Horisont Helgeland - Utviklingstrekk på Helgeland 2012

HORISONT HELGELAND
Pressemelding Helgeland Sparebank XX.XX.XX

HORISONT HELGELAND
Utviklingstrekk på Helgeland 2012

En drivkraft for vekst på Helgeland – EN KOMPLETT LOKALBANK
1

HORISONT HELGELAND

Forord
INNHOLD
HORISONT HELGELAND
Forord 2

Tidsbilde 3

Tema 10

 Tema 1: Introduksjon 11
 Tema 2: Befolkning 12
 Tema 3: Sysselsetting 13
 Tema 4: Ledighet 14

Visjonen til Helgeland Sparebank er å være en driv-  Tema 5: Utdanning 15
kraft for vekst på Helgeland. Banken har sine røtter  Tema 6: Demografi 16
i regionen gjennom en 150 år lang historie. Vi er
derfor opptatt av fremtidsutsiktene for Helgeland.  Tema 7: Boligpris 17
 Tema 8: Næringsliv 18
I denne første utgaven av HORISONT HELGELAND
presenterer vi ulike perspektiver og utviklingstrekk på  Tema 9: Gjeld 19
Helgeland. Vi har god grunn til å være stolte over egen
 Tema 10: Oppsummering 20
region – og flere burde si det høyt i ulike sammen-
henger – selv om vi også har utfordringer.
Etterord 21
Helgeland er rik på naturressurser. Vi er i dag tyngde-
Regionbanken 26
punktet i Nord-Norge innen prosess- og verksted-
industri, kraftproduksjon, havbruk og nå olje- og
gassaktivitet. Status og utfordringer i kortform:

 Helgeland vokser i befolkning og verdiskaping.
 Veksten trues av den europeiske statsgjeldkrisen.
 Veksten trues av den voksende eldrebølgen.
 Regionen må møte kunnskapsutfordringen.
 Regionen må løse infrastrukturutfordringen.
 Fremtiden kan være olje og gass, men vi må også
trygge industriutviklingen og matproduksjonen.
 Trivsel, identitet og muligheter kan styrkes gjennom
by-/stedsutvikling og opplevelsesøkonomi.

Kunnskap er en viktig forutsetning for videre vekst i
regionen. Vi ønsker derfor å videreutvikle HORISONT
HELGELAND i samarbeid med andre kunnskapsmiljø HORISONT HELGELAND
på Helgeland og i Nordland. Utviklingstrekk på Helgeland 2012

Vi håper du finner nyttig informasjon allerede i denne UTGITT AV
utgaven. Vi tar gjerne i mot tilbakemeldinger slik at Helgeland Sparebank
temavalgene, faktagrunnlaget og analysene av Helge-
land kan bli enda bedre i en eventuell neste utgave. KILDER
Helgeland Sparebank (HSB)
Helgeland, oktober 2012 Statistisk Sentralbyrå (SSB)
Jan Erik Furunes Eiendomsverdi
Administrerende direktør Nøkkeltall Eniro ASA/Erlend Bullvåg
Helgeland Sparebank
jan.erik.furunes@hsb.no

En drivkraft for vekst på Helgeland 2

HORISONT HELGELAND
Tidsbilde


HORISONT HELGELAND

Tidsbilde
EN VERDEN I FORANDRING

GLOBALØKONOMIEN
I kjølvannet av finanskrisen sliter de rike landene med
lav vekst, høy arbeidsledighet og rekordstor statsgjeld.
De fattige og fremvoksende landene har taklet krisen
bedre og veksten er høy. Den globale maktbalansen er
i ferd med å endre seg.

NASJONALØKONOMIEN
I privat sektor skjer en todeling der kompetanse og
kapital flyttes fra tradisjonelle til oljerelaterte næringer. I
offentlig sektor vil helsesektoren om tjue år ha behov
for halvparten av ungdomskullet hvis veksten fortsetter.
Den nasjonale arbeidskraftutfordringen er økende.

FINANSSTYRINGEN
Den ene utviklingen er nordmenns høye gjeld –
spesielt veksten i boliglån og boligpriser. Den andre
utviklingen er kronens høye valutaverdi – spesielt
utfordrende for eksportindustri og reiseliv. Den finans-
politiske rentevurderingen er krevende.

MATPRODUKSJONEN
I år 2050 vil det være 9 milliarder mennesker på jorda –
matproduksjonen må øke med 70 % for å sikre nok
mat. I Norge er selvforsyningen av landbruksmat på 50
% – kun 3 % av arealet er jordbruksareal og dermed
kulturlandskap.

VEKSTOMRÅDENE
Globalt er IT og helse blant de største vekst og
investeringsområdene i offentlig og privat sektor. Data-
og genteknologi er en motor i medisinsk utvikling og
velferdsteknologi er et nytt innovativt vekstområde for å
møte eldrebølgen.


HORISONT HELGELAND

Tidsbilde
EN REGION I FORANDRING
 VEKSTEN
Helgeland har siden 2007 vokst i befolkning og verdi-
skaping. Økt sysselsetting, lav ledighet og stigende
boligpriser samt et robust næringsliv er fire sentrale
utviklingstrekk du kan lese ut av grafene i temadelen.
Grafene viser også forskjellen mellom kommunene.

 BAKTEPPET
Sammenlignet med Nordland og Norge er imidlertid
befolkningsveksten på Helgeland svakere. Det samme
gjelder veksten av de med høyere utdanning.
Kombinert med en demografi med færre ungdom og
eldrebølgen er dette et bakteppe i temadelen.

 INDIKATOREN
Et annet poeng i temadelen er veksten i gjeld. Økte
utlån fra bankene er en indikator på optimisme. Gjelds-
veksten i husholdninger og næringsliv i Norge og på
Helgeland kan være en utfordring. Denne veksten er en
risiko når det blir økonomisk tilbakeslag og økt ledighet.

EUROKRISEN
Helgeland – med unntak av noen kommuner – kom
stående gjennom den forrige globale finanskrisen og
amerikanske boligboblen i 2008-2009. Den nye
europeiske statsgjeldkrisen har regionen så langt styrt
unna. NHO er likevel bekymret for eksporten i 2013.

NÆRINGSLIVET
Eksportindustrien på Helgeland innenfor metaller og
fisk har i stor grad unngått internasjonale markeder
preget av stagnasjon. Mineraler og trevarer har også
vært i gjennom en høykonjunktur. Investeringer og
landbasert aktivitet øker inn mot oljesektoren.


