
han til en festlig sammenkomst i 1791, og
selv om han er kjent både som biskop og
salmedikter, så har han like fullt pådratt
seg ryktet som en som var glad i en fest.
MEN SVEVEBANEN TIL Ulrikens topp
var nok en utopi i hans levedager. Det var
glassmester Fridtjof Meidell Andersen
som kom med ideen om en svevebane til
Ulriken i 1954, men først i 1959 ble det
konstituert et aksjeselskap for bygging
av banen. Etter det gikk det vel rimelig
greit, for et sveitsisk firma startet på
byggingen, og Ulriksbanen ble åpnet i
1961.
Nå var det kanskje ikke tur og fritids-
sysler på fjellet som var viktigst, NRK
skulle jo åpne for fjernsynsendinger i
1960, og en telemast var viktig å få byg-
get, noe ikke minst Radio ogTVforhand-
ler Ole Bjerke ivret for. Og denne telemas-
ten ble da også bygget i 1959.
Men byggingen av svevebanen var
et populært tiltak, og kanskje lå det i
tiden, for det finnes fem slike sveveba-
ner i Norge. Omtrent på samme tid, som
Ulriksbanen ble bygget fikkTromsø sin
svevebane til fjellet Fløya, Hangursbanen
påVoss (1963) er vel godt kjent for de
fleste vestlendinger, videre finnes det en
slik bane i Narvik (1957) og i Rjukan.
Krossobanen i Rjukan er den eldste,
faktisk den eldste taubanen i Nord
Europa. Den ble bygget allerede i 1928,
21. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Nr. 75 • desember 2011 • 21
som en gave fra Norsk Hydro til folket i
Rjukan, for at de skulle kunne komme seg
opp i høyder slik at de kunne se solen også
i vinterhalvåret.
I BERGEN STRØMMET folk til og brukte
banen, hvor prisen første året var kr.3,- for
tur/retur billett. Men 1962 står fremdeles
som det året med flest reisende, rundt
162.000 passasjerer. Muligens blir denne
rekorden slått i jubileumsåret 2011.
Ulriksbanen har mer eller mindre kon-
tinuerlig fraktet turgåere og andre opp
og ned disse 1120 lengdemeterne, på 3
minutter hver vei. Men dessverre ikke helt
uten uhell. I 1964 røk en styrekabel helt
oppe ved øvre stasjon, med det resultat
at vognen raste nedover, og ved øvre mast
hektet den seg av festet og datt i bakken
10-15m under. Fire personer omkom, to
bergensere og to Canadiske turister.
I alle år har Ulriksbanen svevd opp
og ned med sine gule og røde gondoler,
velkjente under navnene Perle og Bruse,
selvfølgelig etter en avtale med Hansa
bryggeri.
Perle og Bruse er vel minst like gode
navn som Hangursbanen påVoss sine
gondoler som, i alle fall på folkemunne, ble
hetende Dinglo og Danglo. Perle og Bruse
dukket opp på Hansabrusen i 1935, så
dette var jo velkjente navn, enn si rekla-
mefigurer, i bybildet gjennom mange år.
At figurene hadde personlige forbilder
i to små brødre (Alf og Finn Knag) er det
kanskje ikke så mange som husker eller
vet i dag.
ETTER EN LITT turbulent periode et
stykke inn på 2000 tallet ser det ut for at
Ulriksbanen igjen går på skinner, skjønt
det gjør den jo ikke. Men nye kabler og ny
gondoler og nytt selskap gjorde en liten
endring, da de nye vognene som kom i
2008 ble levert fargeløse og grå, ikke uten
protester fra byen befolkning. Men nå, 50
år etter oppstart svever igjen de velkjente
gondolene i gult og rødt høyt oppe under
den bergenske himmel.
www.armstrong.no
DLW Linoleum
De nye og levende Colorette fargene fra
spesial-kolleksjonen The Festival of Colours
overstråler alle andre linoleum farger. Med
sine imponerende effekter er de like ideelle
til sykehus og sykehjem, som skoler og
barnehager.
Festival oF
Colours
22. 22 • Nr. 75 • desember 2011 Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen
Vi gratulerer bfmg.no med ny webstrategi
Make IT simple
Ta kontroll over dine websider
Enkelt
Slutt For Populært Fag
Overskriften stemmer kanskje ikke helt
overens med virkeligheten, hvorfor skulle
man legge ned skoletilbudet hvis det
var så populært? Dessverre, det er nok
generasjon Ysin manglende vilje til å
satse på håndverksfagene. Søknaden til
Studiespesialisering i den videre skolen
øker ytterligere, med 500 flere i år enn
i fjor. Linjen for Overflateteknikk ble
nedlagt 2011, og elevene fikk ikke engang
anledning til å søke overflateteknikk i
2012, til tross for en øket interesse dette
året. Så sånn er det med den saken.
Vi gratulerer bfmg.no med ny webstrategi
Make IT simple
Ta kontroll over dine websider
Enkelt
23. Maler og Byggtapetserermesternes Forening i Bergen Nr. 75 • desember 2011 • 23
4. To toppstrøk
Blankett V:
Glans 15, 40, 70
• Vanntynnbar
kvalitetsmaling.
• Toppstrøk for panel
i tak og på vegg.
Også til dør, list
og vinduer.
3. Sparkling
Snickerisparkel
• Akryl sparkelmasse for
dører, lister og annet
treverk innendørs.
2. Hindre misfarging
Isomat V
• Hindrer gjennomblødning
av sporstoffer i gulnet panel.
• Sperrer for spor-
stoffene i sot,
nikotin, lignin,
vannskjolder og
liknende.
• Hindrer misfarging av
det ferdig malte panelet.
Nyhet!
Kvistlakk V
• Effektiv mot kvistgjennomslag.
• Ingen farlige løsemidler.
• To påføringer gir
best resultat.
1. Isolering av kvist
www.nordsjo.no
Vakkert panel
handler om system
kritthuset