HORISONT HELGELAND

ENERGISEKTOREN
Helgeland vokser som olje- og gassregion. De viktigste
stikkordene er Norne, Skarv og Aasta Hansteen-feltet.
Samtidig investerer HelgelandKraft og Statkraft 6
milliarder i energitiltak. Potensialet for småkraftverk er
3000 GWH og anslåtte investeringer på 9 milliarder.

PRIMÆRNÆRINGEN
Helgeland er preget av optimisme innenfor mat-
produksjonen. 200 opprettsanlegg langs kysten står for
en betydelig verdiskaping og eksportinntekt. Land-
bruket satser i store automatiserte driftsbygninger og
regionen er blitt et tyngdepunkt på svineproduksjon.

TJENESTESEKTOREN
Flere attraktive karrieremuligheter har resultert i at
unge Helgelendinger har vendt hjem. Statlige virksom-
heter utgjør over 1500 årsverk og IT-bedrifter som
leverer i hele Norden over 200 årsverk. Nye ingeniør-
bedrifter vokser også fram drevet av oljeaktiviteten.

HELGELAND –
VIRKSOMHETER OVER KOMMUNEGRENSER
”Trenger en grenseløs region på Helgeland”
Kommunikasjonsdirektør Olav Fjellså i BP – HA 15.09.12
A/L AS
HelgelandsKraft 1964 og 2001
Coop Helgeland 1989
Helgelandssykehuset 2002
Helgeland Politidistrikt 2002
Helgeland Museum 2003
Helgeland Sparebank 2005
Helgeland V&M 2008
Helgeland Invest 2011
Inkubator Helgeland 2011
Helgeland Reiseliv 2011
Olje- og gassnettverk Helgeland 2011


HORISONT HELGELAND

SAMFERDSELEN
Infrastrukturutfordringen på Helgeland er på flere
milliarder i veger, tuneller, havner og jernbane. Fly-
plasstrukturen er i hovedsak landet med anbefalinger
fra Avinor, men ennå ikke finansiert. Dette har vært det
store stridstemaet i regionen i tillegg til bompenger.

HANDELSNÆRINGEN
Helgeland har hatt en sterk vekst i butikkhandelen de
siste årene med etablering av flere store kjøpesenter
og kjeder. Markedet har sine begrensninger noe COOP
Helgeland sliter med. Nye hotellplaner og kulturhus
skal realiseres. Bygg og anlegg har godt med oppdrag.

HØGSKOLETILBUDET
Et sentralt område er kunnskapsutfordringen i regionen.
Helgeland Kunnskapssenter (Campus Helgeland) er
under bygging og vil samlokalisere tilbud fra flere
Universitet og Høgskoler. Dette er en kritisk faktor for å
beholde ungdommen i regionen.

HELGELAND –
SATSNING PÅ KUNNSKAP

Campus Helgeland er den største satsningen
noensinne utenfor campus Bodø i regi av
Universitetet i Nordland. Ryggraden i satsningen
er både helsefag og økonomifag.

Samtidig etablerer Universitetet i Nordland et
forskningsmiljø i Mo i Rana – senter for industriell
forretningsutvikling – med egne stipendiater.
Helgeland Sparebank har støttet denne viktige
satsningen med 3 millioner.

IT-fag i regi av Nesna og ingeniørfag i regi av
Narvik samt bibliotekfag i regi av Tromsø gir et
bredt tilbud. Rana kommune og private bør nå ta
tak i hybelsituasjonen for studentene.


HORISONT HELGELAND

KULTURNÆRINGEN
Helgeland vokser på opplevelsesøkonomi. Mangfoldet
er omfattende: Idrett, kultur, kunst, musikk, dans,
media, teater, festivaler, reiseliv og mattradisjoner samt
design og arkitektur. Dette er sentrale virkemidler i en
strategi for by-/stedsutvikling og nye arbeidsplasser.

UTFORDRINGENE
Noen av utfordringene for Helgeland framover:
 Statsgjeldkrisen og høg kronekurs for eksportindustri.
 Eldrebølgen og iverksetting av samhandlingsreform.
 Kunnskapsutfordringen og kamp om arbeidskraft.
 Infrastrukturutfordringen og flyplasstruktur.
 Flersidig satsning – fra olje og gass via industri-
utvikling og matproduksjon til opplevelsesøkonomi.
 Underliggende kostnadsvekst med press på
lønninger og avhengighet av arbeidsinnvandring.

HELGELAND –
NOEN ANDRE PERSPEKTIV

Store eksportbedrifter på Helgeland har hoved-
kontor i Pittsburgh, Rio de Janeiro og Barcelona.

Hovedkontorets betydning i et økonomisk og sam-
funnsmessig perspektiv: Eierskap, ledelse, kapital,
beslutninger, staber og kunnskapsarbeidsplasser.

Nye kunnskapsintensive virksomheter vil
dominere fremtiden og tiltrekke seg ungdom med
høy utdanning.

Noen omsetningstall på Helgeland til ettertanke:
 Mo Industripark 6,5 milliard kroner
 HelgelandsKraft 1,4 milliarder
 Nova Sea 1,1 milliard kroner
 Oljeleverandørindustrien 0,9 milliard kroner


HORISONT HELGELAND

HELGELAND –
ENESTE STATLIGE FORETAK

På Helgeland finnes det et statlig foretak – Helge-
landssykehuset HF. I foretaksperioden 2002-2011
vokste helseforetaket fra vel 900 til over 1200 års-
verk (31 %). Fordelingen av den %-vise veksten:
Mo i Rana 20 %, Mosjøen 28 %, Sandnessjøen/
Brønnøysund 21 % og ambulanseområdet 259 %.
Årsomsetning i dag på over 1,4 milliarder.

FREMTIDEN
”Helgeland i dag og frem mot 2020” er tittelen på en
rapport Helgeland Sparebank fikk utarbeidet i 2010
som en del av bankens 150-årsjubileum. Her følger to
utdrag om trender og prosesser i dag og inn mot 2020:

Trender
”Vi vil i det videre rette et spesielt fokus mot 5 trender
som vi mener vil ha spesielt stor betydning for Helge-
land frem mot 2020. Disse trendene er:
 Fremveksten av et globalisert kunnskapssamfunn.
 Økende urbanisering.
 Økt fokus på klimaendring og miljø.
 En akselererende teknologisk utvikling.
 Økt fokus på opplevelsesøkonomien.”

Prosesser
”Det er i dag igangsatt en rekke prosesser og prosjekt
på Helgeland som med varierende grad av sikkerhet vil
være på plass i 2020:
 Toven tunellen er ferdig.
 Veipakke Helgeland er på plass.
 Storflyplassen er bygd.
 Helgeland er vert for 5 store olje- og gassfelt.
 Helgeland har verdens grønneste prosessindustri.
 Småkraftutbyggingen mot 2020 blir stadig grønnere.
 Vindmølleparkene er kommet for å bli.
 Det er mer hipt å bo på Helgeland.
 Det har vært en rekke kommunesammenslåinger.”

LES MER OM

UVIKLINGSTREKK PÅ HELGELAND
www.hsb.no
Årsrapport 2011 og Helgeland i dag og frem mot 2020

UTVIKLINGSTREKK I NORD
www.kpb.no
Indeks Nordland 2012 og Levert 2011
www.helse-nord.no
Demografi og levekår
i Nord-Norge og Norge


HORISONT HELGELAND
Tema

ALSTAHAUG BINDAL BRØNNØY DØNNA GRANE HATTFJELLDAL HEMNES HERØY LEIRFJORD

LURØY NESNA RANA RØDØY SØMNA TRÆNA VEFSN VEGA VEVELSTAD


HORISONT HELGELAND

Tema 1: Introduksjon
UTVIKLINGEN PÅ HELGELAND I ET HISTORISK PERSPEKTIV
Helgeland har alltid vært rik på naturressurser i form av mineraler, vannkraft og fisk. Dette har vært
basisen for befolkningsveksten samt industri- og velstandsutviklingen i regionen. I dag er det olje- og
gassforekomstene i Norskehavet utenfor Helgelandskysten som kan gi ny vekst. Utfordringene er primært
adressert til industri-, tjeneste- og kompetansemiljøene i regionen: Kapital, kunnskap og innovasjon.

Befolkningsveksten på Helgeland har siden 1950 og fram til 1. halvår 2012 vært på moderate 12,4 %. Til-
bakeslaget for Helgeland kom i 1970 med nedadgående internasjonale konjunkturer for eksportindustrien.

I denne temadelen (med kildehenvisninger) skal vi se nærmere på ulike utviklingstrekk på Helgeland
langs flere akser. De fleste grafene tar utgangspunkt i 2007 – året før den globale finanskrisen inntraff –
og følger utviklingen fram til 2012. De siste to årene har vært preget av den europeiske gjeldskrisen. Det
gjennomgående hovedbildet er imidlertid at Helgeland så langt styrer unna de nye internasjonale krisene.

De fleste grafene er selvdokumenterende og viser utviklingen for kommuner, regionen, fylket og landet.
Økonomiske regioner er definert slik av Statistisk Sentralbyrå (SSB): Region Mo i Rana (Rana, Nesna og
Hemnes), region Mosjøen (Vefsn, Grane og Hattfjelldal), region Sandnessjøen (Alstahaug, Herøy, Leir-
fjord, Dønna, Lurøy og Træna) og region Brønnøysund (Brønnøy, Bindal, Sømna, Vega og Vevelstad).

Helgeland
Befolkningsutvikling
90.000

80.000
Befolkningsendring i %

Region Mo i Rana
70.000
Region Mosjøen

Region Sandnessjøen
60.000
Region Brønnøysund

-20 % 0% 20 % 40 % 60 %

50.000
1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010

Helgeland Helgeland
Befolkningsutvikling Befolkningsendring i %
90.000 250.000

Helgeland
80.000 235.000

70.000 220.000 Nordland

60.000 205.000
Norge

50.000 190.000
1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 -10 % 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %
Helgeland Nordland (høyre akse) 1950-2012 1950-1970 1970-2012


HORISONT HELGELAND

Tema 2: Befolkning
HELGELAND VOKSER I BEFOLKNING
Den globale finanskrisen slo inn i 2008. Dette var også det året Helgeland klarte å snu befolkningsned-
gang fra 1970 til oppgang. Siden dette tidspunktet har befolkningen i regionen vokst jevnt.

Økningen på Helgeland fra 2007 til 30.06.12 er på 0,6 %. Til sammenligning er økningen i samme
periode i Nordland på 1,5 % og i Norge på 7,2 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB)

Helgeland
78.000

77.500

77.000

76.500

76.000
2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12

Helgeland Helgeland
Befolkningsfordeling 30.06.12 Befolkningsendring i % 2007-30.06.12
Rana Træna
Vefsn Brønnøy
Brønnøy Herøy
Alstahaug Nesna
Hemnes Rana
Leirfjord Hemnes
Sømna Alstahaug
Lurøy Leirfjord
Nesna Vevelstad
Herøy Sømna
Bindal Lurøy
Grane Hattfjelldal
Hattfjelldal Rødøy
Dønna Vefsn
Rødøy Dønna
Vega Vega
Vevelstad Grane
Træna Bindal

0 10.000 20.000 30.000 -10 % -5 % 0% 5% 10 % 15 %

Helgeland - økonomiske regioner Helgeland - økonomiske regioner
Befolkningsfordeling 30.06.12 Befolkningsendring i % 2007-30.06.12
Region Mo i Rana
Region Mo i Rana
Region Mosjøen

Region Mosjøen Region Sandnessjøen


Region Sandnessjøen Helgeland

Nordland
Norge

0 10.000 20.000 30.000 40.000 -3 % -2 % -1 % 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8%


HORISONT HELGELAND

Tema 3: Sysselsetting
HELGELAND ØKER SYSSELSETTINGEN
Sysselsettingen øker noe ujevnt på Helgeland. En liten nedgang kom under den globale finanskrisen i
2008-2009. Jobbskapingen bidrar til økt befolkning, lav ledighet og stigende boligpriser i regionen.

Økningen på Helgeland fra 2007 til 2011 er på 2,6 %. Til sammenligning er økningen i samme periode i
Nordland på 1,5 % og i Norge på 3,1 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB)

Helgeland
Sysselsettingsutvikling
37.500

37.000

36.500

36.000

35.500
2007 2008 2009 2010 2011

Helgeland Helgeland
Sysselsettingsfordeling 2011 Sysselsettingsendring i % 2007-2011
Rana Træna
Vefsn Hemnes
Alstahaug Herøy
Brønnøy Rana
Hemnes Lurøy
Lurøy Nesna
Sømna Brønnøy
Nesna Alstahaug
Herøy Vega
Leirfjord Dønna
Hattfjelldal Vefsn
Rødøy Sømna
Dønna Vevelstad
Bindal Rødøy
Grane Leirfjord
Vega Hattfjelldal
Træna Grane
Vevelstad Bindal

0 5.000 10.000 15.000 -15 % -10 % -5 % 0% 5% 10 % 15 %

Sysselsettingsfordeling 2011 Sysselsettingsendring i % 2007-2011
Region Mo i Rana
Region Mo i Rana
Region Mosjøen




Nordland
Norge

0 5.000 10.000 15.000 20.000 -2 % -1 % 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6%


HORISONT HELGELAND

Tema 4: Ledighet
LAV LEDIGHET PÅ HELGELAND
Høgeste ledighet på Helgeland i perioden var på 1.083 personer i 2010. Siden dette året har ledigheten
blitt redusert til 746 personer. Den nye europeiske statsgjeldkrisen har ennå ikke slått inn i regionen.

Reduksjonen på Helgeland fra 2007 til 30.06.12 er på 4,8 %. Til sammenligning er økningen i samme
periode i Nordland på 12,7 % og i Norge på 39,3 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB)

Helgeland
Ledighetsutvikling
1.200

1.000

800

600

400
2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12

Helgeland Helgeland
Ledighetsfordeling 30.06.12 Ledighetsendring i % 2007-30.06.12
Rana Grane
Vefsn Vevelstad
Alstahaug Sømna
Brønnøy Lurøy
Hemnes Rana
Leirfjord Herøy
Nesna Dønna
Herøy Vega
Lurøy Vefsn
Hattfjelldal Brønnøy
Dønna Bindal
Rødøy Hemnes
Vega Alstahaug
Bindal Leirfjord
Sømna Rødøy
Træna Nesna
Grane Hattfjelldal
Vevelstad Træna

0 100 200 300 -100 % -50 % 0% 50 % 100 % 150 % 200 %

Ledighetsfordeling 30.06.12 Ledighetsendring i % 2007-30.06.12
Region Mo i Rana
Region Mo i Rana
Region Mosjøen




Nordland
Norge

0 100 200 300 400 -20 % -10 % 0% 10 % 20 % 30 % 40 %


HORISONT HELGELAND

Tema 5: Utdanning
FLERE MED HØGERE UTDANNING PÅ HELGELAND
Personer med universitets- og høgskoleutdanning på Helgeland øker også. Det er et uttrykk for økning i
det generelle utdanningsnivået i Norge. Og mer attraktive jobber i offentlig og privat sektor i regionen.

Økningen på Helgeland fra 2007 til 2011 er på 11,6 %. Til sammenligning er økningen i samme periode i
Nordland på 13,3 % og i Norge på 15,9 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB)

Helgeland
Utdanningsutvikling universitet/høgskole
13.000

12.500

12.000

11.500

11.000
2007 2008 2009 2010 2011

Helgeland Helgeland
Utdanningsfordeling universitet/høgskole 2011 Utdanningsendring i % universitet/høgskole 2007-2011
Rana Træna
Vefsn Leirfjord
Alstahaug Herøy
Brønnøy Vevelstad
Hemnes Lurøy
Nesna Brønnøy
Leirfjord Rødøy
Sømna Bindal
Lurøy Alstahaug
Bindal Rana
Herøy Sømna
Dønna Hemnes
Hattfjelldal Vega
Vega Nesna
Rødøy Hattfjelldal
Grane Vefsn
Vevelstad Dønna
Træna Grane

0 2.000 4.000 6.000 -10 % 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

Utdanningsfordeling universitet/høgskole 2011 Utdanningsendring i % uni./høgskole 2007-2011
Region Mo i Rana
Region Mo i Rana
Region Mosjøen




Nordland
Norge

0 2.000 4.000 6.000 0% 5% 10 % 15 % 20 %


HORISONT HELGELAND

Tema 6: Demografi
FLERE ELDRE OG FÆRRE UNGDOM PÅ HELGELAND
Eldrebølgen er ikke bare et fenomen på Helgeland. Store deler av Europa er preget av det samme.
Arbeidskraft framover kan bli en flaskehals og også regionen vil være avhengig av arbeidsinnvandring.

Reduksjonen på Helgeland fra 2007 til 01.01.12 i aldersgruppen 0-19 år er på 4,1 %. Økningen i samme
periode i aldersgruppen 67 og oppover er på 6,6 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB)

Helgeland
Demografiutvikling 2007-01.01.12
23.000

21.000

19.000

17.000

15.000
0-19 år 20-39 år 40-59 år 60 år +

Demografiendring i % Mo i Rana 2007-01.01.12 Demografiendring i % Mosjøen 2007-01.01.12

0-19 år 0-19 år

20-39 år 20-39 år

40-59 år 40-59 år

60 år + 60 år +

-10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0% 2% 4% 6% 8% 10 % 12 % -10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0% 2% 4% 6% 8% 10 % 12 %

Demografiendring i % Sandnessjøen 2007-01.01.12 Demografiendring i % Brønnøysund 2007-01.01.12

0-19 år 0-19 år

20-39 år 20-39 år

40-59 år 40-59 år

60 år + 60 år +

-10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0% 2% 4% 6% 8% 10 % 12 % -10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0% 2% 4% 6% 8% 10 % 12 %


HORISONT HELGELAND

Tema 7: Boligpris
ØKENDE BOLIGPRISER PÅ HELGELAND
Boligprisveksten i Norge er i Europatoppen. Prisveksten på Helgeland er større enn i de største byene
både i sør og nord. Dette omfatter både eneboliger og leiligheter i regionen.

Økningen på Helgeland fra 2007 til 30.06.12 er på 49,3 %. Til sammenligning er økningen i Bodø på 13,2
%, Tromsø 6,9 %, Trondheim 26,8 % og Oslo 27,3 %. (Kilde: Eiendomsverdi bearbeidet av HSB)

Helgeland
Boligprisutvikling per kvm
20.000

17.500

15.000

12.500

10.000
2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12

Helgeland Helgeland
Boligprisfordeling per kvm 30.06.12 Boligprisendring i % per kvm 2007-30.06.12

Rana Rana

Vefsn Vefsn

Alstahaug Alstahaug

Brønnøy Brønnøy

0 10.000 20.000 30.000 40.000 50.000 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

Helgeland Helgeland
Boligprisfordeling per kvm 30.06.12 Boligprisendring i % per kvm 2007-30.06.12

Helgeland Helgeland

Bodø Bodø

Tromsø Tromsø

Trondheim Trondheim

Oslo Oslo

0 10.000 20.000 30.000 40.000 50.000 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %


HORISONT HELGELAND

Tema 8: Næringsliv
HELGELAND HAR ET SOLID NÆRINGSLIV
Aksjeselskap med forretningsadresse på Helgeland omsatte i 2010 for 29,5 milliarder. Sammenligningen
av fire bedriftsøkonomiske nøkkeltall mot Nordland og Norge viser solide bedrifter i regionen.

Dette er basert på fem kriterier fra tilfredsstillende eller bedre: Ikke tilfredsstillende – svak – tilfreds-
stillende – god – meget tilfredsstillende. (Kilde: Nøkkeltall Eniro ASA/Erlend Bullvåg bearbeidet av HSB)

Helgeland
Næringsliv status økonomi 2010 (mill. kr.)

Omsetning

Gjeld

Egenkapital

0 10.000 20.000 30.000

Helgeland Helgeland
Næringsliv tilfredsstillende i % resultatgrad 2010 Næringsliv tilfredsstillende i % likviditetsgrad 2010

Helgeland Helgeland

Nordland Nordland

Norge Norge

0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

Helgeland Helgeland
Næringsliv tilfredsstillende i % egenkapitalandel 2010 Næringsliv tilfredsstillende i % totalkapitalrentabilitet 2010

Helgeland Helgeland

Nordland Nordland

Norge Norge

0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %


HORISONT HELGELAND

Tema 9: Gjeld
UTVIKLINGEN PÅ HELGELAND I ET RISIKOPERSPEKTIV
Norge er så langt det europeiske unntaket med god vekst i økonomien. Optimismen er sterk i de fleste
husholdninger og i store deler av næringslivet. Helgeland – i likhet landet for øvrig – har siden 2007 vokst
både i befolkning og verdiskaping. Veksttakten er langs de fleste akser svakere på Helgeland enn lands-
gjennomsnittet som de ulike temaene foran illustrerer.

Et uttrykk for optimismen og velstanden er veksten i gjeld. Siden 1990 har utlånsveksten i norske hus-
holdninger vært på 352,6 % og i norsk næringsliv på 280,6 %. Veksten på Helgeland er også sterk.

Samlet gjeld i Norge per 30.06.12 er på 3.650 milliarder. Netto lånegjeld i % av brutto driftsutgifter i
kommunene på Helgeland varierer fra 141,4 % til 25,8 % med et gjennomsnitt på 66,3 %. Utlånsvolumet
til Helgeland Sparebank er på 19 milliarder og veksten har vært upåvirket av internasjonale kriser. Denne
gjelden uten innskuddsreserver kan være en risiko når det blir et økonomisk tilbakeslag med økt ledighet.

Boligprisene i Norge fortsetter å stige. Internasjonale analytikere og Finanstilsynet er bekymret.
Ekspertene strides om vi står foran en norsk boligboble. Historien viser at det alltid kommer et økonomisk
tilbakeslag – ofte uforutsigbart og uventet. Helgeland er i siget og optimismen er sterk, men regionen bør
også være forberedt på at intet vokser inn i himmelen. (Kilde: SSB/HSB bearbeidet av HSB)

Helgeland Sparebank
Gjeldsutvikling (mill. kr.)
4.000.000

3.000.000

2.000.000

1.000.000

0
1990 1995 2000 2005 2010
Norske husholdninger Norsk næringsliv

Helgeland Sparebank Helgeland Sparebank
12 mnd utlånsvekst i % næringsliv 12 mnd utlånsvekst i % husholdninger
25 % 15 %

20 %

15 % 10 %

10 %

5% 5%

0%

-5 % 0%
2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12 2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12
HSB Helgeland SSB Norge HSB Helgeland SSB Norge


HORISONT HELGELAND

Helgeland
Tema 10: Oppsummering
HORISONT HELGELAND
90.000

80.000

70.000
Helgeland har siden 2007 vokst i befolkning og verdiskaping.
60.000 Internasjonale kriser de siste årene har regionen så langt klart å
50.000 styre unna. Veksten på Helgeland er imidlertid svakere enn
gjennomsnittet i Norge. I HORISONT HELGELAND synliggjøres
1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010

Helgeland

78.000
Befolkningsutvikling utviklingstrekkene langs flere tema og perspektiv.
77.500

Helgeland er rik på naturressurser som mineraler og kraft. Dette var
77.000
også det politiske fundamentet for industrialiseringen og befolknings-
76.500 veksten etter krigen. Befolkningen på innlandet (region Mo i Rana og
76.000
Mosjøen) har siden 1950 vokst med 48,1 %, mens kysten (region
2007

Helgeland
2008 2009 2010 2011 30.06.12
Sandnessjøen og Brønnøysund) har blitt redusert med 16,0 %.
Sysselsettingsutvikling
37.500

Tilbakeslaget for Helgeland kom i 1970 med redusert etterspørsel for
industrien. I 2008 kom skiftet med befolkningsoppgang som har fort-
37.000

36.500
satt fram til 2012 drevet fram av bl.a. vekst i offentlig/statlig sektor og
36.000 olje- og gassaktiviteten utenfor Helgeland. Dette vil også gi kysten –
35.500
kombinert med en offensiv havbruksnæring – helt nye muligheter.
2007 2008 2009 2010 2011

Helgeland

1.200
Ledighetsutvikling I HORISONT HELGELAND vises sentrale utviklingstrekk fra 2007 –
året før den globale finanskrisen inntraff – og utviklingen følges fram
til 2012. Et kort sammendrag av de grafiske framstillingene:
1.000

800

600  Helgeland øker i befolkning. Økt sysselsetting, lav ledighet og
400
stigende boligpriser samt et robust næringsliv er fire sentrale
2007

Helgeland
2008 2009 2010 2011 30.06.12
utviklingstrekk i regionen.
Utdanningsutvikling universitet/høgskole
13.000

12.500
 Befolkningsveksten på Helgeland er lavere enn i landet. Det
samme gjelder de med høyere utdanning. Kombinert med en
12.000
demografi med eldrebølge er dette en del av utfordringsbildet.
11.500

11.000  Gjeldsveksten i husholdninger og næringsliv i Norge og på Helge-
land kan være en utfordring. Denne gjelden er en risiko når det blir
2007 2008 2009 2010 2011

Helgeland

23.000
Demografiutvikling 2007-01.01.12 et økonomisk tilbakeslag med økt arbeidsledighet.
21.000

Helgeland er i dag det definitive tyngdepunktet i Nord-Norge innen
19.000
miljøvennlig prosess- og verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk
17.000 og nå olje- og gassaktivitet. Status og utfordringer i kortform:
15.000

 Helgeland vokser i befolkning og verdiskaping.
0-19 år 20-39 år 40-59 år 60 år +

Helgeland

20.000
Boligprisutvikling per kvm
 Veksten trues av den europeiske statsgjeldkrisen.
17.500
 Veksten trues av den voksende eldrebølgen.
 Regionen må møte kunnskapsutfordringen.

15.000

Regionen må løse infrastrukturutfordringen.
12.500
 Fremtiden kan være olje/gass, men vi må også trygge industri-
10.000
2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12
utviklingen og matproduksjonen.
Helgeland  Trivsel, identitet og muligheter kan styrkes gjennom by/steds-
Næringsliv status økonomi 2010 (mill. kr.)
utvikling og opplevelsesøkonomi.
Omsetning

Gjeld
Helgeland har alle muligheter framover. Vi bor i en av de flotteste
regionene i Norge – rik på naturressurser og naturopplevelser fra
Egenkapital hav til fjell. I horisonten for Helgeland ligger utfordringene på
0 10.000 20.000 30.000
vegen inn i en stadig mer globalisert kunnskapsøkonomi og fremtid.


HORISONT HELGELAND
Etterord


HORISONT HELGELAND

Etterord
HELGELAND – ET MANGFOLDIG LANDSKAP MED MANGE MULIGHETER

Etterordet setter Helgeland inn i et historisk perspektiv og er skrevet av Ivar Roger Hansen, cand.
philol, f. 1955 i Mo i Rana. Siden 2004 ansatt som daglig leder ved Petter Dass-museet i Alstahaug.

”Men dernede i Helgeland! Hvad var det for noget selsomt ved denne landsdel? Det var lysets milde klar-
het, som, sammensatt og blandet av lys fra syd og lys fra nord, grep en, fylte ens indre med noget mykt
og godt, ikke Sør-Norges dunkelhet, ikke den nordlige landsdelens hvitklare voldsomhet, men noget midt
i mellem.”

Slik beskrives Helgeland i ”Årbok for Den Norske Turistforening” i 1935. Helgeland som landet midt i
mellom. Og slik er vi nå engang plassert: som det sørlige nord og det nordlige sør, med blikket rettet i
begge retninger.

Helgeland, eller Hålogaland, omfattet opprinnelig områdene fra grensen mot Namdalen i sør helt opp til
Malangen, men etter hvert innskrenkes det hellige landet. Peder Claussen Friis beretter i sin ”Beskrifelse
over Norriges Land” fra 1632 at Helgeland strekker seg opp til Fugløya i Gildeskål. Aschehougs leksikon
mener Helgeland strekker seg fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til halvøya Kunna i Meløy i
Nord. I dagens forståelse av Helgeland er hele Meløy kommune avstått til Salten og nabohøvdingene i
nord.


HORISONT HELGELAND

HELGELAND SOM ADMINISTRATIVT OMRÅDE
Den mest framtredende forståelsen av Helgeland i dag er knyttet til geografi og historie. Helgeland er et
navn med tradisjoner. Her regjerte Hårek på Tjøtta som sågar fikk navnet sitt skrevet inn i vår nasjonale
historie. Siden kom Torolv Kveldulvson, Sigrid på Sandnes, godseiere og Petter Dass.

I middelalderen besto Helgeland av to såkalte halvfylker, Herøy og Rødøy, med de respektive gårdene
som maktsentra ved visse servicefunksjoner. En tid før 1604 da Helgeland ble innlemmet i Nordlandenes
len, hadde området status som eget len.

Administrativt framsto Helgeland som et tilsynelatende nokså enhetlig område fram til midten av 1800-
tallet. Etter det har den administrative inndelingen gått langs forskjellige linjer alt etter hvilket formål den
hadde. Kirken, skatteinnkrevingen, politi og rettsvesen er blant de offentlige instanser som har bygd sin
organisasjon stort sett uavhengig av den offisielle inndelingen som etter hvert har resultert i 18 kommuner
på Helgeland. De eneste offentlige forvaltningsinstitusjoner som i dag omfatter hele Helgeland er Helge-
land Politidistrikt og Helgelandssykehuset.

BEFOLKNING
På midten av 1600-tallet omfattet Helgelands befolkning ca. 15.000 sjeler. Folk trakk etter hvert innover i
landet og bosatte seg i fjordstrøkene og oppetter dalene. I Nordlands Trompet uttrykker Petter Dass sin
bekymring over befolkningsveksten i Vefsn:

”Thi Fiorden er meget bebygget for tet,
Forproppet, forstoppet, aldeles besæt
Med flere, end Jorden er mægtig.”

Helgelands befolkning har alltid vært et variert og sammensatt fenomen. Gjennom godseierfamiliene,
embetsmannsslekter og handelshus ble stadig nytt blod tilført. Svensk innvandring har også satt sine
spor, og en utstrakt sjøveis kontakt med omverdenen bidro til å skape nye relasjoner og variasjoner i
befolkningsgrunnlaget. I nyere tid har gruvedrift jernbanebygging og spesielt industriutbyggingen i Rana
og Vefsn bidratt til at den helgelandske befolkningen springer ut av en gedigen kulturell smeltedigel.

Helgeland nådde en topp i folketallet omkring 1970 med vel 82.000 innbyggere. I dag er vi knapt 78.000.
Men etter flere år med en negativ vekst i befolkningen, synes det nå som om trenden har snudd.
Befolkningsveksten er likevel lavere enn i resten av landet. I nasjonal sammenheng er hele Helgeland i
dag, med sine 18 kommuner, som en middels norsk by å regne når det gjelder folketall. På hele Helge-
land bor det fem tusen færre enn i Kristiansand kommune, tre tusen flere enn i Fredrikstad. Det er et
tankekors.

Det er imidlertid ingen grunn til å ha de samme bekymringer som gamle Herr Petter. For hver kvadrat-
kilometer av vårt langstrakte distrikt finner vi bare 4,3 innbyggere. Vandrer vi rundt i Vestfold vil vi støte
på 103 vestfoldinger på samme areal. Vi har med andre ord rikelig med plass til flere.

NÆRING OG BRUK
”Ney! Fisken i Vandet, det er vores Brød, og miste vi hannem, da lide vi nød.” Slik beskrev Petter Dass
fiskens betydning for livet på Helgeland. Den var livsviktig. Storsildfisket i perioden 1865-1875 var også
en økonomisk blomstrende tid for distriktet. Fortsatt spiller fisken en viktig rolle i verdiskapningen på
Helgeland, både den som svømmer fritt i havet og den som mates i merder.

Naturen på forskjellig måte har vært og er fortsatt den viktigste ressursen for verdiskapning på Helgeland.
Det var tilgangen på råstoff: jernmalm og elektrisk kraft som var grunnlaget for etableringen av A/S Norsk
Jernverk i Mo i Rana i 1946. Tilgang på rimelig elektrisk kraft lå også til grunn for etableringen av
aluminiumsverket i Mosjøen på slutten av 1950-tallet. I dag står vi forhåpentligvis ved inngangen til en ny
industriell vekstperiode på Helgeland, og da med olje og gass som viktigste ressurser.


HORISONT HELGELAND

I 1816 reiste den svenske vitenskapsmannen Sven Nilsson omkring på Helgeland. Han kom til Rana og
registrerte at området var rikt på naturressurser. Men hva hjalp det, når man ikke kunne videreforedle
dem på skikkelig vis. Han hørte at det skulle finnes sølv i Mofjellet, men ingen visste hvor. Her fantes rike
jernmalmforekomster, men ikke noe jernverk. Jernet kjøpte man fra Jämtland. Her fantes kalk, men ikke
noe kalkbrenneri. Her var store fosser å se, men ikke noe vadmelsstamperi. Bøndene laget selv sitt vad-
melstøy. Leire av høy kvalitet fantes også, men ikke noe krukkemakeri. Noe tjærebrenneri var heller ikke
å se. Tjære og kimrøk ble importert fra utlandet.

Den gang som da: Det er en utfordring å kunne skape flere arbeidsplasser og øke verdiskapningen
gjennom videreforedling av de naturgitte ressurser som vi forvalter på Helgeland.

KOMPETANSE OG KUNNSKAP
Gjennom statistikk blir vi stadig minnet om at Helgeland ikke utmerker seg når det gjelder høyere
utdanning hos befolkningen. I løpet av de siste fem årene har utdanningsnivået imidlertid vokst betydelig,
men vi ligger fortsatt både under gjennomsnittet for Nordland og landsgjennomsnittet.

Tradisjonen for høyere utdanning på Helgeland er ikke spesielt sterk. For fiskere, bønder og industri-
arbeidere har livets skole hatt en høy status, og den har tradisjonelt vært lett tilgjengelig.

På slutten av 1800-tallet fantes det i Vefsn både folkehøgskole og middelskole. I Rana ble det etablert en
privat middelskole i 1911, men kommunen var lite villig til å gi skolen økonomisk støtte med den
begrunnelse at skolen var en klasseskole, og de ønsket ikke å støtte utdanning av overklassens barn. I
1933 var støtte til skolen igjen oppe til debatt i kommunestyret. En av dem som stemte mot støtte,
begrunnet det slik: ”Det er for tiden en sann syndeflod i samfunnet av folk som går og vifter med
eksamensvitnesbyrd. Det ser nu ut til å utvikle sig derhen at man snart kommer til å fordre middelskole-
eksamen av tjenestepiker.”

Et privat Handelsgymnas ble opprett i Rana i 1945, etter hvert med elever fra hele Nord-Norge. Men også
her var kommunen restriktiv med økonomisk støtte. Kremmere hadde vi nok av, ble det sagt, om ikke Mo
i Rana skulle bidra med en økning. Mens helgelendingene allerede på midten av 1800-tallet tok sin
examen artium i Kristiania, skulle det gå om lag 100 år før samme mulighet var tilstede hjemme. Rana
Gymnas ble etablert først i 1953, som det første på Helgeland.

Høgskolen i Nesna har sin historie som går tilbake til 1918. Den har gjennom årene bidratt til en stabil
rekruttering til læreryrket og senere også spilt en viktig rolle i utdanningen av sykepleiere. Sammen med
Universitetet i Nordland vil høyskolen fortsatt spille en avgjørende rolle for utvikling av et bredt
kompetansenivå på Helgeland.

VÅR HELGELANDSKE SJEL
Landskap og historie har tradisjonelt vært betraktet som viktige elementer i vår identitetsbygging. Dagens
helgelendinger er på ingen måte identitetsløse, men det kan synes som om den regionale bevisstheten
og identitetsfølelsen for Helgeland som helhet ikke er av samme format som tilfellet var hos tidligere
generasjoner.

Den nederlandske samfunnsgeografen Guido van Rijkom peker i en masteroppgave på at på Helgeland
er både den lokale patriotismen og lojaliteten overfor det nærmeste serviceområdet sterkere enn den
regionale identiteten. Dette mener han har både historiske og praktiske grunner. Regionen er forholdsvis
stor med lange avstander og tildels vanskelige kommunikasjoner. Som en følge av dette har hele fire
regionsentra vokst fram (Mo, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund). Og alle har tatt mål av seg å
kunne tilby service- og velfredstjenester over et bredt spekter. Denne situasjonen er svært forskjellig fra
situasjonen i Salten der Bodø framstår som et samlende senter for administrasjon, handel og
utdanningstilbud.


HORISONT HELGELAND

Gjennom de siste 50 – 60 år har industrialiseringen skapt et brudd med de tradisjonelle sosio-
økonomiske og kulturelle mønster. Kampen om menneskelige, naturmessige og offentlige ressurser har
skapt misunnelse og ufred i etterkrigstidens Helgeland, sier Rijkom. Endelig peker han på at bygging av
samarbeid og identitet i løpet av 1990-årene har skjedd på flere sub-regionale nivå gjennom de tre
regionrådene som koordinerer kommunalt samarbeid på Helgeland.

I følge kulturhistorikeren Anders Johansen beror kulturell identitet ikke på levd likhet og enhet, men på en
oppfatning, en følelse og en vilje i oss selv. Ønsker vi å framstå som helgelendinger, vil det være et
resultat av et bevisst valg på grunnlag av symboler vi ønsker å identifisere oss med, ikke ubetinget bare
på grunnlag av historisk arv. Om en da ser behov for å bygge og videreutvikle regionale nettverk på
Helgeland, blir utfordringen å skape nye symboler som taler et språk som inspirerer til samhandling i vår
moderne tid. Og med syn for felles utfordringer, muligheter og mål, kan vi skape en helgelandsånd som
kan bidra til å løfte regionen inn i en ny og enda rikere framtid på alle områder.


HORISONT HELGELAND
Regionbanken


HORISONT HELGELAND

Regionbanken
MED HJERTE FOR HELGELAND

TILSTEDE OVER 150 ÅR

Sparebankene har ”spilt en viktig rolle
for en flersidig utvikling av lokalsam-
funnenes selvstyre, selvfinansiering og
utvikling” (Wikipedia).

I 2005 ble dagens Helgeland Spare-
bank etablert gjennom en fusjon av
Helgeland Sparebank i Mosjøen og
Sparebanken Rana i Mo i Rana.

I forkant hadde det vært flere struktur-
endringer:

 I sør 1977-1982: Vefsn (1860) slått
sammen med Brønnøysund, Herøy,
Velfjord, Vevelstad, Vega og Brønnø

 I nord 1964-1991: Rana (1876) slått
sammen med Korgen, Lurøy, Rødøy
og Hemnes

LEDENDE OG LØNNSOM
Helgeland Sparebank
Markedsandel i % hovedbankforbindelse PM 2011 Helgeland alle muligheter – regionen
vokser både i befolkning og verdi-
skaping.

Visjonen til Helgeland Sparebank er å
være en drivkraft for vekst på Helge-
land.

Hovedmålet til banken er gjennom
balansert vekst å opprettholde
HSB 54 % DNB (NB og PB) 26 % SB 1 NN 15 % Andre banker 5 %
posisjonen som en lønnsom og
ledende bank på Helgeland.
Helgeland Sparebank
Forvaltningskapital 2011 (mill. kr.) Helgeland Sparebank har som den
SpareBank 1 SR-Bank
Sparebanken Vest eneste banken på Helgeland en
SpareBank 1 SMN
SpareBank 1 Nord-Norge
tydelig regional ambisjon og profil:
Sparebanken Møre
Sparebanken Hedmark
Sparebanken Sør
Sparebanken Pluss
 Et regionalt finanshus
Sparebanken Sogn og Fjordane
Sparebanken Øst
 Et bredt distribusjonsnett
Sandnes Sparebank
Helgeland Sparebank
 En samfunnsengasjert lokalbank
SpareBank 1 Buskerud-Vestfold
SpareBank 1 Østfold-Akershus  En attraktiv kunnskapsvirksomhet
SpareBank 1 Ringerike-Hadeland

0 20.000 40.000 60.000 80.000 100.000 120.000 140.000


HORISONT HELGELAND

Regionbanken
MED HJERTE FOR HELGELAND
Helgeland Sparebank
EN DRIVKRAFT FOR VEKST Kundebarometerindeks 2011-2012

Helgeland Sparebank
Norges 12. største sparebank av 112
– 16 kontor i 14 kommuner på Helge- Terra-gruppen
land.
SpareBank 1-gruppen

 Forvaltningskapital på 24 milliarder
og markedsandel over 50 % DNB-konsernet

0 20 40 60 80 100
En selvstendig regionbank, alliansefri Tilfredshet Lojalitet
og børsnotert – eneste bank med
hovedkontor i regionen.
Helgeland Sparebank
Trivselsindeks 2012 (TNS Gallup)
En komplett lokalbank og tyngst råd-
Offentlig virksomhet
givingsmiljø – god kompetanse og
raske beslutninger lokalt. Produksjonsbedrifter

Service/tjenesteyting *

En solid egenkapital på 1,7 milliarder Handelsvirksomhet
– lokalbasert finansiell styrke i utvikling Andre virksomheter
av regionen.
Snitt (50.000 intervjuer Skandinavia)

En aktiv støttespiller for idrett, kultur Helgeland Sparebank *

og kunnskap – årlig støtte på 12-20 0 20 40 60 80 100
millioner.

En sentral eier i Helgeland Invest – ett
av de største investeringsselskapene i
Nord-Norge.

LEDER RANA BLAD 22.09.11

”Dette er ikke første gang Helgeland
Sparebank trår til og berger prosjekter
som har kommet skeivt ut økonomisk.

Samtidig er det sparebanken som ofte
gjør det mulig overhode å starte opp
med bygging og utvikling av idretts-
anlegg i regionen, gjennom bankens
uttalte politikk som lokal støttespiller.

En god, lokal bank er et stort aktivum
for et lokalsamfunn, fordi banken er tett
på, kjenner markedet og menneskene,
og ser hva som vil gagne ikke bare
banken, men lokalsamfunnet som den
er en del av.”


Helgeland er rik på naturressurser –
HORISONT HELGELAND
hvor tar verdiskapningen og kapitalavkastningen vegen? 2012
Utviklingstrekk på Helgeland

Finanskapital Tromsø
Regional og lokal produksjonskapital

Tromsø

Helgeland
Polarsirkel- og Himmelblålandet

Tyngdepunkt i Nord-Norge Mo i Rana

• Prosess- og verkstedindustri
• Kraftproduksjon
• Havbruk
• Olje- og gassaktivitet
Trondheim

Internasjonal og nasjonal produksjonskapital

Finanskapital Oslo og Stockholm

”95 prosent av naturgassen som produseres i verden, går til energiformål. Den
brennes på kjøkken, skaffer varme i hus og blir til elkraft i gasskraftverk. De siste 5
prosentene brukes i petrokjemisk industri. I denne industrien blir naturgass til et
enormt spekter av industriprodukter vi alle bruker daglig.

Rikgass er naturgass med høyt innhold av etan, propan og butan. Dette er ”fløten” i
naturgassen og grunnlag for titusenvis av arbeidsplasser og stor verdiskapning i den
petrokjemiske industrien verden rundt. Rikgass er derfor en strategisk industriressurs,
og viktig for internasjonal industri. Kampen om rikgassen kunne vært tittelen på
denne boka.

Som et klassisk råvareland eksporterer Norge 99 prosent av naturgassen vår. Vi
overlater stort sett til andre å hente ut merverdien som ligger i foredling av gassen til
produkter. Vi kunne gjort mye mer, spesielt ut av rikgassen. Men det finnes krefter
som vil ha rikgassen vår inn i andre lands industri. Dessverre klarer de det, i stadig
økende utstrekning.”

Thrillertriologien TRAKTATEN – utdrag fra forordet i bok nummer to
Forfatter Hogne Hongset – tidligere informasjonssjef i Statoil og på Mongstad


HORISONT HELGELAND


Horisont Helgeland - Utviklingstrekk på Helgeland 2012

Empfohlen

Empfohlen

Weitere ähnliche Inhalte

Andere mochten auch

Andere mochten auch (16)

Mehr von Helgeland Sparebank

Mehr von Helgeland Sparebank (20)

Horisont Helgeland - Utviklingstrekk på Helgeland 2012